Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! Eg har tydelegvis fått eit problem med kvalpen når vi går tur. Han er no 3 og ein halv mnd gammal, og har til no gått relativt bra i bånd. Nokre divanykker med biting i båndet og sånn har det vore, men det har gitt seg, og ikkje vore noko verre enn at eg har meir eller mindre lært han å slippe på kommando. Har også gått eit par lenger turar med han, der han kan gå fint heile tiden.

I det siste har eg komme fram til at han nok får meir mosjon enn han treng: Han er mykje ute i hagen (samojed + snø = seier seg sjølv ;) ) i løpet av ein dag, i tillegg til han blir gått tur med to gonger, ein litt lenger enn den andre. Dette har gått fint heilt til no dei siste dagane. Han går då eksemplarisk i ei stund, heilt til vi snur og går i nokre minutt, og då seier det plutseleg klikk og han biter og sliter i båndet, hoppar opp på meg og "jukkar" og leikebiter i både jakke og bukse (som ender med fine hol :ermm: ). Det er jo tydleg at han blir stressa, men då har vi ikkje godt spesielt langt eller lenge. Har hendt at det har køyrt forbi ein bil eller to, men det er det, og han har ivertfall aldri brydd seg om det før... Har prøvd å roe han, og då sit han fint heilt til vi startar å gå igjen. Har prøvd med godbitar, men når han kjem i det humøret driter han rett og slett i kva det skulle vere..

Eg tenkte jo at dette var min feil som har latt han få gå for masse, og har kutta ned til at han får vere så mykje ute i hagen som han vil, og heller kun gå ein tur på ca 15 min, men det samme skjer gong på gong... Kva gjer eg? Han er ikkje noko spesielt stressa innandørs, og det er relativt slitsomt når eg faktisk ikkje klarar å forflytte meg og nesten må gå MED han hengande på foten for å komme heim... Slitsomt, rett og slett. :blink:

Skrevet

Han går då eksemplarisk i ei stund, heilt til vi snur og går i nokre minutt, og då seier det plutseleg klikk

Skjer dette hver gang ETTER at du har snudd for å begynne på turen tilbake/hjem igjen? Han har ikke gjort det FØR du har snudd?

Jeg bare lurer litt på om dette er en valp som syns moroa tar slutt altfor tidlig, og at han rett og slett ikke vil gå hjem riktig ennå :-) Som småtroll flest.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er overhodet ikke enig at valpen har fått for mye mosjon, men jeg trur kanskje du slipper unna de sedvanlige valperaptusene innendørs iogm at han er så mye ute? Det høres i alle fall ut som helt normal valpeatferd. Min eldste hund på 2.5 år kan også få ånden over seg og plutselig bli veldig gøyal og spretten på tur, men jeg bare fortsetter å gå, jeg. Høres egentlig mest ut som han prøver å avlede deg fra å gå hjemover. :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg også tenker at dette er en lur valp som skjønner at moroa nærmer seg over, og vil sette en stopper for det - hunder lærer seg raskt både rutiner og faste løyper.

Du kan hjelpe på dette ved å bli uforutsigbar.

Varier hvilke løyper dere bruker og hvor dere går tur.

Hvis dere går til et sted og snur for å gå hjem igjen - snu ofte, men snu igjen slik at turen fortsetter. Dermed vet aldri valpen om du snur for å gå hjem, eller snur for å skifte retning. Snu mange ganger i løpet av en tur til å begynne med, for å forvirre valpen.

Gå forbi huset deres og fortsett turen nedover gata, slik at valpen ikke vet om turen er over bare fordi dere nærmer dere hjemmet.

Også videre.

  • Like 2
Skrevet (endret)

Hehe.. Ja, jeg synes også det høres ut som ganske normale raptuser. Det kommer neppe av for mye tur. Raptuser blir totalt oversett. Blir det vanskelig å gå videre fordi du har hund i buksebeinet, så stopper du opp og gjør deg selv dritkjedelig.

Endret av :)Kine
  • Like 2
Skrevet (endret)

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Endret av Pim
  • Like 1
Skrevet

Hmmmm... jeg kjenner "noen" som fortsatt driver med dette, jeg, selv etter 3,5 år :whistle:

Heldigvis går det ikke ut over meg, men gamlemor som får noen bjefferunder rundt seg. Nei, jeg er vel åpenbart ikke den rette til å gi råd om hva du skal gjøre :lol:

  • Like 2
Skrevet

Gud, ikke gi Kuro ideer her!

