Har du en tilståelse?

[Guest Yellow]

Jeg er bare nysgjerrig på hvordan dette foregikk jeg? Høres iallefall bra ut at du ble tatt av storebroren OG kompisene

Jeg var nok en ganske 'enkel' unge, var livredd for voksne så turte aldri gjøre noe galt. Men sleit no j*vli med naturfag på skolen, så jeg juksa på noen prøver så jeg fikk lurt meg til en 3'er Det skjemmes jeg egentlig veldig over i dag, dette var jo 1. vgs

HAHA! Mente selvsagt fersket av dem mens vi lekte, alle hadde klær på seg altså, men flaut alikevel..

[LinL]

HAHA! Mente selvsagt fersket av dem mens vi lekte, alle hadde klær på seg altså, men flaut alikevel..

Regna med det, men det var så artig at jeg bare MÅTTE påpeke det hihi

[borderen]

Haha, har du også stjålet en svart dildo, mener du?

Haha! Nei, jeg gjorde bare slemme ting, jeg...

- Stjal en lakris-stang en gang (selv om det gikk bra, turte jeg ALDRI å stjele i butikk igjen)

- Jukset på en del prøver på videregående... Det teite var at når jeg hadde brukt flere dager på å lage jukse-lapper, så husket jeg egentlig alt som stod der, så jeg trengte ikke bruke dem så mye..! Så har ikke særlig dårlig samvittighet. Faktisk er jeg litt fornøyd med at jeg klarte det uten at det ble oppdaget

- Som liten gjorde jeg masse rampestreker, men har egentlig aldri fått så dårlig samvittighet for det. Barn må få ha det litt moro Fylte postkasser med sement og helte vann på biler (låsen i døra) når det var sprengkulde. Haha! Stakkars naboene til venninnene mine...

- Tulleringte MASSE! Mye med å lage baby stemme. En gang kalte jeg meg for "Oda" og ringte til noen gamle folk - de hadde tydeligvis et barnebarn som het Oda, så det ble ganske morsomt etterhvert! HAHA!

- Har dårlig samvittighet for at jeg og ei venninne ertet ei som var mindre enn oss. Hun var en "taper" og trengte absolutt ikke å høre noe negativt. Uff... skjønner ikke at jeg kunne gjøre noe sånt, for det var rett og slett ondt!

[soelvd]

Jeg tenkte jeg skulle overgå Synnøve her. Så innså jeg at jeg er litt for lett gjenkjennelig her. Hah

[Enits]

Tror alle har noe seksuelt å komme med

Men jeg husker at jeg og bestekompisen min den gang hadde hørt hvordan man skulle ha sex. Husker ikke hvor gammel vi var men var på barneskolen. Anywho så gjemte vi oss bak et skap og dro ned klærne og han tok tissen sin i rompesprekken min. Så sånn hadde vi sex.. Vi kan ikke ha vært gammel for det var på den alderen der guttas tissefant ikke hadde begynt å utvikle seg til noe mer enn en liten pekefing haha

Dette var litt av en tilståelse

[ida]

Det er mye jeg kunne fortalt om fjortenåringer med hver sin halvflaske med Kalinka (vodka), rideleir og nattfylleridning men det kan jeg jo ikke gjøre, for datteren min er jo her

[Mirai]

Ellers vil jeg bare si: Til dere som har mobbet som små - og angrer, det er ikke for sent å si unnskyld, jeg drømmer om det hver dag jeg, at en av de som holdt på , skal innse at de gjorde noe galt, å be om unnskyldning...

Ja, det er jeg helt enig i! Jeg skjønner at det er supervanskelig å si unnskyld for noe man gjorde når man var barn og som man kanskje fremdeles angrer på, men det er ikke mye som skal til. Til og med en liten melding på Facebook hadde gjort meg superglad. Jeg vet jo at folk har vokst opp og antakeligvis er helt andre personer enn de var da, men det hadde uansett føltes veldig bra.

[Aslan]

Og jeg var kronisk godterisyk, og stjal alltid kokesjokolade fra skapet. Fikk utrolig dårlig samvittighet når jeg stjal sjokolade kvelden før min bror sin bursdag, og når mamma skulle lage sjokoladekake dagen etterpå så hadde jeg spist opp alt! Så hun måtte dra i en evighet for å finne ny kokesjokolade på bensinstasjon (det var en søndag).

