Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg snuste litt på chihuahua da jeg begynte og sysle med planer om hund i 2008. Jeg er svak for langhårede chihuahuaer, og spesielt kunne jeg tenkt meg en grå (spør meg ikke hvorfor, men jeg så en sånn en gang og den var helt utrolig fin! "Må ha") Men jeg ble så gørrlei av veske-imagen som den rasen er behengt med, at jeg droppa hele rasen. Det ble shetland sheepdog på meg, det var vel egentlig den jeg ønsket meg mest hele tiden :)

Men jeg kunne faktisk tenkt meg en chihuahua som "attpåklatt" kanskje, en gang i fremtiden.... har ikke helt slått dem fra meg likevel :- )

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, de aller fleste er det, vennlige og sosiale og glad i alle. Sita er ikke det da Hun er ganske moody og streng av seg, og reservert mot fremmede. Enkelte mener at det er noe "terrier-arv" blant de

Min første hund var en papillon gutt som het Timmy. Var en omplasseringshund, jeg var vel rundt 13 år da han kom i hus. Han ble desverre kjørt i hjel en gang han stakk av. Men han var verdens beste hu

Jeg har alltid hatt store hunder, men begynte tidlig på -90 tallet å ønske meg en liten hund. Den første kjøpte jeg i 2000 en lhasa apso, senere kom løwchen inn i huset (2004) og har siden fått flere

Skrevet

Jeg ekke spesiellt glad i miniatyrene :) Men sannelig møter jeg mange som tar meg med storm likevell!

Selv kunne jeg tenkt meg Boston Terrier faktisk :) Bare digger de <3 Samtidig har noen av venninnene mine små hunder og jeg er glad i dem alle selv om jeg ikke vil ha en selv! De har mye personlighet :D

  • Like 1
Skrevet

Dette er tråden for oss som brenner for de bittesmå, det må da være noen her på Sonen :)

Selv er jeg den heldige eier av 2 små krabater, og interessen for miniatyrer utviklet seg på midten av 90 tallet ,da en del av rasene var mye mindre populære enn de er i dag. Så selv om jeg har vært vant til stor hund lengst, så er jeg utrolig fasinert av de små kroppene med de store personlighetene.

Så dere med miniatyrer, eller interesse for dem, når utviklet nysgjerrigheten seg? :)

Jeg fant dvergpinscheren da jeg for fullt begynte å lete etter hund igjen :)

På det tidspunktet hadde jeg fryktelig lyst på hvit gjeter, men det passet bare ikke med stor hund.

Snuste litt på staffen også, før jeg kom i mål med rasevalget.

Jeg elsker rasen!

Dvergpinschere er steintøffe og robuste hunder i forhold til størrelsen :heart:

Iflg. wikipedia skal miniatyrer (toy) ikke veie mer enn 5 kg. http://no.wikipedia.org/wiki/Toyhunder

Skrevet

Hmm men da er det mange av miniatyrhundene som ikke er mimiatyrer. Som feks Tibetansk Spaniel, og Mops (om jeg ikke husker feil).

Men i MINE øyne, altså subjektivt, er ikke f.eks. mops en rase jeg ville kalt miniatyr. Sammenliknet med den lille fisen jeg har her hjemme er de jo svææære. :P

Skrevet

Tante og onkel hadde to tibetanske spanieler i oppveksten min. Bianco fikk de før jeg ble født, og han var bestevennen min :heart: da jeg ble gammel nok til å leke med ham. Etter hvert fikk de en til, Dennis som var litt mer tøff i trøya og som var en trøst i seg selv da Bianco ble syk og døde :(

Og det er den miniatyrrasen jeg har kjent til før jeg kom på sonen :ahappy:

Skrevet

Men i MINE øyne, altså subjektivt, er ikke f.eks. mops en rase jeg ville kalt miniatyr. Sammenliknet med den lille fisen jeg har her hjemme er de jo svææære. :P

:lol: Det fins 6-7 kg som voksen av den lille fisen din også :P

Hannhunder er jo større enn tispene. En tibbe tispe havner gjerne på under 5 kg.

Om jeg husker rett nå (lenge siden jeg tenkte "miniatyr" :lol: ) så skiller de vel også mellom toy og miniatyr i mange land?

Skrevet

:lol: Det fins 6-7 kg som voksen av den lille fisen din også :P

Det er jo feil, da. De skal være maks 5 kg! :P

Hannene har faktisk maksvekt på 4,5, så de kan være mindre enn tispene.

Papillon deles i to størrelser i sitt hjemland, der den ene er opp til 2,5 kg og den andre klassen opptil 5 kg (tror jeg!).

Skrevet

Jeg synes miniatyrer er alt under 5 kg jeg da, alt over blir noen svære beist altså :whistle:

Sølve har vært innom 5 tallet, men ligger rundt 4,5 kg og det er helt passe synes jeg.

