Gå til innhold
Hundesonen.no

Passere andre hunder


Alibaba
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en Grand Danois hann på 20 mnd (skikkelig tenåring, ja), som gir meg enorme utfordringer i møte med de fleste andre hunder.

Som tenåringer flest (regner jeg med) er han både døv og blind hva gjelder kommandoer han kan (kunne?!), så når vi møter andre er han over hodet ikke mottakelig for beskjeder fra meg.

Han veier 65 kg, er full av muskler og i toppform, så i møte med andre, må jeg, der det er mulig, ta en stor sving utenom den andre hunden. Min unggutt drar voldsomt, hopper og bjeffer mot den andre hunden, og det sier seg jo selv at dette verken ser eller høres bra ut. Har ikke lyst til å ende opp som "dama med den gærne kjempe-bikkja"...

Han kan fint hilse på mange hunder (liker selvfølgelig ikke alle, men jeg hilser heller ikke på alle-og-en-hver jeg møter på gata), men vi opplever noen ganger at den andre hunden plutselig biter seg fast i kjakene hans, og vil "ta" ham? Siden vi har en stor hund, må vi hele tiden se dit hvor han ser, følge med osv. Føler at vi stort sett er flike til å følge med på språket hans osv.

Kan det være at andre hunder rett og slett kan bli usikre i møte med en så stor hund? Eller betyr ikke størrelsen noe?

Håper på noen tips og ideer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt jeg. Hilser dere, eller hilser dere ikke? Hvordan hilser dere, når/hvis dere gjør det? Lar du ham "vinne", ved at trekking og jumping innimellom fører til hilsing, eller er det "sitt og kontakt" før han får hilse? Hvilke hunder hilser dere på? Litt tilfeldige, eller hunder dere kjenner? Hvorfor i all verden hilse på hunder som biter? Selv om han er stor er det vel ditt ansvar å beskytte ham mot angrep. Selvfølgelig er det den andre hundeeierens ansvar å ikke la sin hund få anledning til å bite. også.

Edit: Ser at jeg bitcher litt her, men mener ikke det. Det er bare noe informasjon det er greit å ha for å kunne gi råd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart vi hilser innimellom. Med kjente går det selvfølgelig greit; de er jo kjente. Tilfeldig hilsing blir det KUN i de tilfellene hvor han er rolig, eller klarer å roe seg først.

Du spør om jeg lar ham "vinne". Det er jo her mye av utfordringen ligger; i å ikke la ham få oppleve at han "vinner". Han oppdager jo gjerne en hund på lang avstand, og selv om jeg forsøker å få kontakt med ham/ prøver sitt/ dekk eller full avledning fra situasjonen, er det noen ganger det beste å bare gå utenom i en stor bue. Han trekker og bærer seg like vel.

De gangene han "vinner" blir jo når vi ikke har noen "fluktmulighet" , altså ikke har anledning til å ta denne buen utenom. Når han gjør utfall mot en annen hund da, er vi jo gjerne såpass nær at det fort kan bli klinsj. Har du prøvd å holde igjen en voksen person som gir ALT for å komme frem til noe?! Det blir de samme kreftene som er i sving!

Vi hilser da IKKE på hunder som biter!

Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham.

Selvfølgelig er det min oppgave å beskytte ham, men spørsmålet mitt gjelder jo uberegnelige angrep.

Jeg har ingen problemhund. Er heller ikke førstegangs hundeeier, eller ukjent med rasen.

Som sagt er dette en tenåring, så jeg får kanskje bare slå meg til ro med det...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, ikke slå deg til ro med at han er unghund. Ja, mye av dette er unghundtull, men om du ikke trener på det, så blir adferden befesta og det er stor sjanse for at det ikke bare går over av seg selv :hmm: Men han vil nok roe seg litt når han blir eldre også :)

Jeg ville bestemt meg for en adferd han skal ha når dere passerer andre hunder. Dvs jeg har to da. Enten ber jeg han sitte og se på meg eller så ber jeg han gå pent ved fot med øyekontakt. Ikke gi mange forskjellige kommandoer, se her, hit, stopp, gå pent, sitt osv. Bestem deg for en ting og gjør det. Hver gang. Lær han det først uten forstyrrelse og ta med deg veldig, veldig gode godbiter på tur i starten (etterhvert kan du selvfølgelig bli mer gjerrig). Trekk deg litt til side om det er mulig. Sitt eller ligg er enklere enn å gå pent forbi, så kanskje starte med det? Vær i forkant. Det gjør ingen ting om du trekker deg ut til siden og kommanderer sitt/ligg når den andre hunden er 100 meter unna. Belønn selvfølgelig flere ganger, men bare om han ser på deg. Reiser han seg, så nei; sitt. I starten kan du belønne at han ser på deg etter å ha titta litt på den andre hunden, men når han begynner å skjønne greia, ville jeg ikke belønna se bort og så se tilbake på deg igjen. Tørrtren gjerne på passering av ting som ikke er spesielt vanskelig også. Det trenger ikke komme en annen hund hver gang du ber han sitte med kontakt (eller gå fot eller hva du velger).

