Gå til innhold
Hundesonen.no

Shibaen Kuro


Tinkie
 Share

Recommended Posts

Da kan jeg formidle at i dag, første dagen Kuro og Minion skulle være alene sammen, brydde ikke Kuro seg om at verken jeg eller sambis gikk. Det er ikke dermed sagt at han er stille hele dagen, men han var i alle fall overhodet ikke stressa da noen av oss gikk.

De 450 kronene jeg brukte på taxi for å hente den katten er nødt til å være den beste investeringen jeg har gjort på lenge. Jeg skal oppdatere litt på samspillet mellom dem når jeg ikke er på jobb. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omg. Det er over et ÅR siden jeg har oppdatert her. Hjelpes. Ja. Jeg har da vært opptatt det siste året Jeg har fått ny samboer, Kuro har fått ny pappa, og nå skal jeg egentlig sitte og lese til

Se her'a.

Jeg blir varm inni meg av hvor glad jeg er i bølla mi. Jeg fikk ikke med meg at SiriEveline tok bildet engang.

Kuro har fått seg en Minion! :D

De er jo bare så innmari søte sammen. De driver og prøver å finne ut hvordan de skal leke sammen, og Kuro har ikke helt forstått at Minion ikke synes dralek er fullt så gøy.

I dag hadde samboeren min satt på opptak av Kuro (uten å si fra til meg), og da jeg kom hjem, unne han informere om at det bare hadde vært lyd én gang, og det var ett enkelt bjeff. Så NÅ folkens, NÅ har det løsnet! Hipp hipp hurra!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Så skjønt! :) Artig at de går så godt sammen da! (jeg liker forresten bøkene dine også :P )

Jeg ble fridd til da jeg la ut samme bilde på imgur.com nettopp på grunn av bøkene :aww::lol:

Jeg er helt enig, selvfølgelig, de er kjempefine sammen! Nå løper de rundt og leker her, jeg hadde ikke forestilt meg at de skulle få SÅ mye glede av hverandre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
Jeg er utrolig fascinert av hvordan en voksen shiba kan adoptere en katt så fullstendig. Det hadde IKKE skjedd her i huset! :P

Nei, sant, det er helt rart! Men utrolig koselig, da. :)

Kuro er blitt utrolig mye mer harmonisk etter at vi fikk pus i hus. Han er mye roligere og mer avslappet, og virker generelt sett lykkeligere. Det er virkelig helt fantastisk.

De har nå lært seg å prate sammen. Minion er blitt helt husvarm, og kaster seg rundt halsen til Kuro og biter ham i nakken for å få ham til å leke, og Kuro leker med. Det er som oftest katten som blir for voldsom, sånn at Kuro klynker og går sin vei, ikke motsatt, og vi er jo så stolte av ham. :wub: I tillegg tåler han å dele matskålen sin med pus (forutsatt at han har fått spise seg nesten mett på forhånd, vel å merke...), og inviterer gjerne Minion til lek med hva det måtte være. Han har oppdaget at pus liker å leke med dinglende sokker, så han henter gjerne en sokk og dingler den foran pus, før han løøøøper sin vei med katten etter. Himmel altså. :lol:

I går var vi på første kurskveld i Grunnferdigheter, og han var SÅ flink! Både treneren og en annen kursdeltaker komplimenterte oss etterpå - treneren med at vi var dødsflinke, og kursdeltakeren med at det er så gøy å se på oss trene, for det er så tydelig at vi koser oss. Og det gjorde vi virkelig altså, jeg følte at jeg virkelig fikk skikkelig uttelling for treningen vi har drevet med i det siste. Så nå er målet en skikkelig god avstands-sitt eller ligg, og en velfungerende fvf. Og vet dere hva, det tror jeg jammen vi kan få til. :D For i går hadde jeg en helt fantastisk hund.

:wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, med Pus som hodepute :wub::wub:

Ja, er det ikke søtt? :D

Hvis pus kommer oppi for å kose på Kuro, da får han deng altså. :aww: Men det hender at pus ligger der fra før, og hvis Kuro også vil ligge der, ja, da skal han også det, og da blir det veldig søtt å se på. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Her om dagen møtte vi på en nabo i heisen. Han hilste på Kuro, og spurte oss om vi bodde i 5B. Ja, sa i. Vel, han bodde i 4B, altså i leiligheten direkte under oss, og han kunne informere om at hunden hørtes ut som om han ble analprobet rett som det var, med høylydte skrik med bare sekunders mellomrom.

Jeg døde litt inni meg. Var virkelig ikke separasjonsangsten blitt noe bedre? Jeg spurte litt mer for å prøve å finne ut når dette var - jeg mener, det er jo faktisk ikke så mange måneder siden vi fikk katt, og før det var det jo mye hyling. Men han var ikke sikker, og jeg gikk ut av heisen med vondt i magen. Etter det har sambis og jeg nærmest listet oss ut av leiligheten for å høre etter om han hyler eller ikke når vi går. Vi har ikke hørt noe, men likevel er bekymringen der for at han setter i gang etter at vi har dratt.

I dag morges var ikke sambis kommet hjem fra kompisenes gamingnatt før jeg sto opp. Jeg dro på jobb og møtte ham på veien, da var han på vei hjem. Og da jeg kom hjem fra jobb, kunne han meddele at han hadde listet seg inn - og Kuro hadde ikke VÅKNET engang, for han sov så søtt på sofaen, bare 15 minutter etter at jeg hadde dratt.

HURRA! :blissysmile:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...