Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det negativt å hilse på ukjente hunder?


Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Her er det fordi to hunder som jippi det er jo noe vi kan .... også gjør dem det på hver sin måte. Altså Urbi blir gira, leser hunder godt og sier i fra på en grei måte. Maja blir gira og skal nappe litt i starten og gå tur og treffe på tifeldige da nop.

Vi gjør heller ting kontrolert og avtalt så alle får glede av det og Maja ikke napper.

Så har vi sykdom som jeg har fått virkelig respekt for nemlig nesemidd, å ha det på en jakthund vil si at en ødelegger jakta. Og det er gjerne ingen til helt vage symtomer.

Edit:Maja napper kunn i starten så blir hun en fin sak å være sammen med.

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi jeg ikke gidder å stå og pjatte med fremmede folk.

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. Sosialantropolog, much?

Skrevet

Jeg stopper og lar ham hilse på fremmede hunder når det passer seg. Ser jeg at Casper er positivt innstilt, og det samme er den andre hunden og eieren, så lar jeg dem hilse. Ser det jo gjerne på den andre eieren om den er interessert i det. Men som regel pleier jeg å signalisere at vi ikke er i hilsehumør, jeg tar ham inntil meg, og går forbi. Eller stopper opp. Noe jeg egentlig ofte ender med å gjøre, fordi han blir som en fastfrossen border collie :P

Jeg var litt sånn før, da han var valp og unghund, at jeg nærmest løp etter andre folk med hund for å hilse *flau* men jeg tenkte jo at her må det sosialiseres! :lol: Jeg er ikke slik lenger for å si det slik (med mindre den andre hunden er en dalmatiner, men det tenker jeg kanskje andre rasenerder kjenner seg igjen i.).

Jeg kommer kanskje ikke til å være like desperat med neste valp, men så lenge det er greie hunder vi hilser på, så synes jeg det er en ok erfaring. Så får det heller være slik at hunden blir kjempeivrig når den ser andre hunder. Det er bedre enn at den reagerer negativt iallefall. Tenker jeg da.

Skrevet

Om de jeg møter spør så får de lov til å hilse. Selv spør jeg aldri med mindre det er en skikkelig awesome-looking hund, og da er det mer "hvordan hund er det du har der?" enn "wow, får min hund hilse på din?" Leking gjøres løs i en park og ikke langs veien i bånd. Men synes ikke det er negativt å hilse på ukjente hunder, men at det er negativt å hilse på ukjente hunder med uhøflige eiere som ikke spør først. Kuma er jo MIN eiendel og jeg vil gjerne bestemme selv hvem som skal få lukte han i stumpen.

(med mindre den andre hunden er en dalmatiner, men det tenker jeg kanskje andre rasenerder kjenner seg igjen i.).

Løp nettopp igjennom halve frognerparken for å få kose med en Ungarsk Vizsla. Ville nok vært sånn med shibaer også, men har foreløbig aldri møtt en tilfeldig på tur. På akkurat dette er jeg nok hakket værre enn hunden min. :P

  • Like 1
Skrevet

Uff, så kjipt r. Johannesen..

(med mindre den andre hunden er en dalmatiner, men det tenker jeg kanskje andre rasenerder kjenner seg igjen i.).

Jeg møtte tilfeldigvis en shiba på tur for et par uker siden, så da måtte jeg gå en laang omvei og småløpe litt for å hilse på. Av alle fire som var der (to shiba og to eiere), så var det vel bare jeg som var entusiastisk for det møtet. Hundene brydde seg ikke noe særlig, og det gjorde ikke eieren til den andre hunden heller. Jeg derimot var i hundre!

Skikkelig kult og tilfeldigvis møte en annen shiba. Så dro jeg hjem og sjekka i shibaregisteret, og der fant jeg ut at Kuma nettopp hadde fått hilse på onkelen sin. :thumbs:

  • Like 2
Skrevet

Jeg hopper på andre hundeeiere som en klegg!

