Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting du trodde da du var liten?


Recommended Posts

Skrevet

Har du noen historier på lur av rare ting du trodde når du var liten? :D

Er tross alt ikke så lett å forstå alt rundt deg når du vokser opp, og feiltolker informasjon.

Kan starte med noe jeg trodde i min all uvitenhet som liten, hadde nemlig klart å få med meg at pølser var laget av grisen, og var da HELT sikker på at pølsene kom ferdige i strimler ut av pattene til mammagrisen for å fôre ungene sine, så jeg spurte foreldrene mine om det gjorde vondt for grisen å lage pølser. :rolleyes2:

Faren min prøvde (i en litt for ung alder?) å forklare meg menneskets opprinnelse, at vi stammet fra apene og gradvis ble slik som vi var i dag. Synes dette var veldig interessant og synes det forklarte godt hvorfor pappaen min hadde så mye hår på kroppen, så insisterte å få se på et babybilde av han, og gjett om jeg ble skuffet da det ikke var en liten sjimpanse-baby på de bildene. :D

Skrevet

Jeg så en gang en film, og han ene i filmen, han døde. Jeg ble veldig frustrert da jeg så en annen film hvor samme mannen var med, men konkluderte med at denne filmen nok var laget før den der hvor han døde. Men, så døde han i den filmen og. DA ble jeg forvirret. Men så fikk jeg forklart hvordan det hele hang sammen.

Filmer i svart/hvitt var selvsagt laget på den tiden da man ikke hadde farger, og det må jo ha vært veldig kjedelig å leve da.

Ble også skuffet da jeg faktisk ikke kunne gå bak tv'n og se hvordan en mann så ut forfra uten klær, han stod med ryggen til mot skjermen, og da må man jo kunne gå bak for å titte. Den gang ei.

  • Like 3
Skrevet

Tror jeg har sagt det før, men da jeg var liten, så trodde jeg at når det var krig, så løp det mange afrikanske menn i bastskjørt og spyd. Og da Gulfkrigen brøt ut, så trodde jeg at det var fordi så mange spilte golf ...

Jeg hadde faktisk noen sånne funderinger tidligere i dag, men da hadde jeg ikke lest tråden, og nå er alt glemt. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg var vel en 3-4 år gammel, tror jeg, da jeg hadde en "diskusjon" med mamma angående pappa sin snorking. Jeg kunne vedde på at pappa sikkert ville snorke masse etter han var dau! Jeg fikk helt skrekken da mamma fortalte meg at når man var døde, pustet man ikke lengere :P

Skrevet

Da jeg var liten trodde jeg at hver gang en sang ble spilt på radioen, så måtte artisten synge :icon_redface: Jeg husker at jeg syntes veldig synd på en artist, fordi sangen hans ble spilt hele tiden...han måtte jo bli lei av å synge!

  • Like 2
Skrevet

Jeg var overbevist om at det bodde dinosaurer i skogen bak blokken vår...

Det var en lyktestolpe som lyste hver kveld midt i skogen, og lyset formet seg som et dinosaurshode (i mine øyne).

Og hver gang det snødde brøytet vaktmesterne fortauene og parkeringsplassene, og laget derfor store snøhauger.

Jeg var sikkert på at det var dinosaurene som hadde laget dem om natten, slik at dem kunne gjemme eggene sine der.

Jeg og en venninne gravde i dem snøhaugene så mye vi orket hele tiden, og vi fant egg! Vi var overbevist om at dem runde isklumpene var dinosauregg! :queen:

All respekt for barns fantasi! :punk:

  • Like 1
Skrevet

Jeg var i perioder sikker på at jeg var adoptert, fordi ingen i familien forsto min kjærlighet til dyr. Det var alltid meg mot resten.Jeg var yngst, så det var ensomt og noen ganger iltt skummelt å føle seg så trolig lite forstått. Jeg var nok adoptert :D

Skrevet

Min storebror var slem og fortalte meg på bilturene med familien, at de der 'brå sving skiltene' (sorte og gule 'piler') var der hvor alle vepsene samlet seg for å fly trygt over veien. Jeg fant ut i fjor at det ikke var sant :(

  • Like 3
Skrevet

Jeg trodde at lokkemenn gikk rundt med lokk på hodet, så jeg skjønte ikke hvorfor alle snakket om at man ikke kunne se hvem som var lokkemenn ...

