Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlige trekk du ser på rasen din?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Det er mye jeg er fornøyd med i lapphundavlen, men får jo til å trekke ut noe lell.

Det jeg misliker mest i min rase er at jeg syns det blir mer og mer hannhundbråk. Tror det er en bivirkning av at rasen har blitt veldig populær ganske raskt, "alle" har oppdretterplaner, og det er ikke så mange som er kritiske til egne hunder. Jeg syns ikke det er et raseproblem, men jeg ser mer enn jeg personlig liker.

I tillegg; mye og flashy pels (jada, FL skal være godt bepelsa, men pelsen skal være funksjonell, det er viktig), og at de enten er for lave og lange (lapphunder er ikke corgier..), evt for høye og firkanta (kan være enig i at det er estetisk pent, men korrekt etter rasestandarden er det ikke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en hund av rasen Blanding, og det irriterer meg at det ikke finnes noen standard for hvordan de skal se ut. Se bare på disse eksemplene: Her har oppdretterne av denne rasen en j

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av

Veldig enig med deg. I tillegg synes jeg de begynner å bli litt i tykkeste laget ...

Posted Images

Ang. labrador, synes jeg å se mye steile overarmer, korte overlinjer, kompakte, "knubne" kropper. Noen har teddybjørnhoder -fryktelig stygt- altfor mange er for korte i beina etter min smak. Synes også at jeg litt for ofte ser labradors som trekker seg for dommerne. Bråking i ringen er det derimot veldig lite av, de logrer og logrer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, den halen hennes er ikke akkurat så fin :whistle: Ikke mye å gjøre med det som jeg vet ihvertfall. Jeg vet at hun som eier den hunden ikke liker det selv heller, men om hun gjør noe med det vet jeg ikke. Hva kommer trippingen av?

Ofte forsvinner trippingen når handleren får opp farten litt...

På DS har størrelsen begynt å bli et problem. Det er nå svæææært vanskelig å finne hannhunder på 35 cm eller under (rasestandarden sier maks 35), og i tillegg er de veldig tunge og massive (både tisper og hanner). De fleste tisper på Smula sin høyde har lett 2 kg mer på kroppen enn henne - men ingen løper fra henne! Krøllhale har begynt å gjøre seg bemerket hos oss også, men det fokuseres på det så forhåpentligvis blir de ikke for utbredt (standarden sier ønskelig med sabel eller sigdformet hale båret over ryggen). Det eneste som defineres som feil på en hale er imidlertid om halefestet peker mot hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det synd at jeg synes det? Det er ikke så mange papilloner jeg synes er pene nei, heller ikke portis eller bc for den saks skyld. Mange kan være søte og morsomme, men pene- nei.. Men noen papilloner synes jeg er lite pene som i på grensen til å være småstygge. (HOI, tenk at jeg faktisk sa det! :o )

Dette er en pen hund (eksempel siden jeg så eieren hennes lese her akkurat nå :) )

220.JPG

Jeg synes det er j****g synd at man generelt ikke liker utseendet på en rase man selv har, men det er nå meg. Jeg gidder virkelig ikke ha en rase jeg ikke synes er noe pen. For meg blir det lite interessant å diskutere tendenser innen utviklingen til en rase med en som generelt synes det fleste individer av rasen er stygge - da har vi et utrolig ulikt utgangspunkt. Jeg synes jevnt over både de fleste papillons og de fleste portiser har mye pent ved seg, men jeg liker å diskutere hvilke trekk ved rasene mine som er under forandring til noe jeg mener er det neative. Men igjen - da har vi sikkert ulike forutsetniger å diskutere etter. At du synes en sheltie/collie er pen har liksom ikke så mye med papillon og dens eksteriør-/raseutvikling å gjøre, synes jeg. Jeg er jo en av dem som foretrekker middelsstore papillon fordi det er det rasestandarden legger til rette for at skal fremmes. Og at maksvekten er 5 kg betyr at jeg synes man skal holde seg under maksvekten. En portistispe skal ikke være høyere enn 52 cm, så da synes jeg man skal droppe å avle på tisper som er 54, liksom.

