Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du en tilståelse?


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eksgubben og jeg var på biltur i Sverige. På en campingplass var det fest med levende musikk. Vi gikk dit og satte oss, og ble der helt til det bare var oss, to finnmarkinger, to danske og en svenske

Uhm... Ja Var på besøk hos noen i nær familie, tipper jeg var rundt 7 år. Så fant jeg en svart svæææær dildo. Jeg stjal den.. Minnes enda da jentegjengen brant bål og smeltet dildoen til pisas. Kan

Til mobbere: Jeg hadde vært så utrolig flau over akkurat den biten av mitt liv. Dere har ødelagt deler av en barndom, og så klarer dere å sitte her i en halv-seriøs tråd å bekjenne deres synder. Ja, d

Huff, nå kommer jeg på mer sprell:

Vi pleide å binde hyssing over veien sånn at bilistene skulle bli redde når de så den i lyset om kvelden. Det mest spennende med det hele var selvsagt å gjemme oss nærme og innimellom måtte løpe i nytt skjul når sjåføren gikk ut av bilen og var forbanna. :lol:

På et tidspunkt bestemte vi oss for å stoppe trailerne som kom også, og da måtte vi jo binde hyssingen høyere. Funka fint det, helt til stakkars Øyvind kom syklende og nesten fikk snitta opp strupehodet på tråden... :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg den eneste her som med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har røyket? Jeg er nemlig snill pike!

Nei! Jeg har aldri i hele mitt liv tatt et eneste drag av en røyk. På barneskolen fant de venninnene jeg var mest med en røykpakke de mente vi skulle teste ut. Men jeg husker jeg bare syns de var teite, og sa jeg ikke hadde no lyst (aldri sett på røyking som noe kult, eller noe jeg ville prøve). Så gruppepress har aldri funka spesielt :P

Og jeg har heller aldri stjålet noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søstera mi og jeg fant pappa sin pornofilm en gang... Vi så litt på den. Jeg ble sjokka! Da vi hørte det gikk i døra, tok vi ut kassetten og la det i etuiet sitt. Vi sa det var Brannmann Sam- filmen vi så på. Æsj! Jeg er fortsatt traumatisert. Hater porno!

Naboene eide en hvit katt. En gang jeg skulle hente noe i bilen til pappa sleit jeg med å lukke døra. Katten hadde klemt hodet sitt fast i døra. Hun ble ikke skadet, men jeg gråt nesten av dårlig samvittiget. Det gjemsøkte meg mange, mange ganger i mange år.

Søstera mi og jeg rotta oss sammen mot "resten av verden" og mobba ei jente i barnehagen (jeg var sikkert to- tre år da). Tror hun hadde downs? uansett pleide jeg å stikke tegnestifter i henne. Ta det med ro, sonen. Jeg har sonet dommen min ved å være et mobbeoffer gjennom hele ungdomsskola og et sosialt utskudd t.o.m 1. året vgs.

EDIT: Kom på noe mer... Jeg tømte sand ned i nakken på ei barnehagetante. Jeg HATA å ikke få oppmerksomhet. Det fikk meg til å føle meg glemt, stygg og stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud! så forferedelig trist!!

Og jeg beklager å si det, men besteveninna di var en idiot, jeg hadde en slik som henne en gang jeg og. Fikk meg til å gjøre ting jeg ikke ville...

