Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting du trodde da du var liten?


Recommended Posts

Skrevet

Har du noen historier på lur av rare ting du trodde når du var liten? :D

Er tross alt ikke så lett å forstå alt rundt deg når du vokser opp, og feiltolker informasjon.

Kan starte med noe jeg trodde i min all uvitenhet som liten, hadde nemlig klart å få med meg at pølser var laget av grisen, og var da HELT sikker på at pølsene kom ferdige i strimler ut av pattene til mammagrisen for å fôre ungene sine, så jeg spurte foreldrene mine om det gjorde vondt for grisen å lage pølser. :rolleyes2:

Faren min prøvde (i en litt for ung alder?) å forklare meg menneskets opprinnelse, at vi stammet fra apene og gradvis ble slik som vi var i dag. Synes dette var veldig interessant og synes det forklarte godt hvorfor pappaen min hadde så mye hår på kroppen, så insisterte å få se på et babybilde av han, og gjett om jeg ble skuffet da det ikke var en liten sjimpanse-baby på de bildene. :D

Skrevet

Jeg så en gang en film, og han ene i filmen, han døde. Jeg ble veldig frustrert da jeg så en annen film hvor samme mannen var med, men konkluderte med at denne filmen nok var laget før den der hvor han døde. Men, så døde han i den filmen og. DA ble jeg forvirret. Men så fikk jeg forklart hvordan det hele hang sammen.

Filmer i svart/hvitt var selvsagt laget på den tiden da man ikke hadde farger, og det må jo ha vært veldig kjedelig å leve da.

Ble også skuffet da jeg faktisk ikke kunne gå bak tv'n og se hvordan en mann så ut forfra uten klær, han stod med ryggen til mot skjermen, og da må man jo kunne gå bak for å titte. Den gang ei.

  • Like 3
Skrevet

Tror jeg har sagt det før, men da jeg var liten, så trodde jeg at når det var krig, så løp det mange afrikanske menn i bastskjørt og spyd. Og da Gulfkrigen brøt ut, så trodde jeg at det var fordi så mange spilte golf ...

Jeg hadde faktisk noen sånne funderinger tidligere i dag, men da hadde jeg ikke lest tråden, og nå er alt glemt. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg var vel en 3-4 år gammel, tror jeg, da jeg hadde en "diskusjon" med mamma angående pappa sin snorking. Jeg kunne vedde på at pappa sikkert ville snorke masse etter han var dau! Jeg fikk helt skrekken da mamma fortalte meg at når man var døde, pustet man ikke lengere :P

Skrevet

Da jeg var liten trodde jeg at hver gang en sang ble spilt på radioen, så måtte artisten synge :icon_redface: Jeg husker at jeg syntes veldig synd på en artist, fordi sangen hans ble spilt hele tiden...han måtte jo bli lei av å synge!

  • Like 2
Skrevet

Jeg var overbevist om at det bodde dinosaurer i skogen bak blokken vår...

Det var en lyktestolpe som lyste hver kveld midt i skogen, og lyset formet seg som et dinosaurshode (i mine øyne).

Og hver gang det snødde brøytet vaktmesterne fortauene og parkeringsplassene, og laget derfor store snøhauger.

Jeg var sikkert på at det var dinosaurene som hadde laget dem om natten, slik at dem kunne gjemme eggene sine der.

Jeg og en venninne gravde i dem snøhaugene så mye vi orket hele tiden, og vi fant egg! Vi var overbevist om at dem runde isklumpene var dinosauregg! :queen:

All respekt for barns fantasi! :punk:

  • Like 1
Skrevet

Jeg var i perioder sikker på at jeg var adoptert, fordi ingen i familien forsto min kjærlighet til dyr. Det var alltid meg mot resten.Jeg var yngst, så det var ensomt og noen ganger iltt skummelt å føle seg så trolig lite forstått. Jeg var nok adoptert :D

Skrevet

Min storebror var slem og fortalte meg på bilturene med familien, at de der 'brå sving skiltene' (sorte og gule 'piler') var der hvor alle vepsene samlet seg for å fly trygt over veien. Jeg fant ut i fjor at det ikke var sant :(

  • Like 3
Skrevet

Jeg trodde at lokkemenn gikk rundt med lokk på hodet, så jeg skjønte ikke hvorfor alle snakket om at man ikke kunne se hvem som var lokkemenn ...