Utenom de jeg har klart å egle meg inn på her på sonen har jeg ingen hundevenner. Siden jeg bor sentralt i Oslo ved siden av en veldig populær hundeluftetrasé synes jeg det er viktig at at hun får se og hilse på ulike typer hunder. Hvis den andre hunden går løs og den lunter bort til meg er det jo grønt lys, og ellers hvis eieren stopper opp eller sier noe. De som strener forbi enten med hunden pent ved siden eller dinglende etter i stramt kobbel lar jeg passere.

Ellers småprater jeg gjerne om hundeting. Det har jeg ikke gjort før så for meg er det faktisk interessant også. Av og til prøver jeg å gjette hva slags rase den andre har fordi det er litt gøy. Noen som jeg møter ofte og som jeg kommer overens med blir kanskje hundevenner for meg og min valp i fremtiden.

Og for noen uker siden så møtte jeg en idiotisk dame:

Vi går på gate og Nicolas er skikkelig flink til og gå fot, noe som vi jobber iherdig med.

Så stopper damen vi skal snart gå forbi ett stykke unna med sin store hund, jeg tenker så at hun stopper opp og roer hunden sin, fordi hun ser at vi kommer. Hunden hennes legger seg ned på bakken, og jeg tenker at da går vi bare videre mot de og går forbi som ingenting.

Da når vi er 5 meter forran de, så bare slipper hun hunden sin, som løper mot oss i en stor fart for og leke.

Jeg ble bare kjempe paff, og egentlig ganske provosert !

Min Nicolas ble jo også veldig oversasket da hunden kom stormende over han og Nicolas ble jo kjempe redd og lå bare på bakken der og pipte.

Da hun damen kom så bare sa hun at hunden er så gla i valper skjønner du.. og når jeg fikk kontakt med valpen min igjen så gikk vi bare uten og snakke med denne damen.

Jeg ble så sinna, uansett om hunden hennes bare elsker valper så gir det da ingen rett til og bare slippe løs hunden på oss !

Jeg gjetter på at denne damen ikke tenkte på at hennes hund kunne skremme din. I alle fall finnes det en del problemer oppstår på grunn av uvitenhet istedenfor egoisme eller noe værre. I de tilfellene er det best å lære opp den uvitende. Men dette tilfellet var antagelig litt enestående.

Skrevet

Men synes ikke det er negativt å hilse på ukjente hunder, men at det er negativt å hilse på ukjente hunder med uhøflige eiere som ikke spør først.

Signerer den, hender absolutt vi hilser på fremmede hunder, men synes ikke noe om løse hunder som kommer busende, eller eiere som ikke gjør noe for å stramme inn båndet til hunden når vi tydelig viser at det heller ikke er ønskelig å hilse, det er frekt og da blir jeg rett og slett forbanna.

Ser veldig an hundens kroppsråk også, og ser som regel fort om det kan bli noe bråk eller ikke, eller om de rett og slett bare er store og altfor ivrige/lekne til at det passer min hund i det hele tatt. Men generelt holder vi oss unna fremmede hunder, iallefall store jeg ikke vet noe om.

Skrevet

Jeg har en hund som er redd andre hunder, og jeg jobber hele tiden med å få henne trygg igjen. Etter gjentatte opplevelser av hunder som ikke har vært fine mot henne, så vil jeg faktisk ikke la henne, eller noen andre hunder jeg passer eller eier hilse på andre fremmede hunder, nettopp fordi jeg aldri vet hvordan den andre hunden vil være uten at jeg kjenner den (selv da kan man ikke vite det) og jeg ønsker ikke en slik hund igjen.

Jeg vil ihvertfall ikke la unge hunder hilse på fremmede hunder. Har de vokst opp med positive opplevelser med andre hunder og får seg en støyt som voksen takler de det gjerne. Men om de får det som ung, det er da det går ille.