Om han skal få hilse på en hund dere møter, ville jeg vært veldig tydelig på at du f.eks. sier sitt og så gir en tydelig fri-kommando.

Om du ikke har fysisk kontroll på han, så ville jeg vurdert å begynne med grime mens dere trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker.

Han har aldri bitt noen.

Er det det du tenker på når du foreslår grime? Har litt dårlig erfaring med grime fra den første hunden jeg hadde, så det blir nok ikke grime. Ikke enda, i alle fall.

Fysisk kontroll i forhold til at han blir for sterk for meg?

Hvis jeg ikke følger med, trekker han meg lett over ende. Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk. MERK at det ble skrevet "krise".

Vi trener stadig på kontakt, kontakt, kontakt, - og ellers ganske mye annet også. :)

Vi tar tiden og tålmodigheten til hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Takker.

Han har aldri bitt noen.

Er det det du tenker på når du foreslår grime? Har litt dårlig erfaring med grime fra den første hunden jeg hadde, så det blir nok ikke grime. Ikke enda, i alle fall.

Fysisk kontroll i forhold til at han blir for sterk for meg?

Hvis jeg ikke følger med, trekker han meg lett over ende. Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk. MERK at det ble skrevet "krise".

Vi trener stadig på kontakt, kontakt, kontakt, - og ellers ganske mye annet også. :)

Vi tar tiden og tålmodigheten til hjelp!

Neinei, jeg mener ikke munnkurv! Grime, f.eks. halti-grime vil ikke hjelpe om hunden vil bite noen, det forsto jeg det heller ikke som din gjør. Det er rett og slett et hjelpemiddel for å holde igjen en for sterk hund. En rett tilpassa grime er ikke vond for hunden, men må ikke under noen omstendighet brukes som et dressurredskap. Det er rett og slett for å klare å holde igjen hunden mens du trener. Hunden lærer heller ikke å gå pent i bånd av den, men da slipper du bekymre deg for at du ikke klarer å holde igjen hunden din og at den braser bort til andre hunder og får belønna seg selv :)

halti_blue__15534_zoom.jpg

Siden båndet er rundt hundens snute vil den ikke få noe kraft til å trekke og hodet vil bare snus til siden om hunden prøver å trekke (jada, noen lærer seg teknikker på å dra, selv med grime). Et greit hjelpemiddel om man er bevisst og ikke under noen omstendighet rykker i båndet når det er festa i grima :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, så klart! ;) Du har helt rett; jeg tenkte munnkurv med det samme. Jeg har jo brukt grime tidligere, men tenkte ikke på det i det hele tatt. :)

Klart, det kan være en mulighet, men med stor sannsynlighet at man får èn atferd med grime, og en annen atferd uten?

Jeg ser under trening at det er veeldig opp og ned på evne og vilje om dagen, så det er nok opp til meg å følge litt ekstra med på "formen" hans også.

Jeg mener, jeg merker det jo kjapt om han har en kan-ingen-ting-jeg-dag, eller om han har en litt mer tilnærmet "normal" dag. Vi kan jo heller snike litt rundt i skogen på disse kan-ingen-ting-jeg-dagene, så blir det både litt lettere og litt hyggeligere for både mor og hund...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hilser da IKKE på hunder som biter!

Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham.

Signalene har nok vært der i plenty, men uten at dere har sett det. Husk at bare hodet til en GD kan være større en hele kroppen på de mellomstore, og når det senkes over en så liten hund er det kjempeskummelt/truende for de som ikke er vant til så stort. Så om du skal hilse på såpass små hunder, spør eier om de hunden er vant til giganter, er svaret nei, gå videre! Du kan risikere at din hund sender ut usikre signaler, iom at den har blitt bitt av småttiser, noe som forverrer de neste møtene..

Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk.

Går du noen gang i vanlig vanlig halsbånd? Å dra mot en strup (selv om den ikke er oppunder ørene) kan på ivrige hunder virke som en motivator, "når jeg bare kommer frem blir ubehaget borte". Avhengig av hvor strupen ligger kan også all halshuden gjøre den "ubrukelig" slik at den ikke gir nok mottrykk. Med et bredt halsbånd blir det et jevnere trykk som er lettere å lytte til, "oj, mamsen vil ikke at jeg skal dit bort nei.."