Trodde også at da det var sort/hvitt TV, så var det sånn ellers også for de filmet jo sånn det var ...

Politiet var også kjempe farlig for de skulle ta meg hele tiden hvis de så meg trodde jeg ...

Skrevet

Mamma sa at han på skiltet pleide å gå rundt i bygdene for å passe på at barn var inne i riktig tid på kveldene da hun var liten. Jeg har ennå ikke blitt motbevist. Still plausible.

Gjensidige-Logo.gif

  • Like 1
Skrevet

Haha, barn er jammen herlige!

En ting til jeg kom på, er at jeg var sikker på at grunnen til at man skulle kikke seg for veien så mange ganger og være HELT sikker på at bilen/e stoppet før du begynte å gå over, var at folk hadde så dårlig tid at det ikke var sikkert de gadd å stoppe for små barn, og med vilje bare kunne kjøre rett over deg. :aww:

Skrevet

Da jeg var liten trodde jeg at hver gang en sang ble spilt på radioen, så måtte artisten synge :icon_redface: Jeg husker at jeg syntes veldig synd på en artist, fordi sangen hans ble spilt hele tiden...han måtte jo bli lei av å synge!

Jeg var overbevist om at det var rekeøyne i fårikålen..

*Flir* Jeg også.

Jeg trodde man ble gravid av å kysse.

Ooog på kjøkkenet hadde vi flislagt gulv, og ett sted var en bitteliten del av en flis borte. Jeg var bombesikker på at det bodde mus der (1 cm dypt hull), og at musen var syk siden den aldri var fremme. Så jeg la ut ost til den med gullfiskene sin prikkesyke-medisin på. Det lå der ofte i flere uker før foreldrene mine oppdaget det og fikk fjernet den råtne osten.

Musen har enda ikke vist seg :gaah:

Skrevet

Jeg trodde at fordøyelsen var en skjelettklo/hånd som hang inne i magen, den plukket opp mat som den moste mellom fingrene, og gjorde det klart for å bli sendt ned i tarmen.

Kjæresten min trodde at alle skurker som dør i filmer var kriminelle fra virkeligheten som fikk straff for sine handlinger og måtte dø/bli skadet i filmen.

Skrevet

Jeg trodde det bodde Critters under sengen min etter at min 2 år eldre bror fant filmen og satt den på en morgen når foreldrene mine sov. Jeg var da 5-6 år. Der er en scene hvor de triller under sengen til en liten jente. Men de bodde kun der hvis jeg tittet under sengen. Ergo: jeg tittet aldri under sengen etter at jeg gikk å la meg.

CRITTERS3CRITE.JPG

Skrevet

Mamma sa at han på skiltet pleide å gå rundt i bygdene for å passe på at barn var inne i riktig tid på kveldene da hun var liten. Jeg har ennå ikke blitt motbevist. Still plausible.

Gjensidige-Logo.gif

Ikke heelt feil. Han mannen der er en tidlig vekter, og oppgavene deres var blant annet å gå rundt å passe på at det ble holdt ro og orden i gatene om natten. Den stangen i høyre hånd er morgenstjernen (forsvarsvåpen, men også et tegn på verdighet og sin plikt til å våke over den sovende by), og lykten i venstre hånd var for å ta seg av byens gatebelysning. De passet spesielt på brannfaren, og holdt oversikt over vindretningen og hvor mye klokka var. Og sånt. Sånn om du lurte. :P

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Vekter

Skrevet

Jeg var i perioder sikker på at jeg var adoptert, fordi ingen i familien forsto min kjærlighet til dyr. Det var alltid meg mot resten.Jeg var yngst, så det var ensomt og noen ganger iltt skummelt å føle seg så trolig lite forstått. Jeg var nok adoptert :D