Min interesse for miniatyrer kom gradvis, jeg synes i utgangspunktet alt under 20 kg var lite, men da jeg ble lungesyk skjønt jeg fort at det passet meg mye bedre med en liten hund enn en stor hund. og siden min :heart:-rase er puddel hadde jeg jo valgmulighetene. :)

Nå kan jeg ikke tenke meg noe annet enn dverg og toypuddel og det kommer det nok aldri til å bli heller. Perfekt størrelse og perfekt rase for meg. :heart: Puddel :heart:

  • Like 1
Skrevet

Nja, hos meg som er vant til rottweiler og dalmis så er mops, chinese crested o.l miniatyrer :) hehe! 8kg er ikke mye når eldstemann her er nesten 60kg ;)

Skrevet

Er vel litt vanskelig å skille grensen fra miniatyr til "liten hund" og fra "stor hund" til gigant.

Må innrømme selv at jeg synes det er veldig rart å se min hilse på Chihuahua osv, fordi jeg synes selv min egen er liten, men så ser han jo 10 ganger så stor ut som enkelte Chi. :|

Er en helt nydelig Chihuahua i nabolaget her, da, tipper han veier iallefall 4 kg og ser fantastisk flott ut, ikke noe dvergpreg over seg i ansiktet og ikke tegn til utstikkende øyne eller og ser ikke noe skjør ut tross størrelsen, akkurat slike eksemplarer av rasen er jo nydelige! Og ikke minst får han lov til å bruke sine egne ben, og går på lengre turer..

Skrevet

Hvor går grensen for hva som kalles minatyrhund, egentlig?

Selv synes jeg personlig min på nesten 8 kg og stor for rasen å være, ikke går helt under kategorien miniatyr, selvom han jo er en liten hund.

Fikk min første hund i 2003, og det er den samme hunden jeg har i dag, en Bichon Havanais. Moren min var spesielt tidligere veldig allergisk mot hunder, og var et must at hunden jeg/vi da skulle ha var allergivennlig, ikke for stor, menneskekjær, ikke for mye lyd siden vi da bodde i blokkleilighet, og hadde generelt god helse - noe vi da absolutt har fått etter de punktene vi den gang så etter.

Er blitt veldig glad i denne rasen, og er så å si garantert at jeg skal ha en Havanais en gang igjen, for en herligere personlighet og mer ukomplisert vesen finnes rett og slett ikke. Eneste minuset med rasen er alt pelsstellet den krever, dermed hadde jeg antakelig ikke orket å ha 2 samidig, siden en krever absolutt nok på akkurat det punktet, men en av denne rasen om gangen går iallefall greit. :)

Det er rasebestemt, tror jeg. Var det på NKK sine sider at jeg så at phalenen var miniatyrhund? Hun kom til oss rekanes på ei fjøl i sommer og har fjolla seg til en stor plass i hjertet mitt. Sånn atferdsmessig er tolleren vår mer chihuahua enn phalenen, så en liten hund er da like mye hund som en stor. Hvis den får lov :D

Skrevet

Det er rasebestemt, tror jeg. Var det på NKK sine sider at jeg så at phalenen var miniatyrhund? Hun kom til oss rekanes på ei fjøl i sommer og har fjolla seg til en stor plass i hjertet mitt. Sånn atferdsmessig er tolleren vår mer chihuahua enn phalenen, så en liten hund er da like mye hund som en stor. Hvis den får lov :D

Herlig at Tinka har gjort sånn inntrykk på dere! Det er sånne erfaringer som motbeviser at småhunder ikke egner seg til annet enn kos :D

Skrevet

Hmm men da er det mange av miniatyrhundene som ikke er mimiatyrer. Som feks Tibetansk Spaniel, og Mops (om jeg ikke husker feil).

På vår miniatyrhundtrening får Tibetansk Terrier også være med, og den er ikke akkurat miniatyr på noen måte. Det er jo en hund i mellom størrelse, på rundt 40 cm høy.

Skrevet

Nei, stemmer det, ser det nå.. Men noen av miniatyrene har fått egne hundeklubber, har de ikke?

På norske leksikon nettsiden står det:

"miniatyrhunder, små hunderaser avlet ned i størrelse fra normalstore hunder. Tidligere kalt skjødehunder og senere dverghunder. De fleste er samlet i en egen gruppe 9, selskapshunder, på utstillinger."

Så gruppe 9 regnes som miniatyrhundene altså?

I følge Canis er dette rasene under gruppe 9: http://www.canis.no/canisleksikon/leksikon.php?ukat=31

Ikke alle rasene som går som miniatyr der heller.. hmmm..

Skrevet

Nei, stemmer det, ser det nå.. Men noen av miniatyrene har fått egne hundeklubber, har de ikke?

På norske leksikon nettsiden står det:

"miniatyrhunder, små hunderaser avlet ned i størrelse fra normalstore hunder. Tidligere kalt skjødehunder og senere dverghunder. De fleste er samlet i en egen gruppe 9, selskapshunder, på utstillinger."

Så gruppe 9 regnes som miniatyrhundene altså?

