Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
9 timer siden, frk-franzen skrev:

For en fin pus! ♡

Det var en veldig uvanlig fargekombinasjon til å være hannkatt? :) Jeg trodde nesten ikke fertile hannkatter kunne være padder? 

 

6 timer siden, Stella skrev:

Han er ikke padde, han er "blå-tabby", så vidt jeg kan se. De kremfargede feltene er "vilt-tegningen" en tabby har.

Vakker katt :) Heldig som har så dedikerte eiere :)

 

6 timer siden, frk-franzen skrev:

Ja jeg var litt usikker, med en gang jeg ser tre farger og den ene rød tenker jeg automatisk padde :)

Det ser ut som han har der som plommen i egget ja !

Hei! Tusen takk for fine kommentarer om gullklumpen vår :ahappy: Han er en ordentlig goding som vi steller med så godt vi kan :wub:

Angående fargen hans, så har noen sagt det før her inne at den er uvanlig og det er jo litt koselig at han har det :) Jeg er ikke noe inne på kattefarger, så jeg vet ikke hva den kalles, men det stemmer at han er lysebrun/krem, hvit og grå. 

  • Like 1
  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tråden til Max har forsvunnet, så da starter jeg en ny Max, eller Maximus som han heter på "stamtavlen", er født sommeren 2002. Han er en omplasseringskatt som kommer fra dyrebeskyttelsen. Han måt

Undercover Max

Dårlig dag?

Posted Images

  • 1 month later...
Skrevet

Max er blitt dårlig i øret sitt igjen. Det sitter hardt i det der! Han har fått gugge i det andre øret også. Merkelig, siden vi trodde årsaken var et katteklor og det hadde han bare i det ene øret. Kanskje det er fôret. Til og med veterinæren snakket frempå om Vom og Hundemat. Er første gang jeg har hørt det i mine snart 17 år som dyreeier og råfôrer! :P Begge dyra får jo ca 50/50 tørrfôr og V&H, men i høst har det blitt mest tørrfôr, så det er jo en sjanse for det.

Nå blir det uansett noen dager med smertestillende, antibiotika og et mer tykkflytende skyllemiddel. Håper det gjør susen! 

DSC00978_zpse7csd9s4.jpg

 

DSC00976_zpsjsfwcw7c.jpg

 

DSC00975_zpsmyodsca9.jpg

Se den søte, lille snuten :ahappy:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Max var hos veterinæren i dag. Der dopa de ham ned og fikk rensa ut av ørene. Henta ham og la ham i hundesenga og balla på han. Var ute en tur med Eine og da vi kom inn, lå Max på gulvet og hadde bæsja seg ut. Han pusta veldig svakt, knapt så det kjentes. Fikk ikke kontakt med ham og refleksen i øyet responderte ikke. Dro rett til veterinæren hvor han fikk ei oppvåkningssprøyte og kvikna heldigvis til! Nå er han kvalm, men heldigvis mer våken! Trodde ei stund der at vi skulle miste ham. 

  • 1 year later...
Skrevet

Min elskede Max sovnet stille inn i armene mine i juli. Han ble syk og jeg fikk en varm og solrik juli sammen med ham før han vandret videre. Det er tungt og vondt uten ham. Jeg er glad og takknemlig for alle de fine årene jeg fikk sammen med ham. Sov godt, lille venn, til vi sees igjen.

 

62B4F549-3532-4EF3-A027-8BD502531BBE.jpeg

  • Like 2
Skrevet
7 timer siden, Poter skrev:

Min elskede Max sovnet stille inn i armene mine i juli. Han ble syk og jeg fikk en varm og solrik juli sammen med ham før han vandret videre. Det er tungt og vondt uten ham. Jeg er glad og takknemlig for alle de fine årene jeg fikk sammen med ham. Sov godt, lille venn, til vi sees igjen.

 

62B4F549-3532-4EF3-A027-8BD502531BBE.jpeg

:hug::hug:

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Sanne skrev:

:hug::hug:

Takk for klemmene:heart: Det er rart å miste et dyr jeg har hatt i over femten år. Et familiemedlem. Der er så stille uten ham, mer tomt. Nå er det jo bare Eine og jeg igjen også, siden jeg går igjennom en skilsmisse. 

Skrevet
Akkurat nå, Poter skrev:

Takk for klemmene:heart: Det er rart å miste et dyr jeg har hatt i over femten år. Et familiemedlem. Der er så stille uten ham, mer tomt. Nå er det jo bare Eine og jeg igjen også, siden jeg går igjennom en skilsmisse. 

Uff ja, 15 år er lang tid sammen med en firbent venn:heart: Og så skilsmisse på toppen i tillegg da! :console:

Godt du har Eine midt oppi alt det vanskelige:heart:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...