Gå til innhold
Hundesonen.no

Fødselsvansker; senskader, info og forskning?


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Vi vet at fødselskomplikasjoner (herunder ulike grunner til av avkommet får oksygenmangel) kan medføre ulike former for hjerneskade hos avkommet. Videre vet vi at det rett som det er hender at det fødes valper som må ha litt ekstra hjelp (i større eller mindre grad) for å få i gang systemet etter fødsel. Der vel lite grunn til å tro at den firbeinte delen av dyreverden er forskånet fra følgeskader? Men er det utført noe forskning på feltet? Hva vet vi?

Og hva med kutymene rundt informasjon fra oppdretter: Hvor vanlig er det å informere valpekjøpere om eventuelle komplikasjoner valpen måtte ha hatt i forbindelse med, eller i tilknytning til fødsel? Gis det informasjon dersom valpen behøvde ekstra hjelp for å komme i gang? Hvor åpen er man om valpenes tilblivelse og individuelle utvikling, fra fødsel til levering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, utrolig interessant tema! Selv har jeg null peiling, men kanskje det er derfor jeg syns det er så interessant også.

Jeg gikk jo alltid rundt og sa at aussien jeg hadde virket litt hjerneskadet, det var for det meste på tull, men hun var virkelig....snål.

Håper det kommer noen innom som har mer å bidra med!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo ikke hatt valpekull ennå. Men jeg har informert om fødselsvansker og evt. spekattungevansker til kjøpere av de (heldigvis) få kattungene jeg har hatt som har falt i denne kategorien.

En katt hadde hode litt på skakke og jeg var engestelig for evt. neurologiske skader. Heldigvis har katten utvilket seg fint og er idag fortsatt en frisk katt på 7 år. De andre har jeg ikke merket noe på, ved å merke har jeg mistet et par før 3 ukers alder, men av de som har vokst opp har jeg ikke merket noe merkelig ved. Men jeg er sikker på at de kan få hjerneskader, men skadene må kanskje være større før vi merker noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant tema, ja. Jeg har ikke tenkt på det engang. Håper noen finner noe forskning om det.

Ridgeback-oppdretteren vi ble ganske godt kjent med etterhvert(da vi trodde vi skulle ha rr) var ihvertfall veldig åpen om det. De hadde hatt ei tispe fra det forrige kullet som trengte mye for å komme i gang. Ettersom de vokste opp ble hun en av de modigste, tryggeste og mest livlige fra det kullet, så det hadde ihvertfall ikke påvirket hun negativt. Men dette var en oppdretter som var veldig åpen om alt. (Som idéelt sett alle oppdrettere skulle vært. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg informerte de som kjøpte valp av meg. Nå var det ikke store problemer her, men kullet ble tatt med keisersnitt, 2 hannhunder overlevte og alle 3 tispene fikk vi aldri til å puste. Hannhundene startet greit å puste selv etter litt massasje. Dyrlegen mente at de startet greit å puste selv tross forholdene, men jeg valgte å innformere om dette og at de hadde 3 søsken som ikke overlevte. Jeg solgte bare en av de men hun som kjøpte han ble grundig innformert om omstendigheten rundt fødsel og etterpå. De var med mammaen sin til de var 4 uker for hun fikk sovne inn(vil ikke gå detaljert inn på det, men det var nødvendig og komplikasjoner etter keisersnitt). De fikk være sammen med en annen tispe som tok godt være på de og rundt flere andre hunder som gjorde en god jobb i oppdragelse.

Alt ble innformert om, og den dag i dag kan jeg stolt si at jeg har fått frem 2 fantastiske hunder. Begge skulle nåkk vært litt mer sosialisert på mennesker og hunder men det er 2 veldig nysgjerrige hunder som kan være litt skeptisk i noen sekunde før de oppsøker folk og hunder på egenhånd :)

kan legge til at jeg ikke fikk noe info om sånt med flatten, ei heller med borderene :) den ene borderen har noe galt med ei ribben men det har alltid vært sånn og jeg misstenker at det har hendt noe under fødsel eller hos oppdretter, men det er egentlig svigerfar sin hund og jeg hadde ingenting med de da hunden ble kjøpt men han sier at det alltid har vært sånn og aldri påvirket hunden på noen måte. :) Han fungerer til å jage sauene så då er alt bra ;)

Endret av Arielle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskning er jo vanskelig iom at man ikke vet på forhånd at det blir komplikasjoner/skader ved fødsel. De kan ha avtalt med 100 tisper/eiere at de skal følge dem opp, og alle har en stjernefødsel.. For at det skal være korrekt forskning, må de jo være til stede ved fødsel, sånnogsånne prøver må taes av tispe og valper osv osv..

Omtrent umulig å få til om noen ikke spytter inn en helhvetes masse penger, og et STORT antall forskere som kan sprette ut av godstolen og hoppe i bilen for å kjøre til en fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at det er gjort forskning på det som heter KISS-syndrom (ex. http://www.vondt.no/2009/05/kiss-syndrom/). Det var vel egentlig et "menneskesyndrom" som det i ettertid har blitt påvist på hund også. Vi var kjapt inne på temaet når jeg var i instruktørutdannelsen min. Beklager at jeg ikke husker mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...