Ahhahh sånn gjorde jeg endel og...

En gang på barneskolen lagde jeg og ei venninne sånn lotteri, vi hadde fått tak i masse gamle basarlodd (sånne du åpner ei luke på), og lukka de igjen, før vi saumfarte rommene våre etter ting vi ikke brydde oss om som vi liksom kunne lodde ut, før vi gikk rundt til gamle damer vi visste var snille og solgte lodd (husker ikke hva vi solgte de for en gang, men var en eller annen god sak), hos hu ene ble vi invitert inn og fikk kaker, og jeg husker vi fikk akutt dårlig samvittighet der vi satt og fikk kaker mens hun fortalte oss hvor snille vi var som solgte lodd for denne gode saken. Vi ga oss etter det besøket, og heldigvis, tenker jeg i ettertid, hadde vi ikke tjent mer enn en tier ellernoe

[Mud]

Herregud, hvor skal jeg begynne? Jeg var en drittunge... Skikkelig.

Jeg har gjort mye av det som er blitt nevnt, i tillegg pleide jeg og drittunge vennene mine og ringe på hos folk og si ting som : unnskyld, men mannen din har glemt underbuksa si i senga til mamma.

Som om noen kjøpte den...

Og vi drev med utstrakt telefonterror. Jeg er faktisk glad for at telefon var det mest avanserte tekniske hjelpemiddelet vi hadde.

I tillegg ødela vi ting, spesielt i nye hus som var under oppbygging og ikke hadde fått dører etc. Stjal bilen til foreldrene til en kompis og kjørte den tom for bensin gjorde vi også. Jeg var vel 13?

Når noen ropte " hvor har du fått gørerkortet fra?? " etter kompisen fordi han ikke kunne kjøre for fem flate øre, ropte han " legoland vel! " tilbake. Frekke motbydelige drittunger

Det et nesten rart vi lever, vi gjorde ting som Jack ass gutta hadde blitt imponert over når vi var 10-14 ca... Feks satt en på sykkelstyret i mens den andre syklet så for h*n kunne ned en bratt bakke for så å bråstoppe i bunn. Så målte vi hvor langt den på styret fløy...

Herregud, glad guttungen vokser opp i data alderen Pc spill kan umulig være såååå skadelig?

[HeleneFS]

Jeg bor på nesttun (i bergen), og meg og noen veninner var så irritert på en innpåsliten fyr som alltid ringte og sendte sms. Han ville være med oss. Så en gang fikk vi han til å komme, da tok han buss fra Halhjem, dette er maaange år siden og han brukte nøyaktig 45 minutter på å komme seg til huset vårt. Så slukka vi lyset, låste dørene og satt inne å lo av han som sto og ringte på døren...

snakket vel aldri med han igjen

[Guest Yellow]

Kom på at jeg og kusinen min kjedet oss fælt på hyttetur en gang sammen med min far og hans kamerat, de var ute og fisket veldig mye, så vi var mye alene på den hytten.

Slo opp i en telefonkatalog som var på hytten, og ringte random nr, og fant til slutt en eller annen mann som overhodet ikke var pervers, men av en eller annen grunn var for snill eller hadde et så lite sosialt liv at han ikke la på, men hørte på alle skrønene våre og alt det vi tullet og løy om (blant annet at vi var mye eldre enn vi var).

Når vi kom hjem, og mødrene våres begge hadde oppdaget de enorme telefonregningene til dette nummeret, så ringte de begge og skjelte ut denne stakkars mannen/ungdommen, og sa at om han ikke sluttet å plage oss, så ble han anmeldt, anklaget for å være pedofil og hele pakken.

FY så dårlig samvittighet jeg fikk!

[OlavEmil]

Dette er jeg fortsatt lei meg for, men kanskje jeg ikke skulle være det. Jeg ble mobbet, ikke skjønner jeg at de turde... Den verste ble dyttet ut av ett vindu (1.etg) og brakk armen, en annen ble banket opp, en tredje ble dynket og begravd i snø. Jeg hadde holdt ut i 6 år altså, kan jeg få tilgivelse?

