Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en Grand Danois hann på 20 mnd (skikkelig tenåring, ja), som gir meg enorme utfordringer i møte med de fleste andre hunder.

Som tenåringer flest (regner jeg med) er han både døv og blind hva gjelder kommandoer han kan (kunne?!), så når vi møter andre er han over hodet ikke mottakelig for beskjeder fra meg.

Han veier 65 kg, er full av muskler og i toppform, så i møte med andre, må jeg, der det er mulig, ta en stor sving utenom den andre hunden. Min unggutt drar voldsomt, hopper og bjeffer mot den andre hunden, og det sier seg jo selv at dette verken ser eller høres bra ut. Har ikke lyst til å ende opp som "dama med den gærne kjempe-bikkja"...

Han kan fint hilse på mange hunder (liker selvfølgelig ikke alle, men jeg hilser heller ikke på alle-og-en-hver jeg møter på gata), men vi opplever noen ganger at den andre hunden plutselig biter seg fast i kjakene hans, og vil "ta" ham? Siden vi har en stor hund, må vi hele tiden se dit hvor han ser, følge med osv. Føler at vi stort sett er flike til å følge med på språket hans osv.

Kan det være at andre hunder rett og slett kan bli usikre i møte med en så stor hund? Eller betyr ikke størrelsen noe?

Håper på noen tips og ideer!

Skrevet

Jeg forstår ikke helt jeg. Hilser dere, eller hilser dere ikke? Hvordan hilser dere, når/hvis dere gjør det? Lar du ham "vinne", ved at trekking og jumping innimellom fører til hilsing, eller er det "sitt og kontakt" før han får hilse? Hvilke hunder hilser dere på? Litt tilfeldige, eller hunder dere kjenner? Hvorfor i all verden hilse på hunder som biter? Selv om han er stor er det vel ditt ansvar å beskytte ham mot angrep. Selvfølgelig er det den andre hundeeierens ansvar å ikke la sin hund få anledning til å bite. også.

Edit: Ser at jeg bitcher litt her, men mener ikke det. Det er bare noe informasjon det er greit å ha for å kunne gi råd :)

Skrevet

Klart vi hilser innimellom. Med kjente går det selvfølgelig greit; de er jo kjente. Tilfeldig hilsing blir det KUN i de tilfellene hvor han er rolig, eller klarer å roe seg først.

Du spør om jeg lar ham "vinne". Det er jo her mye av utfordringen ligger; i å ikke la ham få oppleve at han "vinner". Han oppdager jo gjerne en hund på lang avstand, og selv om jeg forsøker å få kontakt med ham/ prøver sitt/ dekk eller full avledning fra situasjonen, er det noen ganger det beste å bare gå utenom i en stor bue. Han trekker og bærer seg like vel.

De gangene han "vinner" blir jo når vi ikke har noen "fluktmulighet" , altså ikke har anledning til å ta denne buen utenom. Når han gjør utfall mot en annen hund da, er vi jo gjerne såpass nær at det fort kan bli klinsj. Har du prøvd å holde igjen en voksen person som gir ALT for å komme frem til noe?! Det blir de samme kreftene som er i sving!

Vi hilser da IKKE på hunder som biter!

Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham.

Selvfølgelig er det min oppgave å beskytte ham, men spørsmålet mitt gjelder jo uberegnelige angrep.

Jeg har ingen problemhund. Er heller ikke førstegangs hundeeier, eller ukjent med rasen.

Som sagt er dette en tenåring, så jeg får kanskje bare slå meg til ro med det...?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei, ikke slå deg til ro med at han er unghund. Ja, mye av dette er unghundtull, men om du ikke trener på det, så blir adferden befesta og det er stor sjanse for at det ikke bare går over av seg selv :hmm: Men han vil nok roe seg litt når han blir eldre også :)

Jeg ville bestemt meg for en adferd han skal ha når dere passerer andre hunder. Dvs jeg har to da. Enten ber jeg han sitte og se på meg eller så ber jeg han gå pent ved fot med øyekontakt. Ikke gi mange forskjellige kommandoer, se her, hit, stopp, gå pent, sitt osv. Bestem deg for en ting og gjør det. Hver gang. Lær han det først uten forstyrrelse og ta med deg veldig, veldig gode godbiter på tur i starten (etterhvert kan du selvfølgelig bli mer gjerrig). Trekk deg litt til side om det er mulig. Sitt eller ligg er enklere enn å gå pent forbi, så kanskje starte med det? Vær i forkant. Det gjør ingen ting om du trekker deg ut til siden og kommanderer sitt/ligg når den andre hunden er 100 meter unna. Belønn selvfølgelig flere ganger, men bare om han ser på deg. Reiser han seg, så nei; sitt. I starten kan du belønne at han ser på deg etter å ha titta litt på den andre hunden, men når han begynner å skjønne greia, ville jeg ikke belønna se bort og så se tilbake på deg igjen. Tørrtren gjerne på passering av ting som ikke er spesielt vanskelig også. Det trenger ikke komme en annen hund hver gang du ber han sitte med kontakt (eller gå fot eller hva du velger).

