Gå til innhold
Hundesonen.no

Når ble DU kjent med miniatyrene?


Shoshana
 Share

Recommended Posts

Jeg snuste litt på chihuahua da jeg begynte og sysle med planer om hund i 2008. Jeg er svak for langhårede chihuahuaer, og spesielt kunne jeg tenkt meg en grå (spør meg ikke hvorfor, men jeg så en sånn en gang og den var helt utrolig fin! "Må ha") Men jeg ble så gørrlei av veske-imagen som den rasen er behengt med, at jeg droppa hele rasen. Det ble shetland sheepdog på meg, det var vel egentlig den jeg ønsket meg mest hele tiden :)

Men jeg kunne faktisk tenkt meg en chihuahua som "attpåklatt" kanskje, en gang i fremtiden.... har ikke helt slått dem fra meg likevel :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, de aller fleste er det, vennlige og sosiale og glad i alle. Sita er ikke det da Hun er ganske moody og streng av seg, og reservert mot fremmede. Enkelte mener at det er noe "terrier-arv" blant de

Min første hund var en papillon gutt som het Timmy. Var en omplasseringshund, jeg var vel rundt 13 år da han kom i hus. Han ble desverre kjørt i hjel en gang han stakk av. Men han var verdens beste hu

Jeg har alltid hatt store hunder, men begynte tidlig på -90 tallet å ønske meg en liten hund. Den første kjøpte jeg i 2000 en lhasa apso, senere kom løwchen inn i huset (2004) og har siden fått flere

Jeg ekke spesiellt glad i miniatyrene :) Men sannelig møter jeg mange som tar meg med storm likevell!

Selv kunne jeg tenkt meg Boston Terrier faktisk :) Bare digger de <3 Samtidig har noen av venninnene mine små hunder og jeg er glad i dem alle selv om jeg ikke vil ha en selv! De har mye personlighet :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er tråden for oss som brenner for de bittesmå, det må da være noen her på Sonen :)

Selv er jeg den heldige eier av 2 små krabater, og interessen for miniatyrer utviklet seg på midten av 90 tallet ,da en del av rasene var mye mindre populære enn de er i dag. Så selv om jeg har vært vant til stor hund lengst, så er jeg utrolig fasinert av de små kroppene med de store personlighetene.

Så dere med miniatyrer, eller interesse for dem, når utviklet nysgjerrigheten seg? :)

Jeg fant dvergpinscheren da jeg for fullt begynte å lete etter hund igjen :)

På det tidspunktet hadde jeg fryktelig lyst på hvit gjeter, men det passet bare ikke med stor hund.

Snuste litt på staffen også, før jeg kom i mål med rasevalget.

Jeg elsker rasen!

Dvergpinschere er steintøffe og robuste hunder i forhold til størrelsen :heart:

Iflg. wikipedia skal miniatyrer (toy) ikke veie mer enn 5 kg. http://no.wikipedia.org/wiki/Toyhunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm men da er det mange av miniatyrhundene som ikke er mimiatyrer. Som feks Tibetansk Spaniel, og Mops (om jeg ikke husker feil).

Men i MINE øyne, altså subjektivt, er ikke f.eks. mops en rase jeg ville kalt miniatyr. Sammenliknet med den lille fisen jeg har her hjemme er de jo svææære. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tante og onkel hadde to tibetanske spanieler i oppveksten min. Bianco fikk de før jeg ble født, og han var bestevennen min :heart: da jeg ble gammel nok til å leke med ham. Etter hvert fikk de en til, Dennis som var litt mer tøff i trøya og som var en trøst i seg selv da Bianco ble syk og døde :(

Og det er den miniatyrrasen jeg har kjent til før jeg kom på sonen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i MINE øyne, altså subjektivt, er ikke f.eks. mops en rase jeg ville kalt miniatyr. Sammenliknet med den lille fisen jeg har her hjemme er de jo svææære. :P

:lol: Det fins 6-7 kg som voksen av den lille fisen din også :P

Hannhunder er jo større enn tispene. En tibbe tispe havner gjerne på under 5 kg.

Om jeg husker rett nå (lenge siden jeg tenkte "miniatyr" :lol: ) så skiller de vel også mellom toy og miniatyr i mange land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Det fins 6-7 kg som voksen av den lille fisen din også :P

Det er jo feil, da. De skal være maks 5 kg! :P

Hannene har faktisk maksvekt på 4,5, så de kan være mindre enn tispene.

Papillon deles i to størrelser i sitt hjemland, der den ene er opp til 2,5 kg og den andre klassen opptil 5 kg (tror jeg!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes miniatyrer er alt under 5 kg jeg da, alt over blir noen svære beist altså :whistle:

Sølve har vært innom 5 tallet, men ligger rundt 4,5 kg og det er helt passe synes jeg.

