Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare ting du trodde da du var liten?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Har du noen historier på lur av rare ting du trodde når du var liten? :D

Er tross alt ikke så lett å forstå alt rundt deg når du vokser opp, og feiltolker informasjon.

Kan starte med noe jeg trodde i min all uvitenhet som liten, hadde nemlig klart å få med meg at pølser var laget av grisen, og var da HELT sikker på at pølsene kom ferdige i strimler ut av pattene til mammagrisen for å fôre ungene sine, så jeg spurte foreldrene mine om det gjorde vondt for grisen å lage pølser. :rolleyes2:

Faren min prøvde (i en litt for ung alder?) å forklare meg menneskets opprinnelse, at vi stammet fra apene og gradvis ble slik som vi var i dag. Synes dette var veldig interessant og synes det forklarte godt hvorfor pappaen min hadde så mye hår på kroppen, så insisterte å få se på et babybilde av han, og gjett om jeg ble skuffet da det ikke var en liten sjimpanse-baby på de bildene. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så en gang en film, og han ene i filmen, han døde. Jeg ble veldig frustrert da jeg så en annen film hvor samme mannen var med, men konkluderte med at denne filmen nok var laget før den der hvor han døde. Men, så døde han i den filmen og. DA ble jeg forvirret. Men så fikk jeg forklart hvordan det hele hang sammen.

Filmer i svart/hvitt var selvsagt laget på den tiden da man ikke hadde farger, og det må jo ha vært veldig kjedelig å leve da.

Ble også skuffet da jeg faktisk ikke kunne gå bak tv'n og se hvordan en mann så ut forfra uten klær, han stod med ryggen til mot skjermen, og da må man jo kunne gå bak for å titte. Den gang ei.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg har sagt det før, men da jeg var liten, så trodde jeg at når det var krig, så løp det mange afrikanske menn i bastskjørt og spyd. Og da Gulfkrigen brøt ut, så trodde jeg at det var fordi så mange spilte golf ...

Jeg hadde faktisk noen sånne funderinger tidligere i dag, men da hadde jeg ikke lest tråden, og nå er alt glemt. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var vel en 3-4 år gammel, tror jeg, da jeg hadde en "diskusjon" med mamma angående pappa sin snorking. Jeg kunne vedde på at pappa sikkert ville snorke masse etter han var dau! Jeg fikk helt skrekken da mamma fortalte meg at når man var døde, pustet man ikke lengere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var overbevist om at det bodde dinosaurer i skogen bak blokken vår...

Det var en lyktestolpe som lyste hver kveld midt i skogen, og lyset formet seg som et dinosaurshode (i mine øyne).

Og hver gang det snødde brøytet vaktmesterne fortauene og parkeringsplassene, og laget derfor store snøhauger.

Jeg var sikkert på at det var dinosaurene som hadde laget dem om natten, slik at dem kunne gjemme eggene sine der.

Jeg og en venninne gravde i dem snøhaugene så mye vi orket hele tiden, og vi fant egg! Vi var overbevist om at dem runde isklumpene var dinosauregg! :queen:

All respekt for barns fantasi! :punk:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i perioder sikker på at jeg var adoptert, fordi ingen i familien forsto min kjærlighet til dyr. Det var alltid meg mot resten.Jeg var yngst, så det var ensomt og noen ganger iltt skummelt å føle seg så trolig lite forstått. Jeg var nok adoptert :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at lokkemenn gikk rundt med lokk på hodet, så jeg skjønte ikke hvorfor alle snakket om at man ikke kunne se hvem som var lokkemenn ...

Trodde også at da det var sort/hvitt TV, så var det sånn ellers også for de filmet jo sånn det var ...

Politiet var også kjempe farlig for de skulle ta meg hele tiden hvis de så meg trodde jeg ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, barn er jammen herlige!

En ting til jeg kom på, er at jeg var sikker på at grunnen til at man skulle kikke seg for veien så mange ganger og være HELT sikker på at bilen/e stoppet før du begynte å gå over, var at folk hadde så dårlig tid at det ikke var sikkert de gadd å stoppe for små barn, og med vilje bare kunne kjøre rett over deg. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten trodde jeg at hver gang en sang ble spilt på radioen, så måtte artisten synge :icon_redface: Jeg husker at jeg syntes veldig synd på en artist, fordi sangen hans ble spilt hele tiden...han måtte jo bli lei av å synge!

Jeg var overbevist om at det var rekeøyne i fårikålen..

*Flir* Jeg også.

Jeg trodde man ble gravid av å kysse.

Ooog på kjøkkenet hadde vi flislagt gulv, og ett sted var en bitteliten del av en flis borte. Jeg var bombesikker på at det bodde mus der (1 cm dypt hull), og at musen var syk siden den aldri var fremme. Så jeg la ut ost til den med gullfiskene sin prikkesyke-medisin på. Det lå der ofte i flere uker før foreldrene mine oppdaget det og fikk fjernet den råtne osten.