Men det ble O.T.

EDIT:

Jeg glemte å skrive om portisen! Og som jeg skrev - de blir større og større og stadig kraftigere. Jeg synes det er skammelig å se en bulldoser av en vannhund, som aldri verden kunne gjort en god jobb som smidig vakt- og fiskerhund på båt med den tunge fysikken noen individer har. En hund med noe jeg personlig mener er en normalt kraftig snute blir sett på som snipete i konkurranse med de som har brede, ekstremt kraftige snuter. Vekta øker også, selvsagt..

Jeg synes også det er mye dårlig gemytt ute og går. Utrolig mange drittbikkjer har jeg møtt av portisrasen i det siste. Det synes jeg helt klart er en dårlig trend, og jeg skulle ønske det ble mer vanlig å mentalbeskrive rasen slik at en på en eller annen måte kunne fått bukt med de stressballene av noen individer jeg ser rundt omkring.

Krøllhale blir ikke slått spesielt hardt ned på, ei heller fallende kryss eller trange haser, sålenge hunden er showete. Dessuten ser det ut til at den uskrevne regel om at de skal ha maks 30% hvitt på brunt eller sort bare er glemt vekk, da overtegnede hunder til stadighet oppnår gode premieringer.

Om jeg er frustrert på vegne av rasens utvikling - definitivt. Jeg tror dessverre at utstilling har fått et altfor stort fokus og at det hadde vært av alles interesse at oppdrettere begynte å avle på hunder med litt tæl i. Hunder som kan brukes til noe! Min neste portis skal være nøye utvalgt, det er i alle fall helt sikkert. Når det er sagt synes jeg stort sett oppdrettere er flinke til å helsesjekke hundene sine for alle kjente sykdommer, også recessive. Det er absolutt en positiv trend, i og med at det tilogmed legger til rette for at man kan klare å unngå alle former for arvelig PRA, blant annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er j****g synd at man generelt ikke liker utseendet på en rase man selv har, men det er nå meg. Jeg gidder virkelig ikke ha en rase jeg ikke synes er noe pen. For meg blir det helt uinteressant å diskutere en rase med en som generelt synes det fleste individer av rasen er stygge - da har vi et utrolig ulike utgangspunkt. Jeg synes jevnt over både de fleste papillons og de fleste portiser har mye pent ved seg, men jeg liker å diskutere hvilke trekk ved rasene mine som er under forandring til noe jeg mener er det neative. Men igjen - da har vi sikkert ulike forutsetniger å diskutere etter. At du synes en sheltie/collie er pen har liksom ikke så mye med papillon og dens eksteriør-/raseutvikling å gjøre.

Tja, hvorfor ikke? Jeg sier selv at en AK er ingen pen hund slik estetisk sett. Den er "bare" en hund. Jeg vet hvordan jeg syns en pen AK skal se ut. Men jeg har nå såpass selvinnsikt at jeg vet at folk (eller jeg for den del) annser det som en "showstopper" eller en hund som folk stopper på gaten for å høre hvilken rase det er for den har ett så utrolig vakkert/spesielt utseende. Jeg hadde ikke gjort det selv jeg heller før jeg fikk rasen.

Selv har jeg ikke rasen pga dens yttre, men pga dens egenskaper. Og det er svært får AK jeg sier "Wow det var en vakker hund".

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvorfor ikke? Jeg sier selv at en AK er ingen pen hund slik estetisk sett. Den er "bare" en hund. Jeg vet hvordan jeg syns en pen AK skal se ut. Men jeg har nå såpass selvinnsikt at jeg vet at folk (eller jeg for den del) annser det som en "showstopper" eller en hund som folk stopper på gaten for å høre hvilken rase det er for den har ett så utrolig vakkert/spesielt utseende. Jeg hadde ikke gjort det selv jeg heller før jeg fikk rasen.