Min interesse for miniatyrer kom gradvis, jeg synes i utgangspunktet alt under 20 kg var lite, men da jeg ble lungesyk skjønt jeg fort at det passet meg mye bedre med en liten hund enn en stor hund. og siden min :heart:-rase er puddel hadde jeg jo valgmulighetene. :)

Nå kan jeg ikke tenke meg noe annet enn dverg og toypuddel og det kommer det nok aldri til å bli heller. Perfekt størrelse og perfekt rase for meg. :heart: Puddel :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel litt vanskelig å skille grensen fra miniatyr til "liten hund" og fra "stor hund" til gigant.

Må innrømme selv at jeg synes det er veldig rart å se min hilse på Chihuahua osv, fordi jeg synes selv min egen er liten, men så ser han jo 10 ganger så stor ut som enkelte Chi. :|

Er en helt nydelig Chihuahua i nabolaget her, da, tipper han veier iallefall 4 kg og ser fantastisk flott ut, ikke noe dvergpreg over seg i ansiktet og ikke tegn til utstikkende øyne eller og ser ikke noe skjør ut tross størrelsen, akkurat slike eksemplarer av rasen er jo nydelige! Og ikke minst får han lov til å bruke sine egne ben, og går på lengre turer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor går grensen for hva som kalles minatyrhund, egentlig?

Selv synes jeg personlig min på nesten 8 kg og stor for rasen å være, ikke går helt under kategorien miniatyr, selvom han jo er en liten hund.

Fikk min første hund i 2003, og det er den samme hunden jeg har i dag, en Bichon Havanais. Moren min var spesielt tidligere veldig allergisk mot hunder, og var et must at hunden jeg/vi da skulle ha var allergivennlig, ikke for stor, menneskekjær, ikke for mye lyd siden vi da bodde i blokkleilighet, og hadde generelt god helse - noe vi da absolutt har fått etter de punktene vi den gang så etter.

Er blitt veldig glad i denne rasen, og er så å si garantert at jeg skal ha en Havanais en gang igjen, for en herligere personlighet og mer ukomplisert vesen finnes rett og slett ikke. Eneste minuset med rasen er alt pelsstellet den krever, dermed hadde jeg antakelig ikke orket å ha 2 samidig, siden en krever absolutt nok på akkurat det punktet, men en av denne rasen om gangen går iallefall greit. :)

Det er rasebestemt, tror jeg. Var det på NKK sine sider at jeg så at phalenen var miniatyrhund? Hun kom til oss rekanes på ei fjøl i sommer og har fjolla seg til en stor plass i hjertet mitt. Sånn atferdsmessig er tolleren vår mer chihuahua enn phalenen, så en liten hund er da like mye hund som en stor. Hvis den får lov :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rasebestemt, tror jeg. Var det på NKK sine sider at jeg så at phalenen var miniatyrhund? Hun kom til oss rekanes på ei fjøl i sommer og har fjolla seg til en stor plass i hjertet mitt. Sånn atferdsmessig er tolleren vår mer chihuahua enn phalenen, så en liten hund er da like mye hund som en stor. Hvis den får lov :D

Herlig at Tinka har gjort sånn inntrykk på dere! Det er sånne erfaringer som motbeviser at småhunder ikke egner seg til annet enn kos :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm men da er det mange av miniatyrhundene som ikke er mimiatyrer. Som feks Tibetansk Spaniel, og Mops (om jeg ikke husker feil).

På vår miniatyrhundtrening får Tibetansk Terrier også være med, og den er ikke akkurat miniatyr på noen måte. Det er jo en hund i mellom størrelse, på rundt 40 cm høy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, stemmer det, ser det nå.. Men noen av miniatyrene har fått egne hundeklubber, har de ikke?

På norske leksikon nettsiden står det:

"miniatyrhunder, små hunderaser avlet ned i størrelse fra normalstore hunder. Tidligere kalt skjødehunder og senere dverghunder. De fleste er samlet i en egen gruppe 9, selskapshunder, på utstillinger."

Så gruppe 9 regnes som miniatyrhundene altså?

I følge Canis er dette rasene under gruppe 9: http://www.canis.no/canisleksikon/leksikon.php?ukat=31

Ikke alle rasene som går som miniatyr der heller.. hmmm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, stemmer det, ser det nå.. Men noen av miniatyrene har fått egne hundeklubber, har de ikke?

På norske leksikon nettsiden står det:

"miniatyrhunder, små hunderaser avlet ned i størrelse fra normalstore hunder. Tidligere kalt skjødehunder og senere dverghunder. De fleste er samlet i en egen gruppe 9, selskapshunder, på utstillinger."