Eller, forresten, han har hatt antydning til det der, han også. Vi gikk langsmed bilveien, og det i seg selv er jo litt kjedelig for da får han så kort bånd, og jeg gikk og snakket med samboeren min, så da syntes han nok at det var litt kjedelig. Så da prøvde han å tygge på buksebeinet mitt, og i båndet. Jeg bare overså ham og fortsatte å gå, og etter noen minutter hørte jeg at han sukket oppgitt og fortsatte å gå skikkelig. (Ja, hunden min sukker oppgitt... Haha.)

  • Like 1
Skrevet

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Hahaha, me remember :wub:

  • Like 2
Skrevet

Skjer dette hver gang ETTER at du har snudd for å begynne på turen tilbake/hjem igjen? Han har ikke gjort det FØR du har snudd?

Jeg bare lurer litt på om dette er en valp som syns moroa tar slutt altfor tidlig, og at han rett og slett ikke vil gå hjem riktig ennå :-) Som småtroll flest.

Nei, det er som du seier, som oftast etter vi har snudd, han kan faktisk finne på å sette seg ned og pipe høglydt fordi han tydleg vil gå vidare (sta, much? :) ), men kjem etterkvart og kan gå opp til mellom 20-50 meter før spetakkelet begynnar. Eg har også tenkt på at dette kan vere ein grunn, sjølvsagt. Men så er det jo det evinnelege temaet om kor langt ein så liten kvalp bør gå, då vi då alt har gått mellom 15 minutt til kanskje ein halvtime og han fortsatt vil gå vidare. Eg er jo hønemor og redd for seinare slitasjeskadar, men får litt dårleg samvittigheit når Varg vil gå vidare og eg føler vi må snu... :icon_confused:

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Hehe! Samojed er og forblir samojed uansett korleis ein snur og vender på det, har skjønt såpass etter å ha vore eigar til denne i snart to månader. ;) Takk, har berre prøvd det tipset litt halvhjerta, så må vel berre bli like sta som han og vere kjip eg òg når raptusane startar. :)

Skrevet

Vi hadde det samme i den alderen. Det var helt tydelig at han skjønte at vi var på vei hjem/moroa var over, og at det var snakk om å gjøre den hjemturen så vanskelig som mulig (evt få litt action isteden). Det vi gjorde var å bli mer uforutsigbare, som allerede er nevnt, samt at vi ikke gav noen respons til sånn tulleoppførsel. Det hendte at vi isteden for å gå inn vår veg, bare gikk forbi og ut på en ny tur. For Linux var det i tillegg helt tydelig at det var samme hva slags respons han fikk, bare det var NOE. Så

når han ble helt bananas, ble vi dritkjedelige...

Dette varte en viss periode, men med litt mer modenhet og visse tiltak som beskrevet, så gikk det seg rimelig fort til...

Skrevet

Si feks " stopp" ( jeg brukte " kutt" ) og tråkk på båndet slik at han ikke får hoppet etc og stå helt helt i ro uten å se på han frem til han roer seg. Gjenta så mange ganger som nødvendig og vær forberedt på at han kommer til å herje verre enn tidligere de første gangene du beveger på deg igjen. Etterhvert kan du bare si " stopp" hver gang han tenker tanken, og han roer seg.