Selv har jeg ikke rasen pga dens yttre, men pga dens egenskaper. Og det er svært får AK jeg sier "Wow det var en vakker hund".

Men det er jo helt fair, da. Man behøver ikke synes den rasen man har er den vakreste i verden. Men personlig ville jeg aldri hatt en hund av en rase jeg generelt synes var STYGG. For meg er det stor forskjell på "Mindre pen"/stygg og det å ikke synes rasen er the shit, for å si det litt flåsete. Men nå er jeg sånn at jeg gjerne vil ha i pose og sekk, da. Jeg vil ha egenskaper jeg liker OG et utseende jeg liker.

Dessuten tenker jeg at man kan ønske å fremme rasetypiske trekk osv. uten å synes at en rase er den vakreste rasen. Men å ønske det på et generelt grunnlag, for å bevare rasen sånn "den skal være" synes jeg man kan gjøre. Det gjør jo du og, siden du tross alt stiller hundene dine, sant? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hvorfor ikke? Jeg sier selv at en AK er ingen pen hund slik estetisk sett. Den er "bare" en hund. Jeg vet hvordan jeg syns en pen AK skal se ut. Men jeg har nå såpass selvinnsikt at jeg vet at folk (eller jeg for den del) annser det som en "showstopper" eller en hund som folk stopper på gaten for å høre hvilken rase det er for den har ett så utrolig vakkert/spesielt utseende. Jeg hadde ikke gjort det selv jeg heller før jeg fikk rasen.

Selv har jeg ikke rasen pga dens yttre, men pga dens egenskaper. Og det er svært får AK jeg sier "Wow det var en vakker hund".

Dette blir litt OT da, og jeg skjønner hva du mener.

Men akkurat det du skriver her har skjedd meg mange ganger etter at jeg fikk Balrog.

Altså at folk stopper meg og er sånn 'wow' og de ser ikke Ellie engang om jeg har med begge. Da er det sånn 'så flott han er' 'så uttrykksfulle ører' 'så fin farge' osv.

|Tror det har litt med hva slags hundetype folk foretrekker?

Litt mer til saken så syntes jeg at det burde være lettere å finne en welsh som har bra arbeidskapasitet og bra mentalitet i samme hund. Savner mer mentaltesting. Utseendemessig syntes jeg noen er for små, og noen for tunge, men stort sett er de veldig pene og flotte alle sammen, og noe mer enn det kan jeg ikke nok om til å uttale meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte forsvinner trippingen når handleren får opp farten litt...

Det forklarer hvorfor hennes mann, som også er veldig interessert i hund og utstilling, står utenfor ringen og kjefter på at hun må få opp tempoet :lol:

Tja, hvorfor ikke? Jeg sier selv at en AK er ingen pen hund slik estetisk sett. Den er "bare" en hund.

Jeg er veldig enig med deg at kelpien er en hund som liksom bare er en hund. Men jeg syns likevel de er pene, på sin egne simple, minimalistiske måte. Jeg signerer Maria, jeg kunne ikke hatt en hund jeg syntes var stygg, men den trenger ikke å være verden vakreste heller.

Jeg kan ta med cockeren også, siden vi har det her hjemme og. De har fått alt for mye pels, og pelsen er av DÅRLIG kvalitet. Dette er en jakthund, men samtlige av de som vinner i ringen av cockere kan aldri brukes i jakt pga pelsen. Den er alt for lang og alt for dårlig kvalitet. Det tover og floker seg av ingenting. Dette syns jeg er veldig negativt. Det er ikke en praktisk pels til annet enn turer i asfalten og løping i ringen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger ikke rase utseendemessig, da hadde jeg ikke endt opp med en Havanais for å si det slik (for all del, synes de er fine, og spesielt min egen selvsagt), men ikke rasen som slår høyest på "listen". Kommer uansett til å ha rasen igjen en dag, er frelst av andre grunnlag enn bare utseendet.

