Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://www.nkk.no/nk...RTICLE_ID=13439

"Debatten om bevisst fremavling av blandingshunder viser ingen tegn til å gi seg, og blandingshunder blir i dag ofte blir solgt for mer enn renrasede hunder. I denne debatten er det lett å gå seg vill. Er det virkelig slik at man har kjøpt katta i sekken når man tar med seg en blandingshund hjem? Ofte dessverre; ja!

Moteriktige kombinasjoner og blandinger

I hundeverdenen går i dag diverse moteblandinger for høyere pris enn renrasede hunder. Er det et problem i seg selv at såkalte "designerhunder" blir kostbare og etterspurte?

Spørsmålet man bør stille seg selv er hvorfor renrasede hunder tradisjonelt sett har kostet mer enn blandingshunder. Her, som for alle andre varer og tjenester vi bruker penger på i hverdagen, er det garantien for hva man får, og ønsket om en viss forutsigbarhet, som øker kostnaden. En seriøs oppdretter vil bruke penger og ressurser på å sørge for at hundene som brukes i avl er sunne og friske, og at de oppfyller de kravene rasestandarden setter.

Oppdretter kan derfor forutsi med rimelig stor sikkerhet hvordan hundene som avles frem vil bli. Kort fortalt: her vet du som kjøper hva du får.

Ofte når man parer hunder av forskjellig rase har man derimot liten eller ingen garanti for hvordan de vil se ut, hvilken mentalitet og helse de kommer til å ha. Det å betale titusenvis av kroner for en blandingshund er selvsagt ikke noe problem i seg selv - problemet er forutsetningen hundene markedsføres og selges under.

Godt og blandet - eller?

Når man snakker med oppdrettere som bevisst avler frem blandinger fremheves ofte godt gemytt og god helse - gjerne etterfulgt av referanser til helseproblemer som eksisterer innenfor enkelte FCI-godkjente raser. Og selv om det absolutt stemmer at man kan avle frem blandingshunder med meget godt gemytt og god helse er det fortsatt vesentlig mer vanskelig å forutsi utviklingen - på alle områder - for disse hundene. Om man avler på renrasede hunder har man rasestandard, stamtavler og helsetester å støtte seg på i avlsarbeidet. Denne informasjonen er i beste fall mangelfull når man avler på blandingshunder.

Blandingshundene selges derfor ofte uten at man si så mye om hvordan hundens gemytt, helse og utseende vil bli i voksen alder

I mange tilfeller er ikke informasjonen om hunden ikke bare mangelfull, men direkte misvisende: Enkelte blandingsvalper selges for eksempel ofte som "allergivennlige hunder". Det forbigås ofte i stillhet at det finnes flere renrasede allergivennlige hunder å velge mellom, og at kjøper uansett må teste hvorvidt han eller hun er allergisk mot hunden som vurderes kjøpt.

Pen profitt

Da enkelte blandingshunder selges for høye summer er det lett å forstå at en oppdretter kan se seg blind på profitten. Når det gjelder research og testing av hundene tas det derimot ofte skylapper på. Og når valper produseres med fortjeneste som mål er det grunn til bekymring ? uavhengig av raserenhet eller ikke.

Puppy mills i Øst-Europa har i senere år produsert miniatyrvalper til det vestlige markedet. NKK og resten av samfunnet har tatt sterkt avstand til dette, rett og slett fordi hundenes ve og vel ikke settes i høysetet. En oppdretter som ikke gjennomfører nødvendig helsetesting og kun fokuserer på profitt ivaretar heller ikke hundenes velferd, og er på mange måter like problematisk som puppy mills i Øst-Europa. Til og med labradoodelens "far", Wally Conron, sa i fjor at han angret på sin "oppfinnelse", nettopp på grunn av de uansvarlige oppdretterne som fulgte hans eksempel.

NKK ønsker alle blandingshunder velkommen i vårt NOX-register og til mange av våre aktiviteter. Vi tar allikevel sterk avstand fra avl og salg av hund under falske premisser. En kjøper av en blandingshund vil ofte sitte igjen med katta i sekken som eier av en såkalt designerhund."

Skrevet

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

  • Like 1
Skrevet

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

Det er lagt ut på NKK sin side på facebook, de har over 10.000 venner. Ikke at det rekker alle valpekjøpere og førstegangseiere men vi kan jo gjøre vår del som rase oppdrettere, rasetilhengere, seriøse hundeeiere, instruktører, kurs arrangører og så videre - og spre budskapet.

Guest Gråtass
Skrevet

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

Det er slik at svært mange som produserer disse designerhundene faktisk er oppdrettere som registrerer renrasede hunder gjennom NKK også, siste året har i hvertfall i følge NKK sitt disiplinærutvalg, to oppdrettere "fått på pukkelen" for å ha hatt blandingskull. Jeg har ikke noe problemer med å melde det inn til NKK om jeg ser at f.eks en oppdretter av min rase har "doodlekull" eller annonserer noe slikt.

Skrevet

Nodat (norsk organisasjon for dyreassistert terapi) har fanget den opp og den diskuteres på facebooksiden deres :)

Ellers, syns artikkelen var bra! :thumbs: Fikk frem endel viktige poeng uten at det ble "blandingshunder suger, kjøp rasehund".

Skrevet

Jeg tror der når ut til fler ved at NKK skriver om temaet og det er lett tilgjengelig enn om problematikken bare hadde blitt tatt opp i diverse hundefora ellers i alle fall. Til oftere dette budskapet gjengis til flere vil få det med seg!

Skrevet

Før jeg stiller brannfakkelspørsmålet, la meg avklare hvor jeg står:

Jeg er en voksen og lovlydig mann som er oppdatert på lovverk og som er medlem i NKK. Hundene mine er registrert i NOX (en schæfer og en tamaskan). Jeg har ingen "militære" holdninger vedr hundehold spesielt eller dyrehold generelt. Jeg er for etisk dyrehold og har ingenting til overs for puppy-mills (men foretrekker anmeldelser av slike fremfor bombing). NKKs avlsretningslinjer har min fulle støtte som et minimum av hva man bør kreve av oppdrettere. Jeg har en Tamaskan, som nok i manges øyne vil bli sett på som en designhund.

Tilbake til det overordnede spørsmålet som naturlig avledes vedrørende såkalte designerhunder:

Hvor går grensen mellom det å prøve å stifte (avle frem) en ny rase og det å kalle en hund for designerhund? Det er en kjennsgjerning at de fleste rasene er yngre enn 150 år og at raserenhet og raseavl ble et motefenomen etter at hundekamp ble forbudt i England (ca 40 registrerte raser rundt 1870-årene. Betydelig flere i dag :) ). Raser har i hovedsak sitt opphav i utstillingsøyemed så kan man ikke da, med hånden på hjerte, si at mer eller mindre alle raser, i større eller mindre grad er hva vi i dag kaller designerhunder? Eksempelvis vet vi at tre raser stammer fra samme kull (jeg mener dette var tre Terrier-raser som i dag er tre anerkjente, separate raser men som kom fra samme tispe i samme kull).

Ref: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog_breed

Er det OK å se etter spesielle egenskaper hos registrerte rase men forkastlig å se etter egenskaper hos ikke-registrerte, homogent utseende hunder? I så fall, hvorfor? (retoriske spørsmål, men interessante likevel). For ordens skyld, jeg legger her til grunn at Puppy-mill-problematikken ikke eksisterer. Det er et kapittel for seg selv hvor jeg tror vi alle er enige.

Skrevet

Sakset fra annen tråd med brukers godkjennelse

Hva galt med husky eller jämthund for den del? Siden det må ligne en ulv.

Ingenting galt med noen av dem, men ikke helt det jeg så etter. Jamthund er for meg mer en jakthund enn en Tam. Nå kan man også, om man ønsker, referere til Tamaskanen som Alaskan Huskey (ut fra at dette begrepet er et sekkebegrep på amerikanske blandingshunder brukt som trekkhunder, i motsetning til til Sibirsk som er en egen rase).

Personlig synes jeg det var spennende med både Saarloos og Tsjekkoslovakisk ulvehund, men styrte unna pga norsk lovverk. Jeg brukte et par år på å sjekke ut såvel Nothern Inuit (kjent fra Game of Thrones) som Utonagan, men valgte til slutt Tamaskan rett og slett på grunn av seriøsiteten til oppdretterne (da, tilsynelatende seriøsitet, som for min del senere har blitt bekreftet).

Fra valget falt og jeg tok kontakt med oppdretter første gang brukte jeg et år før jeg endelig bestemte meg. Jeg er fullstendig klar over at jeg har en blandingshund og at utseende, og det at den er ukjent, stiller ekstra krav til meg som eier. Men det er også noe av sjarmen med henne.

Skrevet

ikke for å virke spydig, jeg spør av nysgjerrighet: hva SKAL man egentlig med unotogan og tamaskan, annet enn å ha en pen hund som ligner på ulv? Som trekkhunder har de jo ikke imponert, og som brukshunder kommer ikke egenskapene fra polarhundinnblanding godt med... ikke for det, de fleste hundeeiere har jo bare hund som turkamerat, og selskap, så det er vel i grunnen ikke noe galt i å ha en hund uten noe annet formål enn selskapshund. Selv om jeg ikke helt forstår at en slik blanding er det optimale til det bruk heller?

Når man krysser inn raser bevisst for å få inn bestemte farger, så lukter det veldig designhund egentlig, jeg håper jeg tar feil :)

Skrevet

Designerhunder hva er nå egentlig det?

Tja, det første jeg tenker på er vel som de fleste andre alle disse "doodle" og "poo" rasene og noen uten puddel i. Det er over 400 av dem! Dvs like mange som antall registrerte og godkjente raser i FCI. Her er en av mange lister som finnes rundt om på nettet: http://www.dogbreedi.../hybriddogs.htm

Men som Tigerstedt sier så kan også noen av våre registrerte raser ansees som designer hunder, enten fordi noen blandet sammen x, y og z for å få frem et bestemt utseende og lynne kun for selskap eller fordi "videreforedlingen" av den opprinnelige brukshunden har gjort at hunden nesten ikke er til å kjenne igjen, uten at dette forbedrer hunden til den bruken den var ment å utføre. Disse hundene er de hundene som har til dels ekstremt og upraktisk utseende. Men så finnes det jo noen raser som ikke har vært brukshunder i sin forhistorie, og som ikke er avlet frem i moderne kenneklubb tid (etter ca. 1900). Så man må nesten kjenne rasens historie for å vite hva den gitte rasen er (designerhund eller ikke).

MEN det er en veldig stor forskjell på de hundene som ble "designet" 1900-1970 (sånn ca) og det store flertallet hunder som faller i uregistrerte designerhunder idag. Det var ikke 400 av de, det var ikke et helt tilfeldig og ustrukturert program hvor man hovedsakelig hadde med 1.generasjons hunder å gjøre. De kostet nok neppe mer en en rase-ren hund og hovedfokuset var nok ikke profitt - som det ser ut til å være for en del idag.

Forøvrig liker jeg like dårlig de som avler renraset uten papirer som de som bevisst avler blandingshunder. Begge deler ofte med tanke på profitt og/eller omgåing av NKKs regelverk (som i mine øyne absolutt ikke er noen strenge regler).

Red: vil bare påpeke at jeg har ingenting imot en god gammaldags blandingshund. Dvs en hund som er resultat av et uhell, og noen fordi det ville være så hyggelig med et kull. Det er disse profittavlerene jeg har noe imot!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...