Har du en tilståelse?

[SaraS]

Jeg har en tilståelse. Jeg var på vintur i Toscana for noen år siden. En av utfluktene gikk til det huset Mona Lisa vokste opp i. Hele huset sto nærmest urørt og alle eiendelene til Mona Lisa var der fortsatt. Vel, Sara måtte på do og kunne ikke finne noe gjestetoalett. Jeg gikk opp en trapp, bort en gang og gikk rundt å beundret dette vinslottet mens jeg lette etter et toalett. Jeg fant tilslutt et toalett med de vakreste pynteting. Blant annet en glassparfymeflaskesak som var så fin at jeg plukket den opp. Rakk ikke å tenke meg om før den sklei ut av hendene mine og KNUSTE i steingulvet! Ja, jeg har altså knust Mona Lisas lille vakre glassflaske. Dytta glassbitene forsiktig bak toalettet og løp ned til de andre og latet som ingen ting *flau*

[Yodel]

Oj, det er mye!

Egentlig var jeg en ganske snill unge tror jeg, men husker da mye sprell også.

En episode sitter godt i tankene. Søsteren min hadde en "Bølleklubb" sammen med en venninde. Jeg prøvde desperat å bli medlem. For å bli medlem måtte man oppnå bølle-poeng (Jeg fikk aldri vite hvor mange )

Husker spesielt en episode, da vi var i syden, i et hotell / leilighetskompleks.

For å få 10 (!) bøllepoeng skulle jeg bølleringe på i alle leiligehetene i en gang (ca 10 dører tror jeg).

Jeg ble sendt inn i gangen, mens min søster og hennes venninde stod utenfor og lo.

Tankene gikk til de som sikkert var gamle og syke og ble superglade for at det ringte på døren (Yay! Besøk!) Også stod det ingen der! Tenk den skuffelsen da!

Da gjorde jeg (etter min mening) en genial bøllestrek. Jeg løp igennom gangen, fram og tilbake uten å ringe på en eneste klokke- før jeg løp ut til min søster og påstod at jeg hadde ringt på alle klokkene- og fikk mine 10 poeng!

Oj, så dårlg samvittighet jeg hadde for a jeg løy slik til søsteren!

.... Jeg ble aldri medlem i bølleklubben, Kanskje jeg skulle sende inn klage til formannen?

[Guest 2ne]

Kom på en ting til. Pappaen min jobba i NSB, og den gangen hadde familiene til ansatte i NSB gratisbilletter (ikke i dag nei, nå får de 10 gratis-turer i året), så brodern og jeg hadde hver vår. Fetteren min på Eidsvoll jobba i en stall, vi hadde vært med han og sett på hestene, og jeg hadde lyst til å se på dem igjen, så brodern og jeg knabba hver vår billett fra lommeboka til mamma, og tok toget opp til Eidsvoll for å se på hestene. Vi hadde jo bare tenkt oss en snartur, så det var jo ingen vits å spørre? Det vi (eller jeg, brodern bare dilta etter han) ikke tenkte på var jo at vi har jo familie der, så vi ble sett av tanta mi, som selvsagt ringte mamma og spurte om det var meningen at hun skulle passe oss i dag, siden vi plutselig var på hennes trakter. Selvsagt var det ikke det som var planen, og enden på visa var at mamma og pappa venta på oss på perrongen (vi bodde over stasjonen ) når vi kom hjem et par timer senere. Siden vi var 6 og 8 år gamle, så var det visst ikke så veldig populært at vi dreiv og toga rundt på egenhånd, så billettene ble inndratt igjen og vi fikk en ukes husarrest.

Apropos hestene, så overtalte fetteren min og jeg brodern til å gå over beitet til ei hoppe med føll. Det syns vi var en passende utfordring for en 6åring. Hoppa var noe beskyttende ovenfor føllet sitt, så vi ropte etter han at han måtte passe seg for å gå for nære det, men siden han var tjukk i huet og tett i øra, så hørte han selvsagt ikke det, så han snur seg og sier "HÆ?" - og går på føllet. Hoppa kom i full gallopp, steiler mot brodern, sklir i kumøkk og planter en hov i panna på han og en i brystkassa. Det var siste gangen vi fikk være med fettern i stallen, brodern fikk en kjempefin blå kul midt i panna, samt et blåmerke forma som en hov på brystkassa, og tante var så rasende at det nesten røyk ut av ørene hennes