Forhåpentligvis :P

Jeg har aldri hørt om en hund denne taktikken ikke har virket på ( inkl min pubertale omplasseringsbelger som bet hull i 3 jakker på 1 uke ) hvis man bare er konsekvent i noen dager. Sett av god tid til turen, jeg brukte 1 time på en 10 min runde... Og tråkke såpass langt innpå båndet at det ikke er noen mulighet for hunden til å hoppe frem og tilbake for å bite deg i buksebenet uten at du får tak i han. Ikke ros når han roer seg, bare gå rolig videre. Og ikke bli sint.. Tenk på noe helt annet det du står. Hvor kaldt det er feks :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et tidsskjema fylles vanligvis med utgangspunkt i tiden per hund, og ja, ofte rundes tiden litt opp for å ha litt slingringsmonn. For kvalitetsklasse er det vanlig med ca. 3 minutter per hund, men for valper kan man bruke litt kortere tid, for eksempel 2–2,5 minutter. Konkurranseklasse påvirker ikke nødvendigvis tidsskjemaet direkte, men man bør sørge for at tidspunktene ikke overlapper hvis hundene skal vises i samme ring. Jeg ville satt opp tidsskjemaet slik at første hund starter kl. 09:00, og deretter legger til tiden per hund, runder opp til nærmeste 5-minutters intervall for enkelhet og oversikt. Eksempel: Golden retriever valp 3 hunder → 09:00–09:06, Golden retriever 14 hunder → 09:06–09:48, Labrador valp 2 → 09:48–09:52, og så videre. På denne måten får du et oversiktlig skjema hvor hver gruppe får sin tid, og du unngår at tidene blir for eksakte og uoversiktlige. 
    • Ja — det virker ikke som om pop‑up telt for utstilling er helt borte fra markedet, men utvalget har kanskje blitt mindre hos enkelte butikker, og noen farger/modeller kan være utsolgt akkurat nå. Hos norske nettbutikker kan du fortsatt finne utstillingstelt og pop‑up‑varianter som er ment for hund og konkurranser. For eksempel har petetelt i turkis stående som pop‑up‑modell hos enkelte leverandører, og det finnes også modeller i ulike størrelser og farger til hundeutstillinger. Noen steder har hatt telt som Dark Gray Green Pop‑up Camping Tent For Pets som passer som bærbart ly for hunder, og det er fortsatt mulig å finne pop‑up‑design både som mindre hundetelt og litt større varianter. Det kan være at Hundensbutikk har solgt ut de fargene du nevnte (rosa, lilla, turkis, grå og grønn), men andre butikker som VetZoo, Musti eller Hund i Norge fortsatt har pop‑up‑telt på lager — noen ganger i turkis og andre farger. Mitt tips er å sjekke flere nettbutikker og eventuelt sette deg på venteliste eller kontakte butikkene for å høre om de får inn flere farger og modeller etter hvert. Store utstillingstelt finnes også i større størrelser og mer robuste varianter hvis du trenger det til lange dager ute.
    • kan du finne fine plus‑size jakker, blazere og skjørt/kjoler hos norske og internasjonale butikker som Zizzi, Zalando, Ellos og bonprix, som har et bredt utvalg klær i store størrelser til formelle anledninger
    • Hvis hunden din er sjelden og konkurrerer alene i sin rase, kan den fortsatt få CK (certifikatkvalitet). Når den får CK, kan den også delta i konkurranser om videre titler som cert, CACIB og BIR, selv om den ikke har direkte konkurranse i sin rase. Det betyr at en sjelden hund kan oppnå de samme titlene som mer vanlige raser, men det kan oppleves annerledes. For vanlige raser som golden retriever er konkurransen ofte hardere, fordi flere hunder av høy kvalitet konkurrerer samtidig. Å vinne BIR eller cert i en stor rase kan derfor anses som mer imponerende, siden hunden har slått flere sterke konkurrenter. Men for dommeren kan det også være interessant og utfordrende å vurdere en sjelden rase, spesielt hvis de ikke ser rasen ofte. Til syvende og sist må kvaliteten på hunden vurderes ut fra rasestandarden, uavhengig av hvor mange konkurrenter den har. Så ja, både sjeldne og vanlige raser kan oppnå de samme titlene, men opplevelsen og utfordringen kan føles forskjellig.
    • Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Den er praktisk og lett å feste på hesteryggen eller på utstyr. Den passer til både nybegynnere og erfarne ryttere. Holdere med borrelås gir rask montering og demontering, noe som sparer tid på konkurranser. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Dette settet inkluderer flere fester og holder nummeret godt på plass under aktiv konkurranse. Det er spesielt populært blant ryttere som deltar i utendørs arrangementer med flere hinder. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Denne modellen er lett, slitesterk og tåler fuktighet og vind. Den gir også god synlighet av nummeret under hele konkurransen. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. Det gjør det enkelt for barn og juniorer å delta i konkurranser uten å bruke store og tunge holdere. Alle disse alternativene er laget for å sikre at nummeret sitter stabilt, uansett aktivitet. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra ші для створення картинок internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Magnetiske holdere er spesielt praktiske for ryttere som ønsker å spare tid under påkledning og montering. De kan brukes både på hesteryggen og på klær, og de gir en ren og enkel løsning. Noen ryttere kombinerer borrelås og magnetiske holdere for ekstra sikkerhet. Når du velger holder, bør du tenke på hvor ofte du konkurrerer og i hvilke disipliner. For eksempel kan cross‑country kreve mer slitesterke holdere enn dressur eller sprang. Det er også viktig å se på størrelsen på nummerlappen og at holderen passer til denne. Flere butikker tilbyr ulike farger og materialer, slik at du kan velge det som passer ші для створення картинок best for deg og hesten. Husk at komfort for hesten alltid bør prioriteres — ingen holder skal gnage eller sitte for stramt. Å investere i en god nummerlappholder gjør konkurransedagen enklere og mer oversiktlig. Både nybegynnere og erfarne ryttere kan dra nytte av disse praktiske løsningene. Ved å kombinere riktig holder med riktig nummerlapp, får du både funksjon og et ryddig utseende på konkurransebanen. Det finnes også spesielle holdere tilpasset ulike hesteraser og størrelser, slik at alt sitter perfekt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...