Gå til innhold
Hundesonen.no

To hanner


Ara
 Share

Recommended Posts

Vi har nesten alltid bare hatt tisper, og det har gått veldig fint. Men fått mer sansen for hannhunder , og vi har bestemt oss for at vi kommer til å få en sankt bernhard til når Oscar er 2-3 år gammel. Så er jo langt frem i tid. Men jeg har aldri hatt to inntakte hannhunder i samme hus.Har jo en kastrert chihuahua da, men som sagt aldri hatt to inntakte sammen. Rasen er jo kjent for å være ganske laid back da og grei med andre hunder. Men pleier det gå greit med to hannhunder i samme hus om det er noen års aldersforskjell mellom dem? eller er det å be om trøbbel? jeg har jo null erfaring med det, så blir glad om dere vil dele erfaringer angående dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kommer jo sikkert an på rase, men jeg har 4 hannhunder som alltid er sammen. Den eldste er 13 år, nest eldste 12 år, nest yngste er 8 år og yngstemann er snart 9 måneder. Her har det aldri vært krangling eller annen form for bråk hundene imellom og alle 4 er inntakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, høres jo lovende ut da :) Nå er Oscar 5 mnd idag, så blir jo lenge til. Men greit å forhøre seg litt om slike ting uansett. Jeg har virkelig funnet min rase, til flere jeg møter av dem til mer glad blir jeg i rasen. Ikke møtt en sankt bernhard som ikke har vært snill og kosete til nå, en fantastisk rase syns jeg. Bare kjedelig de har kort levealder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 hanner av 3 forskjellige raser sammen.

Snart 6 år, 5 år og snart 2 år gamle.

Null problemer, og det er ikke fordi jeg er en superduper hundetrener...

Det har gått av seg selv.

Man kan jo aldri vite med sikkerhet om det vil gå.

Som andre sier kommer det jo mye an på individene, og noe på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, høres jo lovende ut da :) Nå er Oscar 5 mnd idag, så blir jo lenge til. Men greit å forhøre seg litt om slike ting uansett. Jeg har virkelig funnet min rase, til flere jeg møter av dem til mer glad blir jeg i rasen. Ikke møtt en sankt bernhard som ikke har vært snill og kosete til nå, en fantastisk rase syns jeg. Bare kjedelig de har kort levealder.

Jeg har to hanner,begge intakte og det er fire måneder mellom dem. Det har vært noen småkrangler,men stort sett helt problemfritt og nå kommer den tredje om få dager.

Sånn som jeg kjenner din fantastiske rase :heart: tenker jeg at du trygt kan skaffe en til om et par tre år :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Me har ein staff på 3 år og ein blanding av staff og Dogo canario på 18-19måner,

Og me har hatt litt problemer, har våre et par gonger dei har røke i kvarandre pga mat eller andre ting,

Men me kastrerte blandings hunden vår når han var ca10-11 måner gammel, og har hatt veldi lite problem etter da.

Dei går veldi godt ilag no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rottweiler på snart 10 år og en dalmatiner på snart 2 år :) Ikke noe problem! Jeg har planer om en hannhund til om ett års tid ca ;)

Har også hatt min venninnes jevnaldrende boxer hannhund i samme hus. Ikke vært problemer her i huset!

Tror det er viktig å sosialisere godt :) Og sett regler for hundene... Man vet jo aldri, men det gjør man ikke med tisper heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det er noen år imellom hundene og den yngste kommer inn i flokken som valp, så skal det litt til før det går galt faktisk.. Men problemer kan fort oppstå i enkelte raser hvis den ene hannhunden har vært ute av flokken for en lengre periode og kommer inn igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 mnd mellom mine to hanner, og helt problemfritt har det jo ikke gått, men stort sett så er de bestisser. Hadde en periode der salukien begynte å gro meninger, hvor basenjien ikke helt taklet det og de røk i hop noen ganger, men det løste seg og de har funnet en balanse. Salukien, som er yngst, får fremdeles høre hvor usansynlig dust han er når han kommer hjem etter tur alene med meg, men da står han bare og finner seg i praten og vet at det bare er prat for jeg passer på.

Man bør ta høyde for at det KAN gå galt, og ha en liten slagplan om hva man gjør da. Det er kjipt å sitte med to hunder som ikke tåler synet på hverandre og overhodet ikke være forberedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har ting gått over all forventning, både da vi hadde tre hannhunder og en tispe, og nå som vi har to hannhunder + tispa. Det er til og med snakk om raser som kan være kjent for å være litt kranglete av seg - buhund, cairn terrier og toller. De eneste gangene det er tilløp til krangling, er om den ene finner noe en av de to andre vil ha. Jeg er allikevel veldig var for signaler som kan tyde på at noe er på gang, og er veldig nøye på at ingen av hundene får være ufine eller innpåslitne mot hverandre. Begge hannhundene i huset her har et veldig fint språk, og ting løser seg som regel lenge før jeg ser at det er tilløp til bråk en gang. Den eldste hannhunden (terrieren) er straks 5 år, mens minstemann (tolleren) nettopp er fyllt 19 mnd.

