Gå til innhold
Hundesonen.no

Hestespørsmål


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Takker for svar!

Angående stall og utegang har jeg ikke bestemt meg, derfor spør jeg etter erfaringer. Jeg har selv foretrukket stall pga min erfaring, og at de utehestene jeg har sett har vært skittne og meget hårete, slik at det nesten blir ekkelt å skal stelle dem og sale på dem når det er dårlig vær og så blir de så svette etterpå. (og her nord er det jo mye dårlig vær og ikke minst mørkt nesten hele dagen om vinteren) Og itllegg blir jordene bare gjørme etterhvert, og jeg vil nok mest sannsynlig ikke få så mye mer tilgang enn ett jorde, kontra en hel utmark å bolte meg på.

Det er ihvertfall slike tanker jeg har. Jeg vil jo legge tilrette for en god stall og stor boks, og dessuten står de jo bare der om natten, og da er de jo rolig uansett. Men som sagt, en ting er jo hva jeg tenker nå, en annen ting er jo hvordan det kommer til å bli :)

Angående lov om å måtte ha to, blir det nok en utfordring. Da må man jo få noen andre til å ha hest sammen med meg. Hvis ikke, er det nok bare å glemme hele heste ideen. (er nok med 1 til meg selv)

Jeg er veldig opptatt av at hestene får trim. De må brukes jevnlig utover uken. Her jeg bor er det vanlig at hestene står og så blir de ridd litt en gang i måneden. Sånnt hestehold er jeg ikke fan av. Man må bruke hesten, også kan man ha en hestepasser som kan ri faste dager i uken for å spe på mosjonen. (sånn at man selv ikke må ri hele uken)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er enig i at den korte manen er typisk for fjordhesten, men denne ser da vel fremdeles ut som en fjording.

Husk at selskapsponnien også trenger mosjon og kjærlighet. Jeg liker egentlig ikke utrykket "selskapshest". De fortjener jo akkurat like mye som den andre. Ang å hester alene så syns jeg det er dyr

Lang man på fjording er noe av det peneste jeg vet om. Ikke drep meg, men jeg synes det er så nydelig, jeg! Gratulerer, btw, hvis disse spørsmålene leder til noe konkret

Jeg skal også ha hest en gang i fremtiden :D Men jeg skal nok ha en avdanka kaldblodstraver jeg da :) Er endel der som blir avliva når de runder en 7-8-9 års alder og ikke har "utrettet stooore ting" :P

Ang en evt ny lov ser jeg dette bare som en positiv ting! Da jeg fikk min ponni sto han hjemme de første ukene for at vi skulle bli godt kjent, det gikk ikke serlig bra, den perioden var han helt håpløs, det syntes godt at han ikke trivdes! Men nabokjærringa har alltid hatt en hest, og 1-2 shettiser. Det ser ut til å gå bra, hun har iallefall ei flott og avbalansert mærr :) Så det har kanskje ikke så mye å si om det er et digert beist og et minibeist, sålenge de har selskap?

Djervekvinnen- Du kan ha en gammel ponnis, eller gammel hest. Er mange gamlinger der ute som trenger et hjem. De vil nok trives godt med å gå ute å kose seg, bli børstet en gang i blandt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja alder spiller ingen rolle for meg, så lenge den er voksen og grei :) Jeg liker ikke fyrrige og ville hester. Jeg liker de stødige, rolige karene som man kan stole på :)

Men kan man ikke ha andre dyr som selskap? Gjeit? sau? lama?

tenkte du kunne ha en "gammelgammelkjempegammel" hest el ponnis som selskap til den andre :) evt Esel- men de bråker endel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tenkte du kunne ha en "gammelgammelkjempegammel" hest el ponnis som selskap til den andre :) evt Esel- men de bråker endel :P

Også er det ikke alle hester som er så glad i esel. Vi har esel sammen med hestene, og de fleste hestene liker ikke å ha henne for nært. De er ikke mer begeistra for eselet en for kyr, faktisk. Det er greit at hun er der, men venner er de ikke slik som hester er seg i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det ikke alle hester som er så glad i esel. Vi har esel sammen med hestene, og de fleste hestene liker ikke å ha henne for nært. De er ikke mer begeistra for eselet en for kyr, faktisk. Det er greit at hun er der, men venner er de ikke slik som hester er seg i mellom.

