Hvilken rase kan passe meg (RR)?

[Rødhette&Ulven]

Hvis jeg skulle valgt RR ville jeg først og fremst gått etter mentalitet. En god RR er fantastisk, en mentalt ustø en er et mareritt. Jeg har møtt like mange i begge leirene, og en usikker RR er en utrivelig RR. Jeg ville sett etter MH-resultater (da må du sikkert utenlands, vi henger sørgelig etter i alt for mange raser her til lands), og fokusert på hvordan de reagerer på (små) trusler, samt evne til avreaksjon. I Sverige er det gjort godt arbeid med RR (resultatene finnes bla på genetica.se, men det ser ut til å ha blitt betalingstjeneste), så man kan få et rimelig godt inntrykk både av rasen og av ulike linjer, hvis man nerder litt.

[Ballong]

Uff, det hørtes slitsomt ut! De er vakthunder, og det må man være klar over. Vi har fått veldig lite av det, og det synes jeg er helt greit. Det varierer også hvor mye jaktinstinkt de har, men de kan ha en god del der også.

Min oppdretter er helt motsatt, av typen som fint kan gå med alle sine 5 rr i slakt bånd overalt, men stort sett går de løse på gården der de driver oppdrett og trening av frisere, og hundene går løs rundt sauer, katter og andre dyr.

Ja, det har vært slitsomt. De har jaget katten min, har jaget meg ( ), og den ene har bitt naboen 2-3 ganger, og sist gang var det så alvorlig at hunden måtte bli avlivet stakkars. Oppdretteren syntes det var så synd, for han var en fin avlshund som var importert..

Jeg har av den grunn vært VELDIG skeptisk til alle RR, men etter jeg så den søte på vet. kontoret, synes jeg de er litt søte

Bra det er litt forskjell, at ikke alle hundene er et mareritt, hehe. Men ikke kjøp fra h*n som driver oppdrett ved siden av meg i allefall!

[simira]

Jeg har ikke inntrykk av at samkjønnsaggresjon er noe som forekommer ofte hos rr. Tvert imot er det veldig greie hunder i flokk, av det jeg har sett. Men noe er det, såklart.

Jeg kan anbefale Masithela i Sandnes, der vi har vår fra. De stiller blant annet krav til MH-testing når hunden nærmer seg to, og legger stor vekt på det mentale, utenom allsidige bruksområder. Det er gode hunder, og de har lang erfaring med rasen. Jeg er selv positivt overrasket over hvor stødig og mentalt sterk Kovu er. Sta og rampete, ja, men aldri usikker eller redd, veldig godt språk, og veldig rolig og grei til unghund å være. Og jeg liker hvordan hundene der lever, fritt på gården sammen med alle de andre dyra, men også veldig lydige.

Er også veldig glad i Beyo-bel, som vi først skulle kjøpe valp fra, men det ble ikke noe av for vår del.

[simira]

Hvis jeg skulle valgt RR ville jeg først og fremst gått etter mentalitet. En god RR er fantastisk, en mentalt ustø en er et mareritt. Jeg har møtt like mange i begge leirene, og en usikker RR er en utrivelig RR. Jeg ville sett etter MH-resultater (da må du sikkert utenlands, vi henger sørgelig etter i alt for mange raser her til lands), og fokusert på hvordan de reagerer på (små) trusler, samt evne til avreaksjon. I Sverige er det gjort godt arbeid med RR (resultatene finnes bla på genetica.se, men det ser ut til å ha blitt betalingstjeneste), så man kan få et rimelig godt inntrykk både av rasen og av ulike linjer, hvis man nerder litt.

Signerer dette! Nå har rr-klubben fått en del fokus på mentaltesting. Klubben arrangerte kurs om mentalhelse i fjor (Jan Gyllensteen fra Sverige, VELDIG bra!) og jeg tror de fleste oppdrettere tester hundene sine nå. Vi skal teste Kovu i april. Av de oppdretterene jeg kjenner så tror jeg ikke det er noen som ikke tester hundene sine, og det synes jeg er veldig positivt! (også en av grunnene til mitt valg av oppdretter(e), og er glad for det).

[:)Kine]

Hvis jeg skulle valgt RR ville jeg først og fremst gått etter mentalitet. En god RR er fantastisk, en mentalt ustø en er et mareritt. Jeg har møtt like mange i begge leirene, og en usikker RR er en utrivelig RR. Jeg ville sett etter MH-resultater (da må du sikkert utenlands, vi henger sørgelig etter i alt for mange raser her til lands), og fokusert på hvordan de reagerer på (små) trusler, samt evne til avreaksjon. I Sverige er det gjort godt arbeid med RR (resultatene finnes bla på genetica.se, men det ser ut til å ha blitt betalingstjeneste), så man kan få et rimelig godt inntrykk både av rasen og av ulike linjer, hvis man nerder litt.

