Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tragisk!

En på fb delte dette, hvor av en kommenterer at "hunder angriper ikke uten grunn, så jeg syntes ikke synd i henne". Hvafaen liksom! Kjente jeg skrev en lite hyggelig kommentar tilbake om respekt.. :sint_01:

Skrevet

Stakar barna. Oppleve noe så grusomt og så miste mammaen sin. Det er trist, og tragisk.

Og så vondt dte er å bli bitt av hund, stakar mammaen mens det hele pågikk. Så redd hun må ha vært også.

Skrevet

For et mareritt!

Jeg kjenner en som opplevde noe av det samme med sin hund - den bare "klikket" og anfalt mannen hennes og han ble ganske alvorlig bittskadet i armer og rygg (han prøvde å snu seg vekk fra hunden). Hun tok tak i halen på hunden og dro han gjennom hele leiligheten mens hun brølte at han skulle slutte.

Når de kom til "enden" var det som om det var skrudd av en bryter, og hunden var helt normal igjen.

Den ble naturligvis avlivet og obdusert - hjernesvulst.

En annen vennine med beardis - 11 mnd unghundtispe som plutselig bare løp bort til naboungen og gnagde stygt på armen/skulderen til barnet og hang fast der. Totalt uten forvarsel eller provokasjon, ungen var godt kjent med både hunder generelt og min vennines og venninnen min sto ute sammen med hundene når det skjedde.

Også den avlivet samme dag - ikke obduser med veterinæren sa det var relativt sikkert hjernesvulst...

Så jeg gjetter på noe tilsvarende som har skjedd, og så var det tilfeldigvis større hund i forhold til personen, hunden traff hardere/værre sted, ingen tilstede som kunne gjøre noe som helst for å avverge det, etc. Dvs en rad av meget uheldige tilfeldigheter som denne gangen ble fatalt.

Selvsagt ikke noe mindre grusomt av den grunn.

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Den første beardisen min fikk hjernesvulst. Begynte med at hun plutselig og uten noen som helst grunn angrep Diesel, skjedde til å begynne med sånn en gang i halvåret, så oftere og oftere, gikk løst på hva som helst om det var en sofapute som var nærmest. Det siste var at hun angrep og beit meg kraftig i beinet og når hun slapp var hun helt søvnig. Rett før jeg dro til veterinæren sto hun på andre siden av grinda til kjøkkenet og freste så fråden sto. Jeg gikk ut til hun roet seg og sønnen min og jeg reiste av gårde. Ikke morsomt i det hele tatt. Lar ikke være å ha beardiser for det. Dette sjedde i 2004.

Kjente en dame på 70-tallet som hadde verdens godeste schäfer som plutselig gikk løs på henne og nesten rev av henne armen. Dette kan skje hvilken som helst.

Skrevet

Vår første nuffe hadde også hjernesvulst. Han ble avlivet den dagen min far - som var den eneste hunden hadde respekt for - måtte forsvare seg med en stol mens hunden gikk rundt og markerte i hele huset mens han knurret. Han ble holdt i live altfor lenge egentlig, men vi var jo glad i han. Han kunne være verdens snilleste, før det plutselig bare mørknet fullstendig.

Skrevet

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Skrevet

Tragisk!

En på fb delte dette, hvor av en kommenterer at "hunder angriper ikke uten grunn, så jeg syntes ikke synd i henne". Hvafaen liksom! Kjente jeg skrev en lite hyggelig kommentar tilbake om respekt.. :sint_01:

øhh... jeg tenkte det samme som vedkommende...

Skrevet

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Det er nok ikke "normalen". Det er jo veldig mange hunder som blir født i løpet av året og det er ikke mange som opplever dette. Og det er vel heller ikke noen raser det er flere tilfeller enn andre. Har opp igjennom årene hørt om et fåtall som er rammet. Har holdt på med hund siden 1961 og fikk egen hund i 1964. Har vært aktiv i forskjellige hundermiljøer opp igjennom årene.

