Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tragisk!

En på fb delte dette, hvor av en kommenterer at "hunder angriper ikke uten grunn, så jeg syntes ikke synd i henne". Hvafaen liksom! Kjente jeg skrev en lite hyggelig kommentar tilbake om respekt.. :sint_01:

Skrevet

Stakar barna. Oppleve noe så grusomt og så miste mammaen sin. Det er trist, og tragisk.

Og så vondt dte er å bli bitt av hund, stakar mammaen mens det hele pågikk. Så redd hun må ha vært også.

Skrevet

For et mareritt!

Jeg kjenner en som opplevde noe av det samme med sin hund - den bare "klikket" og anfalt mannen hennes og han ble ganske alvorlig bittskadet i armer og rygg (han prøvde å snu seg vekk fra hunden). Hun tok tak i halen på hunden og dro han gjennom hele leiligheten mens hun brølte at han skulle slutte.

Når de kom til "enden" var det som om det var skrudd av en bryter, og hunden var helt normal igjen.

Den ble naturligvis avlivet og obdusert - hjernesvulst.

En annen vennine med beardis - 11 mnd unghundtispe som plutselig bare løp bort til naboungen og gnagde stygt på armen/skulderen til barnet og hang fast der. Totalt uten forvarsel eller provokasjon, ungen var godt kjent med både hunder generelt og min vennines og venninnen min sto ute sammen med hundene når det skjedde.

Også den avlivet samme dag - ikke obduser med veterinæren sa det var relativt sikkert hjernesvulst...

Så jeg gjetter på noe tilsvarende som har skjedd, og så var det tilfeldigvis større hund i forhold til personen, hunden traff hardere/værre sted, ingen tilstede som kunne gjøre noe som helst for å avverge det, etc. Dvs en rad av meget uheldige tilfeldigheter som denne gangen ble fatalt.

Selvsagt ikke noe mindre grusomt av den grunn.

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Den første beardisen min fikk hjernesvulst. Begynte med at hun plutselig og uten noen som helst grunn angrep Diesel, skjedde til å begynne med sånn en gang i halvåret, så oftere og oftere, gikk løst på hva som helst om det var en sofapute som var nærmest. Det siste var at hun angrep og beit meg kraftig i beinet og når hun slapp var hun helt søvnig. Rett før jeg dro til veterinæren sto hun på andre siden av grinda til kjøkkenet og freste så fråden sto. Jeg gikk ut til hun roet seg og sønnen min og jeg reiste av gårde. Ikke morsomt i det hele tatt. Lar ikke være å ha beardiser for det. Dette sjedde i 2004.

Kjente en dame på 70-tallet som hadde verdens godeste schäfer som plutselig gikk løs på henne og nesten rev av henne armen. Dette kan skje hvilken som helst.

Skrevet

Vår første nuffe hadde også hjernesvulst. Han ble avlivet den dagen min far - som var den eneste hunden hadde respekt for - måtte forsvare seg med en stol mens hunden gikk rundt og markerte i hele huset mens han knurret. Han ble holdt i live altfor lenge egentlig, men vi var jo glad i han. Han kunne være verdens snilleste, før det plutselig bare mørknet fullstendig.

Skrevet

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Skrevet

Tragisk!

En på fb delte dette, hvor av en kommenterer at "hunder angriper ikke uten grunn, så jeg syntes ikke synd i henne". Hvafaen liksom! Kjente jeg skrev en lite hyggelig kommentar tilbake om respekt.. :sint_01:

øhh... jeg tenkte det samme som vedkommende...

Skrevet

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Det er nok ikke "normalen". Det er jo veldig mange hunder som blir født i løpet av året og det er ikke mange som opplever dette. Og det er vel heller ikke noen raser det er flere tilfeller enn andre. Har opp igjennom årene hørt om et fåtall som er rammet. Har holdt på med hund siden 1961 og fikk egen hund i 1964. Har vært aktiv i forskjellige hundermiljøer opp igjennom årene.

Skrevet
Det var jo et "modent" svar!

Jeg gidder ikke falle ned på ditt nivå og frastår derfor fra å svare...

Tja, hvis en gal hund dreper noen av dine nære, så er det ikke synd på de?

Edit: skrev feil ord

Skrevet

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Kreft er jo slett ikke ukjent på hund, så hvorfor ikke hjerne kreft/svulst? Det viser seg jo nesten alltid av de som obduseres etter slike totalt uventede raserianfall at det faktisk er svulster på hjernen til hunden.

Det er nok ikke "normalen". Det er jo veldig mange hunder som blir født i løpet av året og det er ikke mange som opplever dette. Og det er vel heller ikke noen raser det er flere tilfeller enn andre. Har opp igjennom årene hørt om et fåtall som er rammet. Har holdt på med hund siden 1961 og fikk egen hund i 1964. Har vært aktiv i forskjellige hundermiljøer opp igjennom årene.

Iom at altfor få obduseres kan man ikke gi tall for forekomsten av hjernesvulster. De man tror dør av x,y,z kan godt dø av hjernesvulst istedet iom at man ikke VET sikkert.

Skrevet

Tja, hvis en gal mann dreper noen av dine nære, så er det ikke synd på de?

Jeg så ikke at det stod at personen ikke syntes synd på dem,,,, Jeg så bare kommentaren "sånnt skjer ikke uten grunn"

Og med det mente jeg (og sannsynligvis vedkommende) :

At en frisk hund, som har blitt behandlet godt i sitt liv, ville aldri angripe på den måten...

Så enten så er det noe alvorlig feil med hunden, hjernesvulst eller lignende..

Eller så har denne hunden blitt behandlet på en forferdelig måte av familien, så det tilslutt ble nok for den... hunder som har blitt utsatt for nok vold, kan bli aggressive... Og det var sannsynligvis det vedkommende på fb siktet til!

Skrevet

Altså, personen skrev "Hunder angriper ikke uten grund så syndtes ikke synd i henne" og da tolker jeg det veeldig som hun liksom bare kunne takke seg selv fordi hun døde.

Skrevet

Uansett grunn, utrolig synd på både moren og barna. Skummelt å tenke på hvor stor skade en hund faktisk kan gjøre...

Skrevet

Jeg tenkte også hjernesvulst. Vi hadde en boxer/ støver mix når jeg var liten som fikk det. Hele kullet hadde det faktisk. Snakk om Dr Jeckyll og Mr Hide! Verdens snilleste Bonnie ble plutselig rasende ( på tapeten heldigvis) og ble leid raskt til vetten hvor hun fikk sovne inn og ble obdusert. Heldigvis kom det ikke på tale å kontakte atferdsterapaut eller prøve litt til før det var natta hund..

  • Like 1
Skrevet

Tragisk, stakkars barna som måtte se på dette her og leve med dette minnet fremover, og stakkars moren . Hadde selv en cocker for mange år siden som vi måtte ta pga hjernesvulst. Han kunne ligge i fanget mitt og kose seg, helt plutselig satt han i hånda mi så blodet spruta. Slikt kunne skje om jeg gikk forbi ham når han lå på gulvet og, helt plutselig satt han i beinet mitt. Syns det var veldig skummelt, for visste aldri når han ville klikke slik. Han var en relativt liten hund da, så tenk så skummelt når en stor hund blir slik som kan gjøre mye mer skade.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...