Åh, det ante jeg virkelig ikke. Så rart, hva er grunnen tror du? men når jeg tenker meg om har faktisk ikke eslene jeg har møtt stått sammens med hestene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man og hale vokser som vårt hår. 1cm pr mnd ca. Du kan regne ca 3 kr pr kg for høy/ensilage og 4 - 8 kr pr kilo for kraftfor. Kommer veldig an på hva slags hest/ponni til hva slags bruk du skal ha. En nordlandshest eller fjording trenger ikke kraftfor,bare nok godt høy og vitamin og mineraltilskudd. Forsikring av hest er nesten et must. Hver høst dør det mange av kolikk dessverre,hesters fordøyelsessystem er en katastrofe:)) En kolikkoperasjon kommer fort på opp i mot 100.000. Så veterinær og livsforsikring er greit å ha.

Forsikring er veldig lurt å ha. Jeg hadde en hest som fikk tarmslyng.. Dyrlegen ble kontaktet på kvelden og kom, de trodde det bare var kolikk, og dyrlegen gjorde det som trengtes.. Hesten var dårlig i form hele natta og på morgenen ble han plutselig i kjempe form igjen, før han falt død om noen timer senere før dyrlegen rakk å komme tilbake. Da viste det seg at det var tarmslyng og magesekken hadde sprukket.. Han var heldigvis neddopet da dette skjedde..

Men på under et døgn, ble regninga på ca 15 000. Obduksjon var inkl da.. Så det lønner seg å forsikre ;)

1) Vår eksemhest hadde helt nedklødd pannelugg for 1 1/2 år siden, den vokser enda, og er nå rett nedenfor øynene på henne. Så jeg vil tru ca 2-3-4 år, alt etter hvor lang mana faktisk kan bli.

2) Forbruk av kraftfor vil variere fra hest til hest og aktivitetsnivå, samme med grovfor. Det varierer en del hvor mye de trenger, selv om de er like store også, akkurat som på hund/menneske. Pris på høy er ca 2,50-3,50 kr pr kg.

3) Vi har ikke forsikring: 17 hester x (ca) 1500 kr pr mule i året i forsikring = MYE mer en vi bruker på dyrlege i løpet av et "standard" år. Vi har friske fine hester, det er heldigvis sjelden de er skadd/syke, og de brukes heller ikke hardt (kun turridning) Men jeg har intrykk av at folk som har en eller to hester ofte har forsikring. Her er det vel også litt avgjørende hva hesten er verd, og hva den brukes til. Tror vi har en slags kriseforsikring på de, fks om en dør på beite eller stallen brenner ned, da får vi tilbake verdien av hesten(e) så vidt jeg forsto.

Pannelugg vokser saktere enn man.. Og har man mange hester, så er det nok ikke lønnsomt med forsikring, har man derimot bare en, så blir regnestykket noe annet..

Og når man har lang man på en fjording, så ødelegger man manen og det blir veldig vanskelig å få en kort og fin igjen.. Mange fjordinger har veldig tjukk og tung man, og har det først fått vanen til å velte over, ja da har man en jobb for å få en man slik den skal se ut.. Det er i alle fall min erfaring etter mange år med fjordingsman :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at selskapsponnien også trenger mosjon og kjærlighet. Jeg liker egentlig ikke utrykket "selskapshest". De fortjener jo akkurat like mye som den andre.

Ang å hester alene så syns jeg det er dyreplageri, rett og slett. At de klarer seg alene i ny og ned det tviler jeg ikke på, og jeg kjenner alenehester som har det helt greit. Men gud for et trist liv det må være.