Trodde også at da det var sort/hvitt TV, så var det sånn ellers også for de filmet jo sånn det var ...

Politiet var også kjempe farlig for de skulle ta meg hele tiden hvis de så meg trodde jeg ...

Skrevet

Mamma sa at han på skiltet pleide å gå rundt i bygdene for å passe på at barn var inne i riktig tid på kveldene da hun var liten. Jeg har ennå ikke blitt motbevist. Still plausible.

Gjensidige-Logo.gif

  • Like 1
Skrevet

Haha, barn er jammen herlige!

En ting til jeg kom på, er at jeg var sikker på at grunnen til at man skulle kikke seg for veien så mange ganger og være HELT sikker på at bilen/e stoppet før du begynte å gå over, var at folk hadde så dårlig tid at det ikke var sikkert de gadd å stoppe for små barn, og med vilje bare kunne kjøre rett over deg. :aww:

Skrevet

Da jeg var liten trodde jeg at hver gang en sang ble spilt på radioen, så måtte artisten synge :icon_redface: Jeg husker at jeg syntes veldig synd på en artist, fordi sangen hans ble spilt hele tiden...han måtte jo bli lei av å synge!

Jeg var overbevist om at det var rekeøyne i fårikålen..

*Flir* Jeg også.

Jeg trodde man ble gravid av å kysse.

Ooog på kjøkkenet hadde vi flislagt gulv, og ett sted var en bitteliten del av en flis borte. Jeg var bombesikker på at det bodde mus der (1 cm dypt hull), og at musen var syk siden den aldri var fremme. Så jeg la ut ost til den med gullfiskene sin prikkesyke-medisin på. Det lå der ofte i flere uker før foreldrene mine oppdaget det og fikk fjernet den råtne osten.

Musen har enda ikke vist seg :gaah:

Skrevet

Jeg trodde at fordøyelsen var en skjelettklo/hånd som hang inne i magen, den plukket opp mat som den moste mellom fingrene, og gjorde det klart for å bli sendt ned i tarmen.

Kjæresten min trodde at alle skurker som dør i filmer var kriminelle fra virkeligheten som fikk straff for sine handlinger og måtte dø/bli skadet i filmen.

Skrevet

Jeg trodde det bodde Critters under sengen min etter at min 2 år eldre bror fant filmen og satt den på en morgen når foreldrene mine sov. Jeg var da 5-6 år. Der er en scene hvor de triller under sengen til en liten jente. Men de bodde kun der hvis jeg tittet under sengen. Ergo: jeg tittet aldri under sengen etter at jeg gikk å la meg.

CRITTERS3CRITE.JPG

Skrevet

Mamma sa at han på skiltet pleide å gå rundt i bygdene for å passe på at barn var inne i riktig tid på kveldene da hun var liten. Jeg har ennå ikke blitt motbevist. Still plausible.

Gjensidige-Logo.gif

Ikke heelt feil. Han mannen der er en tidlig vekter, og oppgavene deres var blant annet å gå rundt å passe på at det ble holdt ro og orden i gatene om natten. Den stangen i høyre hånd er morgenstjernen (forsvarsvåpen, men også et tegn på verdighet og sin plikt til å våke over den sovende by), og lykten i venstre hånd var for å ta seg av byens gatebelysning. De passet spesielt på brannfaren, og holdt oversikt over vindretningen og hvor mye klokka var. Og sånt. Sånn om du lurte. :P

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Vekter

Skrevet

Jeg var i perioder sikker på at jeg var adoptert, fordi ingen i familien forsto min kjærlighet til dyr. Det var alltid meg mot resten.Jeg var yngst, så det var ensomt og noen ganger iltt skummelt å føle seg så trolig lite forstått. Jeg var nok adoptert :D

