Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nesten alltid bare hatt tisper, og det har gått veldig fint. Men fått mer sansen for hannhunder , og vi har bestemt oss for at vi kommer til å få en sankt bernhard til når Oscar er 2-3 år gammel. Så er jo langt frem i tid. Men jeg har aldri hatt to inntakte hannhunder i samme hus.Har jo en kastrert chihuahua da, men som sagt aldri hatt to inntakte sammen. Rasen er jo kjent for å være ganske laid back da og grei med andre hunder. Men pleier det gå greit med to hannhunder i samme hus om det er noen års aldersforskjell mellom dem? eller er det å be om trøbbel? jeg har jo null erfaring med det, så blir glad om dere vil dele erfaringer angående dette :)

Skrevet

Jeg ser ingen problem med å ha to hanner hvis rasen ikke er kjent for å ha samkjønnsaggressjon. Også at det et litt tydelig aldersforskjell er også bra. Det kan hende at de vil teste hverandre litt når minsten kommer i rett alder, men det er sjeldent det blir noe alvolig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en hannhund på 3,5 år og kjæresten har en hannhund på 3 år. Var veldig spent på hvordan det ville gå, men ikke vært noen problemer her. Blir hannhunder fremover her i huset også.

Skrevet

Dette kommer jo sikkert an på rase, men jeg har 4 hannhunder som alltid er sammen. Den eldste er 13 år, nest eldste 12 år, nest yngste er 8 år og yngstemann er snart 9 måneder. Her har det aldri vært krangling eller annen form for bråk hundene imellom og alle 4 er inntakte.

Skrevet

Så lenge det ikke er noe kjent problem på rasen og du er flink i presentasjonsfasen og de første månedene så tror jeg neppe det blir noe problem :)

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar, høres jo lovende ut da :) Nå er Oscar 5 mnd idag, så blir jo lenge til. Men greit å forhøre seg litt om slike ting uansett. Jeg har virkelig funnet min rase, til flere jeg møter av dem til mer glad blir jeg i rasen. Ikke møtt en sankt bernhard som ikke har vært snill og kosete til nå, en fantastisk rase syns jeg. Bare kjedelig de har kort levealder.

Skrevet

Jeg har 3 hanner av 3 forskjellige raser sammen.

Snart 6 år, 5 år og snart 2 år gamle.

Null problemer, og det er ikke fordi jeg er en superduper hundetrener...

Det har gått av seg selv.

Man kan jo aldri vite med sikkerhet om det vil gå.

Som andre sier kommer det jo mye an på individene, og noe på rasen.

Skrevet

Jeg har to hanner, han ene er 18-19 måneder, og han andre er 8 måneder. Har ikke hatt noen problemer overhode, men nå er jo minsten ganske ung. Og helt ærlig, tviler jeg på at det vil bli noen problemer uansett.

Skrevet

Takk for svar, høres jo lovende ut da :) Nå er Oscar 5 mnd idag, så blir jo lenge til. Men greit å forhøre seg litt om slike ting uansett. Jeg har virkelig funnet min rase, til flere jeg møter av dem til mer glad blir jeg i rasen. Ikke møtt en sankt bernhard som ikke har vært snill og kosete til nå, en fantastisk rase syns jeg. Bare kjedelig de har kort levealder.

Jeg har to hanner,begge intakte og det er fire måneder mellom dem. Det har vært noen småkrangler,men stort sett helt problemfritt og nå kommer den tredje om få dager.

Sånn som jeg kjenner din fantastiske rase :heart: tenker jeg at du trygt kan skaffe en til om et par tre år :D

Skrevet

Me har ein staff på 3 år og ein blanding av staff og Dogo canario på 18-19måner,

Og me har hatt litt problemer, har våre et par gonger dei har røke i kvarandre pga mat eller andre ting,

Men me kastrerte blandings hunden vår når han var ca10-11 måner gammel, og har hatt veldi lite problem etter da.

