Gå til innhold
Hundesonen.no

Klagemuren


Gjest
 Share

Recommended Posts

Tråd for å blåse ut frustrasjoner, og klage og syte :aww:

Jeg er sytete og klagete i dag :P

Verden går meg litt imot...

Forrige fredag gikk jeg på ræv ned ei trapp på jobb (bokstavelig talt).

Ikke slått meg så stygt siden jeg drev med hest, og ble pælma av på tur ned fjellet i ei helsikes fart (teite hesten :thumbsdown: ).

Endte med ei uke sykemelding, men hadde heldigvis ikke brukket noe.

På søndag var jeg ute og kjørte en av ungene på fotballkamp, og blir pokker meg påkjørt!

Jeg stoppa for fotgjenger, personen bak stoppa IKKE (eller, stoppa jo i bilen min da...)

Hodet mitt roterte, jeg sverger!

Ny runde på legevakt, men bortsett fra vondt i hodet følte jeg meg ganske fin.

Leverte bilen på verksted, den så helt fin ut utrolig nok, men for sikkerhets skyld skulle jeg ha den sjekka.

Like greit, for det var skader på den, selvfølgelig :angry:

Måtte sette den fra meg...

Midt på dagen i går slutta jeg å føle meg fin, hodepinen tok fullstendig av.

Nytt besøk på legevakt på kvelden :pinch:

Ser ut som jeg har fått meg en hjernerystelse...

Nattesøvn har det vært lite av, for har hatt på vekkeklokke i natt.

Jeg er drittlei av å være i ro, men klarer ikke å gå uten at det smeller i hodet.

Verden er urettferdig!! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også veldig lyst til å klage, men etter å ha lest hva du gikk igjennom så var det ikke så ille :lol:

Men, imorgen må vi reise til svigers. Og jeg har så veldig ikke lyst! På torsdagsmorgen må vi stå opp klokken 04.30 for å hente ny bil, kjøre 6 timer med en etåring i baksete og fire hunder er ikke akkurat drømmedagen min for å si det sånn- Men, når jeg kjører min nye bil på vei hjem så blir det verdt det.

Også begynte mannen å sette spørsmål ved min psykiske helse når jeg ikke så forskjellen på hvorfor 14 dager i syden var mer forlokkende enn fire dager i bil i strekk, to dager inni i en trang hall, så fire dager tilbake igjen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også veldig lyst til å klage, men etter å ha lest hva du gikk igjennom så var det ikke så ille :lol:

Men, imorgen må vi reise til svigers. Og jeg har så veldig ikke lyst! På torsdagsmorgen må vi stå opp klokken 04.30 for å hente ny bil, kjøre 6 timer med en etåring i baksete og fire hunder er ikke akkurat drømmedagen min for å si det sånn- Men, når jeg kjører min nye bil på vei hjem så blir det verdt det.

Også begynte mannen å sette spørsmål ved min psykiske helse når jeg ikke så forskjellen på hvorfor 14 dager i syden var mer forlokkende enn fire dager i bil i strekk, to dager inni i en trang hall, så fire dager tilbake igjen :lol:

Gratulerer med ny bil!! :w00t: (du klarte jo å få med noe positivt her :D )

6 timer med en etåring i baksetet høres... for ****** ut :blink: (vi pleier alltid å kjøre på natta i håp om at ungene skal sove :innocent: , eller, før hvertfall, nå er de tenåringer og sover ALDRI :angry: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært syk i en uke nå, og før det har jeg egentlig vært mer borte fra jobb pga sykdom og sykt barn i hele januar, så nå er jeg møkk lei faktisk! Sykmeldingen min gikk ut i går, så nå blir det ny legetime i dag! Nå vil jeg ha noe krutt for å bli frisk igjen! Har da ikke tid til å ligge på sofa'n lenger...

Men uansett er ikke dette like ille som åpningsinnlegget, så all medfølelse til ts

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sytete og klagete i dag :P

Verden går meg litt imot...

.Verden er urettferdig! :icon_cry:

:console: høres ut som en veldig kjip helg.