Skrevet

Her får hun ikke hilse i bånd av den enkle grunnen att hun får så store forventninger å tror att ALLE hunder skal hilses på. Å det er slitsomt, så når vi er på tur i bånd er det ikke hilsing, vi trenger også passeringstreninga. :P Jeg har jo Flat, så hun blir jo helt spinnvill bare hun ser en annen hund, men er hun dermed løs og det kommer noen med hund så kan de hilse så lenge den andre hunden er snill. Tar henne som regel i halsbåndet til jeg har fått snakket med eier at det er ok at de hilser.

Jeg har faktisk aldri tenkt på dette med smitte da jeg tror de fleste nå vaksinerer hundene sine slik som de skal. *litt god troende kanskje :P* Vet jo at de kan være smittebærere selv om de er vaksinert, men tanken har ikke slått meg. :)

Skrevet

Eller som vi hadde med forrige bikkja en TRILLION ganger:

"Åh, hei! Kan de hilse?" (sÅ fÅr de hilse)

SÅ spør damen eller mannen igjen:

"Hva slags hund er det?"

Jeg svarer: "En toller"

Dama/mannen: "Collie?"

Jeg: "Nei, TOLLER"

Dama/mannen: "Åja, en collie, ja. "

Jeg: "Nei, en nova scotia duck tolling retriever."

Og da fÅr jeg ALLTID dette svaret:

"ÅÅÅÅhja, en sÅnn der retriever, ja!" :no:

(Dette ble fryktelig off topic, beklager!)

Fnis. Her på Toten har jeg gitt opp å si basenji etter maaange forklaringer. Så Kamar er rett og slett blitt en Kongo Terrier. :aww: For terrier er liksom terrier, det!

  • Like 1
Skrevet

Så får det heller være slik at hunden blir kjempeivrig når den ser andre hunder. Det er bedre enn at den reagerer negativt iallefall. Tenker jeg da.

Not true.. Det er MYE lettere å ha kontroll over en redd (de sinna er oftest det vettu) hund som brøler og fakter enn en som drar som et damplokomotiv fordi den bare MÅ hilse..

Skrevet (endret)

Eller stopper opp. Noe jeg egentlig ofte ender med å gjøre, fordi han blir som en fastfrossen border collie :P

Det der bør du plukke av han, er det noe som kan provosere andre er det nettopp den der bc-stirringen! Det er fint lite hyggelig for de med aggressive eller redde hunder. Jeg blir sinna jeg når jeg ser eiere bare stå å flire over at bikkja står bom stille, stirrer på mine og kaster seg opp i det vi er en meter fra. Da kommer hatblikket mitt og jeg kan, tro det eller ei, være innmari lite hyggelig med det blikket! Ungene sier jeg stygg når det kommer ;)

Men synes ikke det er negativt å hilse på ukjente hunder, men at det er negativt å hilse på ukjente hunder med uhøflige eiere som ikke spør først.

Hear hear! Jeg har ikke noe i mot å slå av en prat om vær og vind og slikt, men da bør den andre ha spurt om det er greit. I parken og på veiene rundt om her, synes jeg sjeldent det er ok, men i skogen synes jeg faktisk det er veldig hyggelig å skravle med andre om dusteting som dere kaller det :P Det er ikke ofte jeg møter folk på mine stier da, men når jeg gjør det er det hyggelig å prate litt. Er litt av den gamle markamentaliteten det, hils og vær blid :) Gamle fru Nilsen med puddelen sin, synes det er så hyggelig at noen gidder å si hei og kanskje veksle noen ord, før man går videre med ett "fortsatt god tur!" og ett smil. Jah, hyggelig, nesten så jeg gleder meg til marka i dag :D Bare nesten for i dag er det søndag... og med det rusler jeg over i akkurat nå tråden, for nå babler jeg :P

Edit:

La på noe for jeg hadde mer på hjertet

Endret av Margrete
Skrevet

Not true.. Det er MYE lettere å ha kontroll over en redd (de sinna er oftest det vettu) hund som brøler og fakter enn en som drar som et damplokomotiv fordi den bare Må hilse..