Ja, det er utrolig leit og det kommer til å forfølge meg resten av livet. Det verste er at jeg syntes det var forferdelig mens det stod på - jeg turte ikke å si imot venninna mi, for hun var veldig dominant og jeg var veik. Dessverre gikk det ikke bra med henne, heller. Hun var sammen med jenta som døde da ulykken skjedde (da hadde de to blitt venner) - hun sprang over veien først, så den andre jenta, men hun sprang ikke fort nok. Husker begravelsen - de spilte "Killing Me Softly" som var yndlingssangen... Venninna mi holdt tale og den var helt følelsesløs. Tror det ødela henne. Hun ble senere med i et satanistisk miljø og flådde blant annet katta til mora og la den på trappa hennes. Har ikke hatt kontakt med henne, men mamma så henne på trikken for en del år tilbake - totalt rusa og helt ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er utrolig leit og det kommer til å forfølge meg resten av livet. Det verste er at jeg syntes det var forferdelig mens det stod på - jeg turte ikke å si imot venninna mi, for hun var veldig dominant og jeg var veik. Dessverre gikk det ikke bra med henne, heller. Hun var sammen med jenta som døde da ulykken skjedde (da hadde de to blitt venner) - hun sprang over veien først, så den andre jenta, men hun sprang ikke fort nok. Husker begravelsen - de spilte "Killing Me Softly" som var yndlingssangen... Venninna mi holdt tale og den var helt følelsesløs. Tror det ødela henne. Hun ble senere med i et satanistisk miljø og flådde blant annet katta til mora og la den på trappa hennes. Har ikke hatt kontakt med henne, men mamma så henne på trikken for en del år tilbake - totalt rusa og helt ødelagt.

Herregud så trist...! :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det med ro, sonen. Jeg har sonet dommen min ved å være et mobbeoffer gjennom hele ungdomsskola og et sosialt utskudd t.o.m 1. året vgs.

:lol: Huff, jeg ler ikke av hva du opplevde, men akkurat nå var du ganske galgenhumoristisk. :hug:

Hun ble senere med i et satanistisk miljø og flådde blant annet katta til mora og la den på trappa hennes. Har ikke hatt kontakt med henne, men mamma så henne på trikken for en del år tilbake - totalt rusa og helt ødelagt.

Herregud, dette blir bare verre og verre...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så trist...! :cry:

Herregud, dette blir bare verre og verre...

MEN - selv om jeg aldri kan be om tilgivelse eller bli tilgitt, så har det gjort meg til et bedre menneske. Nå er jeg sterk og selvsikker og er ikke redd for å beskytte de som ikke er sterke selv - jeg er den første som sier ifra når noen blir urettferdig behandlet og jeg prøver alltid å være megler og diplomat. Jeg er langt fra perfekt, men jeg har virkelig et behov for å gjøre opp for meg ved å være snill og rettferdig.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

oou! må ikke glemme! Denne er litt søt da!

Men nabomannen min er en sær gammel gubbe, han er faktisk onkelen til min far. Men oppfører seg som en gærning.(Har blandt annet sparket Boris fordi han har gjort ifra seg i hagen hans, selvom jeg hadde plukket opp så mente han bikkja fortjente ett spark.. 30 min etter jeg hadde plukket opp..)

Han har grus i hagen, som han jevnlig raker utover fint og jevnt.. Hver sommer når de var på hyttetur i Nordtrøndelag eller hvor det nå er de har hytte, pleide venninnene mine og meg å skrive ting som "Sure Gubbe" "Smil til verden" "Fritt land" osv i grusen hans :P

(han gikk stadig igjennom vår hage for å gå i butikken, noe han gjør den dag idag også... men vi fikk ikke gå igjennom hans, skal sies at det sparte oss 15 min å gå igjennom hans hage til venninnen min) :P

Husker flere ganger at mamma stod å så på og hylte av latter mens hun skrek ut ting vi kunne skrive og hjalp oss med å stave :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Oh my God, sonenfolk, you crack me up :lol: :lol: :lol: Noen av dere har seriøst gitt meg latteranfall fra h******, og sambis har snudd seg flere ganger for å se hva jeg driver med :P

Jeg har vært et mobbeoffer så og si helt siden jeg flyttet fra Tønsberg til Sarpsborg og helt til jeg begynte på videregående. Det ble min "salvation". Jeg ble da mobbet for å være overvektig og stygg. Spesielt én gutt husker jeg var helt ****** mot meg. Jeg og bestevenninna mi på den tiden lagde en "vi hater"-piczoside til "ære" for han, og den eksisterer den dag i dag :P Utrolig barnslig og teit, men jeg har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt :P

Ellers mobbet gutten jeg var veldig forelsket i meg på ungdomskolen også. Det mest sårende han sa, var vel at han synes at jeg var så feit at det så ut som om jeg hadde fire pupper. Den svir den dag i dag egentlig.