Om du ikke har råd/tid til to hester så kan du vel stalle den opp et annet sted, evetuelt leie ut utegangsplass/boksplass?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er enig i at hester bør ha selskap. Veninna min hadde 1 hest lenge, og jeg syntes sååå synd på den der den stod og sturet. Men så fikk den seg en hestekompis og hesten har det mye bedre nå, ingen tvil om det :)

Jeg ville ikke hatt en ekstra hest kun for selskap. Den må ha blitt brukt like mye som den andre.Så ja, det er nok lurt å kunne samarbeide med noen andre :)

Gjeiter er jo så koselige :D men du har nok rett Tulip, de kan jo være ganske irriterende hehe.

Og Krusti : visste ikke at manen til fjording var så vanskelig. Trodde den var sånn typisk ponniman.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at selskapsponnien også trenger mosjon og kjærlighet. Jeg liker egentlig ikke utrykket "selskapshest". De fortjener jo akkurat like mye som den andre.

Det kommer helt an på det.. Ei venninna hadde en tidligere sprangponni som selskapshest. Han kunne ikke ries pga alvorlig skade i ene bakbenet, og leieturer over et par km gjorde at han fikk vondt og haltet. Men han fikk masse kos og stell, og trivdes kjempegodt sine siste leveår, selv om han ikke ble brukt i det hele tatt. Hna var fornøyd med å tusle på jordet sammen med kompisen sin, gnage hverandre litt i mana og bli puslet om av menneskene.

Og Krusti : visste ikke at manen til fjording var så vanskelig. Trodde den var sånn typisk ponniman.

Nei, det er ikke en ponniman, det er en fjordingman. Det er kun to raser som har naturlig stående man, den ene er http://en.wikipedia.org/wiki/Przwalski_horse (urponni) og den andre er fjordingen (moderne urponni).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og Krusti : visste ikke at manen til fjording var så vanskelig. Trodde den var sånn typisk ponniman.

Nå hadde jeg skrevet et langt og godt svar, men så slå datan seg av :P

Men i alle fall, vanskelig å vanskelig, den krever litt mer enn vanlig man. Det er ikke bare å klippe og tro det blir bra, for å si det sånn :P De fjordingene jeg har vært borti, har som regel veldig tjukk man, og hvis den begynner å få vokse og bli for lang, begynner det å falle på siden, og da er det ikke bare bare å få den fin igjen.. Noen ganger har det hendt seg at an er nødt å tynne ut litt manen også for å få den til å stå skikkelig..

Sånn kan manen fort bli hvis den har fått begynt å velte seg over på siden:

55741.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på det.. Ei venninna hadde en tidligere sprangponni som selskapshest. Han kunne ikke ries pga alvorlig skade i ene bakbenet, og leieturer over et par km gjorde at han fikk vondt og haltet. Men han fikk masse kos og stell, og trivdes kjempegodt sine siste leveår, selv om han ikke ble brukt i det hele tatt. Hna var fornøyd med å tusle på jordet sammen med kompisen sin, gnage hverandre litt i mana og bli puslet om av menneskene.

Nei, det er ikke en ponniman, det er en fjordingman. Det er kun to raser som har naturlig stående man, den ene er http://en.wikipedia...Przwalski_horse (urponni) og den andre er fjordingen (moderne urponni).

Missforstå meg rett, "selskapshesten" trenger like mye som den andre (som selvsakt blir individuelt i forhold til hva den faktisk trenger). Mange skaffer seg en shettis som selskap fordi den er liten og billig i drift og glemmer at det faktisk er et individ på samme måte som "hovedhesten". Shettisen blir stående å bli bælfeit og trasig sånn litt satt på spissen.

Her på stallen har vi også en gammel sprangponni som ikke brukes lenger, men han koses med hver eneste dag og får mange leieturer og ting han selv trives med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Først og fremst så må jeg bare si at jeg støtter ideen om å ha hest som går ute på dagtid men som kan få komme inn i en lun og god stall natterstid på vinteren. Jeg har bare så lite sans for utegang.

MEN - hester skal ikke stå alene, de er flokkdyr og SKAL ha selskap av annen hest (fortrinnsvis), så skal du ha en bør du regne med å ha to. Eks. en shettis som selskapshest.

Selv om fjordingen er nøysom vil jeg anbefale for av høy kvalitet, den blir ikke automatisk feit allikevel - det er bare å styre inntaket - og for at den skal få nippe hele døgnet kan du enten strø høyet utover så det tar lenger tid å spise eller bruke finmasket høynett når du forer. Da har de litt å gjøre.

Forøvrig likte jeg å lese at du synes at uteplassen skal holdes ren også - det er ett must, der jeg rei sist møkket vi paddockene en gang pr. uke hele året sålenge hestene brukte den. De stod ute fra syv om morgenen til seine kvelden i vinterhalvåret og inne om natten, sommerstid gikk de ute hele tiden. MEN - de hadde store fine utegangsbokser. En til hver. Vindtette og med bare en liten åpning så de kunne stå i le. De ble også strødd slik at det var tørt og rent der hele tiden. Og som sagt - også paddocken ble møkket ut ukentlig. Stallen ble rengjort hver dag når de var inne.

Jeg kommer aldri til å skjønne folk som har hest og lar de stå i dritt til langt oppover beina og nedprioriterer renhold hos hestene. For meg er det en selvfølge å møkke ut stallen hver dag og ellers holde orden. Men klart - det er jo en ***** enkel måte å holde hest på da. Sett den ute på ett bløtt jorde - gi den ett trekkfullt skjul som såvidt står å gå inn i, kjør inn en rundball (egnet for ku) og ferdig med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du Belgerpia, slik du forklarer på slutten der, er det sånn det ofte er her i området. Jeg liker det IKKE.

Jeg har høns, og samme med dem, hos mange så bor de i et avlukk i en fjøs med et lag tørket skitt som bunn og det lukter ikke noe godt der, og uteplassen ser heller ikke så bra ut. Hos meg skifter jeg strø hver 3 dag i hønsehuset og det lukter ikke stygt, og det samme i hønsegården og uteområdet, jevnlig raker jeg sammen skitt og stein. Så ser det bra ut. Også for naboer som passerer forbi. Enda viktigere er det med hest. Både uteområdet bør se bra ut, samt har man stall, skal det være rent der.

Men det bunner mye i hva folk har tid og overskudd til og på hvilken måte de ser ting på. Pga jeg ser på det på min måte, vet jeg at jeg må jobbe ekstra med å holde ting etter min standard (renslighet og mosjonering), men orker jeg ikke det, får jeg meg ikke hest.

Tulip: du sier at fjordingen har naturlig ståman? Men den vokser seg jo lang hvis vi ikke klipper den? Den andre urhesten har jo ståman hele tiden, sammen med zebra.

Det er ingen krise om jeg må ha kort man på en hest. De er jo like flotte med ståman. Eneste minus er at det er ingenting å holde seg i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulip: du sier at fjordingen har naturlig ståman? Men den vokser seg jo lang hvis vi ikke klipper den? Den andre urhesten har jo ståman hele tiden, sammen med zebra.

Det er ingen krise om jeg må ha kort man på en hest. De er jo like flotte med ståman. Eneste minus er at det er ingenting å holde seg i!

Du har jo noe å holde deg i.. Den klippes jo ikke heeeelt kort, og det derfor det mange maner kan breie seg utover hvis de har blitt for lang.. Dessuten, helt nederst så skal det være en liten tapp som er litt lengre, som man kan holde seg i..

Men selvfølgelig, ikke like greit å holde seg fast som i skikkelig lang man da.. Men igjen, hvor ofte må man holde seg fast i manen da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulip: du sier at fjordingen har naturlig ståman? Men den vokser seg jo lang hvis vi ikke klipper den? Den andre urhesten har jo ståman hele tiden, sammen med zebra.

Det er ingen krise om jeg må ha kort man på en hest. De er jo like flotte med ståman. Eneste minus er at det er ingenting å holde seg i!

