Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem sitt ansvar? Kattedritt i sandkassen.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Veldig enig! Prøv å distraher en panikkslagen pus med en frolic liksom. :P

Det funker ikke :P

Der jeg bodde før var det enten ute i bånd eller innekatt. De to første jeg hadde godtok dette uten problemer, men sistmann som ble funnet på trappa til blokken (som enten ble forlatt eller ble med til meg) syntes innelivet 24/7 var kjip, og godtok et par turer ute i uka med flexibånd og sele. Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har måttet klatre for å hente den katta fra et tre, et bygg eller lignende etter møte med hunder, takk gud for kort flexibånd ellers hadde det blitt gøy :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 179
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud, så teit verden har blitt.. Fugler driter også i sandkassen vet dere, for ikke å snakke om meitemark? Og hva med alle disse duene som driter overalt og for ikke å snakke om sauene på fjellet

Det er sjokkerende hva enkelte klarer å lire av seg av kommentarer! Og at man dømmer folk så til de grader utifra at man har en utekatt! "Ekle, egoistiske mennesker", som tenker på kattens ve og v

Det er katten sitt ansvar!

Er ikke dette ganske så hysterisk?

Poenget var at det er fakta. Leker man i skitt, så må man ikke nødvendigvis ta massen i munnen for å kunne få orm f.eks

Fortsatt, KarpeSkrotum. I en diskusjon over 9 sider, så er det fullt mulig å huske hva andre har skrevet, og også reagere/svare ut i fra det. At du ikke klarer å dra inn andre elementer enn akkurat det du og jeg snakker om, betyr ikke at jeg ikke kan det. At du ikke klarer å se et litt større bilde enn akkurat det du og jeg tegner opp, er ditt problem, ikke mitt.

Ikke når det er en grunn til at jeg reagerte på dine uttalelser - da er det det som gjelder, ikke hva andre har sagt. Når du da forklarer deg, så forholder jeg meg til dine forklaringer, ikke andres. At du ikke klarer å stå for det, men må trekke inn andre ting som vi ikke har diskutert og som er grunnen til uenighet, så er det ditt problem, ikke mitt. Hvis du og jeg siterer hverandre på f.eks burbruk og så sier noen andre plutselig at bur 24/7 er greit, så kommer ikke det automatisk inn i vår diskusjon hvis det ikke er ment av noen av oss. Forøvrig snakket du om at hund bare kunne ta for seg av dyr(husker ikke ordrett) - at andre hadde nevnt det før deg har vel ingenting å si - det er like irrelevant at de alle liksom gjør dette bare for at de er løse.

Huskatter har ALLTID vært holdt for å utrydde mus og rotter det. De har før i tiden bodd i fjøs og stabbur, men jobben deres, grunnen til at de ikke har blitt kjeppjaget fra gård og hus, er fordi at de har holdt skadedyr-bestanden nede. Dette står på Wikipedia:

Bare tull er min erfaring og noe jeg tror du vet det er. Jeg har hatt mange katter og aldri har dette vært grunnen og ingen av de jeg kjenner har hatt det som grunn - man har ønsket seg katt og så har man kjøpt. De fleste kattene jeg har hatt er der de har fått kull pga avglemt pille og 0 tanke på avl. De andre har bare valgt å få et kull og latt være å gi pillen. Let gjerne opp en eller 2 som driver avl av katter her i Norge som har dette som målsetting i sin avl. (som er brøkdel av alle katter som fødes, men greit at du har noe å vise til her)

Ni sider diskusjon, og fortsatt en masse gnål om at katter burde holdes som hunder.. Det er så konstruktivt at jeg føler meg ferdig for nå, kjenner jeg.

Gnål? Som jeg har sagt, så mener jeg både katt og hund skal få slippe bånd jeg. Poenget er at ingen av de har eget behov for bånd - det er vi mennesker som stiller det behovet.

Poenget er at 'slik er det' at vi har hund i bånd men ikke katt - for at sånn ha det alltid vært. Fortsatt er eneste argumentet for ikke katt i bånd at en katt ikke er en hund - som at det er et reelt argument - not.

Det vi vet er at hund OG katt helst selv vil være uten bånd og de begge har behov for dette.

Skal man først argumentere for at katt ikke skal ha bånd, så bør argumentene være med hold og ikke bare 'for det er ikke hund'. Skal man bruke det argumentet, så kan man skaffe seg en annen type katt - en løve elns - bruk samme argument der.