I følge Canis er dette rasene under gruppe 9: http://www.canis.no/...kon.php?ukat=31

Ikke alle rasene som går som miniatyr der heller.. hmmm..

Kunne godt ha stemt det, ja, hadde det ikke bare vært for Storpuddelen, Mellompuddelen og Kromfohrländer'en iallefall, ja, ja.

Skrevet

Dvergpinscheren er i gruppe 2.

Tror det eksisterer en miniatyrhundklubb fordi enkelte raser ikke har egen raseklubb...

Men skal ikke være skråsikker på den uttalelsen :)

(redigert fordi jeg måtte fikse en skrivefeil)

Skrevet

For meg er miniatyrhundene de som går i gruppe 9, også er storpuddel bare en stooor variant av en miniatyrrase. Så enkelt gjør jeg det, men jeg er kanskje stuck i FCIs raseoppdeling - dog gidder jeg ikke komplisere det noe mer, rett og slett :)

Anyways, jeg er vokst opp med to shih tzu'er i en stor bernerflokk, og jeg kjenner nok at jeg er mest svak for de to gutta vi hadde og ikke rasen som helhet. De var spesielle og suverene, men per i dag er det så mye ved den - og andre miniatyrraser - som ikke passer til det hundeholdet jeg ønsker å ha.

Men det var to herlige gutter, den siste døde i sommer etter 19 år med rasen, og de lærte oss mye. Mange herlige kvaliteter, kanskje det blir en pensjonistrase for meg?

Skrevet

Etter at jeg flyttet for meg selv for ca. 100 år siden, har jeg alltid hatt store hunder. Småhunder interesserte meg ikke (hva skulle de brukes til, liksom). Men så kom en mops inn bakdøren, den måtte ha et nytt hjem etter at min mors venninne havnet på sykehjem. Den var bare så sjarmerende, morsom og selvstendig at en stund senere kom der en til i huset.

Der vil nok komme flere småhunder, men labradoren vil være nr. 1 lenge enda. Er svak for bostonterrier, fralle og bichon havanais, de virker alle mer smarte og treningsvillige enn mopsen.

Skrevet

Jeg går også for gruppe 9 forklaringen, hvor de fleste miniatyrene er representert. Siden Chihuahua bl.a har blitt så tallrik de siste årene har de startet egen klubb, men pleide før å være en del av "miniatyrhundklubben". Pomeranian tilhører jo teknisk sett gruppe 5, spisshunder, men er ofte å se på både miniatyrhundutstillinger etc. I min verden er en miniatyr de minste, men alt er jo relativt. Mine hunder veier cirka 3 kilo og de er som regel de minste hundene jeg ser i hverdagen. Det har hendt èn gang vi har møtt på en mindre chihuahua. Møter vi på en bichon frisè eller dverg schnauzer føles de store i forhold :) Og når mine ble 'ambushed' av en løs cocker spaniel forleden, ja da føltes det som vi møtte et gedingent monster :P

Skrevet

Jeg synes miniatyrer er alt under 5 kg jeg da, alt over blir noen svære beist altså :whistle:

Sølve har vært innom 5 tallet, men ligger rundt 4,5 kg og det er helt passe synes jeg.

Min interesse for miniatyrer kom gradvis, jeg synes i utgangspunktet alt under 20 kg var lite, men da jeg ble lungesyk skjønt jeg fort at det passet meg mye bedre med en liten hund enn en stor hund. og siden min :heart:-rase er puddel hadde jeg jo valgmulighetene. :)

Nå kan jeg ikke tenke meg noe annet enn dverg og toypuddel og det kommer det nok aldri til å bli heller. Perfekt størrelse og perfekt rase for meg. :heart: Puddel :heart:

Å der fikk jeg med meg at Sølve ikke er storpuddel :icon_redface::ustol:

Skrevet

Å der fikk jeg med meg at Sølve ikke er storpuddel :icon_redface::ustol:

Hahaha Det tar jeg glatt som et kompliment faktisk! :yes: Sølve er en dvergpuddel, men alle pudler skal se like ut, dvs når du ser et bilde av en puddel skal det være vanskelig å se om det er en toy eller storpuddel, med mindre puddelen står inntil et menneske da, for da blir det jo lett.. :P

Sånn som her f.eks Sølve i kjent stil på hyttetur - han får akkurat plass i sofaen på tvers :wub:

62571_472398541006_592811006_7031634_1554230_n.jpg

Skrevet

Hahaha Det tar jeg glatt som et kompliment faktisk! :yes: Sølve er en dvergpuddel, men alle pudler skal se like ut, dvs når du ser et bilde av en puddel skal det være vanskelig å se om det er en toy eller storpuddel, med mindre puddelen står inntil et menneske da, for da blir det jo lett.. :P

Sånn som her f.eks Sølve i kjent stil på hyttetur - han får akkurat plass i sofaen på tvers :wub:

62571_472398541006_592811006_7031634_1554230_n.jpg

Så vakker og pels som en bedlington, jo :ustol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...