Veldig enig md Raksha om at det er viktig å ha en plan for hvordan man skal håndtere ting om man ender opp med to hunder som ikke tåler trynet på hverandre, og jeg tror det er viktig å huske at det like ofte kan det være to tisper som fyker sammen...samkjønnsaggresjon er ikke forbeholdt hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja selvsagt må man være obs. Får vi en til så er det jo snakk om to sankt bernhard hanner, og de er jo ikke akuratt små. Så må nok ha en plan klar i tilfelle. Jeg gjør mitt beste med Oscar nå, tar han med overalt, lar han møte all slags hunderaser osv. Så hvis jeg legger et godt grunnlag nå med Oscar med andre hannhunder så bør vel det og hjelpe litt på. Vi hadde i mange år en schæfermix som ville spise andre hunder til lunch. Fikk henne som voksen så aner ikke hva hun kan ha opplevd som gjorde henne slik. Men ville ikke ha en slik hund igjen, så har jobba mye med sosialisering med Oscar, så håper det vil betale seg. Men mitt inntrykk av sanktis hanner er at de er ganske enkle da, Oscar liker alle. Men nå er han bare 5 mnd så mye kan jo skje selvsagt. Men klarer ikke helt se for meg han som sinna på andre hunder hehe. Så får satse på det vil gå fint, hadde vært så koselig med enda et siklemonster. Noe sikkert mange ikke forstår haha, iallefall ikke i familien min. Men snillere hunder har jeg ikke vært borti, er helt fortapt hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.nkk.no/om-nkk/statistikk/ Det ligger under "Dokumenter" på denne siden.
    • Min veide 11.1 ved 16 uker og endte på 19.
    • Hei, har selv samojed, men har vært borti noen lapphunder og har litt erfaring med dem. (Ikke noe erfaring med Islandsk fårehund). Men ut fra hva du skriver så tror jeg finsk lapphund kan være en god kandidat om det er den hunden du har sett litt på nå og ønsker deg😊 Men for å prøve å svare på spørsmålene dine: Kløv og trekk: - Finsk lapphund er en robust og allsidig rase som historisk har vært brukt som gjeterhund for rein. Dette gir jo den et godt grunnlag for å kunne brukes til kløv. Vil si de fleste raser kan brukes til kløvning. Men med riktig trening kan den bære en kløv på opptil 1/3 av sin egen kroppsvekt. Så ser ingenting problemer ved å la en finsk lapphund bære kløv. - Samme gjelder jo samojed, allsidig og robust rase, men kanskje litt mer egnet for kløving, men også trekking. Samojeder er jo trekkhunder, så om trekking er noe du ikke ønsker så mye fokus på er nok finsk lapphund et bedre valg. Kan jo lære en samojed å ikke trekke å, men er nok betydelig vanskeligere enn å trene en lapphund til det.   Reaksjon på sau - Finsk lapphund har mer naturlig gjeterinstinkt, så vil si med trening så er det nok lettere å trene dem til å være rolig rundt sauer enn for eksempel samojeder, som generelt har høyt jaktinstinkt og gjerne vil reagere og «ta» sau. Så klart finnes det individer som er rolige rundt sauer, og ved trening fra de er små fint kan være rundt sauer. Men generelt vil jeg si lapphund er mer pålitelig rundt sau enn samojed.   Varme - Samme som samojed så har finsk lapphund en tykk pels som gir beskyttelse mot kulde, men dette kan også gjøre den utsatt for overoppheting i varme værforhold. Som du nevner, kan dette håndteres fint med pauser, mindre vekt i kløven, og kjøling av potene.    Utholdenhet Finsk lapphund har god utholdenhet, men som med alle hunder, vil individuell kondisjon og trening påvirke hvor godt den takler lange turer med kløv. Hvis du trener hunden jevnlig og gradvis øker belastningen på kløv og lengde på tur, så vil den fint kunne håndtere lange turer over flere uker.   Trekk Selv om du primært ønsker en kløvhund, kan Finsk lapphund også trenes til å trekke, for eksempel pulk om vinteren. Dette kan gi god variasjon i treningen og hjelpe til med å bygge styrke og utholdenhet. Rasen er ikke spesielt avlet for trekk som samojeder, men med riktig trening kan den fint utføre lettere trekkoppgaver.  