Stakkars lillebror, btw. Når jeg begynte å jobbe som kennelhjelp, ville han gjerne være med, og jeg ville ikke ha han med. Brodern er (eller var ihvertfall ) skikkelig sart når det kommer til bæsj, han brekker seg og blir dårlig, rett og slett, så jeg sa at han fikk være med, men da måtte han plukke møkka i hundegården. Han var virkelig hypp på å være med stakkar, så enden på visa var at han plukka bæsj og brakk seg om hverandre, mens jeg sto i kjøkkenvinduet og flira for meg sjøl

[SoppenCamilla]

Hahahahaa! Nesten glad jeg ikke har oppdaga denne tråden før, for nå hadde jeg masse morro å lese!

Jeg var også med å fryse ut ei jente da vi gikk på barneskolen. Hun ville bare ha noen å være venner med, men ingen ville være venner med henne. Dette har jeg SYKT dårlig samvittighet for i dag, og i dag er vi gode venner, og jeg har beklaga meg mange ganger! Hun føler selv ikke at jeg mobbet henne, men det gjør jeg, så jeg kommer til å fortsette å unnskylde meg til jeg syns det er greit.

Pappa og stemoren min hadde en kiosk/landhandel som jeg pleide å stjele mye fra. Stjal røyk til noen kule gutter. Pleide å kjøpe røyk til stesøsteren min på en annen kiosk.

Jeg lærte å lese og skrive da jeg var veldig ung, så kunne det allerede i barnehagen. Jeg skreiv på veggen i barnehagen, og jeg skreiv noe sånn som "Dette har Alexander skrivd" eller noe sånt. Ooooooog barnehagetantene skjønte jo selvsagt med en gang at det var meg, siden jeg var den eneste som kunne skrive, så jeg måtte vaske det vekk! Jeg ble sååååååå sint!

[Ia]

Jeg er egentlig vampyr.

[SoppenCamilla]

Jeg er egentlig vampyr.

Er dette en av de tilståelsene som egentlig er sann, men siden den er så syk, så kommer ingen til å tro på den uansett, fordi alle tror du tuller? Hm? JEG VET DET NOK!

[Emilie]

Jeg har ingen tilståelser, jeg er uskyldig inntil det motsatte er bevist (men jeg kan gå så langt og si at jeg har vært veldig slem jente, men det går heldigvis ikke ut på mobbing)

[Ia]

Er dette en av de tilståelsene som egentlig er sann, men siden den er så syk, så kommer ingen til å tro på den uansett, fordi alle tror du tuller? Hm? JEG VET DET NOK!

Du vet alt du, soppen.

Det er bare så viktig for meg å være ærlig på sonen

[OlavEmil]

pur ondskap

Eg er glad eg ikkje har noko storesøster!

[MegaMarie]

En gang på SFO hadde jeg funnet ut at jeg og venninnen min skulle tisse i et lekekjøkken vi hadde. Det var jo en fin bolle der som skulle være en vask, så vi kunne tisse litt oppi der og sette den på plass igjen. Det vi ikke tenkte på var at det var et lite hull i denne, så det rant inn i skapet på lekekjøkkenet og ut sprekkene i døren og utover hele gulvet. Vi sa til de på SFO'en at det var slik da vi kom inn dit, men jeg tror de skjønte at det var oss For det var bare oss to igjen der

Vi drev egentlig å tisset på veldig mye. En jente i nabolaget hadde lånt oss noen klær til noen dukker. Etter at vi hadde lånt dem, tisset vi på dem og skylte på broren til venninnen min. Jenten begynte bare å le og tok med seg klærne hjem

Vi hadde en hytte i et tre nede ved lekeplassen vår. Der lekte vi at vi hadde en postkasse inni en busk. Så vi gikk opp til postkassene like over lekeplassen, hentet posten til folk i nabolaget og puttet den i postkassen vår. Tenk på alle de regningene som folk ikke fikk En dag ble vi tatt av en jente i nabolaget da vi tok deres post.

Jeg og en venninne pleide å luske rundt på skolen når vaskemannen kom for å vaske. Vi dunket på vinduene, løp å gjemte oss. Banket på vinduet på andre siden, løp å gjemte oss. Han var skikkelig redd og gjemte seg og så mest ut som at han lekte James Bond egentlig der han stod bak en vegg med vaskekosten opp foran seg En dag hadde han med seg en annen vaskemann. Den andre vaskemannen var ikke redd for oss, så da vi skulle banke på vinduet igjen, stod han der og gliste stort. Han var en mørkhudet mann, og det var mørkt ute og inne, så vi så bare de store hvite øynene, og det store hvite gliset. Da ble vi så redd at vi ikke prøvde oss på det igjen

[Orca]

Åååh, fin tråd! Godt andre også har litt mørke hemmeligheter!