I barnehagen hadde jeg og kompisen min, Even det veldig gøy. Jeg synes det var fryktelig fascinerende at han kunne tisse stående og at det ikke kom i buksene. Så jeg dro ned buksene mine også og prøvde å tisse utover samtidig som han. Dette gikk jo selvfølgelig ikke, så jeg tisset over hele meg :lol:

Ellers begynte jeg å smugrøyke når jeg var 11. Ble tatt av mamma og jenta jeg smugrøykte med, og fikk DEN lange praten om hvorfor jeg ikke skulle røyke osv.

Har vel også gjort sånne andre drittungeting. Da jeg sov over hos en venninne, gjemte vi oss i hagen hennes med en hageslange som vi skrudde på når det kjørte biler forbi for å se om de mistet kontroll. En fyr bråstoppet, gikk ut av bilen og begynte å kjefte skikkelig. Da løp vi som **** for å si det sånn! Etter han hadde dratt, kastet vi steiner i stede :P

Også har jeg stjålet en eneste gang i mitt liv, og jeg har sykt dårlig samvittighet for det den dag i dag, selv om jeg har fortalt mamma det og alt er greit. Jeg skulle på en sånn ungdomsklubb (for dere som kjenner til dette i Særp, så skulle jeg på epa) og ville ha penger til å kjøpe meg noe å drikke. Gikk da i mamma sin lommebok og stjal 50 kr som lå der. Rett før jeg skulle gå, tok mamma fram lommeboka si og prøvde å skrape fram litt penger så jeg skulle ha noe å kose meg med når jeg dro på epa. Hver gang jeg tenker på denne hendelsen begynner jeg nesten å grine, for jeg får så utrolig vondt inni meg over hvor drittunge bastard jeg faktisk var :cry:

Ellers var det noen som spurte om de var den eneste som lekte sex med venninnene sine, og nei, det er du ikke. Jeg og bestevenninnen min på den tiden pleide å gjøre dette så og si hver gang vi sov over hos hverandre. Jeg hadde en sånn en gummigreie som var fylt med vann som man kunne kjøpe en gang i tiden, og den pleide en av oss å ta på oss som penis, også "hadde vi oss" i flere posisjoner.. helt til mamma fersket oss en dag :lol: Da var det plutselig ikke like morsomt lenger..

Når jeg var 14 eller 15 så hadde mamma kjøpt en flaske med hpnotiq som jeg fikk lov til å drikke sammen med henne. Da jeg var god og brisen, fortalte jeg at jeg hadde sett på og lastet ned porno i 3 år. Mamma satt sjokkert og visste ikke helt hva hun skulle svare tror jeg :P

Ellers har jeg ikke gjort så mye mer! Var vel egentlig en good kid for det meste. lol, men jeg må si at jeg nesten høres ut som DEN perverse drittungen :lol:ikke at jeg ikke er det enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter denne tråden slår jeg meg til ro med at det spiket jeg dreiv med faktisk var helt normalt. Jeg kjenner meg i hvert fall igjen i mye av det som nevnes her. Jeg har tidvis lurt på om det var noe galt med meg, iom at jeg både stjal, løy, snek, manipulerte og utforsket seksualiteten min mye og fra tidlig alder. Men jeg er ikke alene, ser jeg. :) og så har jeg ikke så mye dårlig samvittighet for det heller, for jeg gjorde aldri ting med ond vilje.

Men en av de flauere historiene er kanskje da jeg og venninnen min gikk på døren hos naboene for "å selge lodd til inntekt for vanskeligstilte barn"... heldigvis fikk vi lite napp, for det var vel helst slik at de vanskeligstilte ungene var oss, og vi samlet inn penger til godteri...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, endelig en tråd der jeg kan lette den store, tunge byrden jeg har på mine skuldre!

