Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi vet at fødselskomplikasjoner (herunder ulike grunner til av avkommet får oksygenmangel) kan medføre ulike former for hjerneskade hos avkommet. Videre vet vi at det rett som det er hender at det fødes valper som må ha litt ekstra hjelp (i større eller mindre grad) for å få i gang systemet etter fødsel. Der vel lite grunn til å tro at den firbeinte delen av dyreverden er forskånet fra følgeskader? Men er det utført noe forskning på feltet? Hva vet vi?

Og hva med kutymene rundt informasjon fra oppdretter: Hvor vanlig er det å informere valpekjøpere om eventuelle komplikasjoner valpen måtte ha hatt i forbindelse med, eller i tilknytning til fødsel? Gis det informasjon dersom valpen behøvde ekstra hjelp for å komme i gang? Hvor åpen er man om valpenes tilblivelse og individuelle utvikling, fra fødsel til levering?

Skrevet

Oi, utrolig interessant tema! Selv har jeg null peiling, men kanskje det er derfor jeg syns det er så interessant også.

Jeg gikk jo alltid rundt og sa at aussien jeg hadde virket litt hjerneskadet, det var for det meste på tull, men hun var virkelig....snål.

Håper det kommer noen innom som har mer å bidra med!

  • Like 1
Skrevet

Har jo ikke hatt valpekull ennå. Men jeg har informert om fødselsvansker og evt. spekattungevansker til kjøpere av de (heldigvis) få kattungene jeg har hatt som har falt i denne kategorien.

En katt hadde hode litt på skakke og jeg var engestelig for evt. neurologiske skader. Heldigvis har katten utvilket seg fint og er idag fortsatt en frisk katt på 7 år. De andre har jeg ikke merket noe på, ved å merke har jeg mistet et par før 3 ukers alder, men av de som har vokst opp har jeg ikke merket noe merkelig ved. Men jeg er sikker på at de kan få hjerneskader, men skadene må kanskje være større før vi merker noe?

Skrevet

Veldig interessant tema, ja. Jeg har ikke tenkt på det engang. Håper noen finner noe forskning om det.

Ridgeback-oppdretteren vi ble ganske godt kjent med etterhvert(da vi trodde vi skulle ha rr) var ihvertfall veldig åpen om det. De hadde hatt ei tispe fra det forrige kullet som trengte mye for å komme i gang. Ettersom de vokste opp ble hun en av de modigste, tryggeste og mest livlige fra det kullet, så det hadde ihvertfall ikke påvirket hun negativt. Men dette var en oppdretter som var veldig åpen om alt. (Som idéelt sett alle oppdrettere skulle vært. :) )

Skrevet (endret)

Jeg informerte de som kjøpte valp av meg. Nå var det ikke store problemer her, men kullet ble tatt med keisersnitt, 2 hannhunder overlevte og alle 3 tispene fikk vi aldri til å puste. Hannhundene startet greit å puste selv etter litt massasje. Dyrlegen mente at de startet greit å puste selv tross forholdene, men jeg valgte å innformere om dette og at de hadde 3 søsken som ikke overlevte. Jeg solgte bare en av de men hun som kjøpte han ble grundig innformert om omstendigheten rundt fødsel og etterpå. De var med mammaen sin til de var 4 uker for hun fikk sovne inn(vil ikke gå detaljert inn på det, men det var nødvendig og komplikasjoner etter keisersnitt). De fikk være sammen med en annen tispe som tok godt være på de og rundt flere andre hunder som gjorde en god jobb i oppdragelse.

Alt ble innformert om, og den dag i dag kan jeg stolt si at jeg har fått frem 2 fantastiske hunder. Begge skulle nåkk vært litt mer sosialisert på mennesker og hunder men det er 2 veldig nysgjerrige hunder som kan være litt skeptisk i noen sekunde før de oppsøker folk og hunder på egenhånd :)

kan legge til at jeg ikke fikk noe info om sånt med flatten, ei heller med borderene :) den ene borderen har noe galt med ei ribben men det har alltid vært sånn og jeg misstenker at det har hendt noe under fødsel eller hos oppdretter, men det er egentlig svigerfar sin hund og jeg hadde ingenting med de da hunden ble kjøpt men han sier at det alltid har vært sånn og aldri påvirket hunden på noen måte. :) Han fungerer til å jage sauene så då er alt bra ;)

Endret av Arielle
Skrevet

Forskning er jo vanskelig iom at man ikke vet på forhånd at det blir komplikasjoner/skader ved fødsel. De kan ha avtalt med 100 tisper/eiere at de skal følge dem opp, og alle har en stjernefødsel.. For at det skal være korrekt forskning, må de jo være til stede ved fødsel, sånnogsånne prøver må taes av tispe og valper osv osv..

Omtrent umulig å få til om noen ikke spytter inn en helhvetes masse penger, og et STORT antall forskere som kan sprette ut av godstolen og hoppe i bilen for å kjøre til en fødsel.

Skrevet

Jeg vet at det er gjort forskning på det som heter KISS-syndrom (ex. http://www.vondt.no/2009/05/kiss-syndrom/). Det var vel egentlig et "menneskesyndrom" som det i ettertid har blitt påvist på hund også. Vi var kjapt inne på temaet når jeg var i instruktørutdannelsen min. Beklager at jeg ikke husker mer..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...