Musen har enda ikke vist seg :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at fordøyelsen var en skjelettklo/hånd som hang inne i magen, den plukket opp mat som den moste mellom fingrene, og gjorde det klart for å bli sendt ned i tarmen.

Kjæresten min trodde at alle skurker som dør i filmer var kriminelle fra virkeligheten som fikk straff for sine handlinger og måtte dø/bli skadet i filmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det bodde Critters under sengen min etter at min 2 år eldre bror fant filmen og satt den på en morgen når foreldrene mine sov. Jeg var da 5-6 år. Der er en scene hvor de triller under sengen til en liten jente. Men de bodde kun der hvis jeg tittet under sengen. Ergo: jeg tittet aldri under sengen etter at jeg gikk å la meg.

CRITTERS3CRITE.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma sa at han på skiltet pleide å gå rundt i bygdene for å passe på at barn var inne i riktig tid på kveldene da hun var liten. Jeg har ennå ikke blitt motbevist. Still plausible.

Gjensidige-Logo.gif

Ikke heelt feil. Han mannen der er en tidlig vekter, og oppgavene deres var blant annet å gå rundt å passe på at det ble holdt ro og orden i gatene om natten. Den stangen i høyre hånd er morgenstjernen (forsvarsvåpen, men også et tegn på verdighet og sin plikt til å våke over den sovende by), og lykten i venstre hånd var for å ta seg av byens gatebelysning. De passet spesielt på brannfaren, og holdt oversikt over vindretningen og hvor mye klokka var. Og sånt. Sånn om du lurte. :P

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Vekter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i perioder sikker på at jeg var adoptert, fordi ingen i familien forsto min kjærlighet til dyr. Det var alltid meg mot resten.Jeg var yngst, så det var ensomt og noen ganger iltt skummelt å føle seg så trolig lite forstått. Jeg var nok adoptert :D

Åh! Det husker jeg storesøstera mi sa til meg. At mamma var bare tanta mi, og den ekte mammaen min bodde i Afrika ... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren min takla dårlig bråk og støy og høylydte diskusjoner fra baksetet i bilen, vi hadde en hauggammel Mercedes. På ene sidevinduet sto noe skrevet, antakelig "typebetegnelsen" på vinduet eller noe sånt, men neida. Det sto det "forstyrr ikke sjåføren," ifølge fadern og det trodde vi alle tre på. :baby:

I samme bilen var det ei rød, lita lampe på dashbordet som lyste fordi .... fordi.... eeehhh.... husker ikke :icon_redface: , men ihvertfall, ifølge fadern var sånn at da den lampa lyste så var det melding fra Houston, og da var det sånn, det visste vi alle sammen. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det bodde Critters under sengen min etter at min 2 år eldre bror fant filmen og satt den på en morgen når foreldrene mine sov. Jeg var da 5-6 år. Der er en scene hvor de triller under sengen til en liten jente. Men de bodde kun der hvis jeg tittet under sengen. Ergo: jeg tittet aldri under sengen etter at jeg gikk å la meg.

CRITTERS3CRITE.JPG

Haha, jeg så Alle Critters-filmene sammen med min fem år eldre tante. Jeg var sikkert 7-8 år og trøstet meg med at de fantes ikke, det var bare film.

Men kjære tante sa at "dersom de ikke finnes, hvordan har de greid å lage filmen da?" Jeg: :blink::baby::frantics:

Jeg trodde forøvrig også at de som døde i filmer døde på ordentlig, og "trøstet" meg med at de var sikkert slemme skurker som ble straffet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jo som mange andre at Labbetuss var en helt ekte OES. Det vil si, fram til vi hadde en stor oppvisning på kulturhuset hvor Labbetuss skulle være. Jeg skulle være med og danse ballett og ble geleidet bak scenen der jeg fikk mitt livs sjokk. Kostymet til Labbetuss lå nemlig i en haug på gulvet. Det var det mest grusomme jeg hadde sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når søskenbarnene mine ble født (tvillinger, 5-6 år yngre), var jeg fast bestemt på å aldri gifte meg! For når man giftet seg så fikk man automatisk barn, og barn skulle jeg alldeles IKKE ha! :lol: Tok noen år før det ble oppklart, for å si det sånn :aww:

Og så trodde jeg at menneskekroppen bare var et stort hulrom fra halsen og ned. Hadde ikke hverken organer eller involler, bare masse blod som lå der! Etter pappa forklarte meg hvordan det var, med et hjemmetegnet anatomibilde, så ble jeg kvalm hver gang jeg så på et annet menneske i nærmere et år etterpå :lol:

Og voksne gråt aldri! Det trodde jeg helt til jeg var en 8-9 år.Når man fylte 18, så gråt man ikke mer. Så jeg måtte forte meg å gråte ferdig før jeg fylte 18, så jeg ikke hadde noe i tårelageret som skvulpet når jeg ble stor! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...