Eg vart mobba / plaga ein del av ein eg gjekk i klasse med på barneskulen og parallellklasse på ungdomsskulen. Ein gong i musikktimen på barneskulen sa det snapp i meg, og eg kasta ein stol alt eg kunne mot han. Til alt hell klarte han å dukke / kaste seg unna, og det vart hòl i veggen der stolen traff (eit hòl eg insisterte på at var der frå før, sjølv om eg visste godt at det ikkje stemte). Ein annan gong var i friminuttet eit par veker etter at vi byrja på ungdomsskulen. Då tok eg godt tak i armen hans, snurra to og ein halv runde og slapp taket. Det var ein del meir moment enn eg trudde, og han flaug bakover og tumla rundt på asfalten. Då vi gjekk inn (det ringde inn omtrent samtidig) sto sløydlæraren, ein staut gamal kar, slik ein ser for seg ein sløydlærar, i døra og sa at det der måtte eg ikkje gjere, med eit svært dårleg sjult glis om munnen .

Eg har ikkje dårleg samvit for dette!

Men én ting er fælt - på barneskolen instruerte bestevenninna mi meg til å spenne bein på ei jente som ville være venn med oss. Hun tryna skikkelig. Vi fortsatte å fryse henne ut. En gang ga hun meg en fin hesteplakat hvor hun hadde skrevet på baksiden "Kjære Linda, jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, men jeg håper du kan tilgi meg." Jeg beholdt plakaten, men sa aldri noe til henne. Da vi begynte på ungdomsskolen, tenkte jeg mange ganger på å ta kontakt med henne og be om unnskyldning. Så skjedde det tragiske - hun ble overkjørt og drept av en buss. Så det kommer alltid til å forbli ugjort.

Det der var forferdeleg trist. Eg vart litt fuktig i auga...

---

Eg var stort sett ein snill gut, eg har aldri stole noko som helst, og aldri mobba nokon (som eg veit). Men eg har to episoder som er slik at dei gneg i samvitet, sjølv om det eigentleg burde vore mogleg å lagt det bak seg...

Den første var i barnehagen, det må vere noko av det første eg hugsar veldig godt (og eg er ikkje blitt gjenfortalt dette seinare, eg turde aldri å seie det til nokon, og sjølv om eg er heilt sikker på at barnehagefolka sa det til mamma og pappa, sa dei aldri noko til meg). Vi sat og spelte Uno, og eg vann stort sett. Eg var visst ein forferdeleg dårleg tapar, for plutseleg ein omgang vann ho eg spela mot. Ho hadde spelt mange rundar med meg, og ikkje gått lei sjølv om eg vann alle, og då ho endeleg vann vart ho kjempeglad og lo og tralla. Eg vart sur og dytta ho ned frå benken (vi hadde MEGAHØGE benkar i den barnehagen), ho slo seg i hovudet og byrja å grine. Uff, det gneg!

Så var vi ein god del eldre, og var byrja i speidaren. Vi hadde ein fantastisk speidarleiar, ein mann i byrjinga av 50-åra som brukte kvar mandag kveld på å traske ut i skauen med oss, lage bål, lære oss enkle knuter og var i det heile ein fantastisk mann. Han køyrde i tillegg langtransport, og eg var med han på nokre turar. Han døydde desverre altfor tidleg (20. september 2002, klokka fem over ni), noko eg tok forferdeleg tungt, men det er no så. Ein gong var vi iallefall i hagen hans, han hadde nokre epletre og litt diverse. Eg såg eit par eple som var mykje større og såg mykje betre ut enn dei andre, og spurde han om eg kunne ta eitt av dei. Jaja, sa han, utan å kikke opp frå det han dreiv med (han var ganske oppteken), eg tok ein bit av eplet og det var fantastisk. Plutseleg såg han at eg åt av det, og spurde kva i all verda eg dreiv med. Eg sa at eg fekk jo lov, og då beklaga han, han hadde trudd at eg spurde om dei andre eplene, desse var det nemleg veldig få av, og dei få som var brukte han og kona å lage eplesyltetøy av, og då hadde dei akkurat nok til ei skive kvar, og det var eitt av somarens store høgdepunkt. Dette forklarte han med iver, og kun fordi han syntest det var moro å fortelje, og på ingen måte for å gje meg dårleg samvit, men det fekk eg. Og så til dei grader òg. Då han var ferdig å fortelje, tok eg ein bit til av eplet, men samvitet var så svart at eg overhode ikkje klarte å ete det opp, og gjekk diskre og heiv det under ein busk, og eg håpar den dag i dag at han aldri oppdaga at eg kasta det fantastiske eplet...

