Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tragisk!

En på fb delte dette, hvor av en kommenterer at "hunder angriper ikke uten grunn, så jeg syntes ikke synd i henne". Hvafaen liksom! Kjente jeg skrev en lite hyggelig kommentar tilbake om respekt.. :sint_01:

Skrevet

Stakar barna. Oppleve noe så grusomt og så miste mammaen sin. Det er trist, og tragisk.

Og så vondt dte er å bli bitt av hund, stakar mammaen mens det hele pågikk. Så redd hun må ha vært også.

Skrevet

For et mareritt!

Jeg kjenner en som opplevde noe av det samme med sin hund - den bare "klikket" og anfalt mannen hennes og han ble ganske alvorlig bittskadet i armer og rygg (han prøvde å snu seg vekk fra hunden). Hun tok tak i halen på hunden og dro han gjennom hele leiligheten mens hun brølte at han skulle slutte.

Når de kom til "enden" var det som om det var skrudd av en bryter, og hunden var helt normal igjen.

Den ble naturligvis avlivet og obdusert - hjernesvulst.

En annen vennine med beardis - 11 mnd unghundtispe som plutselig bare løp bort til naboungen og gnagde stygt på armen/skulderen til barnet og hang fast der. Totalt uten forvarsel eller provokasjon, ungen var godt kjent med både hunder generelt og min vennines og venninnen min sto ute sammen med hundene når det skjedde.

Også den avlivet samme dag - ikke obduser med veterinæren sa det var relativt sikkert hjernesvulst...

Så jeg gjetter på noe tilsvarende som har skjedd, og så var det tilfeldigvis større hund i forhold til personen, hunden traff hardere/værre sted, ingen tilstede som kunne gjøre noe som helst for å avverge det, etc. Dvs en rad av meget uheldige tilfeldigheter som denne gangen ble fatalt.

Selvsagt ikke noe mindre grusomt av den grunn.

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Den første beardisen min fikk hjernesvulst. Begynte med at hun plutselig og uten noen som helst grunn angrep Diesel, skjedde til å begynne med sånn en gang i halvåret, så oftere og oftere, gikk løst på hva som helst om det var en sofapute som var nærmest. Det siste var at hun angrep og beit meg kraftig i beinet og når hun slapp var hun helt søvnig. Rett før jeg dro til veterinæren sto hun på andre siden av grinda til kjøkkenet og freste så fråden sto. Jeg gikk ut til hun roet seg og sønnen min og jeg reiste av gårde. Ikke morsomt i det hele tatt. Lar ikke være å ha beardiser for det. Dette sjedde i 2004.

Kjente en dame på 70-tallet som hadde verdens godeste schäfer som plutselig gikk løs på henne og nesten rev av henne armen. Dette kan skje hvilken som helst.

Skrevet

Vår første nuffe hadde også hjernesvulst. Han ble avlivet den dagen min far - som var den eneste hunden hadde respekt for - måtte forsvare seg med en stol mens hunden gikk rundt og markerte i hele huset mens han knurret. Han ble holdt i live altfor lenge egentlig, men vi var jo glad i han. Han kunne være verdens snilleste, før det plutselig bare mørknet fullstendig.

Skrevet

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Skrevet

Tragisk!

En på fb delte dette, hvor av en kommenterer at "hunder angriper ikke uten grunn, så jeg syntes ikke synd i henne". Hvafaen liksom! Kjente jeg skrev en lite hyggelig kommentar tilbake om respekt.. :sint_01:

øhh... jeg tenkte det samme som vedkommende...

Skrevet

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Det er nok ikke "normalen". Det er jo veldig mange hunder som blir født i løpet av året og det er ikke mange som opplever dette. Og det er vel heller ikke noen raser det er flere tilfeller enn andre. Har opp igjennom årene hørt om et fåtall som er rammet. Har holdt på med hund siden 1961 og fikk egen hund i 1964. Har vært aktiv i forskjellige hundermiljøer opp igjennom årene.

Skrevet
Det var jo et "modent" svar!

Jeg gidder ikke falle ned på ditt nivå og frastår derfor fra å svare...

Tja, hvis en gal hund dreper noen av dine nære, så er det ikke synd på de?

Edit: skrev feil ord

Skrevet

Er det "normalt" at hundar får hjernesvulst? Føler eg har hørt om mange eksempel på hundar som har hatt det, både her og utanfor sonen.

