Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke type kne problemer kan oppstå hos hund? Chanti har ett hovent kne og halter litt og er stiv etter at hun har ligget iro. Hun setter seg skjeivt på rompa når hun sitter, og hun belaster ikke den hovne foten like mye (ser at hun står litt på tå på den foten).

Jeg skal undersøke henne, men det hadde vært kjekt med noen teorier man kunne tatt opp med veterinær. Jeg må mest sannynlig reise langt for å kunne fått tatt rønken, så dessto viktigere er det å ha ting man kan undersøke for.

Jeg tenkte på forkalkninger. Kan hunden ha symptomer slik jeg beskriver av det? hovent kne feks.

Korsbåndproblemer? Blir kneet hovent av det? Hera hadde mye styr med kneet, men det var utrolig vanskelig å finne ut hva dette kom av, og det endte opp med operasjon for å finne ut av dette.

Dobermann viser så og si ingen smerter, og når de gjør det, ja da ER det vondt. Det er veldig vanskelig å fremkalle smerter på dem, dette gjør lokaliseringen av problemet vanskelig. (tøy, klem, strekk,)

Er det noen arvelige lidelser som kan gå på knær?

Er rønken eneste mulighet for å finne ut problemet med knær?

Skrevet

Er rønken eneste mulighet for å finne ut problemet med knær?

Jeg kan ikke hjelpe deg med noe av det du spør om i forhold til knelidelser, men jeg vet at de i alle fall bruker palpasjon (kjenner med hender og fingertupper) når de sjekker om en hund har patellaluxasjon, de røntger ikke. Så nei - ikke alt kan ses på røntgen av ting som kan ramme knærne.

Skrevet

Hmmm. OCD, patella luksasjon, artrose, korsbåndsproblemer + andre skader og sykdommer.

Røntgen er til god hjelp i alle fall, men det kommer jo an på hvilke mistanker man har i utgangspunktet.

Skrevet

Chicka sitter skjevt, skyver venstre bein innunder seg og ut med høyre bein:

381196_10150561775075199_743665198_11247970_883271632_n.jpg

Hun har forkalkninger i venstre kne og middels hd (med forkalkinger) i høyre.

Jag ville sjekket hun opp skikkelig ganske så snart dersom hun er hoven og har vondt (dyrevernsmessig også, bør ikke gå å ha vondt), trenger hun å opereres så er det faktisk bedre resultater dersom man kommer tidlig og ikke har ventet og drøyet det.

Skrevet

Ja hun sitter litt slik på det viset. Hun har ikke gjort det lenge, det har kommet sånn gradvis. Mistenker litt artrose, ut ifra beskrivelsene på nett. Men det stod ikke noe om behandling annet enn: "Den viktigste formen for behandlig vil være å holde hunden slank, videre vil medisiner som NSAIDs kunne gi smertelindring. Omega 3 vil virke betennelses dempende og glucosamin og condrotin sulfat (f.eks. Cosequin) vil kunne være med på å bygge opp leddbrusken igjen. Sist men ikke minst vil fysioterapi kunne være til god hjelp."

Hera sine forkalkninger ble skrapet bort i kneet, uten at det hjalp noe.

Skrevet

Ja hun sitter litt slik på det viset. Hun har ikke gjort det lenge, det har kommet sånn gradvis. Mistenker litt artrose, ut ifra beskrivelsene på nett. Men det stod ikke noe om behandling annet enn: "Den viktigste formen for behandlig vil være å holde hunden slank, videre vil medisiner som NSAIDs kunne gi smertelindring. Omega 3 vil virke betennelses dempende og glucosamin og condrotin sulfat (f.eks. Cosequin) vil kunne være med på å bygge opp leddbrusken igjen. Sist men ikke minst vil fysioterapi kunne være til god hjelp."

Hera sine forkalkninger ble skrapet bort i kneet, uten at det hjalp noe.

Jeg gjør akkurat det samme som du har beskrevet ovenfor, men jeg har fått diagnose av dyrlegen via røntgen, du bør være sikker på hva det er med kneet itilfelle det er menisk, korsbånd, patella osv før du evt behandler.