Jeg har vært syk i snart 2 uker

Først kvalme og sittringer i kroppen i 4 dager

frisk 2 dager

dårlig mage i 2 dager

også våknet jeg i går med en dundrende hodepine, tungen føltes som den gikk hele veien langt ned i halsen. Smaksløkene er svidd, lurer på om jeg har sopp på tunga, ullete liksom, kan man få det?

Skuldrene kjennes ut som jeg har bært 50l fulllasta ryggsekk, men det har jeg ikke.

Det er KALDT ute -32...

SÅ ringer en kollega av meg å forteller om en grusom episode på jobb, nå sitter jeg å kjenner på at jeg bare vil forbli syk, jeg vil ikke på jobb. Situasjonen er så ille at en annen kollega kommer til å bli anmeldt, x-fingrene for at det ender opp med et kraftig spark bak som sørger for at h*n ikke får jobbe i bransjen igjen siden.

Jeg vil bare sove, la verden være verden og sove med hunden under dyna og kattene som hodepute :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært syk i en uke nå, og før det har jeg egentlig vært mer borte fra jobb pga sykdom og sykt barn i hele januar, så nå er jeg møkk lei faktisk! Sykmeldingen min gikk ut i går, så nå blir det ny legetime i dag! Nå vil jeg ha noe krutt for å bli frisk igjen! Har da ikke tid til å ligge på sofa'n lenger...

Men uansett er ikke dette like ille som åpningsinnlegget, så all medfølelse til ts

Det er skikkelig kjipt å bli gående hjemme for lenge. Og sofaen er kjempekjedelig i lengden (senga også!)

Masse god bedring :yes:

:console: høres ut som en veldig kjip helg.

Jeg har vært syk i snart 2 uker

Først kvalme og sittringer i kroppen i 4 dager

frisk 2 dager

dårlig mage i 2 dager

også våknet jeg i går med en dundrende hodepine, tungen føltes som den gikk hele veien langt ned i halsen. Smaksløkene er svidd, lurer på om jeg har sopp på tunga, ullete liksom, kan man få det?

Skuldrene kjennes ut som jeg har bært 50l fulllasta ryggsekk, men det har jeg ikke.

Det er KALDT ute -32...

SÅ ringer en kollega av meg å forteller om en grusom episode på jobb, nå sitter jeg å kjenner på at jeg bare vil forbli syk, jeg vil ikke på jobb. Situasjonen er så ille at en annen kollega kommer til å bli anmeldt, x-fingrene for at det ender opp med et kraftig spark bak som sørger for at h*n ikke får jobbe i bransjen igjen siden.

Jeg vil bare sove, la verden være verden og sove med hunden under dyna og kattene som hodepute :P

Dagens kjipeste!

Håper du blir frisk snart, og at det går greit å komme tilbake på jobb.

Hund under dyna og katter som hodepute høres ut som en meget god plan :flowers: God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har søkt på 119 jobber siden denne tiden ifjor, ikke vært innpå ett eneste intervju, jeg greier ikke lengre å skrive en søknad om meg selv for jeg ser bare på meg selv som ubrukelig og meningsløs i denne verden.

jeg får aldri sove skikkelig på natten og ligger og vrir meg til kl 4-5-6, Når jeg først sover kan jeg sove 17 timer i strekk, står opp innimellom og lufter hunder før jeg sover videre. Jeg får ikke hjelp av NAV siden jeg ikke kommer meg ned på sånn Folk I Arbeid greier hver dag fra 8-12, jeg kommer meg bare ikke opp siden jeg ikke sovner før 4-5-6.

Når jeg først skal komme meg nedover har jeg ikke 54 kr til bussen (27 pr vei) det er bare 3 km, men skal jeg gå ned kan jeg bare glemme å greie å gå på noen dager fordi jeg sliter med hoften, dette er noe NAV mener jeg "Bare kan kjøpe spesialsko" som koster 4000, hvor jeg skal få de ifra er mitt problem.

Jeg er deppa, utmattet og drittlei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har søkt på 119 jobber siden denne tiden ifjor, ikke vært innpå ett eneste intervju, jeg greier ikke lengre å skrive en søknad om meg selv for jeg ser bare på meg selv som ubrukelig og meningsløs i denne verden.

jeg får aldri sove skikkelig på natten og ligger og vrir meg til kl 4-5-6, Når jeg først sover kan jeg sove 17 timer i strekk, står opp innimellom og lufter hunder før jeg sover videre. Jeg får ikke hjelp av NAV siden jeg ikke kommer meg ned på sånn Folk I Arbeid greier hver dag fra 8-12, jeg kommer meg bare ikke opp siden jeg ikke sovner før 4-5-6.