[Benedicte]

Når vi kom hjem, og mødrene våres begge hadde oppdaget de enorme telefonregningene til dette nummeret, så ringte de begge og skjelte ut denne stakkars mannen/ungdommen, og sa at om han ikke sluttet å plage oss, så ble han anmeldt, anklaget for å være pedofil og hele pakken.

FY så dårlig samvittighet jeg fikk!

Jeg håper dere sa at det var dere?

[HeleneFS]

Men én ting er fælt - på barneskolen instruerte bestevenninna mi meg til å spenne bein på ei jente som ville være venn med oss. Hun tryna skikkelig. Vi fortsatte å fryse henne ut. En gang ga hun meg en fin hesteplakat hvor hun hadde skrevet på baksiden "Kjære Linda, jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, men jeg håper du kan tilgi meg." Jeg beholdt plakaten, men sa aldri noe til henne. Da vi begynte på ungdomsskolen, tenkte jeg mange ganger på å ta kontakt med henne og be om unnskyldning. Så skjedde det tragiske - hun ble overkjørt og drept av en buss. Så det kommer alltid til å forbli ugjort.

Å herregud!! så forferedelig trist!!!

Og jeg beklager å si det, men besteveninna di var en idiot, jeg hadde en slik som henne en gang jeg og. Fikk meg til å gjøre ting jeg ikke ville...

[Margrete]

Eg har ikkje dårleg samvit for dette!

*flir* Du så jo hva jeg gjorde med mine mobbere

[Guest Yellow]

Jeg håper dere sa at det var dere?

Ja, og sendte en melding til han og beklaget alt selvsagt en siste gang, men mødrene våres trodde ikke noe på at han bare var snill og uskyldig, siden han hadde pratet såpass mange timer med oss tilsammen på den turen.

Men han ble ikke anmeldt eller noe slik heldigvis, for vi ringte han jo ikke igjen etter det, men stakkars fyr.

[OlavEmil]

*flir* Du så jo hva jeg gjorde med mine mobbere

Ja, jo, det var kanskje hakket verre . Men eg meinte altså at det ikkje er noko å ha dårleg samvit for .

[Guest Yellow]

Har aldri direkte mobbet noen, vært ganske opptatt av rettferdighet selv når jeg var liten.

Men ble mobbet av en lærer en gang på barneskolen, hun spredde usanne og stygge rykter om meg til elevene, som trodde på dem, og ba dem om å holde seg unna meg.

Var altså på den tiden en snill og sjenert, ganske skoleflink jente som bare fikk skryt av min egne lærerinne.

Merkelig at voksne mennesker kan finne på noe slikt, det var ikke en morsom periode å dra på skolen.

Heldigvis ble det jo slått hardt ned på, og den læreren fikk fort sparken grunnet dette. Jeg var den eneste hun hadde gjort det med.

[Papillon]

- Fryse ut ei jente i 2-3 klasse, vi var bare 4 jenter i klassen (liten skole på bygda), sikkert enda værre da når vi 3 mot 1 :/ Dårlig samvittighet for det ja!

- Stjele smågodt på bensinstasjonen. Måtte jo prøve det også!

- Vi var tre jenter i 2- 3 klasse ellerno som tvang lillebroren til ei vennine å vise tissen. Flaut for han, stakkars gutt..

- Masse tulleringing

Men egentlig var jeg mest en engleunge som likte hester og å tegne (hester..)

Jo, også var jeg med kusina mi på camping på stranda på sommeren når jeg var 5-6 ellernoe. Husker ikke denne helt eksakt, men den gnager! Vi ble kjent med ei annen jente på min alder og lekte mye på dagen også kom tante å henta oss ellernoe i den duren hvor hun spør "har dere hatt det gøy i dag da?" og jeg svarer NEI, det har vi ikke! Bare for å tøffe meg.. Hun andre jenta ble lei seg..