OT nå (igjen?), men har avvik fra rasestandarden, da spesielt om hunden er større enn standarden, noe å si iforhold til helsen hos rasen? Var nemlig et sted det var nevnt, og kan ikke forstå dette, selvom jeg selvsagt ser hos f.eks en unormalt liten Chihuahua, eller stikk motsatt, en enorm Grand Danois, men ellers?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg midt i rasemiljøet på Chinese Crested, men jeg prøver å følge litt med. Problemer som har kommet av rasens enorme popularitet de siste årene (har fire på det lille tettstedet jeg bor) er gemytt (nervøsitet og drittoppførsel), øyesykdommer (vi har flere å velge mellom og få tester, mange tar ikke hensyn til arvelighet/krangler på om det er arvelig/ser ikke poenget med øyelysning) dårlige froner og behåring. De to sistnevnte må dommere ta litt ansvar for, du ser fort på en kineser som er utstillingsbarbert om behåringen er i nærheten av korrekt eller ikke! Det er flere som ser ut som nedbarberte puffer... Dommere blir fort hypnotisert av showing og overser en manglende front. Nye oppdrettere som ikke helsesjekker og de utallige mixene på finn er ett stort problem for rasens fremtid.

Svake ører er også vanlig. De skal kunne bære vekten av hårene, mange blir barbert ned for å kunne holde seg oppreist.

Fin behåring

Chinese-Crested-Dog.jpg

Too much! Denne hunden har mye behåring på hele kroppen, med unntak av innsiden av lårene. Ørene er også barbert, mest sannsynlig pga. de er svake.

rocky.jpg

Dessverre er det ofte hunder med den nederste behåringen som vinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT nå (igjen?), men har avvik fra rasestandarden, da spesielt om hunden er større enn standarden, noe å si iforhold til helsen hos rasen? Var nemlig et sted det var nevnt, og kan ikke forstå dette, selvom jeg selvsagt ser hos f.eks en unormalt liten Chihuahua, eller stikk motsatt, en enorm Grand Danois, men ellers?

Vet ikke om det var mitt innlegg du siktet til her, men jeg skrev iallefall at jeg synes dalmatineren begynner å bli litt stor. Nei, det har ikke noe med helsen å gjøre sånn sett. Om dalmatineren plutselig skulle miste prikkene har det heller ingenting med helsen å gjøre. Men det har jo noe med at rasestandarden ikke blir fulgt, og til slutt så er det ikke en dalmatiner lenger, men en stor hvit hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT nå (igjen?), men har avvik fra rasestandarden, da spesielt om hunden er større enn standarden, noe å si iforhold til helsen hos rasen? Var nemlig et sted det var nevnt, og kan ikke forstå dette, selvom jeg selvsagt ser hos f.eks en unormalt liten Chihuahua, eller stikk motsatt, en enorm Grand Danois, men ellers?

For DS sin del, ingenting - men da er det ikke en DS men en mellomschnauzer. Da kan man heller kjøpe seg en mellomschnauzer enn en feilavla DS..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men det er jo helt fair, da. Man behøver ikke synes den rasen man har er den vakreste i verden. Men personlig ville jeg aldri hatt en hund av en rase jeg generelt synes var STYGG. For meg er det stor forskjell på "Mindre pen"/stygg og det å ikke synes rasen er the shit, for å si det litt flåsete. Men nå er jeg sånn at jeg gjerne vil ha i pose og sekk, da. Jeg vil ha egenskaper jeg liker OG et utseende jeg liker.