Når jeg først skal komme meg nedover har jeg ikke 54 kr til bussen (27 pr vei) det er bare 3 km, men skal jeg gå ned kan jeg bare glemme å greie å gå på noen dager fordi jeg sliter med hoften, dette er noe NAV mener jeg "Bare kan kjøpe spesialsko" som koster 4000, hvor jeg skal få de ifra er mitt problem.

Jeg er deppa, utmattet og drittlei.

Nei men huff, kjenner jeg blir forbanna på NAV på dine vegne :angry:

Jeg har selv slåss med nav i fnørten år, men jeg måtte printe ut trygdelovgivninga og studere meg fram til mine rettigheter for så å klaske de i bordet til dem, selvfølgelig med hjelp fra dokumentasjon fra lege på fysiske plager både diagnoserte og udiagnoserte. De siste 2 årene hopper de når jeg ber de om det (innenfor loven rammer), men de har ikke turt å utestenge meg flere ganger da jeg også har dokumentert de forsømmelsene de tidligere har gjort.

Det er en tøff kamp å ta.. men den er verdt det i ettertid.

Ang buss penger så er det de som skal betale dette, du skal ha dekt reiseutgifter når avstanden er over 1,5km hver vei!

Å snu døgnrytmen er no dritt, men hør med legen din om Circadin (melatonin tilskudd) kan være noe for deg, hadde ikke jeg fått de så hadde jeg ikke vært i arbeid det siste året! Jeg sliter fortsatt litt med søvnen, men har fått en rytme som kroppen trives med og jeg kan justere med +- 2 timer (jeg kan ikke rangle lenger i helgene, kroppen vil bare ikke etter circadin kuren).

Edit: lagt til

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes syns på de som sliter og ønsker å gi dere alle en god klem selv om jeg ikke kjenner dere og mest sannsynligvis ikke hadde hadde mot nåkk til å gi dere en klem i virkeligheten. :hug:

Livet er noe dritt, og alle andre gjør det i hvert fall ikke bedre!

Jeg fikk diagnosen kronisk tretthet for vell 3 år siden og veien til der jeg er i dag har ikke vært lett. Jeg ser jo at jeg har kommet langt og jeg har ikke hatt perioder der jeg ikke vil noen ting som helst over lengre perioder på godt over 1 år, men allikevell så hender det for ofte at jeg er så trett, sliten og kroppen sier stopp. Jeg vil så mye men klarer ikke. :gaah: Det er helldigvis ikke mange uker i slengen lenger men det kan godt være opp til 4 dager og det er for mye! Når selvtilliten er på bunn og jeg føler meg drit så gjør ikke det ting noe bedre... Jeg har ingen grunn til å føle meg så stygg og meningsløs som jeg gjør for jeg har en slank kropp, verdens beste hunder som gir livet mening, en alldeles herlig samboer+++, men allikevell det er sånn jeg føler det! så hvorfor kan ikke folk bare respektere det?!? :no:

Jeg gjør alt jeg kan for at andre skal ha det bra. Jeg stiller opp og sier alltid ja. hvorfor er det ikke godt nåkk? hvorfor må folk rakke ned på meg, snakke til meg som om jeg er dritt... Tenkt hvis folk bare av og til kunne tenkt like mye på meg som jeg gjør med dem, prøvt å få meg til å ha det bra like mye som jeg prøver for dem... Hvorfor kan ikke alle behandle andre med respekt og vennlighet.