Jo enda en! Jeg var skikkelig fiende med en av guttene i klassen min på barneskolen, tenker det var 3 klasse (han og flere andre gutter løp etter meg i skogen en gang, jeg var driitredd!) og jeg hata han som pesten, så når skolen på hele 50 stk. skulle ha opptelling i skolegården, eller noe i den duren ropte jeg høyt og tydelig "THOMAS KOMMER TIL Å BLI MORDER NÅR HAN BLIR STOR!" så alle hørte det Hmm, kanskje ikke såå slemt, men ene læreren tok tak i meg og sa at sånn sa man ikke..

[Aya]

Jeg var veldig lite slem da jeg var liten tror jeg, men fryktelig lett påvirkelig ... Så jeg gjorde sånne ting som å helle ut en bøtte vann på gulvet og feste kluter til føttene for å vaske gulvet på den måten - sånn som Pippi! Bare at når man bor i 2. etasje i et gammelt hus er ikke ti liter vann pøst utover soveromsgulvet akkurat det huset trenger mest .... Ellers eelsket jeg å gå på epleslang - men ødela muligens rampejenteinntrykket ved å ringe på og spørre først ...?

[Guest 2ne]

Ellers vil jeg bare si: Til dere som har mobbet som små - og angrer, det er ikke for sent å si unnskyld, jeg drømmer om det hver dag jeg, at en av de som holdt på , skal innse at de gjorde noe galt, å be om unnskyldning...

Min erfaring er at det ikke hjelper stort. Javel, så angrer de nå når de er voksne. Who cares? Det var uutholdelig kjipt når jeg var en liten drittunge for det, og hva de mener om meg nå, betyr ikke en dritt. Om det er noen trøst?

Jeg tenkte først når jeg begynte at jeg var jo ganske snill når jeg var liten, jeg (og jeg var det, i forhold til mange andre her, ser jeg ), men så kom jeg på at første gangen jeg ble tatt for å smugrøyke, da var jeg 6 år - jepp, SEKS år. Bakerne på det lokale bakeriet her pleide å røyke på lasterampa, også samla de alle rullingssneipene i bøtter, og de fant vi. De voksne folkene i nabolaget trodde at bakeriet sto i brann, for det var jo knapt igjen noe å røyke på disse rullingsene, så vi fyrte de bare opp og kasta de på bakken.. Sånn ca Bakeriet var forresten der veterinærklinikken er nå.. For de som er kjent her

Vi gikk selvsagt på epleslang, vi hadde en diger eplehage i nabolaget, og mannen som eide det var sikkert 100 år, mente vi, gikk med stokk og var krumbøyd og dårlig til beins (de er jo gjerne det når de har stokk ), og han ble griseforbanna når vi stjal eplene hans, noe som gjorde det enda mer morsomt

Også husker jeg at vi gikk bort til fengselet (dere veit, Ullensaker fengsel) og "anmeldte" ei vi kalte "skogsro-hora". Aner ikke hvorfor vi kalte henne det, og hun var vel neppe ei hore heller, bare ei stakkars dame som var litt for glad i alkohol.

Også har vi grunnen til at jeg ikke lar unge jenter gå tur med bikkjene mine - vi spurte jo så å si ALLE som hadde hund om vi fikk gå tur med de, og det fikk vi jo stort sett. Den ene hunden (en puddel, faktisk) fikk vi beskjed om at vi ikke måtte slippe løs, for da kom hun til å stikke av - og det gjorde hun jo. Heldigvis gikk vi også tur med en schäfer, så når puddelen stakk, så sendte vi schäferen etter henne, og han kom alltid tilbake med henne (hun fikk "slips", så han taua henne med seg tilbake igjen - stakkars puddel!).

