Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK artikkel om blandingshunder


charlotte
 Share

Recommended Posts

http://www.nkk.no/nk...RTICLE_ID=13439

"Debatten om bevisst fremavling av blandingshunder viser ingen tegn til å gi seg, og blandingshunder blir i dag ofte blir solgt for mer enn renrasede hunder. I denne debatten er det lett å gå seg vill. Er det virkelig slik at man har kjøpt katta i sekken når man tar med seg en blandingshund hjem? Ofte dessverre; ja!

Moteriktige kombinasjoner og blandinger

I hundeverdenen går i dag diverse moteblandinger for høyere pris enn renrasede hunder. Er det et problem i seg selv at såkalte "designerhunder" blir kostbare og etterspurte?

Spørsmålet man bør stille seg selv er hvorfor renrasede hunder tradisjonelt sett har kostet mer enn blandingshunder. Her, som for alle andre varer og tjenester vi bruker penger på i hverdagen, er det garantien for hva man får, og ønsket om en viss forutsigbarhet, som øker kostnaden. En seriøs oppdretter vil bruke penger og ressurser på å sørge for at hundene som brukes i avl er sunne og friske, og at de oppfyller de kravene rasestandarden setter.

Oppdretter kan derfor forutsi med rimelig stor sikkerhet hvordan hundene som avles frem vil bli. Kort fortalt: her vet du som kjøper hva du får.

Ofte når man parer hunder av forskjellig rase har man derimot liten eller ingen garanti for hvordan de vil se ut, hvilken mentalitet og helse de kommer til å ha. Det å betale titusenvis av kroner for en blandingshund er selvsagt ikke noe problem i seg selv - problemet er forutsetningen hundene markedsføres og selges under.

Godt og blandet - eller?

Når man snakker med oppdrettere som bevisst avler frem blandinger fremheves ofte godt gemytt og god helse - gjerne etterfulgt av referanser til helseproblemer som eksisterer innenfor enkelte FCI-godkjente raser. Og selv om det absolutt stemmer at man kan avle frem blandingshunder med meget godt gemytt og god helse er det fortsatt vesentlig mer vanskelig å forutsi utviklingen - på alle områder - for disse hundene. Om man avler på renrasede hunder har man rasestandard, stamtavler og helsetester å støtte seg på i avlsarbeidet. Denne informasjonen er i beste fall mangelfull når man avler på blandingshunder.

Blandingshundene selges derfor ofte uten at man si så mye om hvordan hundens gemytt, helse og utseende vil bli i voksen alder

I mange tilfeller er ikke informasjonen om hunden ikke bare mangelfull, men direkte misvisende: Enkelte blandingsvalper selges for eksempel ofte som "allergivennlige hunder". Det forbigås ofte i stillhet at det finnes flere renrasede allergivennlige hunder å velge mellom, og at kjøper uansett må teste hvorvidt han eller hun er allergisk mot hunden som vurderes kjøpt.

Pen profitt

Da enkelte blandingshunder selges for høye summer er det lett å forstå at en oppdretter kan se seg blind på profitten. Når det gjelder research og testing av hundene tas det derimot ofte skylapper på. Og når valper produseres med fortjeneste som mål er det grunn til bekymring ? uavhengig av raserenhet eller ikke.

Puppy mills i Øst-Europa har i senere år produsert miniatyrvalper til det vestlige markedet. NKK og resten av samfunnet har tatt sterkt avstand til dette, rett og slett fordi hundenes ve og vel ikke settes i høysetet. En oppdretter som ikke gjennomfører nødvendig helsetesting og kun fokuserer på profitt ivaretar heller ikke hundenes velferd, og er på mange måter like problematisk som puppy mills i Øst-Europa. Til og med labradoodelens "far", Wally Conron, sa i fjor at han angret på sin "oppfinnelse", nettopp på grunn av de uansvarlige oppdretterne som fulgte hans eksempel.

NKK ønsker alle blandingshunder velkommen i vårt NOX-register og til mange av våre aktiviteter. Vi tar allikevel sterk avstand fra avl og salg av hund under falske premisser. En kjøper av en blandingshund vil ofte sitte igjen med katta i sekken som eier av en såkalt designerhund."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

Det er lagt ut på NKK sin side på facebook, de har over 10.000 venner. Ikke at det rekker alle valpekjøpere og førstegangseiere men vi kan jo gjøre vår del som rase oppdrettere, rasetilhengere, seriøse hundeeiere, instruktører, kurs arrangører og så videre - og spre budskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

Det er slik at svært mange som produserer disse designerhundene faktisk er oppdrettere som registrerer renrasede hunder gjennom NKK også, siste året har i hvertfall i følge NKK sitt disiplinærutvalg, to oppdrettere "fått på pukkelen" for å ha hatt blandingskull. Jeg har ikke noe problemer med å melde det inn til NKK om jeg ser at f.eks en oppdretter av min rase har "doodlekull" eller annonserer noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nodat (norsk organisasjon for dyreassistert terapi) har fanget den opp og den diskuteres på facebooksiden deres :)

Ellers, syns artikkelen var bra! :thumbs: Fikk frem endel viktige poeng uten at det ble "blandingshunder suger, kjøp rasehund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg stiller brannfakkelspørsmålet, la meg avklare hvor jeg står:

Jeg er en voksen og lovlydig mann som er oppdatert på lovverk og som er medlem i NKK. Hundene mine er registrert i NOX (en schæfer og en tamaskan). Jeg har ingen "militære" holdninger vedr hundehold spesielt eller dyrehold generelt. Jeg er for etisk dyrehold og har ingenting til overs for puppy-mills (men foretrekker anmeldelser av slike fremfor bombing). NKKs avlsretningslinjer har min fulle støtte som et minimum av hva man bør kreve av oppdrettere. Jeg har en Tamaskan, som nok i manges øyne vil bli sett på som en designhund.