Åh! Det husker jeg storesøstera mi sa til meg. At mamma var bare tanta mi, og den ekte mammaen min bodde i Afrika ... :lol:

Skrevet

Jeg trodde det bodde Critters under sengen min etter at min 2 år eldre bror fant filmen og satt den på en morgen når foreldrene mine sov. Jeg var da 5-6 år. Der er en scene hvor de triller under sengen til en liten jente. Men de bodde kun der hvis jeg tittet under sengen. Ergo: jeg tittet aldri under sengen etter at jeg gikk å la meg.

CRITTERS3CRITE.JPG

Haha, jeg så Alle Critters-filmene sammen med min fem år eldre tante. Jeg var sikkert 7-8 år og trøstet meg med at de fantes ikke, det var bare film.

Men kjære tante sa at "dersom de ikke finnes, hvordan har de greid å lage filmen da?" Jeg: :blink::baby::frantics:

Jeg trodde forøvrig også at de som døde i filmer døde på ordentlig, og "trøstet" meg med at de var sikkert slemme skurker som ble straffet :aww:

Skrevet

Jeg trodde jo som mange andre at Labbetuss var en helt ekte OES. Det vil si, fram til vi hadde en stor oppvisning på kulturhuset hvor Labbetuss skulle være. Jeg skulle være med og danse ballett og ble geleidet bak scenen der jeg fikk mitt livs sjokk. Kostymet til Labbetuss lå nemlig i en haug på gulvet. Det var det mest grusomme jeg hadde sett.

Skrevet

Noen sa til meg en gang da jeg var liten at hvis jeg drepte en edderkopp så kom hele "familien" dens til å lukte det, og så komme for å hevne den. Tør fortsatt ikke drepe edderkopper, jeg :(

Skrevet

Når søskenbarnene mine ble født (tvillinger, 5-6 år yngre), var jeg fast bestemt på å aldri gifte meg! For når man giftet seg så fikk man automatisk barn, og barn skulle jeg alldeles IKKE ha! :lol: Tok noen år før det ble oppklart, for å si det sånn :aww:

Og så trodde jeg at menneskekroppen bare var et stort hulrom fra halsen og ned. Hadde ikke hverken organer eller involler, bare masse blod som lå der! Etter pappa forklarte meg hvordan det var, med et hjemmetegnet anatomibilde, så ble jeg kvalm hver gang jeg så på et annet menneske i nærmere et år etterpå :lol:

Og voksne gråt aldri! Det trodde jeg helt til jeg var en 8-9 år.Når man fylte 18, så gråt man ikke mer. Så jeg måtte forte meg å gråte ferdig før jeg fylte 18, så jeg ikke hadde noe i tårelageret som skvulpet når jeg ble stor! :lol:

Skrevet

Jeg kommer ikke på noe jeg trodde, men kan fortelle at min mor trodde alle hadde små tråhylser inni hodet, så de mennene som fikk måne ikke hadde vært flink nok til å kjøpe rett størrelse/mengde som liten.

Skrevet

Hehe, da jeg var liten trodde jeg en av naboene var Alf Prøysen (bare fordi han var gammal). Og så trodde jeg at det var JEG som hadde funnet opp ulvehund! Så sa til kusina mi at det var ulvehunder i skogen her.

Og så trodde jeg det var hekser ute som om natten kidnappet små barn (det hadde søsteren min sagt). Og at det var et skummelt ovnmonster i kjelleren.

Jeg trodde også at jeg kjente alle fra "Huset med det rare i" (barne TV-program) i virkeligheten. Klarte ikke å skille mellom TV og virkelighet helt.

Og så trodde jeg at når man satt i badekaret og badet, måtte man gå ut FØR man tok ut proppen, hvis ikke kunne man bli sugt ned i sluket :( Og at det kom haier opp av sluket. Var livredd for sluket!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...