Gå til innhold
Hundesonen.no

Etnahund og Xoloitzcuintle i Norge?


Recommended Posts

Skrevet

Har prøvd å lete etter oppdrettere av disse rasene i Norge (miniatyr i Xoloitzcuintle), finner jeg det rett og slett ikke, eller er det ingen som driver oppdrett av dem overhodet i Norge?

Eksisterer det ikke, søker jeg selvsagt etter svenske eller danske sider istedet.

Har møtt på begge rasene tidligere, og ønsker rett og slett å vite mer.

Skrevet

Rachel Engsbråthen (husker ikke kennelnavnet i farta) driver jo med Xolo. Hun kan, om hun ikke har miniatyr, helt sikkert sette deg i kontakt med noen:-)

Skrevet

Takker for svar! Har søkt på det andre navnet også selvsagt, men fant ikke noen som drev med miniatyr.

Skal søke på Rachel Engsbråthen. :)

Moren til en på jobben min driver med mexer, tror ikke hun har miniatyrer men kan jo høre med henne om kan anbefale noen :)

Gjør gjerne det! :)

Er først og fremst bare for at jeg er veldig nysgjerrig på rasen og ønsker å finne ut mer, alltid vært så fascinert av de større nakenrasene, men nå har jeg lyst til å finne ut mer om den mindre, er selvsagt ikke sikkert det er en hund for meg, men betatt er jeg, ja, igrunn alltid vært det av nakendyr generelt.

Skrevet

Takker for svar! Har søkt på det andre navnet også selvsagt, men fant ikke noen som drev med miniatyr.

Skal søke på Rachel Engsbråthen. :)

Gjør gjerne det! :)

Er først og fremst bare for at jeg er veldig nysgjerrig på rasen og ønsker å finne ut mer, alltid vært så fascinert av de større nakenrasene, men nå har jeg lyst til å finne ut mer om den mindre, er selvsagt ikke sikkert det er en hund for meg, men betatt er jeg, ja, igrunn alltid vært det av nakendyr generelt.

Da har jeg sendt melding til henne :)

Jeg er selv ganske interessert i mexicanern og SKAL ha det etterhvert :)

Skrevet

Xoloen er vel fra Peru? Det er ikke samme rase som Mexicansk nakenhund, vel?

ETTER REDIGERT:

Glem det ovenfor.

Det er to forskjellige raser, sant nok, men Xoloen er den mexicanske fant jeg ut. Den peruanske har et annet navn, fant jeg ut nå (bl.a. Peruvian Inca Orchid).

Skrevet

Har prøvd å lete etter oppdrettere av disse rasene i Norge (miniatyr i Xoloitzcuintle), finner jeg det rett og slett ikke, eller er det ingen som driver oppdrett av dem overhodet i Norge?

Eksisterer det ikke, søker jeg selvsagt etter svenske eller danske sider istedet.

Har møtt på begge rasene tidligere, og ønsker rett og slett å vite mer.

Er minst to oppdrettere av etnahund i Norge. Kennel Biscotti, som jeg har en tispe fra(og er SUPERfornøyd med henne), samt Kennel New Caprica, som jeg ikke kjenner mye til, annet enn at tispa de har, er i slekt med den første tispa oppdretteren min hadde. Ellers vet jeg lite om dem, har vært innom hjemmesiden, men var lite info der også.

Også meg selv da, men det blir vel ikke noe kull hos kennel Nowisclee helt med det første. :ahappy:

Kennel Biscotti skal ha et kull i år, på Red Hawk's Beatrice (moren til min hund), med den finskoppdrettede hannhunden jeg har kjøpt fra Russland, Iosono Galileo Galilei. Forhåpentligvis skal Biscotti ha et kull neste år også, da på min tispe, Biscotti Babetta, hannhund er ikke bestemt enda.

Ellers er det mange gode oppdrettere både i Sverige og Finland, i Danmark er det svært få, iallefall som jeg har klart å finne.