Man får vel ikke bygget opp leddbrusken igjen i et ledd med cosequin, men forebygger for mer nedbrytning.

Skrevet (endret)

Hvilke type kne problemer kan oppstå hos hund? Chanti har ett hovent kne og halter litt og er stiv etter at hun har ligget iro. Hun setter seg skjeivt på rompa når hun sitter, og hun belaster ikke den hovne foten like mye (ser at hun står litt på tå på den foten).

*klipp

Nå har powers svart veldig godt på hvilke sykdommer det kan være, og Maria nevt et problem som ikke vises på røntgen, men beskrivelsen din er veldig lik hvordan Sha var før de oppdaga at korsbåndet var røket/slitt.

Symptomene kom veldig gradvis, fra å hoppe på 3 som om han frøs på en pote til å bli stivere etter hvile også kom hevelsen gradvis over 2-3mnd'r. Veterinæren så ikke noe på røntgen, og ba oss ta det med ro, varme opp og ned + å ise kneet tid fram etter hver tur. 3 uker etterpå var symptomene verre, veterinær tok nytt røntgen "nja kan kanskje være en liten forkalkning, men hunden skal ikke utvise så mye smerte". Han stakk da en litt tykkere kanyle i kneet og til veterinærens overraskelse kom det ut litt væske, ikke mye. Han spurte om jeg ønsket at de skulle operere, åpne opp å ta en titt for sikkerhetskyld og skrape evn. forkalkning. Ja kjør på, gjør hva dere må (Sha viste sjeldent å aldri smerte så jeg viste at noe var galt).

2 dager senere trippet jeg på jobb som en engstelig mus og bare gledet meg til telefon om at operasjonen var ferdig. Da jeg kom for å hente Sha kunne de fortelle at når de åpnet opp, fosset det leddvæske, han ble korsbåndoperert, korsbåndet var ikke helt røket men det var mm fra og at arrdannelsen på korsbåndet viste at den har revnet sakte men sikkert over lengre tid (anslo 6-8mnd'r).

Så er symptomene også veldig lik min kollegas hund. Hun er en meget eldre, men sprek doberman (11år) med en gammel kneskade (ytre traume som 3åring) som har ført til forkalkninger. Hun har hatt symptomene du beskriver av og på siden skaden, det eneste som holder henne på minimum av symptomer er å gi dobbel anbefalt dose fiskeolje og glukosaminer. Hun ble forsøkt operert som 6åring uten hell.

Kneskader er ikke sjeldne hos rasen, beklageligvis... Håper å høre etter undersøkelse at det ikke var noe alvorlig

Edit: skrivefeil

Endret av Gullulven
Skrevet

Den beskrivelsen du skrev om Sha er helt lik det som skjedde med min forrige dobber. Hunden var veldig halt etter aktivitet og ble bare værre med tiden. De så lite på rønken, men mistenkte forkalkning, Så de måtte åpne opp og se, og da var korsbåndet slete av (gradvis) og det har blitt forkalkninger i kneet. Pga av at leddet hadde stabilitsert seg naturlig valgte ikke de å lage kunstig bånd, men de fjerna forkalkningene som skulle gjøre det bedre for hunden ved bevegelse. Etter operasjonen var det først ganske kraftig betennelse i såret som ble behandlet og renset et par ganger, og så ble det lekkasje av leddvæske som kom ut av såret som ikke sluttet å renne. Først masse skum som kom ut, og etterhvert en klar seig væske som rant ut hele tiden. Det var så fuktig rund arret at det ikke grodde heller. De opererte inn dren et par ganger uten hell, og så opererte de på nytt i kneet for å sy lagvis innenfra. Men fortsatt lakk det ut væske. Vi slet med dette i mange måneder og hunden ble ikke bedre.

Det var så utrolig fustrerende! Vi valgte å avlive hunden tilslutt pga den mislykkede operasjonen.

Jeg har hørt flere med dobber som har plagdes med både knærne og korsbånd, og det er jo helt tragisk! Blir bare helt oppgitt når man ser antydninger til samme styret igjen! Jeg har ikke lyst å gå igjennom det samme på nytt, det var en stor psykisk påkjenning.

