Gå til innhold
Hundesonen.no

En presentasjon av Tuva aka Udyret.


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Tuva kom til meg 21. desember 2010, 3 uker etter at vi måtte avlive border collien vår som ble veldig syk.

Jeg kom over henne på finn.no, det som fanget interessen min var utseende hennes, om jeg skal være helt ærlig. Tuva skulle være min hund, men foreldrene mine ville ha noe å si på rase. Selv ville jeg ha schäfer, men det fikk jeg ikke. Mamma var gira på schäfer (vi hadde en for 10 år siden), men stefar min ville har en ny border collie, evt en BC mix. Jeg ville ikke ha en ren border collie, da den ville ligne for mye på hunden jeg hadde.

Annonsa sa noe som: 1,5 år gammel tispe, blanding av border collie og boston terrierLitt skvetten av seg, bjeffer litt, men ikke gneldrete. Er litt kjeftet i møte med andre hunder i starten til hun får hilse.

Vel, det var en underdrivelse. Hun er veldig usikker på andre hunder, og jeg har brukt mye tid på å lære henne å være sammen med andre hunder, både løs og i bånd. Samt vi trener på å passere andre hunder uten at hun trenger å signalisere at hun dreper den som våger seg nærmere oss.

Vi sliter også en del med stress, så i perioder med høyt stressnivå er bjeffingen hennes et sant helvette.

Så jeg har lært leksa mi. Ikke kjøp bikkje på impulskjøp what so ever. Uansett hvordan alt er, så elsker jeg henne høyest i verden, og kunne ikke fått en bedre hund, om man ser bort i fra den noe problematiske bagasjen.

Og sånn egentlig, hvem kan dømme meg for å ha falt for henne?

788977-7-1326126134349.jpg

788977-7-1326126180789.jpg

788977-11-1324839856683.jpg

788977-11-1324839939345.jpg

788977-9-1325441465955.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, nei, du kan ikke se så mye boston terrier i henne, hun er 75% BC og 25 BT. Hun har arvet noen syltynne bakben samt størrelsen nok er noe påvirket. Hun er ikke så høy og veier 15 kg. Hun har en del mer jaktinstinkt enn BCn også. Sånn utenom det er hun vanvittig lettlært og grei å ha med å gjøre. Hun har arvet BCns snapping, så når hun blir veldig usikker på andre hunder eller barn, så napper hun etter dem. Barn og eldre menn er dritskummelt :P Eldre menn er dog skumlest, de må knurres og bjeffes på. Hun blir også noe destruktiv alene hjemme om hun ikke får nok aktivisering. Blant annet har et teppe, ei kameraveske-reim og 4 headset måtte bøte med livet :P

Hun er vanvittig myk, og selv om hun ikke ble sosialisert eller miljøtrent av forrige eier, så hadde hun det ikke direkte vondt. Dog det kunne ikke ha skadet at de gikk en tur med henne i ny og ne. Så jeg tror mye av usikkerheten og stresset er genetisk desverre. Det vil nok aldri bli borte, men vi må jo bare trene og tilrettelegge slik at hun takler hverdagen best mulig.

Eierene hun hadde var mest på utkikk etter en kosehund. En sofasliter. DET er ikke Tuva. Her er det gassen i bånd hele dagene om hun får lov til det. De måtte hovedsakelig gi henne i fra seg pga. de måtte flytte, og ikke fant leilighet til å ha hund i, og de var veldig glade i henne. Nå i ettertid har de selv sagt at de ikke kunne funnet bedre eier til henne...(Det vet jeg nå ikke :P) Men de var ikke spesielt kritiske, de spurte meg ikke om noen ting. Planer, bosted, treningsmetoder, erfaring...ingenting. Jeg ringte på henne på kvelden, morgenen etter satt vi i bilen på vei for å hente henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...