Bra innlegg!

Men det er flere som mentaltester RR-ene sine i Norge nå, så man må ikke nødvendigvis utenlands. Synes det virker som de fleste RR-oppdrettere er veldig opptatt av det mentale. De ligger langt foran shibaen ihvertfall.

Jeg har ikke inntrykk av at samkjønnsaggresjon er noe som forekommer ofte hos rr. Tvert imot er det veldig greie hunder i flokk, av det jeg har sett. Men noe er det, såklart.

Jeg kan anbefale Masithela i Sandnes, der vi har vår fra. De stiller blant annet krav til MH-testing når hunden nærmer seg to, og legger stor vekt på det mentale, utenom allsidige bruksområder. Det er gode hunder, og de har lang erfaring med rasen. Jeg er selv positivt overrasket over hvor stødig og mentalt sterk Kovu er. Sta og rampete, ja, men aldri usikker eller redd, veldig godt språk, og veldig rolig og grei til unghund å være. Og jeg liker hvordan hundene der lever, fritt på gården sammen med alle de andre dyra, men også veldig lydige.

Er også veldig glad i Beyo-bel, som vi først skulle kjøpe valp fra, men det ble ikke noe av for vår del.

Beyo-bel var de jeg egentlig skulle ha fra. Utrolig dyktige!

[Rødhette&Ulven]

Jeg kan anbefale Masithela i Sandnes, der vi har vår fra.

Ville vært mitt førstevalg også

[Lica]

Jeg kan anbefale Masithela i Sandnes, der vi har vår fra. De stiller blant annet krav til MH-testing når hunden nærmer seg to, og legger stor vekt på det mentale, utenom allsidige bruksområder. Det er gode hunder, og de har lang erfaring med rasen. Jeg er selv positivt overrasket over hvor stødig og mentalt sterk Kovu er. Sta og rampete, ja, men aldri usikker eller redd, veldig godt språk, og veldig rolig og grei til unghund å være. Og jeg liker hvordan hundene der lever, fritt på gården sammen med alle de andre dyra, men også veldig lydige.

Er også veldig glad i Beyo-bel, som vi først skulle kjøpe valp fra, men det ble ikke noe av for vår del.

Har sett en del på kennel Masithela, disse virker ganske seriøse, har også hørt mye bra. Er veldig enig med deg, syns det er flott at hundene går fritt med de andre dyrene, grei måte å tilvenne dem andre dyr. Nå er det jo ikke snakk om hund på to til tre år fram i tid, men når er det greit å ta kontakt med oppdretter og eventuelt sette seg på liste?

Beyo-bel har jeg faktisk ikke sett, skal sjekke dem ut, takk !

[simira]

Det er aldri for tidlig å ta kontakt med oppdretter (synes jeg) og bli kjent med oppdretter og hundene. Hvis du har bestemt deg for rase såppas lenge før så kan du jo alltids følge litt med på utstillinger, klubbaktiviteter osv., så finner du kanskje også spesifike linjer som du vil ha valp fra. RR-klubben har et veldig hyggelig treff hvert år, vanligvis i pinsa, det kan jo være morsomt å være med på og treffe mange oppdrettere og eier, og ikke minst individer av rasen såklart.

[:)Kine]

Har sett en del på kennel Masithela, disse virker ganske seriøse, har også hørt mye bra. Er veldig enig med deg, syns det er flott at hundene går fritt med de andre dyrene, grei måte å tilvenne dem andre dyr. Nå er det jo ikke snakk om hund på to til tre år fram i tid, men når er det greit å ta kontakt med oppdretter og eventuelt sette seg på liste?

Beyo-bel har jeg faktisk ikke sett, skal sjekke dem ut, takk !

Ja, hvis det er så lenge til så er det jo mulig med en beyo-bel valp og. Jeg trodde du skulle ha en nå jeg. Jeg må bare si det samme som Simira; det er aldri for tidlig å ta kontakt med oppdretter. Jeg var flere ganger hos Hilde bare for å snakke om hund. Veldig koselige møter hos en flink dame.