Dessuten tenker jeg at man kan ønske å fremme rasetypiske trekk osv. uten å synes at en rase er den vakreste rasen. Men å ønske det på et generelt grunnlag, for å bevare rasen sånn "den skal være" synes jeg man kan gjøre. Det gjør jo du og, siden du tross alt stiller hundene dine, sant? :)

Vel, jeg syns helt ærlig min egen rase var stygg før jeg fikk den. Men jeg valgte belgern fordi det er de som passer best til det jeg vil ha. Skjønner ikke hva som er trist ved det? Jeg er jo like glad i min egen hund forde. Nå har jeg etterhvert blitt såpass vandt til utseende at jeg faktisk har begynt å synes rasen er pen også da, men før jeg fikk den selv, var det ikke en rase som tiltrakk meg utseendemessig nei. Og jeg så ikke noe problem med det. Pen/ikke pen betyr ikke så mye i denne sammenhengen for meg. En rase med fysiske defekter derimot, det kunne jeg aldri fått meg. Folk er forskjellige :)

OT nå (igjen?), men har avvik fra rasestandarden, da spesielt om hunden er større enn standarden, noe å si iforhold til helsen hos rasen? Var nemlig et sted det var nevnt, og kan ikke forstå dette, selvom jeg selvsagt ser hos f.eks en unormalt liten Chihuahua, eller stikk motsatt, en enorm Grand Danois, men ellers?

Tja, om en papillon blir 6 kg er det vel egentlig ingen krise sånn helsemessig. Men om min rase blir stor og tung, vil den ikke lenger være egna hverken til opprinnelig bruksområde (gjeting) eller som brukshund. Hadde rasen min blitt større og veid 45 kg (noe som ikke er et problem på rasen), så hadde den ikke vært egna til det jeg vil bruke den til lenger. I tillegg får du flere helsemessige utfordringer på en 45 kg hund enn en 30 kg hund.

Utseendemessig på belgern er det spesielt dårlige fronter noe jeg syns bør gjøres noe med. Og dermed også trippende gange og at de ser fryktelig korte ut i ryggen. De skal være kvadratiske, men de trenger ikke se sammentrøkt ut :P Jeg syns også en del blir for snipete i ansiktet (og noen litt vel spinkle i benbygningen). En del har også litt vel mye pels. Ellers; skuddfasthet (lydberørthet) og at veldig få faktisk avler på bruksegenskaper. Jeg vet de fleste belgere holdes som aktive familiehunder, men jeg syns ikke det skal være en grunn til å ikke bevare de egenskapene som gjør en belger til en belger. Vi har nok rolige, pene familiehunder... Det var hurtigvarianten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen:

På hodet ser jeg to trender jeg ikke liker, den ene er alt for lite stopp og snipete snuteparti, den andre er alt for mye stopp og oppovernese/inntrykt tryne og mye folder, som begge ofte resulterer i tannproblemer. Mange staffer har idag problemer med for trangt bitt.

Jeg syns også som Stine skrev tidlig i tråden at de blir større og større. Min tispe er 37 cm/14 kg, og jeg får ofte kommentarer over hvor liten hun er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, når doberen ikke lenger er synlig i tjeneste, og shibaen er kjent for å bite veterinærer har vi vel nok å styre med i begge de leirene, etter min mening.

Akkurat når det gjelder shiba, så mener jeg at oppdrettere har mye ansvar både mtp hva de avler på (ikke overraskende), hvem de selger til (ikke bare folk som skal ha en vakker hund) og ikke minst hvordan de oppdrar valpekjøperne sine. Når jeg kommer til veterinæren med mine meget håndterbare hunder uansett rasesammenligning, og hele kontoret står på hodet fordi de som jobber der vil hilse på normale og hyggelige shibaer, kjenner jeg at jeg blir både flau og lei meg når det kommer historier om nye shibaeiere som påstår at deres rabiate 7mnd gamle valp "ikke er verre enn andre shibaer" når den går ballistic på undersøkelsesbordet fordi det ikke passer å bli undersøkt akkurat i dag... :rolleyes2: Det er jaggu ikke bare bikkja det står på alltid (uten at jeg skal gå i "staffe-fella" og påsto at det baaare er eier det kommer an på, hehe).

