Gå til innhold
Hundesonen.no

En presentasjon av Tuva aka Udyret.


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Tuva kom til meg 21. desember 2010, 3 uker etter at vi måtte avlive border collien vår som ble veldig syk.

Jeg kom over henne på finn.no, det som fanget interessen min var utseende hennes, om jeg skal være helt ærlig. Tuva skulle være min hund, men foreldrene mine ville ha noe å si på rase. Selv ville jeg ha schäfer, men det fikk jeg ikke. Mamma var gira på schäfer (vi hadde en for 10 år siden), men stefar min ville har en ny border collie, evt en BC mix. Jeg ville ikke ha en ren border collie, da den ville ligne for mye på hunden jeg hadde.

Annonsa sa noe som: 1,5 år gammel tispe, blanding av border collie og boston terrierLitt skvetten av seg, bjeffer litt, men ikke gneldrete. Er litt kjeftet i møte med andre hunder i starten til hun får hilse.

Vel, det var en underdrivelse. Hun er veldig usikker på andre hunder, og jeg har brukt mye tid på å lære henne å være sammen med andre hunder, både løs og i bånd. Samt vi trener på å passere andre hunder uten at hun trenger å signalisere at hun dreper den som våger seg nærmere oss.

Vi sliter også en del med stress, så i perioder med høyt stressnivå er bjeffingen hennes et sant helvette.

Så jeg har lært leksa mi. Ikke kjøp bikkje på impulskjøp what so ever. Uansett hvordan alt er, så elsker jeg henne høyest i verden, og kunne ikke fått en bedre hund, om man ser bort i fra den noe problematiske bagasjen.

Og sånn egentlig, hvem kan dømme meg for å ha falt for henne?

788977-7-1326126134349.jpg

788977-7-1326126180789.jpg

788977-11-1324839856683.jpg

788977-11-1324839939345.jpg

788977-9-1325441465955.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, nei, du kan ikke se så mye boston terrier i henne, hun er 75% BC og 25 BT. Hun har arvet noen syltynne bakben samt størrelsen nok er noe påvirket. Hun er ikke så høy og veier 15 kg. Hun har en del mer jaktinstinkt enn BCn også. Sånn utenom det er hun vanvittig lettlært og grei å ha med å gjøre. Hun har arvet BCns snapping, så når hun blir veldig usikker på andre hunder eller barn, så napper hun etter dem. Barn og eldre menn er dritskummelt :P Eldre menn er dog skumlest, de må knurres og bjeffes på. Hun blir også noe destruktiv alene hjemme om hun ikke får nok aktivisering. Blant annet har et teppe, ei kameraveske-reim og 4 headset måtte bøte med livet :P

Hun er vanvittig myk, og selv om hun ikke ble sosialisert eller miljøtrent av forrige eier, så hadde hun det ikke direkte vondt. Dog det kunne ikke ha skadet at de gikk en tur med henne i ny og ne. Så jeg tror mye av usikkerheten og stresset er genetisk desverre. Det vil nok aldri bli borte, men vi må jo bare trene og tilrettelegge slik at hun takler hverdagen best mulig.

Eierene hun hadde var mest på utkikk etter en kosehund. En sofasliter. DET er ikke Tuva. Her er det gassen i bånd hele dagene om hun får lov til det. De måtte hovedsakelig gi henne i fra seg pga. de måtte flytte, og ikke fant leilighet til å ha hund i, og de var veldig glade i henne. Nå i ettertid har de selv sagt at de ikke kunne funnet bedre eier til henne...(Det vet jeg nå ikke :P) Men de var ikke spesielt kritiske, de spurte meg ikke om noen ting. Planer, bosted, treningsmetoder, erfaring...ingenting. Jeg ringte på henne på kvelden, morgenen etter satt vi i bilen på vei for å hente henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...