[Lica]

Takk for mye god hjelp! Føler meg helt grønn på dette området! Er vanvittig valpesyk og skulle gjerne skaffet en med det samme, men det passer seg ikke slik atm. Har heldigvis familiehunden på lån relativt ofte, og klarer meg godt med han . Trøster meg med at rasevalget blir (forhåpentligvis) godt gjennomtenkt, og finner forhåpentligvis en god oppdretter som avler på det jeg ønsker.

Disse RR-dagene, det var det treffet du tenkte på Simira (?), hvor kan jeg finne info om dette, (type tid og sted)? Skulle gjerne droppet innom hvis det ikke var for langt borte.

Jeg var flere ganger hos Hilde bare for å snakke om hund. Veldig koselige møter hos en flink dame.

Høres forresten veldig koselig ut! Håper jeg får like godt kontakt med oppdretter, bare ta en tur innom for hundeprat

[simira]

Regner med at det kommer info om rr-dagene på raseklubbens sider, du kan evt. maile styret og be om info.

[Evelzz]

Jeg er også en av dalmisjentene, og er bombesikker på at du også ville blitt fornøyd med rasen med tanke på det du har skrevet hittil.

Jeg har hatt to, begge hanner. Han første var mye syk (vi er fremdeles usikker på hva som gjorde ham så dårlig, han ble bare 2 år ), men hadde et gemytt som var helt fantastisk. Han gikk supert sammen med alt av barn og mennesker, var veldig lekelysten og lettrent, og gikk helt fascinerende godt sammen med alt av andre dyr (hester, katter (!), kaniner, bla bla bla).

Han andre (som er 3 nå) er min sjelevenn og stolthet, og er en helt utrolig hund. Han ble ekstremt lite sosialisert i tiden før han kom til meg (som 5 mnd. gammel) og bærer enda litt preg av dette i den forstand at han er litt redd for enkelte menn. Men han går fantastisk godt sammen med alt av andre hunder (uavhengig av kjønn el. alder), er hverdagslydig og grei, og en sånn klassisk potet som man kan ha det knallgøy med å trene litt av alt - men aldri vinne VM i noe med. Han tar aldri slutt sånn fysisk sett, og jeg tror at han kunne gått langtur i tre måneder i strekk uten å gi opp. På den andre siden, merker jeg ikke at han er i hus inne, og han har ingen problemer med å takle ro-dager at all. Vill og gøy ute, men rolig inne er noe jeg har hørt at de aller fleste andre prikker også er

Det er virkelig en fantastisk rase, og jeg er helt og holdent stupforelsket!

[Lica]

Jeg er også en av dalmisjentene, og er bombesikker på at du også ville blitt fornøyd med rasen med tanke på det du har skrevet hittil.

Jeg har hatt to, begge hanner. Han første var mye syk (vi er fremdeles usikker på hva som gjorde ham så dårlig, han ble bare 2 år ), men hadde et gemytt som var helt fantastisk. Han gikk supert sammen med alt av barn og mennesker, var veldig lekelysten og lettrent, og gikk helt fascinerende godt sammen med alt av andre dyr (hester, katter (!), kaniner, bla bla bla).

Han andre (som er 3 nå) er min sjelevenn og stolthet, og er en helt utrolig hund. Han ble ekstremt lite sosialisert i tiden før han kom til meg (som 5 mnd. gammel) og bærer enda litt preg av dette i den forstand at han er litt redd for enkelte menn. Men han går fantastisk godt sammen med alt av andre hunder (uavhengig av kjønn el. alder), er hverdagslydig og grei, og en sånn klassisk potet som man kan ha det knallgøy med å trene litt av alt - men aldri vinne VM i noe med. Han tar aldri slutt sånn fysisk sett, og jeg tror at han kunne gått langtur i tre måneder i strekk uten å gi opp. På den andre siden, merker jeg ikke at han er i hus inne, og han har ingen problemer med å takle ro-dager at all. Vill og gøy ute, men rolig inne er noe jeg har hørt at de aller fleste andre prikker også er

Det er virkelig en fantastisk rase, og jeg er helt og holdent stupforelsket!

Jeg skal virkelig gjøre mer reasearch på rasen, den virker helt herlig! Nå må jeg bare komme meg ut å treffe litt individer

Avknappen er noe som er viktig for meg, orker ikke en som er i 100 hele døgnet, vet det går under trening det og, men det er likevel forskjell. Potet-hundene er herlige, de er med på alt. Hunden jeg skaffer meg skal ikke nå toppen, om den gjør så er det helt supert, men det er ikke viktig. Jeg vil i første omgang ha et familiemedlem, en turkompis, der "nå toppen trening" skjer på hobbybasis

Begge hundene dine hørtes ut som flotte individer! Forferdelig synd med han som ble syk da..