Siden april har jeg vært syk av og på hele tiden. Vi fant grunnen til det først men sykdommen skulle ikke gi seg nei. Jeg har vært kvalm, hodepine, bihulebetennelse, lungebetennelse, halsbetennelse osv. Av og på i alt for lang tid. Hele julen og januar har jeg vært syk! Har liksom aldri blitt helt frisk før det er noe nytt som kommer, men allikevell går jeg på jobb! :blink:

Jeg har også må masse jeg skulle gjort, trent hundene mye mer enn jeg gjør, masse skolearbeid og instruktørkurset jeg nå går på men jeg orker ikke... Instruktørkurset har avsluttningshelg nå til helgen og jeg gleder meg til det er ferdig for det er faktisk ikke bare bare å være syk, føle seg elendig selv og ha masse som skal leses og gjøres og som faktisk MÅ gjøres. Hvis ting MÅ gjøres og jeg føler et stort press når jeg ikke har det bra så gjør det ting mye verre og jeg vil helst grave meg under dyna og bare være der i maaaange dager. :cry:

JEG ER LEI!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har søkt på 119 jobber siden denne tiden ifjor, ikke vært innpå ett eneste intervju, jeg greier ikke lengre å skrive en søknad om meg selv for jeg ser bare på meg selv som ubrukelig og meningsløs i denne verden.

Men når du får tilbud om hjelp med denne jobbsøkinga, er det jo litt viktig at du faktisk følger opp, sant..? :hug:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når du får tilbud om hjelp med denne jobbsøkinga, er det jo litt viktig at du faktisk følger opp, sant..? :hug:

Hva? Jeg har fått tilbud av hjelp av blandt annet soppen. Så enten så har jeg gått glipp av noe/oversett noe eller så skjønner jeg nada :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva? Jeg har fått tilbud av hjelp av blandt annet soppen. Så enten så har jeg gått glipp av noe/oversett noe eller så skjønner jeg nada :P

Du tok jo kontakt med meg på FB, og jeg har ikke hørt et ord etter at jeg svarte. :)

Edit: Ikke så rart kanskje, iogm at jeg svarte på chat og du av en eller annen grunn ikke har fått det. :P

Endret av SandyEyeCandy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes syns på de som sliter og ønsker å gi dere alle en god klem selv om jeg ikke kjenner dere og mest sannsynligvis ikke hadde hadde mot nåkk til å gi dere en klem i virkeligheten. :hug:

Livet er noe dritt, og alle andre gjør det i hvert fall ikke bedre!

JEG ER LEI!

Håper de klemmene du sprer rundt deg hjelper deg selv også :hug:

Jeg skal ikke påstå at jeg vet hvordan du har det, men tårene triller da jeg kjenner meg så altfor godt igjen i noe av det du skriver,

det føles så håpløst å bare ville andre godt, tvinge seg selv til å makte og å tanker om seg selv som man innerst inne vet man ikke mener eller har grunn til å mene :icon_cry:

Bare at du skriver dette innlegget viser at du er sterk, gi deg kred for det, også for å kanskje få deg til å le og samtidig være litt rampete, så tar jeg springfart :koos:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempegrinete på den tåpelige dama som sendte ungen sin mot oss på en sånn akematte!

Null kontroll på hvilken vei den teite matta gikk, selvfølgelig RETT mot oss (no escape).

Bikkjene ble ganske skremt (og jeg antar ungen også ble det...)

Hun sto faktisk og så på oss en stund før hun fant ut at det tydeligvis var smart å sende ungen utfor bakken (hadde hun venta ca. 30 sekunder, så hadde vi kommet unna).

Hadde lyst til å riste henne, men fant ut at det var bedre for bikkjene at jeg lata som alt var helt fint...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mangel på ord... :console:

Håper de klemmene du sprer rundt deg hjelper deg selv også :hug:

Jeg skal ikke påstå at jeg vet hvordan du har det, men tårene triller da jeg kjenner meg så altfor godt igjen i noe av det du skriver,

det føles så håpløst å bare ville andre godt, tvinge seg selv til å makte og å tanker om seg selv som man innerst inne vet man ikke mener eller har grunn til å mene :icon_cry:

Bare at du skriver dette innlegget viser at du er sterk, gi deg kred for det, også for å kanskje få deg til å le og samtidig være litt rampete, så tar jeg springfart :koos:

Takk begge to :) Jeg er nåkk en veldig sterk person for jeg klarer meg uansett hva og har alltid gjort det, men av og til så er det faktisk ikke så positivt å være så sterk, skal klare alt, alle tror du klarer alt og da får du findre støtte/hjelp gjennom vanskelige tider. Så jeg ønsker å være mindre sterk jeg. Vil ha ned den muren som er rundt meg sånn at jeg kan vise at jeg ikke har det greit, grine når jeg vil, rett og slett vide svakhet og sårbarhet. Hadde vært veldig greit hvis folk rundt meg visste hvor sårbar jeg egentlig er selv om jeg aldri viser det. :)