Åh! Det husker jeg storesøstera mi sa til meg. At mamma var bare tanta mi, og den ekte mammaen min bodde i Afrika ... :lol:

Skrevet

Jeg trodde det bodde Critters under sengen min etter at min 2 år eldre bror fant filmen og satt den på en morgen når foreldrene mine sov. Jeg var da 5-6 år. Der er en scene hvor de triller under sengen til en liten jente. Men de bodde kun der hvis jeg tittet under sengen. Ergo: jeg tittet aldri under sengen etter at jeg gikk å la meg.

CRITTERS3CRITE.JPG

Haha, jeg så Alle Critters-filmene sammen med min fem år eldre tante. Jeg var sikkert 7-8 år og trøstet meg med at de fantes ikke, det var bare film.

Men kjære tante sa at "dersom de ikke finnes, hvordan har de greid å lage filmen da?" Jeg: :blink::baby::frantics:

Jeg trodde forøvrig også at de som døde i filmer døde på ordentlig, og "trøstet" meg med at de var sikkert slemme skurker som ble straffet :aww:

Skrevet

Jeg trodde jo som mange andre at Labbetuss var en helt ekte OES. Det vil si, fram til vi hadde en stor oppvisning på kulturhuset hvor Labbetuss skulle være. Jeg skulle være med og danse ballett og ble geleidet bak scenen der jeg fikk mitt livs sjokk. Kostymet til Labbetuss lå nemlig i en haug på gulvet. Det var det mest grusomme jeg hadde sett.

Skrevet

Noen sa til meg en gang da jeg var liten at hvis jeg drepte en edderkopp så kom hele "familien" dens til å lukte det, og så komme for å hevne den. Tør fortsatt ikke drepe edderkopper, jeg :(

Skrevet

Når søskenbarnene mine ble født (tvillinger, 5-6 år yngre), var jeg fast bestemt på å aldri gifte meg! For når man giftet seg så fikk man automatisk barn, og barn skulle jeg alldeles IKKE ha! :lol: Tok noen år før det ble oppklart, for å si det sånn :aww:

Og så trodde jeg at menneskekroppen bare var et stort hulrom fra halsen og ned. Hadde ikke hverken organer eller involler, bare masse blod som lå der! Etter pappa forklarte meg hvordan det var, med et hjemmetegnet anatomibilde, så ble jeg kvalm hver gang jeg så på et annet menneske i nærmere et år etterpå :lol:

Og voksne gråt aldri! Det trodde jeg helt til jeg var en 8-9 år.Når man fylte 18, så gråt man ikke mer. Så jeg måtte forte meg å gråte ferdig før jeg fylte 18, så jeg ikke hadde noe i tårelageret som skvulpet når jeg ble stor! :lol:

Skrevet

Jeg kommer ikke på noe jeg trodde, men kan fortelle at min mor trodde alle hadde små tråhylser inni hodet, så de mennene som fikk måne ikke hadde vært flink nok til å kjøpe rett størrelse/mengde som liten.

Skrevet

Hehe, da jeg var liten trodde jeg en av naboene var Alf Prøysen (bare fordi han var gammal). Og så trodde jeg at det var JEG som hadde funnet opp ulvehund! Så sa til kusina mi at det var ulvehunder i skogen her.

Og så trodde jeg det var hekser ute som om natten kidnappet små barn (det hadde søsteren min sagt). Og at det var et skummelt ovnmonster i kjelleren.

Jeg trodde også at jeg kjente alle fra "Huset med det rare i" (barne TV-program) i virkeligheten. Klarte ikke å skille mellom TV og virkelighet helt.

Og så trodde jeg at når man satt i badekaret og badet, måtte man gå ut FØR man tok ut proppen, hvis ikke kunne man bli sugt ned i sluket :( Og at det kom haier opp av sluket. Var livredd for sluket!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...