Skrevet

Den beskrivelsen du skrev om Sha er helt lik det som skjedde med min forrige dobber. Hunden var veldig halt etter aktivitet og ble bare værre med tiden. De så lite på rønken, men mistenkte forkalkning, Så de måtte åpne opp og se, og da var korsbåndet slete av (gradvis) og det har blitt forkalkninger i kneet. Pga av at leddet hadde stabilitsert seg naturlig valgte ikke de å lage kunstig bånd, men de fjerna forkalkningene som skulle gjøre det bedre for hunden ved bevegelse. Etter operasjonen var det først ganske kraftig betennelse i såret som ble behandlet og renset et par ganger, og så ble det lekkasje av leddvæske som kom ut av såret som ikke sluttet å renne. Først masse skum som kom ut, og etterhvert en klar seig væske som rant ut hele tiden. Det var så fuktig rund arret at det ikke grodde heller. De opererte inn dren et par ganger uten hell, og så opererte de på nytt i kneet for å sy lagvis innenfra. Men fortsatt lakk det ut væske. Vi slet med dette i mange måneder og hunden ble ikke bedre.

Det var så utrolig fustrerende! Vi valgte å avlive hunden tilslutt pga den mislykkede operasjonen.

Jeg har hørt flere med dobber som har plagdes med både knærne og korsbånd, og det er jo helt tragisk! Blir bare helt oppgitt når man ser antydninger til samme styret igjen! Jeg har ikke lyst å gå igjennom det samme på nytt, det var en stor psykisk påkjenning.

ååå nei, hufff, sitter med en ekkel klump i brystet av historien din, så forferdelig å oppleve noe slikt :cry:

da skjønner jeg at du er kjempe nervøs nå :console:

Sha fikk nytt korsbånd av sene fra låret, hevelsen var grusom de første dagene, så ut som huden rundt stingene skulle sprekke.. takket være ei venninne som er fysioterapeut for hund fikk hun meg til en annen veterinær enn de som hadde operert (da de mente det skulle være sånn) og fikk tappet sårvæske og startet 1 times intervaller med nedkjøling og oppvarming av området for å øke blodsirkulasjonen. Jeg bar bakparten hans den første uka for ut å tisse, så fikk han gradvis begynne å legge litt vekt på. Etter 3 uker gikk han selv, mest på 3, men allerede da så skulle han absolutt løfte motsatt ben når han tissa så han fikk god balansetrening i den skadde foten. Jeg hadde en slags bæremeis så jeg støttet litt jeg også da ;) Fysioterapeuten mente at det skulle ta rundt 6-7 mnd'r til vi han var helt seg selv igjen, etter 4 mnd'r var vi på fjelltur og han levde symptomfri de siste årene sine :)

Håper det Chanti ikke feiler noe alvorli. x-fingre!! Når skal du til vet med henne?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Var til utredning hos veterinær igår. Det var værre enn først antatt. Det var en større skade i knett,væskefylt og betent. Mest sannsynlig korsbåndskade. Etter samtale med veterinær falt valget på å la henne slippe. Noen vil nok mene det var galt å ikke operere, men pga omstendighetene våre var det ikke et alternativ (og vil ikke diskutere vår avgjørelse her). Det ble en trist reise hjem, alene. Hun har hatt det fint den siste tiden og vi ville at det skulle ende med det. Vi savner henne masse og Nitro mistet sin beste venn..

Skrevet

Neineinei, så trasig! :hug: Hun hadde det i alle fall veldig bra hos dere til det siste, og jeg skjønner avgjørelsen. Du får bare pipe på om du vil prate.

Skrevet

Takk for det alle sammen. :heart: Selv om det kan virke som om at det kom brått på, så har dette vært endel av tankene mine i lang tid, og det har slettes ikke vært enkelt. Det var ingen avgjørelse som var lett å ta, men jeg føler at det var riktig for oss og hunden. Hun fikk en fin avsluttning på livet.

Skrevet

Det er et ansvar vi hundeiere har dessverre. Det er bare ikke alltid like stas å være ansvarsfull hundeeier...

Beklager sorgen :hug:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...