Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det mest ideelt å begynne med kurs?


Recommended Posts

Skrevet

Ja, som overskriften lurer jeg rett og slett når man bør gå valpekurs med hunden sin. Jeg tenker at det er nyttig, spesielt for valpen, å gå valpekurs selv om fører/eier tidligere måtte ha flust av kurs bak seg med tidligere hunder. Og jeg vet ikke når jeg eventuelt ville meldt på valpen min?

Her i Ås er det et kurs like ved oss med oppstart i slutten av mars. Da er Mini nesten 5 måneder gammel. Er det mye? :P Chess gikk på kurs da hun var knappe fire måneder, og jeg minnes at hun var en av de eldste på kurset!? Men fem måneder kan da umulig være noen ugunstig valpekursalder heller?

What u think?

Jeg har sett på kurs som begynner tidligere litt lenger unna, men med en valp som fryser ræva av seg etter ti minutter ute kan det umulig være spesielt gunstig å gå på valpekurs ute i kulda 2x2 timer i uka...

Skrevet

4 mnd synes jeg er en fin tid. Da kan man ha lært hunden litt grunntrening som lek og det å ta godbiter. Hvis du er litt "lur" (gjerrig) kan du jo innen den tid lære henne å komme inn på plass, gå bittelitt fvf, sitt og dekk og bli, så kan du starte rett på grunnkurs og spare en slump penger ;)

Skrevet

Med Jubi deltok jeg på blodsporkurs når hun var ni uker. Det ble selvsagt lagt opp på hennes premisser, og det var herlig og se hvor lett hun tok det. Dette kunne jeg selvsagt ikke gjort om hun var leveringsklar på vinteren, men nå passet det sånn.

Valpekurs startet jeg med henne når hun var fem mnd da det var oppstart akkurat da.

Med kommende valp er vi påmeldt introkurs i spesialsøk når han er tre mnd og blodsporkurs når han er knappe fem mnd. Valpekurs blir det så fort jeg ser oppstart av dette. Om det drøyer vil jeg gjøre som Borderen sier og lære inn enkle ting hjemme og hoppe rett på grunnkurs når han blir 6mnd.

Skrevet

Pia var 5 mnd. når eg var på kvalpekurs med ho. Hadde allerede starta med trening av sitt, dekk og kontakt innan den tid, men er fint å få komme seg på kvalpekurs også. Meinar det var andre som var eldre der også. Så du kan nok fint reise på det kurset du har sett deg ut ;)

Skrevet

Siden jeg gikk på kurs for sosialiseringen så begynte vi på valpekurs når hun var 10 uker, helt perfekt i mine øyne :) Jeg hadde heller ikke begynt å trene med henne hjemme før det siden jeg begynte på det kurset for å LÆRE meg klikkertrening :)

Skrevet

Jeg og Lexi begynte når hun var ca. 4 mnd gammel. Hun var da en av de yngste på kurset, men det har sikkert mye med at oppi her er vi ikke så bortskjemte med mye kurs (maks 2 i året). Syns det var en veldig fin tid å starte skikkelig å jobbe med henne :)

Skrevet

Min var 10,5 uker første kurskveld, og var en av to yngste, de andre var fra 3,5 mnd og opp, eldste var vel litt over 6 mnd om jeg husker rett. Så virker som det varierer litt :)

Skrevet

Valpis var ikke sosialt trygg nok til å beg på valpekurs før hun var rundt 4 mndr, hun. Og da kunne hun sitt, dekk, a-a (nei), innkalling og gå pent i bånd som de andre valpene lærte seg. Men hun hadde stort utbytte av å være rundt de andre hundeførerne og instruktørene :) Det var ikke valpelek og den type sosialisering på kurset, og det var helt greitt for vår del, siden vi hadde nok hundevenner fra før. Valpene var i alder 10 uker - 5 mndr, med god spredning i raser også.

Skrevet

Jeg synes det kommer veldig an på hvor modne de er og hvor trygge de er. Fanta var 12 uker når vi startet, men den bikkja kunne sikkert begynt når hun var 8, sånn sett. Men 12 er smertegrensa her i alle fall, vi må bli litt kjent med valpen og de skal helst forstå litt hva godbiter og lek er for noe før vi begynner.

Skrevet

3-4 mnd syns jeg høres perfekt ut for de fleste hunder. Da tar de gjerne ting litt lettere (og er litt mer utholden) enn når de er 9 uker gamle liksom, samtidig som at de ikke har blitt altfor store heller.

Skrevet (endret)

Jeg startet på valpekurs med en gang jeg fikk pelsen. Gikk vel noen uker før kurset startet, kanskje en mnd også men husker ikke helt. Han var en kjapp liten sak som fra dag èn lett gjorde alt for litt godis. (Det var før han fikk egen vilje. Fant ut at hej, hva skjer hvis jeg ikke.. :whistle: )

Med nestemann kommer jeg til å gjøre som borderen sier, lære inn litt av det grunnleggende selv og starte på kurs på et litt høyere nivå.

Endret av LXT
Skrevet

Men jeg er så rusten og får ikke til å lære mini noe! Haha. Skulle hatt litt hjelp kjenner jeg. Derfor valpekurs. Men er ikke så mye å velge i her i Ås liksom, så enten blir det fem måneder eller ingen ting :S

Skrevet

Her er det ikke noe kursoppstart før i april og da er valpisen her 7 mnd. Så vi skal begynne på nybegynnerkurs, valpekursene her går opp til 7 mnd, så nybegynner, grunnkurs osv.Tenker det blir en grei alder å gå med en ung hannhund på kurs for min del, som ikke er vant med unge hannhunder hehe. Syns godt du kan gå valpekurs med ei på 5 mnd, absolutt :)

  • Like 1
Skrevet

Vil legge til at alder på kurs kommer jo an på hva type kurs det ER.... der jeg gikk hadde de faktisk maks grense på alder pga det var sosialisering og bare innføring i hvordan lære inn øvelser. Det var ingen krav til at valpen var utholden nok til å klare hele kurset, det var bare en innføring på øvelser som vi skulle gjøre hjemme. Det var frislipp både i begynnelsen og slutten for å sosialisere så dette var jo nr 1 viktighet og derfor bør ikke valpen være for gammel... midt i kurset tok vi 4 uker pause, og når vi kom tilbake etter de 4 ukene SÅ skulle de trene, men da var de jo 2 mnd eldre enn når vi først begynte :) Vi uteksaminerte når Thia var 6mnd ca...

Skrevet

Kuma begynte på kurs da hun var 8 uker og 3 dager. Det funka fint! På valpekurset la de vekt på kontakt med eier. Det var heldigvis ikke noe frislepp eller hilsing på andre hunder. Jeg meldte oss på før jeg fikk hun, og tenkte at hvis hun ikke var klar for det, så bare hoppa jeg over første gangen. Men hun var trygg og fin første kurskveld.

Jeg tror det er individuelt og egentlig ikke så viktig når du begynner. Så lenge du er flink til å sosialisere og jobbe med hunden på egenhånd. :)

Skrevet

Vi begynte på kurs med vår da han var ca 3 mnd gammel. Nå er han 4 mnd.

Jeg har en FRYSEPINNE, så hvis du og har det, burde du kanskje vente til det er litt mildere ute :P Ikke så lett å få en hund som synes det er sååå kaldt til å gjøre noe som helst. For det er jo så synd på dem :P Selvom de er påkledd.

Hvis jeg skal på et nytt kurs (videregående?) så blir det når det er varmt ute :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...