Om han skal få hilse på en hund dere møter, ville jeg vært veldig tydelig på at du f.eks. sier sitt og så gir en tydelig fri-kommando.

Om du ikke har fysisk kontroll på han, så ville jeg vurdert å begynne med grime mens dere trener.

Skrevet

Takker.

Han har aldri bitt noen.

Er det det du tenker på når du foreslår grime? Har litt dårlig erfaring med grime fra den første hunden jeg hadde, så det blir nok ikke grime. Ikke enda, i alle fall.

Fysisk kontroll i forhold til at han blir for sterk for meg?

Hvis jeg ikke følger med, trekker han meg lett over ende. Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk. MERK at det ble skrevet "krise".

Vi trener stadig på kontakt, kontakt, kontakt, - og ellers ganske mye annet også. :)

Vi tar tiden og tålmodigheten til hjelp!

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Takker.

Han har aldri bitt noen.

Er det det du tenker på når du foreslår grime? Har litt dårlig erfaring med grime fra den første hunden jeg hadde, så det blir nok ikke grime. Ikke enda, i alle fall.

Fysisk kontroll i forhold til at han blir for sterk for meg?

Hvis jeg ikke følger med, trekker han meg lett over ende. Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk. MERK at det ble skrevet "krise".

Vi trener stadig på kontakt, kontakt, kontakt, - og ellers ganske mye annet også. :)

Vi tar tiden og tålmodigheten til hjelp!

Neinei, jeg mener ikke munnkurv! Grime, f.eks. halti-grime vil ikke hjelpe om hunden vil bite noen, det forsto jeg det heller ikke som din gjør. Det er rett og slett et hjelpemiddel for å holde igjen en for sterk hund. En rett tilpassa grime er ikke vond for hunden, men må ikke under noen omstendighet brukes som et dressurredskap. Det er rett og slett for å klare å holde igjen hunden mens du trener. Hunden lærer heller ikke å gå pent i bånd av den, men da slipper du bekymre deg for at du ikke klarer å holde igjen hunden din og at den braser bort til andre hunder og får belønna seg selv :)

halti_blue__15534_zoom.jpg

Siden båndet er rundt hundens snute vil den ikke få noe kraft til å trekke og hodet vil bare snus til siden om hunden prøver å trekke (jada, noen lærer seg teknikker på å dra, selv med grime). Et greit hjelpemiddel om man er bevisst og ikke under noen omstendighet rykker i båndet når det er festa i grima :)

Skrevet

Ah, så klart! ;) Du har helt rett; jeg tenkte munnkurv med det samme. Jeg har jo brukt grime tidligere, men tenkte ikke på det i det hele tatt. :)

Klart, det kan være en mulighet, men med stor sannsynlighet at man får èn atferd med grime, og en annen atferd uten?

Jeg ser under trening at det er veeldig opp og ned på evne og vilje om dagen, så det er nok opp til meg å følge litt ekstra med på "formen" hans også.

Jeg mener, jeg merker det jo kjapt om han har en kan-ingen-ting-jeg-dag, eller om han har en litt mer tilnærmet "normal" dag. Vi kan jo heller snike litt rundt i skogen på disse kan-ingen-ting-jeg-dagene, så blir det både litt lettere og litt hyggeligere for både mor og hund...:)

Skrevet

Vi hilser da IKKE på hunder som biter!

Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham.

Signalene har nok vært der i plenty, men uten at dere har sett det. Husk at bare hodet til en GD kan være større en hele kroppen på de mellomstore, og når det senkes over en så liten hund er det kjempeskummelt/truende for de som ikke er vant til så stort. Så om du skal hilse på såpass små hunder, spør eier om de hunden er vant til giganter, er svaret nei, gå videre! Du kan risikere at din hund sender ut usikre signaler, iom at den har blitt bitt av småttiser, noe som forverrer de neste møtene..

Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk.

Går du noen gang i vanlig vanlig halsbånd? Å dra mot en strup (selv om den ikke er oppunder ørene) kan på ivrige hunder virke som en motivator, "når jeg bare kommer frem blir ubehaget borte". Avhengig av hvor strupen ligger kan også all halshuden gjøre den "ubrukelig" slik at den ikke gir nok mottrykk. Med et bredt halsbånd blir det et jevnere trykk som er lettere å lytte til, "oj, mamsen vil ikke at jeg skal dit bort nei.."