Ja den vokser seg lang, det er sant det. Men om du klipper ned manen på en annen rase, så vil den ikke stå i begynnelsen, den vil henge fra første cm omtrent. Og på tidligere fjordinger, så vokste ikke manen seg så lang som den gjør nå, den var heller ikke så kraftig. Det er arven fra kaldblodsen som ble blandet inn på mangel av fjordhingster på slutten av 1800-tallet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Fjordinger får veldig skjelden pen man når du skal spare til hengeman, den vokser rett opp i 20 cm for så å se ut som en ugrei piasavakost på toppen, splitter seg alle veier så den henger litt hit og dit. Ikke særlig vakkert egentlig. Svært få fjordinger får naturlig vakker slett hengeman :).

Man trenger jo ikke å klippe fancyklipp på manen, man trenger ikke engang å klippe den i spiss, man kan enkelt og greit bare ta en saks å klippe rett av, kun om man gidder kan man tynne på sidene. Fjordingman er ikke noe pes å holde i orden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det tristeste synet i hele verden er en hest alene på stallen..

Men da jeg MÅTTE ha hest alene på stall ( det var enten det el slakt ) løste jeg det ved å få inn en geitebukk. De ble perlevenner faktisk. De var bare sammen sommer og høst for da fikk jeg inn ei hoppe som ikke var snill med bukken.,

Men det funket!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde buggen alene i en mnd før Bestas kom opp, funka fint det, men ser jo at hun trives MYE bedre med Bestas. Nå kjente hun han fra før da, og de er som et gammelt ektepar.

Godt skjul og tørre områder er et must når man har utegang, i skogen hos meg blir det aldri vått og gjørmete, men er noen andre plasser hvor det blir grusomt. Ser helt klart at de holder seg i skogen når det er vått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hos oss bor det 5 hester. Stallen er ca 180 m2 stor så mine hester har store bokser. Nå har jeg varmblodshester men noen av dem ser ut som mammuter om vinteren. Jeg bruker ikke dekken på dem bortsett fra om det er 0 grader og sludd.

De elsker å väre ute i snöen og 20- er ingen problem. MEN når det begynner å bli mörkt begynner de å bli urolig å vil inn.

Så mine hester står inne hver natt utenom når de er på sommerbeite.

Det å holde stallen ren til en hver tid er en selvfölge. Jeg lärte som liten at stallen skal kunne ta imot en inspeksjon til en hver tid. Hver sommer spyles og desifiseres (?) og repareres stallen.

Nå bor jeg i Sverige så priser på for er nok billigere.

Vi betaler 300,- for en höyball. Vi har kjöpt höy hos samme bonde i 4 år så han lar höyet törke helt för han setter netting på dem.

Vi kjöper også havre hos denne bonden å betaler 100,- for en tönne. Tönnen tar ca 75 kg.

Bruker ca 7 sponsekker i uken å en sekk koster 75,-.

Mine hester går barfotet ( har gjort det de siste 5 årene) å de blir verket hver 6 uke å det koster 300,- pr hest.

De for også betfor og vitaminer å det koster vel 100-150 pr mnd.

Jeg hadde mine hester forsikret men vi kom frem til at vi heller setter penger inn på en konto som går til vet. regninger til alle dyrene.

En kompis av meg fortalte at hun hadde fått forsikringsregning på sine hester. Hun har 1 dressurponni, en unghest på 4 år, en hopphest på 7 år og en drektig hoppe på 12 år.

Dette er riktig nok hester som går i 100 000,- klassen men hun betaler 27000,- pr år i forsikring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt fjording med lang man og kort man. Dette var samme hest. For å få en fin ståman var vi nødt til å cob'e den helt ned. Klipte vi den kortere ble det piassavakost. Men fikk den vokse opp fra ingenting og stusset underveis ble den fin fjordingman.

Jeg har hatt kaldblods hvor jeg har gjort likedan faktisk. Hun hadde en grusom man, hvor noen hadde spist av henne halve mana, altså ikke jevnt halvparten, men midt på nakken, hvor mana er tykkest hadde noen gnagd vekk ca 20cm med man. Den peneste løsninga på dette var å cob'e bort alt sammen. Hun så ut som en fjording og mana fikk piassavakost utseende som en fjording før den til slutt bikka over og ble kaldblodsman.