Ååååh, en gang så løy venninna mi og jeg til moren hennes og sa at jeg fikk lov til å få kattunge av mamma og pappa, men de kunne dessverre ikke kjøre meg, så kunne ikke hun, vær så snill med sukker på? Og det kunne hun. Folkene vi var hos hadde 3 kattunger, og vi tok med oss alle tre, sånn for sikkerhets skyld *kremt* De ble sperra inne på soverommet mitt, og gudene veit hva de fikk å spise, det var sannsynligvis ikke kvalitetsfôr, men de overlevde heldigvis alle 3. To av de ga jeg videre, den tredje oppdaga mamma og pappa. Hmm.. Lurer på om hun flytta til en hyggelig familie på landet jeg, som mamma og pappa sa? Er litt usikker på om jeg vil spørre nå, egentlig.

Jeg begynte å røyke fast som 12åring, bare fordi kusina mi syns det så tøft ut. Kusina mi var forøvrig det perfekte englebarn, og hun irriterte ræva av meg - seriøst! Hun gjorde ALDRI noe galt hun (om vi ser bort fra å begynne å røyke som 12 åring ). Husker en gang vi skulle på diskotek (som det het da jeg var ung ), tante kjørte oss, også viste det seg at det var 18 års grense der, ikke 14, som vi trodde. Møtte broren til en venninne av meg utenfor, han hadde bil og tenkte seg en tur til Jessheim, og spurte om vi ville bli med. Jeg ville, kusina mi ville ikke. Jeg dro, kusina mi gikk til tante og sladra. Dagen etter kom tante hjem til oss for å ta seg en alvorsprat. Tante var dypt dypt skuffa over meg, gitt.. Husker ikke om jeg brydde meg eller ikke jeg, jeg var vel mest redd for at hun skulle sladre til mamma og pappa, noe hun påsto at hun ikke skulle gjøre, men som jeg veit i dag at hun hadde gjort allerede.

En gang stjal jeg 40 kr av mamma (det var den gangen det var papir-tiere - det er lenge siden det ) for å kjøpe lollipop til alle i nabolaget. Det var den gangen lollipopen kosta 2.50 stykket Ble selvsagt oppdaga, og ingen fikk noen lollipop

[SandyEyeCandy]

All røykepratet til 2ne vekka noen minner hos meg:

Min tidligere nevnte epleslangkumpanjong og jeg brøyt oss inn i en forlatt utedo og gjorde den om til hytta vår. Der røykte vi strå og leste gjenglemte pornoblader i flere år.

På den tida fikk mødre tak i røyk ved å sende lappen med bestillinga på med barna sine idet de gikk på butikken, og jeg sparte på den ene lappen jeg fikk av mamma og fikk faktisk kjøpt røyk med den noen uker etterpå!

Men fordi astma, briller og missing-linkhøyde i en alder av 13 år går litt dårlig sammen med tøft røykeimage, droppa jeg hele prosjektet.

[Stine]

Jeg kjøpte også røyk med lapp fra mamma (som selvfølgelig var falsk) stjal tobakk fra mormor gjorde jeg og, litt dårlig samvittighet for det.

En gang når jeg var rundt 10 år tenker jeg så stakk jeg og venninna mi av, vi gjemte oss i halmen til et sommerfjøs så foreldra våre ikke skull se oss, de var jo dritbekymra og trodde vi hadde detti i elva. Når det blei mørkt så gikk vi hjem, og de blei ikke sinte engang, bare veldig letta. Stakkars.

Jeg skal ALDRI ha barn tror jeg.

[MaritaS]

Er jeg den eneste her som med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har røyket? Jeg er nemlig snill pike!

Vi brukte å stå ved ishavskatedralen å kaste snøballer på biler som skulle over brua til byen. Det var gøy helt til en taxi med litt for god tid bestemte seg for å stalke oss.. Det var veldig skummelt og siste gangen vi kastet snøballer på biler.

Jeg møtte samboeren min gjennom world of warcraft. Han er en human warlock og jeg er en night elf druid. Det er vel sånn 6 år siden nå.

[Benedicte]

Jeg fikk vaskedamen på skolen til å skrive en lapp hvor det stod at Benedicte kunne gå hjem fra SFO når hun ville den dagen, og så forfalsket hun mamma sin underskift

Også tømte jeg et glass vann i håret til en lærer som hadde kjeftet på kompisen min, så jeg måtte til rektor.

Jeg er ganske uskyldig i forhold til flesteparten her hvert fall