Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke sagt at HD ikke er arvelig, jeg sa at det ikke var vanen.. At den ble arvet.. Mye skyldes miljøet, og mye av den lille HDèn forverres av miljøet når de først har den.

Men det er vel nettop det folk er uenig med deg i, at det mest vanlige er at HD er arvelig (som mange før meg allerede har dokumentert), men at miljøfaktorer forverrer situasjonen. En hund som ikke har genene for HD vil ikke få HD bare fordi du kjører på med masse mat, og lar den bli tykk. Det må være en "genetic predisposition" der, som da forverres av miljøfaktorene.

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Leser du egentlig noen andres innlegg enn dine ene?

Teselskapet på Canis er ikke bare en lang tråd. Det er minst tre, og en gruppe mennesker som møtes og trener og koser seg og prater hund sammen og fra hverandre. Men det er ingen som tar ting for god

At avlsdyrene er røntget fri gir så absolutt ingen bedring i statistikken om slekta ikke er fri. Det hjelper ikke om mor og far har A-hofter om det er C-, D-, og E-hofter blandt onkler, tanter, og ell

Skrevet

Jeg har ikke sagt at HD ikke er arvelig, jeg sa at det ikke var vanen.. At den ble arvet.. Mye skyldes miljøet, og mye av den lille HDèn forverres av miljøet når de først har den.

Nei men slik du skriver så har jeg inntrykket av arven er det som spiller minst inn for at det skal bli HD. Mye bedre å skylde på eier for feilforing, feilbelastning osv. Syns det er en veldig "enkel" unnskyldning som ofte kommer fra oppdrettere som har en gjennomsnittlig høy HD prosent på sin avl.

HD kan komme av miljø og foring, ikke bare arveligheter.

Det må du, hvertfall av den rasen. Av alle de hundene som blir feil fòret av uerfarne eiere.. Så er det ikke rart de fyller opp statistikken. Jeg har kontakt med en haug av eiere til rasen. Jeg vet at de som blir fòret riktig ikke sliter.

En statistikk av HD og AD har ingen betydning. Det kan være arvelig, likevel er det ikke det som er vanen. Feilbehandling av kroppen er rette ordet.

Saken er den at vitenskapen er enig i at det grunnleggende er arven, så spiller det andre inn. Og noen ganger så kan du gjøre alt så korrekt du vil og alikavel så kommer det HD. Nettopp pga arven ligger til bunn om hundene er disponibel for HD eller ikke.

Skrevet

Dere lærer mer i fremtiden.. Kom tilbake å si dere hadde feil når vi møtes på eldrehjemmet.

Tom for argumenter?

Kjempe god debattteknikk :lol::thumbs:

Skrevet

i min rase ser vi helt klart på statistikken at linjer som er røngtet, og selektert i henhold til dette, har mye mindre HD enn linjer som ikke er røngta. Parrer man to fra linjer som er røngtet i generasjoner, og hvor man ikke har avlet på sterk HD, så får man en bedre HD statistikk, enn om man parrer en hund fra samme linje med en hund hvor linjene ikke er røngta bakover..

Så HD er jo arvelig i stor grad. Men selvfølgelig så kan miljøet gjøre det verre.

Men jeg og tror at hunden må være disponibel for HD for å få det.

Skrevet

Dere lærer mer i fremtiden.. Kom tilbake å si dere hadde feil når vi møtes på eldrehjemmet.

Vi og forskersamfunnet som bruker mange år på forsøk og dokumentasjon, men som tydeligvis ikke vet det du vet da eller?

Skrevet

Det emne her interreserer meg veldig, Staffen har jo faktisk "mye" HD, men siden det ikke er lenge siden man begynte å røntge så vet man ikke helt hvordan arvegangen er, og hvor mye som skyldes arv og miljø.

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant? Men der har ikke HD problematikken blitt borte, eller i det hele tatt forminsket? Det vil jo da si at det ikke er så sabla arvelig? Men hvor kommer det fra da? Alle Schæfer eiere driver ikke bikkja si så hardt at dem utvikkler HD? Så det er jo klart forskjell fra rase til rase?

Just my 2 cent en Søndagskveld hvor jeg egentlig er så sliten at jeg helt sikkert bare babler tull :lol:

Skrevet

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant? Men der har ikke HD problematikken blitt borte, eller i det hele tatt forminsket? Det vil jo da si at det ikke er så sabla arvelig? Men hvor kommer det fra da? Alle Schæfer eiere driver ikke bikkja si så hardt at dem utvikkler HD? Så det er jo klart forskjell fra rase til rase?

At avlsdyrene er røntget fri gir så absolutt ingen bedring i statistikken om slekta ikke er fri. Det hjelper ikke om mor og far har A-hofter om det er C-, D-, og E-hofter blandt onkler, tanter, og ellers i slekta bakover.

Edit:

Så kan man jo også lure på om (og i såfall hvor mye) den negative utviklingen i schäferens skjelett har noe å si.

  • Like 2
Skrevet (endret)

Det emne her interreserer meg veldig, