Gå til innhold
Hundesonen.no

Presenter sonen


Rødhette&Ulven
 Share

Recommended Posts

Grattis med sonifisering Rødhette :w00t: .

Synes selv det er ett helt annet miljø her enn det jeg er vant til, og virker som det er mye internt.

Ta ett eksempel, når noen svarer i en tråd så kan de plutselig skrive feks: ikke sant Heidi.

Scrolle oppover, ingen heter Heidi til brukernavn, og da er man like langt, skjønner ingenting.

Ellers så synes jeg forumet i seg selv er koselig, man får fort hjelp hvis man spør, men det virker som det er mange uskrevne regler

( kanskje en ide å skrive de ned så nye medlemmer kan finne ut av de).

Også synes jeg alle er så opptatt av at sonen er så snilt, kan være det har vært spesielt her i det siste, men Så snilt syns jeg ikke det er, koselig ja, men oversnilt...nja

Nei, det er ikke bare snilt, takk gud for det :lol:

Da hadde jeg forsvunnet relativt fort, jeg liker direkte tilbakemeldinger. Så lenge de er saklige :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er veldig viktig det du sier der Pippin, ikke prøv så hardt! Les, lær, spør og grav, fortell, lær bort. Om noen ber deg om å gi flere detaljer, gjør det. Om noen ber om dokumentasjon,

Trenger du hundepass stiller sonen opp. Er du trist stiller sonen opp. Hvisker du at du kanskje kunne tenkt deg en undulat, sitter du brått med to stk. Trenger du sjåfør stiller sonen opp. Skal d

Jeg har ikke vært her så lenge, men innbiller meg at jeg er en del av gjengen. Er jeg ikke det så ikke si noe!

Også synes jeg alle er så opptatt av at sonen er så snilt, kan være det har vært spesielt her i det siste, men SÅ snilt syns jeg ikke det er, koselig ja, men oversnilt...nja

Det har nok ganske bestemt med de siste ukenes bruduljer og gjøre, en motvekt. For så snille kozemoze dulledikke er vi da helt klart ikke :lol: Her kan det krangles på sak så fillene fyker i en tråd, og i en annen er kranlefantene gode venner og vel forlikte - nettopp fordi man går på sak og ikke på person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nok ganske bestemt med de siste ukenes bruduljer og gjøre, en motvekt. For så snille kozemoze dulledikke er vi da helt klart ikke :lol: Her kan det krangles på sak så fillene fyker i en tråd, og i en annen er kranlefantene gode venner og vel forlikte - nettopp fordi man går på sak og ikke på person.

Hørtes flott ut :) Vil jo gjerne lære og diskutere (sak) Kozemozing er ikke den store greia mi, og liker godt at man skiller sak og person, og fra tråd til tråd :D Og at man får hjelp her inne er helt klart, det har jeg fått allerede og er storfornøyd :)

Så takk sonen for NILIF tips :D

Edit: feil smiley

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes selv det er ett helt annet miljø her enn det jeg er vant til, og virker som det er mye internt.

Ta ett eksempel, når noen svarer i en tråd så kan de plutselig skrive feks: ikke sant Heidi.

Scrolle oppover, ingen heter Heidi til brukernavn, og da er man like langt, skjønner ingenting.

Det syntes jeg faktisk er en uting, og er noe jeg forstår hender litt i Akkurat nå-tråden, da den ER intern, men i andre tråder bør folk holde seg til nick. Nettopp fordi ikke alle vet hva man heter på ordentlig.

Det er jo greit om personen f.eks. Kaja-T&A, da skjønner man dersom noen skriver Kaja, eller meg selv som ofte blir kalt SiriE, men igjen, det sier seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at det nevnes at mye virker internt og klikkete.. men så har det seg slik at henger man rundt her lenge nok, så lærer man de andre og kjenne. Man behøver faktisk ikke å ha møtt noen IRL eller trent sammen med noen for å føle det altså.. Og det gir litt pussige situasjoner når man så treffer på soniser IRL.

Nå skal jeg være små intern her men for å demonstrere poenget. Ifjor møtte jeg IRL en sonis som jeg kun har sett på bilder her på sonen , men som jeg synes jeg "kjenner" allikevel. På daværende tidspunkt hadde det aldri vært noe bilde av meg på sonen. Men jeg så nå henne og styrtet frem uberglad (veldig veldig hyggelig artig person hun..) og hilste og pludret i vei. Og hun stakkar, ante jo ikke hvem jeg var, hun så bare denne hypervennlige innpåslitne kjerringa som skulle egle seg innpå henne (men hun hentet seg fort inn, kjapp i tankegangen der). Og det er litt typisk tror jeg, etterhvert blir man veldig kjent på nettet sånn at når man møter noen i virkeligheten, så er det som man har kjent dem siden tidenes morgen.. men det er jo litt rart også da. Man kjenner mange men aner ikke hvordan de ser ut, hva slags dialekt, hvordan stemmene deres lyder osv.

Og det er så moro med nye som kommer, og er her, og blir "sonifisert", har kjent dem siden tidenes morgen også..

Jeg kan takke sonen for min lille kelpie-øyensten.. og oppdretteren hans er på sonen, det var takket være hennes beskrivelse av sine små ekorn underveis som gjorde at jeg fikk øynene opp for kelpie. Så det har følger å være her!

Selv er jeg sånn innimellom aktiv, diskuterer noen ganger og noen ganger ikke. Følger dog alltid med, og AN tråden må jeg bare sjekke daglig.

I det siste har det vært litt ubehag her, akkurat som det ideelle demokrati, så blir man sårbar for slike som vil, eller kanskje ikke mener det men gjør det allikevel, lager kvalm.

Kunnskapsnivået her er enormt, og det gjelder ikke bare hund, man kan spørre om allverdens her og stortsett får man ikke bare svar, men riktige svar også! Går uttapå Wikipedia så det griner her.

Her får man et nettverk, man kan dra på utstilling og treffe soniser.. eller kjenne dem igjen på hundene deres (er ikke så mange jeg vet hvordan ser ut..) Vanvittig hyggelig sted sonen altså!

edit: rettet føler til følger

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Sonen virker veldig seriøs, Bortsett fra "det vi ikke behøver å rippe opp i" fra de seneste ukene, så er det ikke mye krangel. Det er også et veldig godt "språk", jeg mener at man for det meste svarer høflig og greit.

Det underforumet jeg synes virker mest "klikkete", er faktisk "avl og oppdrett". Men det er kanskje naturlig siden oppdrettere vel har mye med hverandre å gjøre ellers også, som utstilinger, treff, finne egnede partnere til sine hunder o.s.v.

Jeg er mest aktiv i fotoforumet, det er helt topp for meg. Enkelt og oversiktlig og mange erfarne å få svar av. Er ganske aktiv med kamera selv. Og istedetfor et spesiaforum for foto så er Sonens fotoforum helt passe avansert.

Holder forøvrig en knapp på ignoreringsmetoden overfor forumtroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom hit for et års tid siden, og forsvant omtrent like fort :D

Fant vel ikke helt "plassen min" fort nok...

Var da helt ny i forumverdenen.

Jeg tror jeg kan finne på å trives godt her NÅ :) mye fordi jeg er mindre "hårsår" nå enn da?

Litt mere laid back kanskje :)

Liker at det er mulig å poste bilder her (det er utrolig mange flinke fotografer her inne *misunnelig*), og at det virker som om folk streber etter å gi gode og saklige svar.

Jeg er her for å lære mer, for jeg har enormt mye mer å lære!

Synes det er spesielt interessant å lese om andres erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er Sonen er sted der jeg lærer utrolig mye. Ikke at jeg sluker alt rått, for det er nettopp det som er så kjekt med nettforum: man får et innblikk i de forskjellige uenighetene som er om hundetrening, hundehold, etc og kan lettere gjøre seg opp en mening selv. Utallige linker til kilder gir også utrolig mye kunnskap. I tillegg er det som det blir nevnt her kjekt å se andre hunder i bildeforum, presentasjoner av nye hundeeiere, etc, etc.

I tillegg var sonen helt uvurderlig når vi satt med en aggressiv hund, ganske uten kontakt med andre enn en og annen adferdsterapeut og sånn. Uten sonen hadde vi nok enten sitti med fillebikkja enda eller følt oss totalt mislykka og uten hund (i stede kjøpte vi ny med en gang). Og det er spesielt i sånne situasjoner det er kjekt med et forum der folk bryr seg og ikke minst: man får ærlige meninger.

I tillegg merker jeg at jeg for min del får et myye bredere nettverk av mennesker i hundeverden. Tips om kommende kurs, info om uoffisielle stevner, etc.

Ellers synes jeg det er helt glimrende at jeg nå har barnevakt på søndag av en sonis mens jeg selv hilser på det nyeste tilskuddet i familien. Kjempekjekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig viktig det du sier der Pippin, ikke prøv så hardt!

Les, lær, spør og grav, fortell, lær bort. Om noen ber deg om å gi flere detaljer, gjør det. Om noen ber om dokumentasjon, gjør det (det er lov å si at du poster det senere, du har det ikke tilgjengelig akkurat nå). Sier noen at det var bra, nyttig, lærerikt, flott ta det til deg :)

Som ny kan det være en fordel å gå inn og lese tråder som er både ett og to år gamle, da ser du hvilket tonefall som brukes av div soniser og kan slippe unna sjokket av et direkte spørsmål, svar eller sleivspark. Tonen kan bli røff, ingen tvil om det, men det er ikke farlig ;)

Kunnskapsmengden her inne er ENORM, og de mange som vrir og vrenger hjernen sin til alles beste gjør dette forumet til noe helt unikt! Det er ikke uten grunn at man kan poste et spørsmål til SonenOrakelet, og man får svar. Korrekte svar! (det er vel bare et spm fra Margrete (ang ulv??) som ikke har blitt besvart, ellers er det alltid noen som vet :) Og her kommer man igjen innom det med å dokumentere/ha kildeanvisninger, man lærer etter kort stund hvem man skal spørre om man vil vite/lære om a, b, c, x, y, z. Om de ikke har svaret selv, vet de hvor svaret finnes :yes:

I tillegg er vi et herlig minisamfunn som kan krangle så busta fyker, men som stiller opp for hverandre i tykt og tynt, både via tastaturet og irl. For som et samfunn er det ikke den ting vi ikke har vært igjennom og som vi ikke kan relatere til.. Enten det er misbruk, sykdom, angrep, bryllup, fødsel, kjærlighetssorg, arbeidsledighet, eksamen, søke drømmejobben, ferien som gikk dit høna sparker, og ferien som var så bra at du grein når du reiste hjem. "Vi" har vært der, og vet akkurat hvordan du har det. "Vi" gir deg støtte, en hjelpende hånd, trøst, en oppstrammer, et spark i baken, låner deg bilen, passer hunden din, sender deg en anonym gave i posten, deler vår overflod, deler vår siste femøring, skryter, roser, kjefter, korrigerer og klemmer. Masse masse sonenklemmer!

Dette er sonen for meg i nøtteskall :):heart:

Sonen er hva du vil det skal være. Det kan være et rent diskusjonsforum, det er bare å holde seg unna alt mulig det, og akkurat nå tråden.

Akkurat nå tråden er (Nesten flaut å innrømme det!) en stor del av hverdagen min. Man kommer nær på mennesker, og følger dem igjennom alt.

Forøvrig så er sonen ekstremt vanedannende og avhengende... Min bedre/verre halvdel (Alt etter dagshumøret :D ) mutrer ofte "Skal du dele det på sonen nå". Får han var det vanskelig i begynnelsen å akseptere at jeg brukte så mye tid og energi på dette forumet, det var rett og slett litt merkelig- Men han forstod ganske raskt at det var mer enn et forum, det er et nettverk. (Han synes enda det var merkelig å sende avgårde en pakke saus til en annen sonis :lol: Eller sende blomster på bursdagen til noen som trenger det... ) Sonen rører meg ofte til tårer, latterutbrudd og det som er :) Iår har jeg vært medlem i... 7 år (grøss) og har hatt uten tvil mine ups and downs her. Men menneske her inne er med deg igjennom det, gir deg en klem eller en spark bak - Alt etter hva man trenger! Jeg hadde ikke klart meg igjennom denne flyttingen opp til Nord uten sonen til å holde motivasjonen og motet oppe, eller for litt siden når jeg fant ut litt ting som jeg ikke ville finne ut av!

:flowers::hug: til hele sonen som forum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...