Skal du søke etter etnahund og oppdrettere av dette, søk på Cirneco dell'Etna, eller bare Cirneco. De færreste kaller det etnahund, siden Norge er det eneste landet som ikke bruker det opprinnelige navnet på rasen. :ahappy:

Har en ganske grei beskrivelse av rasen på hjemmesiden min, om du vil lese litt mer om dem. Er det noe annet du lurer på, så spør i vei! :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Moren til han jeg snakket om er en av de få som har faktisk, hun importerte to i september :) Jeg kan sende deg nr hennes på PM om du vil :)

Hun driver kennel Local Hero http://www.localhero.no/

Sendte henne mail i går selv, hun skal ha både miniatyrkull i år og til neste år, spennende!

Men ellers takk :)

Er minst to oppdrettere av etnahund i Norge. Kennel Biscotti, som jeg har en tispe fra(og er SUPERfornøyd med henne), samt Kennel New Caprica, som jeg ikke kjenner mye til, annet enn at tispa de har, er i slekt med den første tispa oppdretteren min hadde. Ellers vet jeg lite om dem, har vært innom hjemmesiden, men var lite info der også.

Også meg selv da, men det blir vel ikke noe kull hos kennel Nowisclee helt med det første. :ahappy:

Kennel Biscotti skal ha et kull i år, på Red Hawk's Beatrice (moren til min hund), med den finskoppdrettede hannhunden jeg har kjøpt fra Russland, Iosono Galileo Galilei. Forhåpentligvis skal Biscotti ha et kull neste år også, da på min tispe, Biscotti Babetta, hannhund er ikke bestemt enda.

Ellers er det mange gode oppdrettere både i Sverige og Finland, i Danmark er det svært få, iallefall som jeg har klart å finne.

Skal du søke etter etnahund og oppdrettere av dette, søk på Cirneco dell'Etna, eller bare Cirneco. De færreste kaller det etnahund, siden Norge er det eneste landet som ikke bruker det opprinnelige navnet på rasen. :ahappy:

Har en ganske grei beskrivelse av rasen på hjemmesiden min, om du vil lese litt mer om dem. Er det noe annet du lurer på, så spør i vei! :ahappy:

Tusen takk for svar!

Var innom ene oppdretteren som driver med Etnahund, og kikket innom bilder, og sikkert et utrolig dumt spm., men hvor store er egentlig rasen generelt?

Hilste nemlig på en tispe en gang som var ganske liten og voksen, og ellers ikke møtt på rasen, men på noen bilder ser de ut som de er på størrelse med Whippet, tenkte de var en god mellomting mellom Italiensk mynde og Whippet i størrelse? Er jo så variert fra 8-12 kg som står i rasestandarden.

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Dette er forresten kun spekulasjoner fra min side for å mette min nysgjerrighet, noen hund med det første blir det uansett ikke selvom jeg har tenkt på hund nr. 2 lenge, men tenker det kan passe seg om et år eller to. :)

Skrevet

Tusen takk for svar!

Var innom ene oppdretteren som driver med Etnahund, og kikket innom bilder, og sikkert et utrolig dumt spm., men hvor store er egentlig rasen generelt?

Hilste nemlig på en tispe en gang som var ganske liten og voksen, og ellers ikke møtt på rasen, men på noen bilder ser de ut som de er på størrelse med Whippet, tenkte de var en god mellomting mellom Italiensk mynde og Whippet i størrelse? Er jo så variert fra 8-12 kg som står i rasestandarden.