Ang oppstalling endte jeg opp med boksplass i fjøset/stallen på natta og uteområder på dagtid. Jeg bygde først en utegangsstall når jeg bygde garasje. Dette gjorde at jeg fikk to bokser og et for-rom med to dører direkte ut fra boksen og i frihet. Planen var og stenge dørene på natta og la de stå tørt på natta. Dette funka greit helt til kulda kom. Vann ble et problem da det frøs inne på natta og ute på dagtid. Jeg endte opp med en dunk med varme i, men da fikk de ikke vann hele natta da dunken sto ute til felles benyttelse. Det var et hel...ete og fli når alt var en frossen klump og gikk uante mengder spon.

Året etter fjernet vi skilleveggen mellom de boksene og lagde utegang. Altså, de ble ikke lenger stengt inne på natta, og kunne fritt benytte hele rommet de to boksene ble ( med to utganger, sånn at ingen ble innestengt ) Dette rommet var nå på 6x4meter. De hadde nå tilgang til vann hele døgnet i dunken med varme.

At hestene hadde det best dette året er jeg ikke i tvil om, men jeg hadde det ikke like bra. Jeg frøs på fingrene uansett hva jeg gjorde. Jeg hakket frossen avføring og bar vann til jeg så mannen med ljåen. Og skulle man ri var det verste egentlig og gå fra en svett hest ute. Selv om jeg visste at hesten gikk inn og rullet seg i spona før den gikk ut og rullet seg i snøen. Og pelsen var mer enn tykk nok til å isolere seg.

Så året etterpå ryddet jeg ut den gamle griseinnredninga i fjøset og gjorde om en av avdelingene til stall. Jeg bygde opp fire bokser og plass til kaninene. Jeg trappet opp hesteholdet, hadde nå tre hester selv og min venninne kom med ei til. Hestene fikk ut klokka halv sju på morran og ble satt inn i ellevetiden på kvelden. Da kom de inn til tørr og varm stall og fikk spise kveldshøyet sitt før de sov noen timer og fikk frokosthøyet sitt ute neste morgen. Om vi red de svette fikk de stå inne et par timer sånn at de tørket litt opp og så fikk de ut til de andre. Sånn hadde vi det alle de siste årene, og dette funka best og var mest økonomisk for oss tidsmessig.

Jeg har hatt nøysomme hester som slett ikke har blitt brukt særlig mye. De har stort sett levd på høy og vitaminer, med halm som tidsfordriv alltid tilgjengelig. Jeg har hatt selskapshester og føler ikke at disse har lidd noe under og ikke bli brukt. De har blitt puslet med og leid på tur.

Jeg føler jeg fikk mer kontakt med hestene når de sto inne på natta. Da gikk jeg alltid over de med børsten mens de gomlet på høyet sitt. Når de sto ute i 20minus syntes jeg det var for kaldt. De vandret også en del mer, og bytte høyhauger. Da giddet jeg ikke gå etter dem.

Når jeg hadde de på utegang brukte jeg mye mer tid på at hestene skulle ha det bra, enn jeg gjorde når de sto inne på natta. Altså hadde jeg da mer tid til å pusle med hestene.

Kostnadsmessig var det 'gratis' for meg og ha hest. Vi lagde høyet selv med utstyr vi eide fra før, og brukte noen timer hver sommer på å hersje i sola. Da ble vi så brune og fine. Så lempet vi masse høy og halm på låven og ble sterke :) Spon fikk vi fra saga, men noen vintrer måtte vi kjøpe sponballer. Dette kjøpte vi på gården og merket det ikke i regnskapet da andre dyr også brukte spon. Jeg hadde barfothest, og lærte grunntrimminga selv. Men hadde trimmer som gikk over høvene nå og da. Veterinærutgiftene begrenset seg til en vaksine i året.

Men jeg trappet gradvis ned, og i sommer ble siste hesten gitt bort, hvis ikke ble hun stående alene fra høsten av. Så nå er det kun kaniner, høns og marsvin i stallen denne vinteren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...