Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det mest ideelt å begynne med kurs?


Maria
 Share

Recommended Posts

Ja, som overskriften lurer jeg rett og slett når man bør gå valpekurs med hunden sin. Jeg tenker at det er nyttig, spesielt for valpen, å gå valpekurs selv om fører/eier tidligere måtte ha flust av kurs bak seg med tidligere hunder. Og jeg vet ikke når jeg eventuelt ville meldt på valpen min?

Her i Ås er det et kurs like ved oss med oppstart i slutten av mars. Da er Mini nesten 5 måneder gammel. Er det mye? :P Chess gikk på kurs da hun var knappe fire måneder, og jeg minnes at hun var en av de eldste på kurset!? Men fem måneder kan da umulig være noen ugunstig valpekursalder heller?

What u think?

Jeg har sett på kurs som begynner tidligere litt lenger unna, men med en valp som fryser ræva av seg etter ti minutter ute kan det umulig være spesielt gunstig å gå på valpekurs ute i kulda 2x2 timer i uka...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 mnd synes jeg er en fin tid. Da kan man ha lært hunden litt grunntrening som lek og det å ta godbiter. Hvis du er litt "lur" (gjerrig) kan du jo innen den tid lære henne å komme inn på plass, gå bittelitt fvf, sitt og dekk og bli, så kan du starte rett på grunnkurs og spare en slump penger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Jubi deltok jeg på blodsporkurs når hun var ni uker. Det ble selvsagt lagt opp på hennes premisser, og det var herlig og se hvor lett hun tok det. Dette kunne jeg selvsagt ikke gjort om hun var leveringsklar på vinteren, men nå passet det sånn.

Valpekurs startet jeg med henne når hun var fem mnd da det var oppstart akkurat da.

Med kommende valp er vi påmeldt introkurs i spesialsøk når han er tre mnd og blodsporkurs når han er knappe fem mnd. Valpekurs blir det så fort jeg ser oppstart av dette. Om det drøyer vil jeg gjøre som Borderen sier og lære inn enkle ting hjemme og hoppe rett på grunnkurs når han blir 6mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pia var 5 mnd. når eg var på kvalpekurs med ho. Hadde allerede starta med trening av sitt, dekk og kontakt innan den tid, men er fint å få komme seg på kvalpekurs også. Meinar det var andre som var eldre der også. Så du kan nok fint reise på det kurset du har sett deg ut ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og Lexi begynte når hun var ca. 4 mnd gammel. Hun var da en av de yngste på kurset, men det har sikkert mye med at oppi her er vi ikke så bortskjemte med mye kurs (maks 2 i året). Syns det var en veldig fin tid å starte skikkelig å jobbe med henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis var ikke sosialt trygg nok til å beg på valpekurs før hun var rundt 4 mndr, hun. Og da kunne hun sitt, dekk, a-a (nei), innkalling og gå pent i bånd som de andre valpene lærte seg. Men hun hadde stort utbytte av å være rundt de andre hundeførerne og instruktørene :) Det var ikke valpelek og den type sosialisering på kurset, og det var helt greitt for vår del, siden vi hadde nok hundevenner fra før. Valpene var i alder 10 uker - 5 mndr, med god spredning i raser også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det kommer veldig an på hvor modne de er og hvor trygge de er. Fanta var 12 uker når vi startet, men den bikkja kunne sikkert begynt når hun var 8, sånn sett. Men 12 er smertegrensa her i alle fall, vi må bli litt kjent med valpen og de skal helst forstå litt hva godbiter og lek er for noe før vi begynner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet på valpekurs med en gang jeg fikk pelsen. Gikk vel noen uker før kurset startet, kanskje en mnd også men husker ikke helt. Han var en kjapp liten sak som fra dag èn lett gjorde alt for litt godis. (Det var før han fikk egen vilje. Fant ut at hej, hva skjer hvis jeg ikke.. :whistle: )

Med nestemann kommer jeg til å gjøre som borderen sier, lære inn litt av det grunnleggende selv og starte på kurs på et litt høyere nivå.

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er så rusten og får ikke til å lære mini noe! Haha. Skulle hatt litt hjelp kjenner jeg. Derfor valpekurs. Men er ikke så mye å velge i her i Ås liksom, så enten blir det fem måneder eller ingen ting :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ikke noe kursoppstart før i april og da er valpisen her 7 mnd. Så vi skal begynne på nybegynnerkurs, valpekursene her går opp til 7 mnd, så nybegynner, grunnkurs osv.Tenker det blir en grei alder å gå med en ung hannhund på kurs for min del, som ikke er vant med unge hannhunder hehe. Syns godt du kan gå valpekurs med ei på 5 mnd, absolutt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil legge til at alder på kurs kommer jo an på hva type kurs det ER.... der jeg gikk hadde de faktisk maks grense på alder pga det var sosialisering og bare innføring i hvordan lære inn øvelser. Det var ingen krav til at valpen var utholden nok til å klare hele kurset, det var bare en innføring på øvelser som vi skulle gjøre hjemme. Det var frislipp både i begynnelsen og slutten for å sosialisere så dette var jo nr 1 viktighet og derfor bør ikke valpen være for gammel... midt i kurset tok vi 4 uker pause, og når vi kom tilbake etter de 4 ukene SÅ skulle de trene, men da var de jo 2 mnd eldre enn når vi først begynte :) Vi uteksaminerte når Thia var 6mnd ca...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuma begynte på kurs da hun var 8 uker og 3 dager. Det funka fint! På valpekurset la de vekt på kontakt med eier. Det var heldigvis ikke noe frislepp eller hilsing på andre hunder. Jeg meldte oss på før jeg fikk hun, og tenkte at hvis hun ikke var klar for det, så bare hoppa jeg over første gangen. Men hun var trygg og fin første kurskveld.

Jeg tror det er individuelt og egentlig ikke så viktig når du begynner. Så lenge du er flink til å sosialisere og jobbe med hunden på egenhånd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi begynte på kurs med vår da han var ca 3 mnd gammel. Nå er han 4 mnd.

Jeg har en FRYSEPINNE, så hvis du og har det, burde du kanskje vente til det er litt mildere ute :P Ikke så lett å få en hund som synes det er sååå kaldt til å gjøre noe som helst. For det er jo så synd på dem :P Selvom de er påkledd.

Hvis jeg skal på et nytt kurs (videregående?) så blir det når det er varmt ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...