Jeg kan ikke huske å ha gjort noe veldig alvorlig galt. Men på barne-og ungdomsskolen var vi en jentegjeng. Jeg var nederst på "rangstigen", altså hun teite og stygge hestejenta som alle guttene ertet. Men det var ei til i gjengen som også var litt i samme situasjon, uten at jeg helt tenkte over, og det ble verre for henne da vi begynte på ungdomsskolen, hun hadde en del uren hud, og ble ertet av de eldre guttene på skolen. Og "sjefen" i venninnegjengen syntes det var gøy å erte henne ved å overtale alle i gjengne unntatt henne til å plutselig løpe fra henne i friminuttet... Og jeg ble med. Det angrer jeg sterkt på idag, så grusomt det må ha vært for henne å stå der alene i skolegården mens de andre stakk av... Tror jeg selv ble med fordi jeg følte en eller annen glede i å være en del av gjengen, og ikke den "laveste" på rangstigen, jeg ble liksom glad for at jeg ble invitert med av hun populære i gjengen... Men når jeg ser tilbake på det er det helt ******, jeg og henne skulle støttet hverandre, og gitt F i resten av gjengen! Men jeg var nok for pinglete til det... Jeg trodde jeg selv var så sterk og selvstendig, men nei jeg var svak og ville være en del av gjengen...

Makan til oppførsel! Ungdommer er så sykt slemme! Jeg har ikke sagt unnskyld den dag idag, vi har en god tone idag, treffer henne ikke så ofte, men når jeg gjør er hun alltid like koselig og kjekk, virkelig en herlig person. Tror jeg skal ta motet til meg og si unnskyld en dag, selvom det er så mange år siden... Dette angrer jeg hvertfall veldig på idag.

En annen historie fra barndommen; da jeg var liten syntes jeg og søsteren min det var gøy å fiske krabber. Dere vet, knuse et skjell og binde fast en tråd, slik at krabbene komer og spiser, så kan man trekke dem opp og legge dem i en bøtte. Vel jeg og søsteren min var helt groteske! Vi syntes det var morsomt å rive av dem beina, gjerne putte dem tilbake i sjøen uten bein... Eller hive de levende på bålet! :S Eller holde en liten krabbe, og stikke den mellom klørne til en stor en, så den knuste den lille... Hallooo??? barn er syke! Heldigvis tok pappa oss på fersken i dette, og DA fikk vi høre. Han var kjempeskuffet over oss, at vi kunne være så slemme, han ble rasende.

Jeg er glad for det idag - at han ble så sint - at han har lært oss å ha respekt for alle dyr, og at det ikke skal være NOEN glede i å se andre vesener lide. Det tror jeg er veldig veldig viktig at barn får høre. Men som jeg tror mange glemmer. Pappa lærte oss at vi alltid skulle slippe krabbene fri når vi var ferdige.

Når jeg skriver om dette, må jeg nevne en hårreisende historie fra da jeg jobbet i barnehage. Vi hadde vært på tur til sjøen, og ungene hadde fanget krabber, og jeg syntes det var kjempekoselig. Så skulle vi gå, og jeg forventet at hun ansatte som var leder, skulle be barna sette fri krabbene. Det gjorde hun ikke. Jeg ble litt satt ut, og spurte barna om de ikke skulle slippe dem ut, for om de ikke gjorde det, ville krabbene dø. Den ene ungen sa "vi vil at de skal dø!" Og jeg spurte lederen om vi ikke skulle slippe dem ut. Hun så litt ille berørt ut, da hun sa hun ikke brydde seg så veldig om krabber, hun drepte jo fluer og smådyr hjemme, og noen få krabber kunne vel ikke skade. Men jeg tror hun ble litt flau, så hun ba alle barna slippe dem fri.