[Mailin]

Vi har ei RR-tispe fra Rex Ventor i Sverige. Ei herlig tispe som nå har blitt 4 år. Hun er med på alle våre fjellturer, både sommer og vinter. Og hun er like fornøyd med lange turer daglig, som med å ligge på sofaen mange dager på rad. En veldig enkel hund som går overens med de aller fleste. Hennes minus er at hun tror hun er litt mindre enn det hun er, og i likhet med andre raser som feks doberman, så leker hun veldig voldsomt med andre hunder. Vi begrenser hennes "bølling" en del, med den mindre hunden i huset får hun bare lov til å løpe med. I tillegg har hun veldig kort pels, noe som er et minus når vi er på kalde vinterturer i telt med ski og pulk. Hun har fått gode klær, og det hjelper på. Bortsett fra det er hun herlig, litt sær, men en utrolig herlig og trivelig hund!

[Evelzz]

Aner ikke om du har skrevet det noe sted, men hvor i landet holder du til? Det er et ganske godt miljø, og de fleste av oss er veldig glad for å vise frem hundene våre til potensielle prikkefolk altså!

[Lica]

Vi har ei RR-tispe fra Rex Ventor i Sverige. Ei herlig tispe som nå har blitt 4 år. Hun er med på alle våre fjellturer, både sommer og vinter. Og hun er like fornøyd med lange turer daglig, som med å ligge på sofaen mange dager på rad. En veldig enkel hund som går overens med de aller fleste. Hennes minus er at hun tror hun er litt mindre enn det hun er, og i likhet med andre raser som feks doberman, så leker hun veldig voldsomt med andre hunder. Vi begrenser hennes "bølling" en del, med den mindre hunden i huset får hun bare lov til å løpe med. I tillegg har hun veldig kort pels, noe som er et minus når vi er på kalde vinterturer i telt med ski og pulk. Hun har fått gode klær, og det hjelper på. Bortsett fra det er hun herlig, litt sær, men en utrolig herlig og trivelig hund!

Høres ut som de fleste RRene jeg har møtt, rett og slett herlig! Rart dette med pelsen, ser ut som noen sliter veldig med kulden, mens andre ikke bryr seg spesielt.. Er vel kanskje litt med hva de er vant med, men vil tro klær er et must for de fleste korthårs rasene en kald vinterdag. Syns dette er mer søtt enn upraktisk jeg da

Er det din blogg jeg har fått link til forresten?

Aner ikke om du har skrevet det noe sted, men hvor i landet holder du til? Det er et ganske godt miljø, og de fleste av oss er veldig glad for å vise frem hundene våre til potensielle prikkefolk altså!

aaaw, hyggelig Sender deg pm jeg!

[Orca]

Aner ikke om du har skrevet det noe sted, men hvor i landet holder du til? Det er et ganske godt miljø, og de fleste av oss er veldig glad for å vise frem hundene våre til potensielle prikkefolk altså!

Jeg vil og se Jeg vil ha dalmatiner en gang

[Evelzz]

Jeg vil og se Jeg vil ha dalmatiner en gang

Vi er klar når som helst, bare gi en lyd en dag du har tid og lyst til å hilse på prikkedusten du!

[Mailin]

Høres ut som de fleste RRene jeg har møtt, rett og slett herlig! Rart dette med pelsen, ser ut som noen sliter veldig med kulden, mens andre ikke bryr seg spesielt.. Er vel kanskje litt med hva de er vant med, men vil tro klær er et must for de fleste korthårs rasene en kald vinterdag. Syns dette er mer søtt enn upraktisk jeg da

Er det din blogg jeg har fått link til forresten?

Det er nok min hjemmeside ja, bare en dårlig oppdatert blogg for tiden.... Vår frøken burde være godt vandt med kulden, hun var på sin første telttur (ski og pulk) når hun var 4mnd gammel, i januar, og siden da har det blitt mange turer både sommer og vinter i all slags vær. Men ser at værforholdene har mer å si enn selve kuldegradene for prinsessen.

[rograr]

Spondylose er nok ikke veldig vanlig, men det har blitt registrert noen tilfeller. Neppe mer enn på mange andre raser.

Ita, samme hunden som også hadde spondylose, hadde også lette utbrudd med furunkulose, lokalisert til byller mellom tærne. Jeg holdt det lett i sjakk med potevask med etilac.