Tilbake til det overordnede spørsmålet som naturlig avledes vedrørende såkalte designerhunder:

Hvor går grensen mellom det å prøve å stifte (avle frem) en ny rase og det å kalle en hund for designerhund? Det er en kjennsgjerning at de fleste rasene er yngre enn 150 år og at raserenhet og raseavl ble et motefenomen etter at hundekamp ble forbudt i England (ca 40 registrerte raser rundt 1870-årene. Betydelig flere i dag :) ). Raser har i hovedsak sitt opphav i utstillingsøyemed så kan man ikke da, med hånden på hjerte, si at mer eller mindre alle raser, i større eller mindre grad er hva vi i dag kaller designerhunder? Eksempelvis vet vi at tre raser stammer fra samme kull (jeg mener dette var tre Terrier-raser som i dag er tre anerkjente, separate raser men som kom fra samme tispe i samme kull).

Ref: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog_breed

Er det OK å se etter spesielle egenskaper hos registrerte rase men forkastlig å se etter egenskaper hos ikke-registrerte, homogent utseende hunder? I så fall, hvorfor? (retoriske spørsmål, men interessante likevel). For ordens skyld, jeg legger her til grunn at Puppy-mill-problematikken ikke eksisterer. Det er et kapittel for seg selv hvor jeg tror vi alle er enige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakset fra annen tråd med brukers godkjennelse

Hva galt med husky eller jämthund for den del? Siden det må ligne en ulv.

Ingenting galt med noen av dem, men ikke helt det jeg så etter. Jamthund er for meg mer en jakthund enn en Tam. Nå kan man også, om man ønsker, referere til Tamaskanen som Alaskan Huskey (ut fra at dette begrepet er et sekkebegrep på amerikanske blandingshunder brukt som trekkhunder, i motsetning til til Sibirsk som er en egen rase).

Personlig synes jeg det var spennende med både Saarloos og Tsjekkoslovakisk ulvehund, men styrte unna pga norsk lovverk. Jeg brukte et par år på å sjekke ut såvel Nothern Inuit (kjent fra Game of Thrones) som Utonagan, men valgte til slutt Tamaskan rett og slett på grunn av seriøsiteten til oppdretterne (da, tilsynelatende seriøsitet, som for min del senere har blitt bekreftet).

Fra valget falt og jeg tok kontakt med oppdretter første gang brukte jeg et år før jeg endelig bestemte meg. Jeg er fullstendig klar over at jeg har en blandingshund og at utseende, og det at den er ukjent, stiller ekstra krav til meg som eier. Men det er også noe av sjarmen med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke for å virke spydig, jeg spør av nysgjerrighet: hva SKAL man egentlig med unotogan og tamaskan, annet enn å ha en pen hund som ligner på ulv? Som trekkhunder har de jo ikke imponert, og som brukshunder kommer ikke egenskapene fra polarhundinnblanding godt med... ikke for det, de fleste hundeeiere har jo bare hund som turkamerat, og selskap, så det er vel i grunnen ikke noe galt i å ha en hund uten noe annet formål enn selskapshund. Selv om jeg ikke helt forstår at en slik blanding er det optimale til det bruk heller?

Når man krysser inn raser bevisst for å få inn bestemte farger, så lukter det veldig designhund egentlig, jeg håper jeg tar feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Designerhunder hva er nå egentlig det?

Tja, det første jeg tenker på er vel som de fleste andre alle disse "doodle" og "poo" rasene og noen uten puddel i. Det er over 400 av dem! Dvs like mange som antall registrerte og godkjente raser i FCI. Her er en av mange lister som finnes rundt om på nettet: http://www.dogbreedi.../hybriddogs.htm

Men som Tigerstedt sier så kan også noen av våre registrerte raser ansees som designer hunder, enten fordi noen blandet sammen x, y og z for å få frem et bestemt utseende og lynne kun for selskap eller fordi "videreforedlingen" av den opprinnelige brukshunden har gjort at hunden nesten ikke er til å kjenne igjen, uten at dette forbedrer hunden til den bruken den var ment å utføre. Disse hundene er de hundene som har til dels ekstremt og upraktisk utseende. Men så finnes det jo noen raser som ikke har vært brukshunder i sin forhistorie, og som ikke er avlet frem i moderne kenneklubb tid (etter ca. 1900). Så man må nesten kjenne rasens historie for å vite hva den gitte rasen er (designerhund eller ikke).

MEN det er en veldig stor forskjell på de hundene som ble "designet" 1900-1970 (sånn ca) og det store flertallet hunder som faller i uregistrerte designerhunder idag. Det var ikke 400 av de, det var ikke et helt tilfeldig og ustrukturert program hvor man hovedsakelig hadde med 1.generasjons hunder å gjøre. De kostet nok neppe mer en en rase-ren hund og hovedfokuset var nok ikke profitt - som det ser ut til å være for en del idag.

Forøvrig liker jeg like dårlig de som avler renraset uten papirer som de som bevisst avler blandingshunder. Begge deler ofte med tanke på profitt og/eller omgåing av NKKs regelverk (som i mine øyne absolutt ikke er noen strenge regler).

Red: vil bare påpeke at jeg har ingenting imot en god gammaldags blandingshund. Dvs en hund som er resultat av et uhell, og noen fordi det ville være så hyggelig med et kull. Det er disse profittavlerene jeg har noe imot!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...