Grime er ikke noe nederlag, det er til ypperlig hjelp i akkurat passeringssituasjoner, når du har kontroll over hodet følger resten av kroppen med. Jeg hadde ikke hilst på en eneste hund på flere mndr jeg, slik at hunden får lærdommen at vi hilser ikke vi, ingen vits å gire seg opp her nei.

Skrevet

Fordelen med grime er jo også at DU kan begynne å få igjen følelsen av at du har kontroll på hunden fysisk. Da blir det en større ro og selvsikkerhet i deg og det tror jeg har mye å si nå i unghundsperioden.

Skrevet

Går du noen gang i vanlig vanlig halsbånd? Å dra mot en strup (selv om den ikke er oppunder ørene) kan på ivrige hunder virke som en motivator, "når jeg bare kommer frem blir ubehaget borte". Avhengig av hvor strupen ligger kan også all halshuden gjøre den "ubrukelig" slik at den ikke gir nok mottrykk. Med et bredt halsbånd blir det et jevnere trykk som er lettere å lytte til, "oj, mamsen vil ikke at jeg skal dit bort nei.."

(Fikk ikke til den kopieringen, ser jeg...)

Dette var jeg ikke klar over...? Har alltid brukt kun strup på de GD`ene jeg har hatt, og alltid med den største godkjenning fra de forskjellige oppdretterene.(Det forteller jo at jeg ikke alltid er i stand til å tenke selv, ja).

Det virker nå fornuftig å gå til innkjøp av en halti-grime (ikke nederlag for oss å lære, eller høre på andres erfaringer!:)), og også å la være å hilse på andre (unntatt de vi kjenner godt) på en stund.

Takk, folkens, mamsen setter pris på input`en! Trengte et par vekkere, skjønner jeg ;)

Det blir skogen i helgen!

Skrevet

Fordelen med grime er jo også at DU kan begynne å få igjen følelsen av at du har kontroll på hunden fysisk. Da blir det en større ro og selvsikkerhet i deg og det tror jeg har mye å si nå i unghundsperioden.

(Hmmm, riktig nå, tro? Måtte prøve igjen:))

Enig, viktig at han føler at jeg er trygg. Må stole på mor.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Vi er godt i gang, både med Halti-grime og egen trener(!), og tingene faller etterhvert på plass! :heart:

Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet... (-skulle ønske jeg hadde fått utdelt litt mer av det noen ganger) :gaah: men vi er på rett vei!

  • Like 4
Skrevet

Veldig kjekt å høre at ting begynner å komme seg, så herlig å se resultater! :D Skulle til å skrive et lengre innlegg om anti-trekk-sele, halti-grime, og alt det der, men det ble jo bare å gjenta de over. :)

Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham.

Her er det kanskje stillheten som er skummel, den som mennesker tar for gitt siden vi to-bente ofte lager mye lyd før vi havner i håndgemeng. :) Når ene eller begge hunder blir statuer, og gjerne løfter en framfot, da kan det være fare på ferde- og dette skjer ofte i et veldig kort tidsrom så man må være superoppmerksom ved møtet og korrigere. Det er svært subtile tegn, kanskje ikke lett å få med seg alltid, men hunder imellom er det veldig tydelige tegn. Også at den ene eller begge plutselig får hale og hode mye lengre opp enn vanlig, det kan også være et faretegn. Vet ikke om du vet dette, men jeg tenkte å nevne det likevel, i tilfelle. :)

Skrevet

Ja, ikke sant! Alltid deilig å få resultater av trening. :D I dette tilfellet er det like mye (minst) jeg som måtte skjerpe meg.

He he, man synes jo alltid at man kan masse om hundenes språk og signaler, men jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke alltid får det med meg. Fort gjort å slappe litt for mye av, i forhold til å holde øye med hundene hele tiden... Menjeg lærer hele tiden jeg også (om enn ikke alltid like kjapt som hunden :cool: ).

Skrevet

Ja, ikke sant! Alltid deilig å få resultater av trening. :D I dette tilfellet er det like mye (minst) jeg som måtte skjerpe meg.

He he, man synes jo alltid at man kan masse om hundenes språk og signaler, men jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke alltid får det med meg. Fort gjort å slappe litt for mye av, i forhold til å holde øye med hundene hele tiden... Menjeg lærer hele tiden jeg også (om enn ikke alltid like kjapt som hunden :cool: ).

Det kjekkeste med hund er kanskje at man aldri blir utlært, lærer stadig noe nytt. :D Jeg slapper også litt for mye av i møte med andre hunder, hvertfall når jeg er så kjent med hunden min at jeg vet at "min hund gjør aldri noe". Dumt jeg glemmer den andre hunden litt, at jeg ikke aaaaner hva den kan finne på ... :icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...