Tja, hvorfor ikke? Jeg sier selv at en AK er ingen pen hund slik estetisk sett. Den er "bare" en hund. Jeg vet hvordan jeg syns en pen AK skal se ut. Men jeg har nå såpass selvinnsikt at jeg vet at folk (eller jeg for den del) annser det som en "showstopper" eller en hund som folk stopper på gaten for å høre hvilken rase det er for den har ett så utrolig vakkert/spesielt utseende. Jeg hadde ikke gjort det selv jeg heller før jeg fikk rasen.

Mener du egentlig at folk flest IKKE anser det for å være en showstopper? For her sier du jo at både du og andre mener det, men alt det andre du sier tyder jo på det stikk motsatte, hehe.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen:

På hodet ser jeg to trender jeg ikke liker, den ene er alt for lite stopp og snipete snuteparti, den andre er alt for mye stopp og oppovernese/inntrykt tryne og mye folder, som begge ofte resulterer i tannproblemer. Mange staffer har idag problemer med for trangt bitt.

Jeg syns også som Stine skrev tidlig i tråden at de blir større og større. Min tispe er 37 cm/14 kg, og jeg får ofte kommentarer over hvor liten hun er...

Enig i hode delen og.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du egentlig at folk flest IKKE anser det for å være en showstopper? For her sier du jo at både du og andre mener det, men alt det andre du sier tyder jo på det stikk motsatte, hehe.

Var nok glemt en "ikke" der når jeg skrev fort på jobb. Men det kom vel fram av resten av teksten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til størrelse så er det litt avhening om dette går på massen også. Jeg hadde jo ei stor tispe på 70 cm før, men hun var så slank og lett at det gjorde egentlig ikke noe at hun var litt høy. Den jeg har nå er mer normal høyde 65 cm og hun veier mer enn min forrige tispe, og hun er tydelig mye mer massiv. Nå er jo hun foretrukket størrelse, men hadde hun blitt 70 cm og 45 kg så hadde hele intrykket blitt endret. Det ser man på flere europeiske hunder som er store, massive saker med stort bryst. I mine øyne har elegansen blitt mistet, noe en dobber skal ha. En show hund klarer nok fint å trave selv om den er stor og tung, men den vil slite mer i jobb feks Ipo hvor det er raske vendinger, hopp og start/stopp og det vil belaste kroppen mer. (selv om det er få som bruker rasen aktiv innen slike grener så burde det jo uansett vært sånn)

Innen grey er jo størrelsen veldig forskjellig på show og løps-varianten. En showhund ville ikke klart å måle seg med en løpshund pga de er så store og tunge som de er. De er jo kun avlet for show og derfor er de som de er. De kan fortsatt løpe da, og de klarer seg bra innen LC, men det spørs om ikke dette vil endres med tiden hvis det blir lengere rygger og mer ekstreme vinkler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kommer til veterinæren med mine meget håndterbare hunder uansett rasesammenligning, og hele kontoret står på hodet fordi de som jobber der vil hilse på normale og hyggelige shibaer, kjenner jeg at jeg blir både flau og lei meg når det kommer historier om nye shibaeiere som påstår at deres rabiate 7mnd gamle valp "ikke er verre enn andre shibaer" når den går ballistic på undersøkelsesbordet fordi det ikke passer å bli undersøkt akkurat i dag... :rolleyes2:

Den følelsen har jeg ofte også; når jeg kommer med min rimelig håndterbare kooiker, og veterinæren omtrent stiller med rustning og hansker, og er sjokkert over at det dukker opp et individ som syns det er helt greit (ja egentlig ganske stas) å være hos veterinæren (eller godbitmaskinen). Da blir jeg litt flau (men selvsagt glad for at vi kan rette litt opp i inntrykket). For det er ikke sånn det skal være. Riktignok skal ikke rasen ELSKE mennesker nødvendigvis, men den skal tåle håndtering, det bør alle raser i det samfunnet vi lever i i dag. Uansett opprinnelse og opprinnelige arbeidsoppgaver. For det må de for å overleve som rase...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den følelsen har jeg ofte også; når jeg kommer med min rimelig håndterbare kooiker, og veterinæren omtrent stiller med rustning og hansker, og er sjokkert over at det dukker opp et individ som syns det er helt greit (ja egentlig ganske stas) å være hos veterinæren (eller godbitmaskinen). Da blir jeg litt flau (men selvsagt glad for at vi kan rette litt opp i inntrykket). For det er ikke sånn det skal være. Riktignok skal ikke rasen ELSKE mennesker nødvendigvis, men den skal tåle håndtering, det bør alle raser i det samfunnet vi lever i i dag. Uansett opprinnelse og opprinnelige arbeidsoppgaver. For det må de for å overleve som rase...