Nja, jeg synes ikke det egentlig. Eller altså, det er jo et slit når hunden hopper og drar bort til andre hunder (han var slik som unghund), men jeg synes uansett det er bedre enn at han hiver seg i båndet mens han brøler mot den andre hunden, det gjorde den forrige hunden. Så kanskje derfor jeg setter pris på slike "positive" reaksjoner, selv om det kanskje ikke er så positivt.

MEN, når det er sagt så ønsker jeg jo aller helst at passeringer skal foregå uten styr den ene eller andre veien, og det gjør de stort sett nå.

Det der bør du plukke av han, er det noe som kan provosere andre er det nettopp den der bc-stirringen! Det er fint lite hyggelig for de med aggressive eller redde hunder. Jeg blir sinna jeg når jeg ser eiere bare stå å flire over at bikkja står bom stille, stirrer på mine og kaster seg opp i det vi er en meter fra. Da kommer hatblikket mitt og jeg kan, tro det eller ei, være innmari lite hyggelig med det blikket! Ungene sier jeg stygg når det kommer ;)

Men hvordan? Det er jo ikke slik at jeg står og ler og koser meg når det skjer (selv om det er litt komisk), men jeg vet ikke hvordan jeg skal ta fatt i det. Jeg har prøvd med lokking (nytter ikke) og med tvang, nytter litt mer, men da går han fremover høyst ufrivillig. Det ender som regel ikke med at han bykser over den andre hunden heller. Når de nærmer seg, 2 meter eller noe så reiser han seg opp ordentlig, men fortsatt motvillig til å gå. Når den andre hunden er passert rister han det av seg, og er som ingenting har skjedd.

Blir han bc får jeg som oftest dratt ham inn til siden, og blir stående til den andre har passert. Det må vel være greit. Skulle han få et behov for å kaste seg over så står jeg iallefall så langt unna at det ikke går utover de som går forbi.

Jeg vet ikke hva som utløser denne adferden, for ofte så går vi jo forbi andre hunder uten at han enser dem, eller at jeg bare må holde ham litt strammere så han ikke går bort til dem. Så han reagerer veldig forskjellig.

Han er nå litt dum da, han liker heller ikke fremmede stirrehunder, så han burde ikke være slik selv :P

Og jeg tror deg! Jeg pleide jo å være litt redd for deg bare her på forumet jeg :lol:

Skrevet

Men hvordan? Det er jo ikke slik at jeg står og ler og koser meg når det skjer (selv om det er litt komisk), men jeg vet ikke hvordan jeg skal ta fatt i det. Jeg har prøvd med lokking (nytter ikke) og med tvang, nytter litt mer, men da går han fremover høyst ufrivillig. Det ender som regel ikke med at han bykser over den andre hunden heller. Når de nærmer seg, 2 meter eller noe så reiser han seg opp ordentlig, men fortsatt motvillig til å gå. Når den andre hunden er passert rister han det av seg, og er som ingenting har skjedd.

Blir han bc får jeg som oftest dratt ham inn til siden, og blir stående til den andre har passert. Det må vel være greit. Skulle han få et behov for å kaste seg over så står jeg iallefall så langt unna at det ikke går utover de som går forbi.

Ja trekke seg inn til siden er helt klart lov :P Har du prøvd å ta han med deg andre veien?

Jeg vet ikke hva som utløser denne adferden, for ofte så går vi jo forbi andre hunder uten at han enser dem, eller at jeg bare må holde ham litt strammere så han ikke går bort til dem. Så han reagerer veldig forskjellig.