Jeg må tilstå at jeg rett og slett ikke FIKSER å overse hvordan folk hiver rundt seg med ord og uttrykk som de bruker helt FEIL! Jeg henger meg alltid opp i det hvis jeg leser det, og får så syyyykt lyst å fortelle dem hva ting egentlig heter! Men det kan man ikke, for da får man bare sure svar tilbake og "herregud altså, at det går an å henge seg opp i " osv. Så da får folk heller se dumme ut og sveve rundt i den villfarelsen at de sier ting riktig da...

Den klassiske gjengangeren er å skrive f.eks. "heldigvis fikk hunden avklimatisert seg..."

AVklimatisert!???? Det finnes ikke noe ord som heter det!

Det heter AKKlimatisere!

Argh! Det klør i tastaturet når jeg ser enkelte ting! Jeg ser så sykt mange som skriver det uttrykket feil!

For ikke å snakke om hvor mange som bruker ordtaket "Å skjære alle over en kam" helt feil. Der sier sykt mange helt og fullstendig feil, for der DRAR man alle UNDER kammen og greier....!???

HVORFOR ?

Jeg får sånn syk kribling i fingrene hver gang jeg leser sånt, etter å poste et innlegg og skrive "DETTE heter det og bla-bla-bla".

Dette var min tilståelse. Hver dag kjemper jeg mot lysten til å SI NOE når jeg leser slike ting. Det skulle vært en støttegruppe for oss, hehe! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, endelig en tråd der jeg kan lette den store, tunge byrden jeg har på mine skuldre!

Saken er den at jeg rett og slett ikke FIKSER å se hvordan folk hiver rundt seg med ord og uttrykk som de bruker helt FEIL! Jeg får så syyyykt lyst å fortelle dem hva ting egentlig heter! Men det kan man ikke, for da får man bare sure svar tilbake og "herregud altså, at det går an å henge seg opp i " osv.

Den klassiske gjengangeren er å skrive "heldigvis fikk hunden avklimatisert seg..."

AVklimatisert!???? Det finnes ikke noe ord som heter det!

Det heter AKKlimatisere!

Argh! Det klør i tastaturet når jeg ser enkelte ting! Jeg ser så sykt mange som skriver det feil!

For ikke å snakke om hvor mange som bruker ordtaket "Å skjære alle over en kam" helt feil. Der sier sykt mange helt og fullstendig feil, for der DRAR man alle UNDER kammen og greier....!???

HVORFOR ?

Jeg får sånn syk kribling i fingrene hver gang jeg leser sånt, etter å poste et innlegg og skrive "DETTE heter det og bla-bla-bla".

Dette var min tilståelse. Hver dag kjemper jeg mot lysten til å SI NOE når jeg leser slike ting :P

"insjinativ" :frantics: "Det er han som må ta insjinativet" :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min bror var rå på å skremme billister. På vinteren sto vi bla oppå ett berg og kastet snøballer på biler i 60 sonen (ikke bra :lol: )

Men den som tok kaken var når vi fant ett gammel skinnfell med pels (husker ikke om det var ull e.l.) også puttet vi stein og singel inni, tok tau rundt også gjemte vi oss på andre siden av veien. Når da en bil kom i mørke så dro vi den over veien så folk trodde de kjørte på/nesten kjørte på en katt. Jeg ler litt av det enda faktisk, vi hadde god fantasi. Men så vidt jeg husker så ble ingen biler ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig dere var såpass " snille" at jeg har blitt litt beroliget mtp Ask jeg :P

Jeg var egentlig ingen mobber, det var noen tilfeldig forbipasserende som kunne få gjennomgå, men det var aldri sånn at vi plukket oss ut noen liksom. Vi kunne være stygge med hverandre dog..