Men om hun tok hovedpoenget mitt vet jeg ikke. Det var ikke fordi jeg syntes så fryktelig synd på krabbene, at jeg følte meg emosjonelt knyttet til dem eller noe - men det at det er så viktig å lære barn respekt for liv. Uansett hva slags. For kan et barn skille mellom en flue og en krabbe? En krabbe og en fugl? En fugl og en kanin? En kanin og en hund? Osv. Vi kan ikke sette noen grense som sier at de kan man drepe, men ikke dem - et barn vil ikke forstå og kunne skille det. Så å la et barn få gå videre med holdningen " vi vil at de skal dø", er litt skremmende syns jeg. Dette var litt OT, menmen. Jeg vurderer å skrive et brev til barnehagen om denne episoden, da jeg tror poenget mitt ikke kom fram, slik at jeg heller framsto som litt bløthjertet pga noen usle små krabber. Jeg ble bare så paff der og da at jeg fikk ikke sagt noe. Send PM om du har noen mening om dette, så jeg ikke kupper tråden

Ellers kommer jeg ikke på noen store synder egentlig. Utenom at jeg er litt vel glad i å diskutere og ofte plopper ting ut uten at jeg får tenkt først, grr. Dumme meg. Pluss at jeg har småstjelt smågodt i butikkene... Men aldri stjålet noe annet Er livredd for å bli tatt for noe(pluss at jeg ser på det som galt å stjele da )

[Orca]

En annen ting! Jeg og to venninner hadde det kjempegøy en gang vi var små. Vi fadde funnet en smokk ute, som vi fant ut at vi skulle kaste på forbipasserende biler. Vi hadde det kjempegøy med det, bilene fikk kanksje riper og alt. Helt til den ene bilen stoppet, og en rasende dame marsjerte ut. og siden det var jeg som hadde kastet smokken(de andre to turde ikke, jeg måtte gjøre det), kom hun bort til meg og SKJELTE meg ut! Skikkelig! Og det fortjente jeg jo, snakk om drittungefakter Litt skuffet over at venninnene mine bare sto et stykke bortenfor og fniste, mens jeg var vettskremt.

Ellers, regner ikke med jeg er den eneste som har hatt "ring på spring"?

Ellers så ble bestevenninnen min, den mest populære i klassen, "stjålet" fra meg, av ei ny jente som begynte i klassen. På barneskolen. Dette gikk hardt inn på meg, og jeg hatet den nye jenta - så jeg plagde henne så mye jeg kunne Men hun var også veldig populær, så det gikk ikke inn på henne annet enn at hun ble irritert og syntes jeg var enda teitere.

Beklager dobbelpost, kan man slette innlegg?

Red; Glemte enda en ting!

Da vi var små var jeg og ei venninne var på hytta med familien hennes. Vi var ute og lekte på bergene som var der ved sjøen, og vi fant et fugleegg. Vi bestemte oss for å redde det, fordi vi mente at det var forlatt. Dette er ganske ekkelt - vi ville redde fugleungen inni ved å knuse egget, fordi vi mente av en eller annen grunn at det var klart til å klekkes! Herregud! Vi hadde tenkt å ta vare på fugleungen. Så vi knuste skallet, og inni var det ikke noen ferdigutvikelt kylling. Den var nesten ferdig utviklet, men hadde ikke fjær eller noe(tror det var en måkeunge, husker ikke om de har fjær eller ikke når de klekkes? Den var hvertfall rosa og hårløs, og øynene var ikke åpnet, lokkene var limt igjen slik som på nyfødte mus), og var nok ikke klar til å klekkes. Men den levde, den rørte på seg... Og vi satt der og pustet på den for å holde den varm. Husker ikke hva planen vår egentlig var, hva vi ville gjøre med den, men vi pustet nå varm luft på den for å holde den i live, men den døde jo etterhvert... Det sa vi ikke til noen andre. Vi var veldig små... Uff barn er sååå fæle!

Ellers, en litt komisk ting; en annen gang hadde hun fått i gave små sjokolade som lignet på fugleegg. Vi lagde et lite rede av strå og gress, og plasserte det og eggene på støtfangerne til bilene på parkeringsplasser Så det så ut som om en fugl hadde bygget rede og lagd egg i løpet av tiden bieln hadde stått der Vi lo oss skakk... Herregud

Red igjen; Haha kommer på så masse rare ting fra barndommen av å lese her inne! Jeg og venninnene mine da vi var små, eeelsket å irritere bilister som kjørte til og fra nabolaget, ved å sette masse gjenstander midt på veien. Søppeldunker, sykler, alt vi kunne finne, slik at hver bilist måtte stoppe bilen for å gå ut og flytte rotet slik at de kunne kjøre, mens vi sto gjemt like ved og lo oss ihjel

[Guest Limo]

Jeg og min venninne fant på masse "fantestreker" når vi var små. En del ganger gikk vi inn på beitet til hestene som holdt til i nærheten sent på kvelden, hoppet opp på hestene og rei rundt på beitet. Den ene gangen lokket vi min yngre bror med oss, og fikk han til å klatre opp på ryggen til en fjording som hadde føll. Han satt der en stund, men plutselig begynte fjordingen å trave avgårde innover skogen. Broren min ble livredd, og datt til slutt av. Hva tror dere vi gjorde? Joda, vi sto igjen og holdt på å daue av latter.