Han er nå litt dum da, han liker heller ikke fremmede stirrehunder, så han burde ikke være slik selv :P

Er vel kanskje usikkerhet og noen signaler den andre hunden sender ut? Ikke vet jeg

Og jeg tror deg! Jeg pleide jo å være litt redd for deg bare her på forumet jeg :lol:

:lol: Jepp jeg er kjempeskummel! :rofl: Tull på deg, si bø og jeg løper å gjemmer meg :ustol:

Skrevet

Vi hilser ikke fordi jeg har ei som er dust, en som er superhilsete og ei som stort sett ikke bryr seg om vi hilser, eller ikke. Når du da skal holde styr på tre hunder med ulike behov og den du møter svært ofte ikke er så hyggelig som vi skulle ønske, så lar vi det være. Hvis Ia og jeg går sammen, så hender det at Tinka og noen ganger Scilos får hilse på noe smått vi møter. Jeg bryr meg ikke om smittefare, hvis det ikke er noe som går som jeg vet om. De stikker nesa ned i hverandres tisseflekker, eter dritt og utsetter seg for smitte på utallige måter hele tiden, men jeg vil bare gå i fred.

Når jeg går hjem fra bussen etter jobb, eller ellers går uten hund, er jeg derimot veldig hilsete. Dessuten liker jeg godt snåprat med naboer og hundefolk, jeg :)

Saken hadde kasnkje vært en annen om jeg bare hadde hatt en hund. Jeg var nok flinkere til å avtale turfølge den tiden vi bare hadde Fibi. Når man har tre, har de selskap i hverandre.

Skrevet

Ja trekke seg inn til siden er helt klart lov :P Har du prøvd å ta han med deg andre veien?

Er vel kanskje usikkerhet og noen signaler den andre hunden sender ut? Ikke vet jeg

:lol: Jepp jeg er kjempeskummel! :rofl: Tull på deg, si bø og jeg løper å gjemmer meg :ustol:

Snur noen ganger, hvis det er naturlig å gjøre det, sånn hvis jeg like godt kan gå en annen vei. Da går det greit, etter noen meter så glemmer han seg bort og vi fortsetter som normalt.

Godt mulig det er signaler fra andre hunder ja, for det varierer litt hvor fort han løser seg opp igjen. Noen ganger er han bare bc kort tid, før han reiser seg opp og begynner å logre istedenfor.

I dag har vi bare hatt supre passeringer, ikke en eneste bc-prikk i sikte, så jeg tror bylivet og mengden passeringer vi må igjennom hver dag har hjulpet skikkelig. :D

  • Like 1
Skrevet

Men dere som ikke lar hundene hilse fordi de har egne hundevenner, hvor ofte treffer de disse vennenne sine? Leo har noen få vi er med av og til, men lurer på om han skulle vært oftere med andre hunder.. Vet ikke hva som er vanlig/lurt..

Dét lurer jeg på også!

Det der bør du plukke av han, er det noe som kan provosere andre er det nettopp den der bc-stirringen! Det er fint lite hyggelig for de med aggressive eller redde hunder. Jeg blir sinna jeg når jeg ser eiere bare stå å flire over at bikkja står bom stille, stirrer på mine og kaster seg opp i det vi er en meter fra. Da kommer hatblikket mitt og jeg kan, tro det eller ei, være innmari lite hyggelig med det blikket! Ungene sier jeg stygg når det kommer ;)

Har en unghund som har litt sånne tendenser nå. Prøver så godt det er mulig å dra ham med meg, evt trekke meg unna og få ham til å ihvertfall stå med sida til, og helst med ryggen til, for å slippe den BC-stirringa, for den ønsker jeg ikke at skal bli en vane, akkurat. På tilfeldige hundemøter på tur kommer vi oss stort sett ikke langt nok unna til at han er noe særlig å trene kontakt med, men vi jobber med saken, og det er planen etterhvert :P

Skrevet

Vi treffer og går tur med (ikke alltid det er leke løs nei) andre hunder fra 1-5x i uka, det kommer helt an på alles tidskjema det. Men når det er løpetid på gang kan det glatt ta 3-4 uten fellesturer, iom at vi ikke har jentevenner, og det varierer hvor godt gutta kan oppføre seg når damene lukter ekstra godt ;) Nå har jeg jo to igjen som holder hverandre med selskap, men det året med bare Valpis tror jeg ikke hun følte noe ekstra behov for å være med andre hunder. Hun fikk jo ha godismamma for seg selv :teehe:

Skrevet

Men dere som ikke lar hundene hilse fordi de har egne hundevenner, hvor ofte treffer de disse vennenne sine? Leo har noen få vi er med av og til, men lurer på om han skulle vært oftere med andre hunder.. Vet ikke hva som er vanlig/lurt..