Første gang jeg kom i politiets søkelys var jeg ca 3 år. Jeg stakk av med 3 hjulssykkelen min. Jeg ble hentet hjem av politiet 4 ganger i min oppvekst fordi jeg bare har dratt på langtur . ( ikke for å rømme, men pga nysgjerrighet)

Jeg fikk med flere unger i gata på å henge under jernbanebroen når krøderebanen kjørte under når jeg var ca 7. Det var så gøy med all røyken. Men det ble også politibråk... Vi hadde det veldig festlig med å kaste sprettballer inn i sånne kjøpesenter restauranter en periode, poenget var å få mest mulig knaselyder..

Når jeg var ca 4-5 pleide noen gutter å kaste kinaputter i døråpningen til matbutikken i mens jeg løp inn og stjal kokosboller.

Vi kastet snøball på biler ( der ble jeg politianmeldt) , brøyt oss inn i en barnehage, forfalsket en sjekk etc... Jeg røyka hasj når jeg var 11-12 :P

Skulle ønske jeg kunne si at jeg var lett å lede eller noe, men jeg var ikke det. Det var ofte min ide...

Til mitt forsvar hadde jeg ekstremt lett for å kjede meg og vi mente faktisk ikke noe vondt.,

Vi var bare drittunger. Som fortjente litt juling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er favoritt tråden min tror jeg! guri som jeg ler :D Føler meg nesten litt kjedlig her jeg sitter :rofl: Har jo ikke gjort noe som helst egentlig, sett bort i fra en god del fyllehistorier fra 13års alderen og oppover- men jeg bodde på bygda, var ikke alene om det for å si det sånn :P Trur jeg var en ganske enkel unge, var forsåvidt livredd for alle voksne, for å få kjeft, så tror mangelen på sprell er derfor egentlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dag jeg var ute og lekte, 7-8 år gamle, med venner foran blokkene vi bodde i Oslo, oppdaget jeg plutselig en dameveske som lå midt på gangveien. Jeg grabbet den med en gang, kaklet ondt og fornøyd over tanken på alle pengene jeg nå ville bli eier av, og ropte på vennene mine. Vi løp avgårde og satte oss på en bergknaus bak blokkene, med utsikt utover dalen.

Vi fant bare noen kronestykker i lommeboka til damen, men vi syns det var utrolig morsomt at vi fant nøklene hennes. "Haha, nå må damen sove ute i natt!" liksom... Rosinen i pølsa var imidlertid å finne en pakke tyggis! Den delte jeg broderlig med de andre og så satt vi der og lo og kosa oss med tyggis.

Plutselig falt det en stor skygge over oss og vi snudde oss. Der sto en voksen mann, og blikket hans gikk rett til håndvesken jeg satt med i fanget mitt.... Han kunne fortelle at en fortvilet dame lette febrilsk etter håndvesken hun hadde mistet på gangveien, og noen unger hadde sagt at jeg hadde funnet den og tatt den med meg. Plutselig ble det veldig god plass rundt meg, for alle vennene trakk seg unna da de luktet straffeforfølgelser :P "Det var hun der som gjorde det..."

Det ble ingen direkte straff heldigvis, for damen fikk igjen vesken med alt innhold minus tyggisen da.... men det var hun godt fornøyd med, så jeg slapp unna med litt kjeft av foreldrene mine for å ikke gå rett til en voksen med veska jeg hadde funnet.

Godt jeg ikke rakk å gjøre det jeg hadde TENKT å gjøre, nemlig kaste nøkkelknipppet i veska så langt ned i skogen jeg kunne... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg gikk i 6-7 klasse, måtte jeg og ei annen sitte inne i friminuttet for å jobbe med bursdagsplakater vi skulle henge opp på veggene. Vi ble litt tidlig ferdig, og ville finne på noe gøy. Så da tok vi masse kritt av forskjellige farger og dytta inn i hullene på tavleviskeren, og flira godt når læreren skulle pusse tavla. Han var ganske streng, og ble skikkelig sinna. Ingen av oss turte å si at det var oss, så det endte med at hele klassen måtte sitte igjen. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...