Altså; poenget er at man bør veie reelle argumenter for og imot. Hvorfor har man hund i bånd. Hva er ulempene hvis ikke og hva er fordelene med. Samme med katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter er ikke hunder, og hunder er ikke katter. Derfor vil det å holde en katt i bånd/luftegård/innendørs innebære andre konsekvenser for kattens liv enn det det samme vil gjøre for en hunds. Hunden ble domestisert og har levd side om side med mennesket i nærmere 30 000 år. Det er mer enn tre ganger lenger enn tiden vi har holdt den domestiserte tamkatten. Det ER lov å ta hensyn til det, eller man kan velge å ignorere det, avhengig av hvor arrogant man velger å forholde seg til "problemet".

Man bør være oppegående nok å tenke at et rovdyr, som har levd med mennesket i et rimelig begrenset antall år også vil ha større problemer med å tilpasse seg et liv i restriksjon, enn en god del andre arter (som for eksempel beitedyr, o.l. som har et helt annet energinivå/-behov enn rovdyrene).

Katten er heller ikke et flokkdyr på lik linje med hunden, og flokkstruktur stimulerer ikke katten på samme måte som den vil gjøre med en hund. Vi snakker om nok en form for energi hos katten som den ikke kan nyttiggjøre seg av bare ved å få "være med flokken sin", i motsetning til hunden, som ser en helt annen verdi i flokkstruktur.

Om kattebæsj er så inni kålen smertefullt å godta for dere, så burde man i alle fall klare å klekke ut noen bedre argumenter enn at hund og katt er kjæledyr; ergo, hund og katt skal behandles likt. Selvfølgelig er ingen ting umulig, men for meg blir dette et ganske viktig spørsmål om etikk og kattevelferd. Og er det sånn at man burde forby katter da, eller er det helt ok å la dem leve som blokkatter, eller hvordan ønsker man egentlig å håndtere den problematikken? Skal man ved lov forby katt i gitte områder, og hvordan i alle dager skal det være mulig å håndheve denne loven uten å kriminalisere en vesentlig brøkdel av alle nordmenn. For å legge lokk over sandkassene er jo en rein prinsippsak, så det kan man ikke nedverdige seg til å gjøre, selv om det kunne satt en stopper for denne kattedriten som er verre enn både glasskår, søppel, eksrementer fra ville dyr og alt annet avfall.

Kilder? Dyrebeskyttelsen, Wikipedia, hvis noen skulle mene at dette bare er svada. Ellers går det an å ta et raskt googlesøk eller ruste seg med sin egen sunne fornuft, man står fritt til å velge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie, jeg anbefaler deg STERKT å prøve å lese hva man har skrevet, for jeg sitter igjen med følelsen av at du har gjentatt deg minst 8 ganger og fått svar. Du er velkommen å ha dine meninger, men å si at "man må komme med bedre argumenter enn at hund og katt er kjæledyr og skal behandles likt" - forteller iallefall meg at du ikke har lest godt nok, da det finnes x antall andre argumenter bare noen centimeter lengre opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emilie, jeg anbefaler deg STERKT å prøve å lese hva man har skrevet, for jeg sitter igjen med følelsen av at du har gjentatt deg minst 8 ganger og fått svar. Du er velkommen å ha dine meninger, men å si at "man må komme med bedre argumenter enn at hund og katt er kjæledyr og skal behandles likt" - forteller iallefall meg at du ikke har lest godt nok, da det finnes x antall andre argumenter bare noen centimeter lengre opp.

Da er vi to :) For øvrig finner jeg ikke noen sterke argumenter for å holde katten i bånd stort annet enn at bæsj er ekkelt osv. Mens Skrotum etterspurte en grunn til at katten ikke burde holdes som en hund, hvor man ikke benyttet "fordi det er en katt", og nå har jeg kommet med det jeg ser på som et rasjonelt og saklig svar. Mer kan jeg ikke gi deg. For meg er det uetisk å holde katter på tilsvarende måte som hund, fordi jeg vet og har erfart at de er forskjellige og har meget ulike behov. Men hvis du er uenig, kan du ikke bare si at du ikke synes synd på kattene, at du synes det er fullstendig på sin plass og moralsk og kattevelferdsmessig forsvarlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...