Dét lurer jeg på også!

Her i huset prøver vi å treffe hundevennene så ofte vi kan, men minst en gang i uken.

Men så har jo vi ei tispe som bor i etg over oss, som av og til kommer ut for å leke, i tillegg så prøver vi å komme oss på hundetrening en gang i uken (men det teller vel egentlig ikke heller da dette er trening, og ofte blir det ikke hilsing mellom hundene).

Feks denne uken har hun lekt med tispa over et par ganger, vært på hundetrening, og i dag har vi gått lang tur og lekt med 2 hunder.

Uken før hadde vi leketreff med 2 hunder den ene dagen, og gikk langtur med en annen hund forrige søndag.

Så gjennomsnittlig blir det her ett leketreff og en tur med annen hund i uken ;)

Skrevet

Noen ganger lar jeg de hilse. ser egentlig hunden ann. Men når jeg har Lotta med på tur er det ingen som vil hilse. de her har fått inntrykket av at ALLE dvergpinschere vil krangle med ALLE...selv om lotta ikke gjør noen noe... Det er mange unger her som kommer gående med stoooore hunder, har opplevd jeg kom å skulle ta bussen til skolen at ei lita jente, tipper hun var 7 år eller noe med en svær blandigs hund av en hund. Jeg ville aldri latt hunden min hilse på da for den hunden hadde hun aldri klart dratt hunden fra vist det hadde skjedd noe.

Skrevet

Leo får hilse om noen spør om de kan hilse, prøver å få han rolig før han får hilse da.. Her vi bor møter vi faktisk sjelden på folk med hunder selvom det bor ganske mange her i feltet, men vi går nok litt mere ordentlig i skogen enn enkelte her ja.. Smittefarene tenker jeg på innimellom, men ikke så mye, glemmer det litt i hverdagen og på tur jeg :P

Men dere som ikke lar hundene hilse fordi de har egne hundevenner, hvor ofte treffer de disse vennenne sine? Leo har noen få vi er med av og til, men lurer på om han skulle vært oftere med andre hunder.. Vet ikke hva som er vanlig/lurt..

Monti hilser som regel på andre hunder i alle fall 2-3 ganger i uka. Oftest en fells tur i skogen med andre hunder, i blant får han hilse på hunder på trening når vi er ferdige, ellers har jeg endel venner med hunder og de tar med hundene når de kommer på besøk.

Skrevet

Forrige gang jeg hadde hund var jeg en "vanlig hundeeier", hadde parkvankerbikkje og trakk dit hvor jeg fant andre hundeeiere. Litt småpjatt med andre hundeeiere mens hundene snuste rundt og slappet av. Ganske koselig faktisk. Nå som jeg er hundenerd er jeg hysterisk opptatt av å få bikkjene mine koblet før de får snusen i andres eksistens, veldig påpasselig med å ikke være til bry og alltid være i forkant, slik at hverken min hund eller andres skal få ukontrollert kontakt. Helt idiotisk, mine hunder nå er mye mindre omgjengelige enn forrige bikkja mi. Smittefare, for noe pjatt. Hysteri, more like it. Men det er vel sånn det er å være "ansvarsfull hundeeier"?

  • Like 1
Skrevet

Jeg er skeptisk (har blitt) pga smitte. Litt paranoid kanskje? :P

Men min er syk nå fordi han er smittet av en annen hund, og det er skikkelig dritt!

Hunden min elsker andre hunder, men vet ikke om det er så lurt å hilse på alle andre hunder man ser.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...