Så gruppe 9 regnes som miniatyrhundene altså?

I følge Canis er dette rasene under gruppe 9: http://www.canis.no/...kon.php?ukat=31

Ikke alle rasene som går som miniatyr der heller.. hmmm..

Kunne godt ha stemt det, ja, hadde det ikke bare vært for Storpuddelen, Mellompuddelen og Kromfohrländer'en iallefall, ja, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er miniatyrhundene de som går i gruppe 9, også er storpuddel bare en stooor variant av en miniatyrrase. Så enkelt gjør jeg det, men jeg er kanskje stuck i FCIs raseoppdeling - dog gidder jeg ikke komplisere det noe mer, rett og slett :)

Anyways, jeg er vokst opp med to shih tzu'er i en stor bernerflokk, og jeg kjenner nok at jeg er mest svak for de to gutta vi hadde og ikke rasen som helhet. De var spesielle og suverene, men per i dag er det så mye ved den - og andre miniatyrraser - som ikke passer til det hundeholdet jeg ønsker å ha.

Men det var to herlige gutter, den siste døde i sommer etter 19 år med rasen, og de lærte oss mye. Mange herlige kvaliteter, kanskje det blir en pensjonistrase for meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at jeg flyttet for meg selv for ca. 100 år siden, har jeg alltid hatt store hunder. Småhunder interesserte meg ikke (hva skulle de brukes til, liksom). Men så kom en mops inn bakdøren, den måtte ha et nytt hjem etter at min mors venninne havnet på sykehjem. Den var bare så sjarmerende, morsom og selvstendig at en stund senere kom der en til i huset.

Der vil nok komme flere småhunder, men labradoren vil være nr. 1 lenge enda. Er svak for bostonterrier, fralle og bichon havanais, de virker alle mer smarte og treningsvillige enn mopsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går også for gruppe 9 forklaringen, hvor de fleste miniatyrene er representert. Siden Chihuahua bl.a har blitt så tallrik de siste årene har de startet egen klubb, men pleide før å være en del av "miniatyrhundklubben". Pomeranian tilhører jo teknisk sett gruppe 5, spisshunder, men er ofte å se på både miniatyrhundutstillinger etc. I min verden er en miniatyr de minste, men alt er jo relativt. Mine hunder veier cirka 3 kilo og de er som regel de minste hundene jeg ser i hverdagen. Det har hendt èn gang vi har møtt på en mindre chihuahua. Møter vi på en bichon frisè eller dverg schnauzer føles de store i forhold :) Og når mine ble 'ambushed' av en løs cocker spaniel forleden, ja da føltes det som vi møtte et gedingent monster :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes miniatyrer er alt under 5 kg jeg da, alt over blir noen svære beist altså :whistle:

Sølve har vært innom 5 tallet, men ligger rundt 4,5 kg og det er helt passe synes jeg.

Min interesse for miniatyrer kom gradvis, jeg synes i utgangspunktet alt under 20 kg var lite, men da jeg ble lungesyk skjønt jeg fort at det passet meg mye bedre med en liten hund enn en stor hund. og siden min :heart:-rase er puddel hadde jeg jo valgmulighetene. :)

Nå kan jeg ikke tenke meg noe annet enn dverg og toypuddel og det kommer det nok aldri til å bli heller. Perfekt størrelse og perfekt rase for meg. :heart: Puddel :heart:

Å der fikk jeg med meg at Sølve ikke er storpuddel :icon_redface::ustol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å der fikk jeg med meg at Sølve ikke er storpuddel :icon_redface::ustol:

Hahaha Det tar jeg glatt som et kompliment faktisk! :yes: Sølve er en dvergpuddel, men alle pudler skal se like ut, dvs når du ser et bilde av en puddel skal det være vanskelig å se om det er en toy eller storpuddel, med mindre puddelen står inntil et menneske da, for da blir det jo lett.. :P

Sånn som her f.eks Sølve i kjent stil på hyttetur - han får akkurat plass i sofaen på tvers :wub:

62571_472398541006_592811006_7031634_1554230_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha Det tar jeg glatt som et kompliment faktisk! :yes: Sølve er en dvergpuddel, men alle pudler skal se like ut, dvs når du ser et bilde av en puddel skal det være vanskelig å se om det er en toy eller storpuddel, med mindre puddelen står inntil et menneske da, for da blir det jo lett.. :P

Sånn som her f.eks Sølve i kjent stil på hyttetur - han får akkurat plass i sofaen på tvers :wub:

62571_472398541006_592811006_7031634_1554230_n.jpg

Så vakker og pels som en bedlington, jo :ustol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...