Gå til innhold
Hundesonen.no

Snøfrost Værkullet, 6 måneder gamle


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

  • Svar 351
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for alle gratulasjoner! Ble ikke rare søvnen. Får ta det igjen nå snart Det går bra med mor og valper. Kvikke og livatte små valper de som har kommet. Jeg har slept mor Denali ut på do 3

Da har værkullet ankommet og jeg er stuptrøtt så jeg skal gjøre som Denali og ta en blund De ble 6stk, 4 svart/hvite og 2 rød/hvite. Kjønn må kontrolleres på nytt når hjernen har fått seg en hvi

Nå har alle flyttet så dette blir vel siste posten her på en stund. Kan jo være fint å oppdatere en gang innimellom Bor nå på Nesodden og heter fortsatt Lune Har flyttet til Sandefjord og h

I dag er det 4 uker siden Denali ble paret. Jeg er veldig spendt på om hun har tatt seg!

Jeg håper virkelig at starten som hundeoppdretter skal gå litt greiere enn starten som katteoppdretter, mest med tanke på Denali selv. Min start som katteoppdretter ble mildt sagt turbulent. 1 hunnkatt lot seg overhodet ikke pare, hunnkatt nr. 2 fikk kroniske livmorsbetennelser og måtte kastreres, en annen tidlig hunnkatt viste seg å ikke være fertil. Det tok meg 4 år fra første paringsforsøk å få mitt første kattungekull, og min 4. hunnkatt. Nå kommer jeg aldri til å kjøpe 4 tisper om Denali ikke blir drektig på et tidspunkt. Men helst vil jeg jo at ting skal gå greit på første forsøk. Jeg har selvsagt mye mer erfaring nå enn når jeg forsøkte meg som katteoppdretter for første gang, og vet langt bedre hva jeg går til. Selv om det er en annen art.

Så langt har i alle fall paringsplanleggingen kort fortalt forløpt slik som dette:

I 2009 kjøpte jeg en tispevalp fra Tyskland etter å ha lett etter "den rette" i over 2 år. Jeg ønsket en med muligheter for å gjøre det bra på utstillinger og potensialer til å kanskje bli god nok til å ha et kull en gang i fremtiden. Når hun da endelig dukket opp var ikke tankene på avl det som stod i fokus, men gleden over å ha en vakker, fantastisk, djevelsk, krokodillepiraja, hyper, skjønn liten Siberian valp i huset.

Denali vokste til, roet seg noe ned etter ca. 1,5 år og har jevnt over gjort det bra på utstillinger. Startet første utstilling med å hoppe på dommeren :icon_redface: som junior, på en annen utstilling oppførte hun seg særdeles iditotisk og burde vel egentlig ha fått KIP da jeg ikke kan inbilde meg at dommeren ikke fikk sett bevegelsene til den dansende kengeruen, noe kritikken også gjenspeiler. Men hun fikk VG. Ellers har hun stort sett fått Exc med CK og har blitt N UCH

Denali_NUCH_6aug11.jpg

Allerede når frøkna var ca. 20mnd begynte jeg å se etter en passende hannhund. Valget falt ganske fort ned til 3 ulike hanner som er i noe slekt. Både oppdretteren til Denali og en oppdretter som lenge har drevet med avl av Siberians fra utstillingslinjer, men også bruker hundene til trekk, mente disse tre skulle passe henne godt. Komplimentere henne på godt og vondt.

Førstekandidat var en 10 år gammel multi CH grå dansk hannhund, andre kandidat var hans norske 10 år gamle halvbror som er rød. Begge disse hannene har flere kull fra før av, men ikke spesielt mange. Begge har gitt gode valper. Siste kandidat er en norsk svart hannhund fra en kennel som ikke lenger eksisterer så vidt jeg vet. Han er en flott hannhund med et par titler til tross for en veldig kort utstillingskarriere. Denne hannen er 5 år og har ingen kull fra før av, og valget mitt falt på denne karen ved navn Lucas.

Lucas3-jan09.jpg

(bildet er frekt lånt fra eiers side)

Lucas er en trivelig kar som går veldig bra sammen med hunder i alle aldre og av begge kjønn. Et viktig særtrekk for meg da Denalis bestemor er en heller besværlig dame med andre tisper. Denali har så langt vært grei, selv om hun er bestemt. Men ville helst ikke ta noen risikoer med å doble opp på evntuelle karaktertrekk jeg ikke ønsker at valpene skal arve. Lucas er en godt vinklet hann med gode bevegelser, begge ting noe Denali trenger mer av. Han har også litt lengre bein enn mange Siberians av utstillingslinjer. Nok en ting jeg setter pris på. Lavstilte hunder kan se veldig flotte ut i ringen, men det er en feil i hht standarden. Og jeg ser helst at det er litt bein på mine. Så får det bare være at enkelte dommere vil synes at hundene er litt langbeinte :ahappy:

Jeg visste ikke helt når jeg skulle forvente Denalis neste løpetid. Hun løp med 6mnd mellom 1., 2. og 3. løpetid. Så brukte hund 8 mnd før hun løp for 4. gang. Dette kan nok ha en viss sammenheng med forandringer her hjemme. Min gamle Siberian og Denalis samboer vandret til de evige sledespor i april, og i slutten av februar hadde Freke blitt hentet hit. Så jeg ventet løpetid en gang mellom desember og februar. Hun løp i desember (6 mnd etter forrige løpetid). Mens jeg ventet på denne hadde hun blitt HD røntget med A som resultat, øyenlyst og gonioskopert uten annmerkelser. Så nå var hun erklært både frisk og eksteriørt fin. I tillegg har hun dratt mye rundt på meg og sykkelen, vært med på mye forskjellig. Hun er en veldig nervesterk og tøff hund. Skal mye til å skremme henne, selv om hun har blitt litt mer fornuftig nå når hun er voksen :P

Trekkmessig har hun en del gode kvaliteter, men hadde trekk vært alfa og omega for meg, så hadde jeg valgt hunder som presterte bedre, og som var av helt andre linjer. Jeg ønsker å bevare rasen som en funksjonell hund som kan trekke i greit tempo over 4-5-6 mil uten problemer. Men fra det til å satse på et konkurransespann hvor prioriteringen av fart er langt høyere er et stort gap. Jeg tror det er viktig her å være ærlig ovenfor de egenskapene egne hunder har, og ikke fremstille de som noe de ikke er.

beklager kvaliteten på denne, men håndholdt mobilkamera og sykkel er ikke det letteste å filme med...

Så kom desember, og løpetiden. 22. desember hadde hun løpt i 9 dager og var inne til første sjekk for progesteronnivå og celleutstryk. Celleutstryket viste ganske høy prosent av forhornede celler, Denali viste noe stårespons. De forventet at progesteronnivået viste at paring ville være perfekt sånn ca. julaften (hurra, ikke akkurat dagen jeg håpet på....) Men de tok feil! Progesteron testen viste et nivå på 0,9. Det var så lavt at de fikk vet. høyskolen til å kjøre testen på nytt. Da fikk de 1,0 til resultat. Så da var det bare å feire jul uten å tenke på å gå glipp av de rette dagene i alle fall :)

27. desember var vi tilbake hos veterinæren. Det ble tatt et nytt utstryk siden vetten selv var så nysgjerrig. Celleutstryket viste nå 100% forhornede celler. Men Denali var absolutt ikke like samarbeidsvillig denne gangen. Gretten som hun var. Fortsatt overraskende mye blod synes vetten. Progesteron nivået viste seg å være 9,0. OK så paring om 3-4 dager kanskje 3. og 5. dag ble vettens anbefalinger. (5. dag var da tilfeldigvis nyttårsaften). Det ble paring på dag 17, 4. dag fra andre progesterontest. Fikk fikset meg fri fra jobb og reist avgårde. Denne dagen viste også min dagelige "spot test" at det var langt mindre, hvis noe, blod igjen. Denali var fortsatt ganske grinete på Freke og jeg forventet at hun ikke var bare billig og villig ovenfor Lucas.

Der tok JEG feil... Hun synes Hr. Lucas var en feiende flott kar og hadde absolutt ikke noe imot hans tilnærmelser. Det ble heng etter 10min og de hang i 10-15 min. Etter dette var hun sammen med Lucas i noen timer mens jeg skravla med eierne hans.

Så dagen var den rette, det var ingen i tvil om. Nå var det bare å vente.

og vente, det gjør jeg fortsatt

Jeg synes hun har vært litt annerledes enn etter de andre løpetidene. Litt større og mørkere rosa patter. Mistet matlysten i noen dager rundt 3 uker etter paring. Er noe roligere, og om mulig ennå mer "klengete". Men hva som er ønsketenktninger og hva som er reelt er litt vanskelig å skille.

Men nå skal jeg snart bestille time til UL, for jeg vil vite om det er noe der inne!

Denali_22jan12a.jpg

Denali, forhåpentligvis 3 uker og 2 dager drektig

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* Skulle ønske jeg var mer glad i lange turer i fjell og skog, sånn at jeg kunne hatt en siberian. De er så vakre :wub:

Lykke til med kullet, jeg håper du har tenkt å spamme oss skikkelig når de kommer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende! Krysser fingrene for at det er noen der inne! :D

Lykke til :D Vakre foreldre!

Tusen takk, venter i spenning på svaret!

*sukk* Skulle ønske jeg var mer glad i lange turer i fjell og skog, sånn at jeg kunne hatt en siberian. De er så vakre :wub:

Lykke til med kullet, jeg håper du har tenkt å spamme oss skikkelig når de kommer :ahappy:

Helt enig i at de er vakre :D;)

Kommer nok til å være ganske ivrig med kameraet hvis det kommer noen små :)

Har sett igjenom egne navneforslag og de som har kommet her. Jeg er nå nede i 10 potensielle navn...

forhåpentligvis får jeg ikke brukt for alle!

Navn med snø og/eller frost vil jeg ikke benytte, synes det blir litt "smør på flesk" med Snøfrost (adjektiv) Snøfnugg o.l. :P

Kommer heller ikke til å benytte vakre ting som stjerner og nordlys i denne omgang. Elsker nattehimmelen og fenomener fra verdensrommet. Noe jeg har gjort siden jeg var veldig liten (uten at teoretisk astronomi er en stor lidenskap). Men sparer navnene til et eventuelt seinere kull. For det er fine navn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt seinere på "dagen" enn tiltenkt dette. Sånn går det når man jobber mest kvelder å er vant til og sove lenger enn til 7 om morgenen og så plutselig står opp tidlig for å dra til vetten før et dagskift ;)

Resultat: etter jobb og tur så kræsjet både jeg og Denali på sofaen.

Men tilbake til veterinærbesøket.

Første skritt var en tur på vekta, litt lettere å veie henne der enn hjemme på baderomsvekta og damen hadde lagt på seg en god del mer enn jeg trodde. 3kg!

Så nå veier hun i overkant av 22kg.

etter å ha fått damen på rygg (noe hun ikke er spesielt glad i, så hun var litt stiv i kroppen til å begynne med) og barbert litt av magen så tok det kanskje sånn ca. 1 sekund før veterinæren kunne konstantere at hun er drektig :jump:

Spørsmålet var så hvor mange sånn ca det er inni der. Hun er jo på dag 34, noe som vanskeliggjorde tellingen av fostrene. Først så han kun på en side og kom til 3-4. Så leitet han litt mer. Fikk 3 i ett og samme bilde og det var minst 1 til. Nå har jeg en veterinær som er veldig nøye og som ikke gav seg så lett med den vanskelige oppgaven med å prøve å telle disse fostrene. Så etter ca. 30min med buken i været og en heller lei hund så kom han frem til at det måtte være 5-6, minst 5 men kunne være mer enn 6 :banana:

Siden hun har kommet noe lengre enn de fleste som tar UL så var tellingen vanskeligere, men vi så jo valpene tydligere. Moro! Vi så hjerteaktivitet på 3 ulike som han leitet seg frem til, og den ene beveget seg også :wub: i følge vetten var dette visst nok en gutt (bare fleip selvsagt) :yes:

Nå kan selvsagt mye skje frem mot fødsel og noen kan jo forsvinne på veien, men drektig, DET er hun i alle fall uten tvil!

Dette blir spenende!

Nå gleder jeg meg virkelig til månedskiftet februar/mars (termindato er 2. mars). I følge den ene dyrepleieren kommer de 1. mars for det er hennes bursdag ;)

Så nå skal helgen benyttes til å fikse valpekasse, noe jeg med vilje har utsatt da jeg helst ville vite at jeg kom til å få bruk for den...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kjære. Jeg må sørge for at samboer ikke ser dette her, ellers bestemmer han vel at han skal få husky-valp til bursdagen sin, siden den HELT TILFELDIG HAR BURSDAG SAMME DAG SOM MEG *tard smile*...

Du må legge ut MASSE bilder. Huskyer er bare helt utrolig nydelige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...