Kreft er jo slett ikke ukjent på hund, så hvorfor ikke hjerne kreft/svulst? Det viser seg jo nesten alltid av de som obduseres etter slike totalt uventede raserianfall at det faktisk er svulster på hjernen til hunden.

Det er nok ikke "normalen". Det er jo veldig mange hunder som blir født i løpet av året og det er ikke mange som opplever dette. Og det er vel heller ikke noen raser det er flere tilfeller enn andre. Har opp igjennom årene hørt om et fåtall som er rammet. Har holdt på med hund siden 1961 og fikk egen hund i 1964. Har vært aktiv i forskjellige hundermiljøer opp igjennom årene.

Iom at altfor få obduseres kan man ikke gi tall for forekomsten av hjernesvulster. De man tror dør av x,y,z kan godt dø av hjernesvulst istedet iom at man ikke VET sikkert.

Skrevet

Tja, hvis en gal mann dreper noen av dine nære, så er det ikke synd på de?

Jeg så ikke at det stod at personen ikke syntes synd på dem,,,, Jeg så bare kommentaren "sånnt skjer ikke uten grunn"

Og med det mente jeg (og sannsynligvis vedkommende) :

At en frisk hund, som har blitt behandlet godt i sitt liv, ville aldri angripe på den måten...

Så enten så er det noe alvorlig feil med hunden, hjernesvulst eller lignende..

Eller så har denne hunden blitt behandlet på en forferdelig måte av familien, så det tilslutt ble nok for den... hunder som har blitt utsatt for nok vold, kan bli aggressive... Og det var sannsynligvis det vedkommende på fb siktet til!

Skrevet

Altså, personen skrev "Hunder angriper ikke uten grund så syndtes ikke synd i henne" og da tolker jeg det veeldig som hun liksom bare kunne takke seg selv fordi hun døde.

Skrevet

Uansett grunn, utrolig synd på både moren og barna. Skummelt å tenke på hvor stor skade en hund faktisk kan gjøre...

Skrevet

Jeg tenkte også hjernesvulst. Vi hadde en boxer/ støver mix når jeg var liten som fikk det. Hele kullet hadde det faktisk. Snakk om Dr Jeckyll og Mr Hide! Verdens snilleste Bonnie ble plutselig rasende ( på tapeten heldigvis) og ble leid raskt til vetten hvor hun fikk sovne inn og ble obdusert. Heldigvis kom det ikke på tale å kontakte atferdsterapaut eller prøve litt til før det var natta hund..

  • Like 1
Skrevet

Tragisk, stakkars barna som måtte se på dette her og leve med dette minnet fremover, og stakkars moren . Hadde selv en cocker for mange år siden som vi måtte ta pga hjernesvulst. Han kunne ligge i fanget mitt og kose seg, helt plutselig satt han i hånda mi så blodet spruta. Slikt kunne skje om jeg gikk forbi ham når han lå på gulvet og, helt plutselig satt han i beinet mitt. Syns det var veldig skummelt, for visste aldri når han ville klikke slik. Han var en relativt liten hund da, så tenk så skummelt når en stor hund blir slik som kan gjøre mye mer skade.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
    • Ja det er superlativ rase og en drøm å ha når de fungerer som de skal. Dette er min 3 jakt cocker så rasen er ikke ukjent for meg.   det trenes spesifikk på ro, avslapping på teppe både inne, ute og i bilen. men han blir irritert når han blir fulgt tilbake på plass og ender kun med biting og frustrasjon fra hans side. Han kan å gå på teppet sitt og inn i buret. Men det fungerer ikke når ha blir i modus og han holder ikke mer enn kort tid de gangene han gjør det. Så fortsatt mye igjen å jobbe på.   maten blir brukt til det meste av trening og han fungerer godt når han er i riktig modus. Hovedsakelig skjer dette når han kjeder seg, hvis han får overtenning. Både når han har fått aktivitet og når han ikke får aktivitet. Så han er en liten nøtt og knekke. i aktivitet med voksne hunder fungerer han godt. Tilpasser seg tempo og sinnsstemning. Med valper så går han fort lei etter å10min og begynner heller å bite på oss. Så da må vi ta han bort fra situasjonen. Han får lengre turer i blandt. Men fordi han spiser alt som er på bakken har vi måtte begrense det å være løs etter flere turer til dyrlegen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...