I går besto jeg instruktørutdannelsen og da burde jeg være overlykkelig ikke sant? Joda jeg var veldig glad, og veldig letter for jeg har lagt så masse arbeid ned i dette og egentlig så var det jo så enkelt. Jeg var rett og slett utslitt. Jobbet som en helt hele uka, jobbet meg langt utover det som var pensum for jeg trodde dette skulle være vanskelig. Når jeg var ferdig ville jeg bare legge meg, jeg var utmattet, men neida vi skulle i familieselskap til samboeren familie. Jeg ble med, spiste og gikk hjem. Skikkelig sliten, søsteren min samboer er bitch med store bokstaver, broen til samboer venter barn med sin samboer og det blir rett og slett for mye av det gode av å hørre om det hele tiden. Jeg har så lyst et eget avkom og da gjør det vont at den ungen er samtaleemne 90% av tiden. Jeg orket ikke så jeg gikk! Det kan si av vi spiste middag med sivgers og alle "barna" + deres samboere, så skulle resten av slekta komme på besøk etterpå for å feire morsdag og bursdagen til min samboer. Jeg pleier og irritere meg og bli sint, men jeg var så utslitt at tårene bare presset på.

Hadde akkurat den gravide damen her inne nå også, og NEI det er ikke greit! Jeg vil ikke høre om alt som er kjøpt inn, hvor mye alle gleder seg+++

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk begge to :) Jeg er nåkk en veldig sterk person for jeg klarer meg uansett hva og har alltid gjort det, men av og til så er det faktisk ikke så positivt å være så sterk, skal klare alt, alle tror du klarer alt og da får du findre støtte/hjelp gjennom vanskelige tider. Så jeg ønsker å være mindre sterk jeg. Vil ha ned den muren som er rundt meg sånn at jeg kan vise at jeg ikke har det greit, grine når jeg vil, rett og slett vide svakhet og sårbarhet. Hadde vært veldig greit hvis folk rundt meg visste hvor sårbar jeg egentlig er selv om jeg aldri viser det. :)

I går besto jeg instruktørutdannelsen og da burde jeg være overlykkelig ikke sant? Joda jeg var veldig glad, og veldig letter for jeg har lagt så masse arbeid ned i dette og egentlig så var det jo så enkelt. Jeg var rett og slett utslitt. Jobbet som en helt hele uka, jobbet meg langt utover det som var pensum for jeg trodde dette skulle være vanskelig. Når jeg var ferdig ville jeg bare legge meg, jeg var utmattet, men neida vi skulle i familieselskap til samboeren familie. Jeg ble med, spiste og gikk hjem. Skikkelig sliten, søsteren min samboer er bitch med store bokstaver, broen til samboer venter barn med sin samboer og det blir rett og slett for mye av det gode av å hørre om det hele tiden. Jeg har så lyst et eget avkom og da gjør det vont at den ungen er samtaleemne 90% av tiden. Jeg orket ikke så jeg gikk! Det kan si av vi spiste middag med sivgers og alle "barna" + deres samboere, så skulle resten av slekta komme på besøk etterpå for å feire morsdag og bursdagen til min samboer. Jeg pleier og irritere meg og bli sint, men jeg var så utslitt at tårene bare presset på.

Hadde akkurat den gravide damen her inne nå også, og NEI det er ikke greit! Jeg vil ikke høre om alt som er kjøpt inn, hvor mye alle gleder seg+++

Jeg håper at samboeren din SER hvordan du har det/føler det, sånn at du har støtte derfra hvertfall.

Er innmari viktig at NOEN skjønner.

Det er ganske befriende den dagen "bobla" sprekker, og man griner og tuter uten å bry seg om hvem som måtte se det.

Har prøvd et par ganger, selv om det ikke er "vanlig" for meg å gjøre sånt ;)

:koos: (denne klemmen var bare så innmari fin at jeg måtte lete den opp jeg også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...