Skrevet
Det var jo et "modent" svar!

Jeg gidder ikke falle ned på ditt nivå og frastår derfor fra å svare...

Tja, hvis en gal hund dreper noen av dine nære, så er det ikke synd på de?

Edit: skrev feil ord

Skrevet

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Kreft er jo slett ikke ukjent på hund, så hvorfor ikke hjerne kreft/svulst? Det viser seg jo nesten alltid av de som obduseres etter slike totalt uventede raserianfall at det faktisk er svulster på hjernen til hunden.

Det er nok ikke "normalen". Det er jo veldig mange hunder som blir født i løpet av året og det er ikke mange som opplever dette. Og det er vel heller ikke noen raser det er flere tilfeller enn andre. Har opp igjennom årene hørt om et fåtall som er rammet. Har holdt på med hund siden 1961 og fikk egen hund i 1964. Har vært aktiv i forskjellige hundermiljøer opp igjennom årene.

Iom at altfor få obduseres kan man ikke gi tall for forekomsten av hjernesvulster. De man tror dør av x,y,z kan godt dø av hjernesvulst istedet iom at man ikke VET sikkert.

Skrevet

Tja, hvis en gal mann dreper noen av dine nære, så er det ikke synd på de?

Jeg så ikke at det stod at personen ikke syntes synd på dem,,,, Jeg så bare kommentaren "sånnt skjer ikke uten grunn"

Og med det mente jeg (og sannsynligvis vedkommende) :

At en frisk hund, som har blitt behandlet godt i sitt liv, ville aldri angripe på den måten...

Så enten så er det noe alvorlig feil med hunden, hjernesvulst eller lignende..

Eller så har denne hunden blitt behandlet på en forferdelig måte av familien, så det tilslutt ble nok for den... hunder som har blitt utsatt for nok vold, kan bli aggressive... Og det var sannsynligvis det vedkommende på fb siktet til!

Skrevet

Altså, personen skrev "Hunder angriper ikke uten grund så syndtes ikke synd i henne" og da tolker jeg det veeldig som hun liksom bare kunne takke seg selv fordi hun døde.

Skrevet

Uansett grunn, utrolig synd på både moren og barna. Skummelt å tenke på hvor stor skade en hund faktisk kan gjøre...

Skrevet

Jeg tenkte også hjernesvulst. Vi hadde en boxer/ støver mix når jeg var liten som fikk det. Hele kullet hadde det faktisk. Snakk om Dr Jeckyll og Mr Hide! Verdens snilleste Bonnie ble plutselig rasende ( på tapeten heldigvis) og ble leid raskt til vetten hvor hun fikk sovne inn og ble obdusert. Heldigvis kom det ikke på tale å kontakte atferdsterapaut eller prøve litt til før det var natta hund..

  • Like 1
Skrevet

Tragisk, stakkars barna som måtte se på dette her og leve med dette minnet fremover, og stakkars moren . Hadde selv en cocker for mange år siden som vi måtte ta pga hjernesvulst. Han kunne ligge i fanget mitt og kose seg, helt plutselig satt han i hånda mi så blodet spruta. Slikt kunne skje om jeg gikk forbi ham når han lå på gulvet og, helt plutselig satt han i beinet mitt. Syns det var veldig skummelt, for visste aldri når han ville klikke slik. Han var en relativt liten hund da, så tenk så skummelt når en stor hund blir slik som kan gjøre mye mer skade.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
    • Heisann!  Vi venter på valp og jeg har veldig lyst til å gå valpekurs (potensielt også flere kurs) - vi holder til på Østlandet, like utenfor Oslo. Av de som dukker opp når jeg googler er Oslo Hundeskole og Norges Hundeskole. Begge har avdelinger ved Asker og Bærum som er det som blir mest aktuelt for vår del. Vil noen komme med tips til hvilken vi bør velge? Har du personlig erfaring eller preferanser? 😊 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...