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Dette er forresten kun spekulasjoner fra min side for å mette min nysgjerrighet, noen hund med det første blir det uansett ikke selvom jeg har tenkt på hund nr. 2 lenge, men tenker det kan passe seg om et år eller to. :)

Lundii, tispa jeg har som blir 3 år i august, er veldig liten, 41 cm(en cm under rasestandard, tispene skal være 42-46cm med avvik til 50 cm), og veier omtrent 7,5 kg når hun er i passelig hold. Hun er litt større enn en italiener, de skal jo være max 38cm høye, hun kan såvidt bruke dekken sydd for italiener, men hun er mye "kraftigere", ser mye mer robust ut. Broren hennes fra samme kull, Mayhem, er 52 cm høy(maxstr ifølge rasestandard for hannhund er 50 cm med avvik til 52cm), og veier vel 12-13,5 kg et sted. Han kan bruke dekken sydd for whippet, selv om de gjerne er littegrann store.

Martin, hannhunden jeg har nå, er 50 cm høy og veier 14,6 kg(bare muskler). Han er en fin etnahannhund, selv om jeg personlig gjerne liker dem litt mindre, rundt 48 cm. :ahappy:

Det er stor variasjon innen rasen, men som regel ligger tispene på 44-45 cm, hannhundene på 47-49cm. Rasen har en tendens til å bli for stor heller enn for liten, det er også en av grunnene til at jeg velger å bruke Lundii i avl etterhvert selv om hun er litt liten for rasen. (så fremt hun fortsatt holder seg frisk og har et godt gemytt, såklart).

Ellers tar de veldig liten plass inne, alle de jeg kjenner ligger og slapper av inne når det ikke skjer noe spesielt. :ahappy: De er gjerne veldig aktive ute, men hverken Lundii eller Martin KREVER trim eller aktivisering, selv om de blir veldig glade når de får det!

Lundii er forøvrig vokst opp med to bichon frisé og en storpuddel, mens Martin er vokst opp med italiensk mynde, så de går godt med både mindre og større raser. :ahappy:

Etter min mening er det en perfekt mellomstor hund, akkurat stor nok til å ta med på alt, men liten nok til å ikke kreve så mye plass overalt. :ahappy:

Skrevet

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Hvorfor det egentlig?

Skrevet

*klipp*

Tusen takk for så utfyllende svar! Setter stor pris på personlige opplevelser med rasen, og om det er greit, legger jeg deg til på min venneliste, så skal jeg huske på deg til senere tid om jeg vil sende deg en pm. :)

Hvorfor det egentlig?

Rett og slett bare fordi jeg tenker det er lettere for han å kunne tilvenne seg en valp/unghund som ikke blir for voldsom/for stor for han. Tenker veldig mye på det angående rasevalg, at gemyttet og størrelse også er nødt til å matche han på best mulig måte, om det blir en liten valp.

Skrevet

33 cm i mankhøyde.

da er han to cm høyere enn den høyeste mopsen min. Jeg bodde omtrent med nowisclee på sommertid før. Var aldri noe problem med str mellom hennes cirneco og mine mopser hvertfall :)
Skrevet

da er han to cm høyere enn den høyeste mopsen min. Jeg bodde omtrent med nowisclee på sommertid før. Var aldri noe problem med str mellom hennes cirneco og mine mopser hvertfall :)

Nei, en voksen og godt sosialisert, stor hund hadde ikke vært noe problem overhodet, kunne jeg funnet en rolig omplasseringshund om så det hadde vært en Rottweiler hadde det nok gått strålende det også (har passet en Rottweiler/Dalmatiner-blanding sammen med han tidligere uten problem), men med tanken på valpefakter og unghundperioden som kommer med en valp, så er det en stor fordel for hans sin del tenker jeg, at hunden ikke er for stor og voldsom for han, som selv er så rolig og "beskjeden" av seg.

Har egentlig tanker generelt om at en hvilken som helst valp kunne ha blitt mye også, selvom jeg egentlig tror det hadde gått greit, så lenge jeg har forhåndsregler og steder han kan få være helt i fred uten valpemas når det blir litt mye.

Han har aldri vært aggressiv mot en hund eller slik, men vet at han unngår hunder som blir "for mye" og ikke synes noe om dem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...