Ang samkjønnsagressjon, så er det nok ikke veldig uvanlig på enkelte hannhunder. Men jeg kjenner hannhunder som går fint med alt av andre hunder. Jubi var sint på det meste, men noen få hannhunder var spesielt utvalgte og de gikk hun veldig fint sammen med

Ita og Posh og en hel haug med dalmistisper lekte fritt her på gården når vi hadde samling av trønderdalmisene. De to hannhundene var ute på omgang sammen med tispene.

Jeg har litt samme oppfatning av dalmis vs rr som :)Kine. Dalmisen er mer leken og 'livsglad', mens rr er mer en livsnyter og en liten ferdinand. F.eks på utstilling så har jeg sett rigdbacker ligge i en hop og bare betrakte aktiviteten rundt seg, mens dalmisen har lyst til å være med på aktiviteten.

Hva med schæfer - hvis du egentlig liker rasen

[rograr]

Jeg har per dags dato en schæferhund. Han er 25-50% min, bor hovedsakelig hos familien, men er ofte her på lån. Jeg vurderer med tiden å skaffe meg en egen hund, men valg av rase har vist seg å ikke være enkleste sak i verden.. Jeg har sett og lest meg opp på mange forksjellige raser, tatt tester, sammenlignet hunderase med min livstil, men gosh, det er ikke lett..

Så derfor lurer jeg på om folk her inne kan komme med gode råd..

Hva jeg ønsker;

Jeg er på jakt etter en hund med godt nok aktivitetsnivå til at den klarer turer i fjellet (mellom 4-6 timer) og holde følge på joggeturer og sykkelturer. (2-3 ganger i uka), resten av uka blir vanlige turer på 1- kanskje 2 timer. Hunden skal være aktiv, men ikke for aktiv, ønsker ikke en hund som flyr i veggene av for lite mosjonering en dag. Hunden vil få mentaltrening på disse rolige dagene, tho.

Røyting er ikke et problem, så pelsen er ikke avgjørende. Unntak: vil ikke ha hund som krever mye pelsstell (type puddel etc).

Hunden skal ikke være av liten størrelse, vil helst ha en som er fra dalmatiner-str og oppover. Hunden kommer hovedsakelig kun til å være et familiemedlem, men jeg ønsker å prøve meg på utstilling, spor og agility på hobbybasis.

Har sett en del på forskjellige raser, men har en knapp på Rhodesian Ridgeback. Har sett en del på denne rasen siste året, lest meg opp på nett og i bøker, stilt spørsmål om rasen og ikke minst, møtt en hel del individer av rasen irl.

Problemet er vel at jeg rett og slett ikke vet om jeg er rett person for denne rasen?

Hva med schæfer- hvis du egentlig liker denne rasen

[Anita F]

Hva med schæfer - hvis du egentlig liker rasen

Jeg vet ikke om dette var til mitt svar?? Mener du om hvordan schæfer er i forhold til dalmatiner? Eller om trådstarter heller skulle hatt schæfer?

[Lica]

Det er nok min hjemmeside ja, bare en dårlig oppdatert blogg for tiden.... Vår frøken burde være godt vandt med kulden, hun var på sin første telttur (ski og pulk) når hun var 4mnd gammel, i januar, og siden da har det blitt mange turer både sommer og vinter i all slags vær. Men ser at værforholdene har mer å si enn selve kuldegradene for prinsessen.

Så vakker hun er

Kan nok stemme det du sier der, men tror nok ikke det skal bli et stort problem. Det er nok bare å se hvordan været er før jeg begir meg ut på tur, er været dårlig så er det jo bare til å kle på hunden

[Lica]

Hva med schæfer- hvis du egentlig liker denne rasen

Jeg liker schæferen veldig godt, absolutt Grunnen til at jeg vil skifte rase er rett og slett for å prøve noe nytt, schæferen er en rase jeg har vokst opp med, og kommer nok til å ha en igjen, men ikke enda. Har også lest meg opp på andre raser, bl.a. RR og funnet ut at denne passer livsstilen min bra

[Crush]

Jeg er litt sånn som dere, som mener at man ikke skal skaffe seg feks BC om man ikke trener mye. Men de aller, aller fleste BCene er jo gårdshunder. Og det er ikke så veldig mange som bruker dem til gjeting heller. Og enda de sikkert aldri får noe organisert hjernebry så stikker de ikke av fra tomta. De fleste som har belgere har de kun som turkompiser, og det funker jo.

Ser noen har nevnt boxer her, og de passer jo til dine krav, bortsett fra helsa. Er jo en del trøbbel ute å går der!