Grime er ikke noe nederlag, det er til ypperlig hjelp i akkurat passeringssituasjoner, når du har kontroll over hodet følger resten av kroppen med. Jeg hadde ikke hilst på en eneste hund på flere mndr jeg, slik at hunden får lærdommen at vi hilser ikke vi, ingen vits å gire seg opp her nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går du noen gang i vanlig vanlig halsbånd? Å dra mot en strup (selv om den ikke er oppunder ørene) kan på ivrige hunder virke som en motivator, "når jeg bare kommer frem blir ubehaget borte". Avhengig av hvor strupen ligger kan også all halshuden gjøre den "ubrukelig" slik at den ikke gir nok mottrykk. Med et bredt halsbånd blir det et jevnere trykk som er lettere å lytte til, "oj, mamsen vil ikke at jeg skal dit bort nei.."

(Fikk ikke til den kopieringen, ser jeg...)

Dette var jeg ikke klar over...? Har alltid brukt kun strup på de GD`ene jeg har hatt, og alltid med den største godkjenning fra de forskjellige oppdretterene.(Det forteller jo at jeg ikke alltid er i stand til å tenke selv, ja).

Det virker nå fornuftig å gå til innkjøp av en halti-grime (ikke nederlag for oss å lære, eller høre på andres erfaringer!:)), og også å la være å hilse på andre (unntatt de vi kjenner godt) på en stund.

Takk, folkens, mamsen setter pris på input`en! Trengte et par vekkere, skjønner jeg ;)

Det blir skogen i helgen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med grime er jo også at DU kan begynne å få igjen følelsen av at du har kontroll på hunden fysisk. Da blir det en større ro og selvsikkerhet i deg og det tror jeg har mye å si nå i unghundsperioden.

(Hmmm, riktig nå, tro? Måtte prøve igjen:))

Enig, viktig at han føler at jeg er trygg. Må stole på mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi er godt i gang, både med Halti-grime og egen trener(!), og tingene faller etterhvert på plass! :heart:

Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet... (-skulle ønske jeg hadde fått utdelt litt mer av det noen ganger) :gaah: men vi er på rett vei!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig kjekt å høre at ting begynner å komme seg, så herlig å se resultater! :D Skulle til å skrive et lengre innlegg om anti-trekk-sele, halti-grime, og alt det der, men det ble jo bare å gjenta de over. :)

Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham.

Her er det kanskje stillheten som er skummel, den som mennesker tar for gitt siden vi to-bente ofte lager mye lyd før vi havner i håndgemeng. :) Når ene eller begge hunder blir statuer, og gjerne løfter en framfot, da kan det være fare på ferde- og dette skjer ofte i et veldig kort tidsrom så man må være superoppmerksom ved møtet og korrigere. Det er svært subtile tegn, kanskje ikke lett å få med seg alltid, men hunder imellom er det veldig tydelige tegn. Også at den ene eller begge plutselig får hale og hode mye lengre opp enn vanlig, det kan også være et faretegn. Vet ikke om du vet dette, men jeg tenkte å nevne det likevel, i tilfelle. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant! Alltid deilig å få resultater av trening. :D I dette tilfellet er det like mye (minst) jeg som måtte skjerpe meg.

He he, man synes jo alltid at man kan masse om hundenes språk og signaler, men jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke alltid får det med meg. Fort gjort å slappe litt for mye av, i forhold til å holde øye med hundene hele tiden... Menjeg lærer hele tiden jeg også (om enn ikke alltid like kjapt som hunden :cool: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ikke sant! Alltid deilig å få resultater av trening. :D I dette tilfellet er det like mye (minst) jeg som måtte skjerpe meg.

He he, man synes jo alltid at man kan masse om hundenes språk og signaler, men jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke alltid får det med meg. Fort gjort å slappe litt for mye av, i forhold til å holde øye med hundene hele tiden... Menjeg lærer hele tiden jeg også (om enn ikke alltid like kjapt som hunden :cool: ).

Det kjekkeste med hund er kanskje at man aldri blir utlært, lærer stadig noe nytt. :D Jeg slapper også litt for mye av i møte med andre hunder, hvertfall når jeg er så kjent med hunden min at jeg vet at "min hund gjør aldri noe". Dumt jeg glemmer den andre hunden litt, at jeg ikke aaaaner hva den kan finne på ... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...