    • Hva tenker dere om å bruke hund som er strømmet mot sau som kadaverhund? Har litt lyst å prøve å trene hunden min til å bli kadaverhund, men han er strømmet mot sau. Og hvis vi begynner med kadaversøk på sau, er ikke det veldig dumt? Han har jo på en måte nå lært å holde seg langt unna sauer, mens kadaverhunder vanligvis skal søke opp og finne døde sauer. Ødelegger det ikke da? Vil han ikke få interesse for sauer igjen? Tenker hvis det er en dum ide, så holder vi oss heller unna å bli kadaverhund. Viktigere for meg at han ikke har interesse for å «ta» sau.
    • Er helt enig i at det er vanskelig å velge riktig hundefôr, og mange faktorer å ta hensyn til. Synes det selv er vanskelig å finne og velge det «beste» hundefôret. Her er i alle fall en slags liste med punkter jeg prøver å tenke på når jeg velger hundefôr: 1. Alder/Livsstadie: Valper, voksne og seniorhunder har forskjellige ernæringsbehov. For din valp, som er en stor raseblanding, bør du velge et fôr formulert spesielt for valper av store raser. Dette sikrer at hun får riktig mengde kalsium og fosfor for sunn beinvekst og utvikling. 2. Rase og størrelse: Siden din valp er en blanding av langhåret Schæfer og jakt Golden Retriever, vil hun sannsynligvis vokse opp til å bli en stor hund. Fôr spesifikt laget for store raser inneholder ofte ingredienser som glukosamin og kondroitin for leddhelse. 3. Ingredienser: Se etter fôr med høy kvalitet på ingrediensene. Dette betyr at kjøtt eller fisk bør være de første ingrediensene, og at fôret inneholder alle essensielle næringsstoffer som proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Unngå fôr med unødvendige fyllstoffer som mais, hvete eller soya. Nylig har jeg hørt kaldpresset fôr kan være et godt alternativ fordi det beholder flere næringsstoffer på grunn av den skånsomme produksjonsprosessen. 4. Spesielle behov: Hvis valpen din har sensitiv mage eller allergier, se etter hypoallergent fôr eller fôr laget for hunder med sensitive mager. Råfôr som Vom er et godt supplement hvis det fungerer bra for hunden din. Mulig fremgangsmåte hvis bytte av fôr:     1.    Start med nåværende fôr: Begynn med å fortsette med det fôret oppdretteren bruker, Hills Vet Essentials for valper av store raser, og Vom. Dette sikrer en stabil start for valpens fordøyelse.     2.    Gradvis overgang: Hvis du bestemmer deg for å bytte fôr, gjør det gradvis over 7-10 (eller mer) dager for å unngå fordøyelsesproblemer.     3.    Observasjon: Følg nøye med på valpens helse, energinivå, pels, hud og avføring. Disse indikatorene vil gi deg innsikt i hvordan fôret fungerer for henne. Men også gi det tid, ved rask overgang kan valpen få mageproblemer som diare. Fôr begge hundene på samme fôr? Hvis det er praktisk, kan du vurdere å finne et fôr som passer for både valpen og din 3 år gamle Border Collie. Eukanuba for working dogs kan være et godt alternativ når valpen blir eldre, men i valpeperioden er det viktig å gi et fôr som er spesifikt formulert for valper.   Så denne videoen hvor noen anbefalte hundefôr (https://vm.tiktok.com/ZGegMAyVJ/), hvor pålitelig den er vet jeg ikke.    Selv har hunden min prøv litt av hvert. Vi begynte å fôre Royal Canin siden det var det han var vant med fra oppdretter. Når han ble eldre ville jeg prøve gå over på vom, men så flyttet jeg, og på grunn av økonomi og mangel på tilgang til stor nok fryser gikk jeg over til tørrfôr. Har prøvd labb, men det fôret likte ikke hunden min av en eller annen grunn. Hunden til faren min spiser labb, og han elsker det og har ingen problemer med fôret. Spiser godt, fin i pels og hud, holder vekten stabil og fin avføring. Har prøvd wolf of wilderness, Alpha spirit, Essential dog food, Markus muhle, Rocco våtfôr. Har egentlig ikke merket noe spesiell stor forskjell på han når han har spist de ulike fôrene. Vil ikke si at det ene fôret ga han mye bedre pels enn det andre for eksempel. Eneste er at noen fôr smakte bedre enn andre. For eksempel likte han smaken av Alpha spirit mye bedre enn Wolf of wilderness. Skal nå prøve de fôrene som ble anbefalt i videoen for å se om det er noen hunden min liker bedre, eller om jeg ser andre forskjeller når han går på det. Har bestilt Kobers og Barfit, så får vi teste å se. Men trolig blir ikke Barfit noe vi kommer til å gå på i lengden da det er svært dyrt kontra andre fôr.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...