Dei går veldi godt ilag no

Skrevet

Jeg har en rottweiler på snart 10 år og en dalmatiner på snart 2 år :) Ikke noe problem! Jeg har planer om en hannhund til om ett års tid ca ;)

Har også hatt min venninnes jevnaldrende boxer hannhund i samme hus. Ikke vært problemer her i huset!

Tror det er viktig å sosialisere godt :) Og sett regler for hundene... Man vet jo aldri, men det gjør man ikke med tisper heller!

Skrevet

Så lenge det er noen år imellom hundene og den yngste kommer inn i flokken som valp, så skal det litt til før det går galt faktisk.. Men problemer kan fort oppstå i enkelte raser hvis den ene hannhunden har vært ute av flokken for en lengre periode og kommer inn igjen..

Skrevet

8 mnd mellom mine to hanner, og helt problemfritt har det jo ikke gått, men stort sett så er de bestisser. Hadde en periode der salukien begynte å gro meninger, hvor basenjien ikke helt taklet det og de røk i hop noen ganger, men det løste seg og de har funnet en balanse. Salukien, som er yngst, får fremdeles høre hvor usansynlig dust han er når han kommer hjem etter tur alene med meg, men da står han bare og finner seg i praten og vet at det bare er prat for jeg passer på.

Man bør ta høyde for at det KAN gå galt, og ha en liten slagplan om hva man gjør da. Det er kjipt å sitte med to hunder som ikke tåler synet på hverandre og overhodet ikke være forberedt.

Skrevet

Her har ting gått over all forventning, både da vi hadde tre hannhunder og en tispe, og nå som vi har to hannhunder + tispa. Det er til og med snakk om raser som kan være kjent for å være litt kranglete av seg - buhund, cairn terrier og toller. De eneste gangene det er tilløp til krangling, er om den ene finner noe en av de to andre vil ha. Jeg er allikevel veldig var for signaler som kan tyde på at noe er på gang, og er veldig nøye på at ingen av hundene får være ufine eller innpåslitne mot hverandre. Begge hannhundene i huset her har et veldig fint språk, og ting løser seg som regel lenge før jeg ser at det er tilløp til bråk en gang. Den eldste hannhunden (terrieren) er straks 5 år, mens minstemann (tolleren) nettopp er fyllt 19 mnd.

Veldig enig md Raksha om at det er viktig å ha en plan for hvordan man skal håndtere ting om man ender opp med to hunder som ikke tåler trynet på hverandre, og jeg tror det er viktig å huske at det like ofte kan det være to tisper som fyker sammen...samkjønnsaggresjon er ikke forbeholdt hannhunder.

Skrevet

Ja selvsagt må man være obs. Får vi en til så er det jo snakk om to sankt bernhard hanner, og de er jo ikke akuratt små. Så må nok ha en plan klar i tilfelle. Jeg gjør mitt beste med Oscar nå, tar han med overalt, lar han møte all slags hunderaser osv. Så hvis jeg legger et godt grunnlag nå med Oscar med andre hannhunder så bør vel det og hjelpe litt på. Vi hadde i mange år en schæfermix som ville spise andre hunder til lunch. Fikk henne som voksen så aner ikke hva hun kan ha opplevd som gjorde henne slik. Men ville ikke ha en slik hund igjen, så har jobba mye med sosialisering med Oscar, så håper det vil betale seg. Men mitt inntrykk av sanktis hanner er at de er ganske enkle da, Oscar liker alle. Men nå er han bare 5 mnd så mye kan jo skje selvsagt. Men klarer ikke helt se for meg han som sinna på andre hunder hehe. Så får satse på det vil gå fint, hadde vært så koselig med enda et siklemonster. Noe sikkert mange ikke forstår haha, iallefall ikke i familien min. Men snillere hunder har jeg ikke vært borti, er helt fortapt hehe.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...