Vi tok også posten til naboene, reiv den i biter og la den på plass i postkassen igjen.

Vi pleide også, som MegaMarie, luske rundt barnehagen å banke på vinduer mens vaskekonen holdt på å vaske. Hun ble livredd, og skreik ut vinduet hver gang. Den siste gangen vi gjorde dette kom hun etter oss og ropte at hun skulle ringe til politet. Vi klarte å gjemme oss, men var livredde for at politiet skulle komme, så vi gikk tilbake for å be om unnskyldning. Damen tok dette fint, og viste seg å være ei kul dame.

Den ene venninnen min hadde en oldemor som bodde like ved. Venninnen min skulle klippe håret hennes, og det endte opp med at oldemoren ble skamklippet i bakhodet og fikk "hanekam" på toppen Moren til venninnen min var ikke akkurat fornøyd når hun oppdaget dette.

Når jeg var veldig liten, fikk vi en hummer i krabbeteinen/garnet, og jeg fikk beskjed av mine foreldre at jeg ikke trengte å si dette til noen. Det skulle jeg ikke, så jeg gikk heller rundt å sa til folk at vi hadde fått en diger tissemaur som ble rød når vi kokte den

En annen gang var hele nabolaget (inkludert de store, tøffe guttene) samlet for å kaste snøballer på bilene. Den ene bilen bråstoppet, og mannen i bilen hadde nok planer om å gi oss en heftig skjennepreken, men så langt kom han ikke fordi bilen som kom bak klarte ikke bremse fort nok. Heldigvis ble det ingen skader utenom litt riper på bilene.

[OlavEmil]

Hehe. Det minner meg om ein gong morfar hadde vore og trekt garn. Han kom heim og fortalde sonen (min onkel) at han hadde fått det heslegste udyret ein kan tenkje seg i garnet. Verkeleg groteskt var det, men han hadde no klart å få det ut av garnet, og dumpa det bak naustet. Han forklarte korleis dette monsteret såg ut, og onkelen min kasta seg i bilen og fekk henta hummeren før den stakk av .

Okai, det var ikkje noko tilståing, men LITT moro var det jo .

[Orca]

Ja, det er utrolig leit og det kommer til å forfølge meg resten av livet. Det verste er at jeg syntes det var forferdelig mens det stod på - jeg turte ikke å si imot venninna mi, for hun var veldig dominant og jeg var veik.

Ser det er flere enn meg som hadde en sjefete og litt småslem venninne! Min bestevenninne bestemte alt over meg, og jeg gjorde alt hun sa. Hvis ikke kløyp hun meg eller ville ikke være med meg.

[MegaMarie]

For Synnøve, siden hun følte hun var alene om å være en gris som liten

Jeg husker når vi gikk på barneskolen på pleide vi å henge på stolpene på siden av dissestativet som var laget i noe stål aktige greier, og akte oss opp og ned. Læreren kom en gang bort å spurte hva vi drev med, så sa vi "Det kiler i tissen" Læreren måpte og så helt sjokkert ut, og det kan jeg forstå. Hun tenkte sikkert at vi allerede da holdt på med selvnytelsesgreier

[Mirai]

For Synnøve, siden hun følte hun var alene om å være en gris som liten

Jeg husker når vi gikk på barneskolen på pleide vi å henge på stolpene på siden av dissestativet som var laget i noe stål aktige greier, og akte oss opp og ned. Læreren kom en gang bort å spurte hva vi drev med, så sa vi "Det kiler i tissen" Læreren måpte og så helt sjokkert ut, og det kan jeg forstå. Hun tenkte sikkert at vi allerede da holdt på med selvnytelsesgreier

DET gjorde vi også

Var et tre i barnehagen, samt trappegelenderet hjemme. Lærte det bort til vennene mine. Mamma prøvde å si at sånt gjorde man alene, ikke når alle så på!