Sånn har jeg opplevd også, men nå kjenner de oss så nå er de bare glad for at han er så tilgjengelig og håndterbar til den rasen å være. Men første gangen jeg fikk en annen veterinær enn jeg pleier på samme sted, så snakket han om hvor sjelden de hadde kooiker inne og litt hvordan de er. For så å lure på om han måtte sette på munnkurv når han skulle sette vaksine.

Det er litt trist at rasen har så dårlig omdømme. Men det er som du har nevt før, noe vi jobber med. (Mentalitet altså)

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt OT da, og jeg skjønner hva du mener.

Men akkurat det du skriver her har skjedd meg mange ganger etter at jeg fikk Balrog.

Altså at folk stopper meg og er sånn 'wow' og de ser ikke Ellie engang om jeg har med begge. Da er det sånn 'så flott han er' 'så uttrykksfulle ører' 'så fin farge' osv.

|Tror det har litt med hva slags hundetype folk foretrekker?

Tja.. Jeg blir stoppet MAASSSSE med Issi, er til tider slitsomt å reise kollektivt for jeg blir sjekket opp, hunden blir sjekket opp, hun får masse kos og skryt og oppmerksomhet og hvor mer hun får hvor mer flørter og gjør hun seg til og får enda mer. Amiga blir faktisk oversett når vi møter på folk som regel (noe hun ikke er spesielt vant til :P ), med mindre du møter folk som kjenner rasen og bare smeeelter. Men jeg tenker ikke alltid WOW hvor vakker Issi er fordi på bilder og mye så er hun klumsette, gal og vill, mens Amiga ender opp med å stå majestetisk å titte utover :wub:

Nå var jeg veldig OT *daske meg selv på lanken*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel aldri påstått at labradorer er dårlige hunder gemyttmessig???

Men GD som oppfører seg som en labrador (den vennligste og mest omgjengelige rasen av alle liksom) ER en skrapbikkje. Derav hermetegn, de skal ikke ha lik oppførsel, selv om det betyr forskjellige ting gemyttmessig.

Hva du kaller en skrapbikkje og hva jeg kaller en skrapbikkje (og jeg kaller mye bikkjer for skrapbikkjer) er tydeligvis ikke det samme. En hund er ikke en skrapbikkje om den er vennlig og omgjengelig, samme hvor skarp den liksom skal være. Den kan nok være utypisk mentalt, men skrapbikkje er for meg forbeholdt enten bikkjer som er redde/engstelige, eller skarpe/aggressive, eller en kombinasjon av alt det. Derfor syns jeg fortsatt at "labradorisering" er en svært misbrukt ord, og det kan neppe være særlig hyggelig for labbe-eiere at bikkjene deres indirekte blir omtalt som møkkabikkjer med lavt mot og liten selvtillit.

Jeg kan ta med cockeren også, siden vi har det her hjemme og. De har fått alt for mye pels, og pelsen er av DÅRLIG kvalitet. Dette er en jakthund, men samtlige av de som vinner i ringen av cockere kan aldri brukes i jakt pga pelsen. Den er alt for lang og alt for dårlig kvalitet. Det tover og floker seg av ingenting. Dette syns jeg er veldig negativt. Det er ikke en praktisk pels til annet enn turer i asfalten og løping i ringen.

Nå har vel cockeren generelt sett ikke vært avlet for jakt på noen 10-år eller noe sånt, så det er neppe PELSEN som gjør den uegnet til jakt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...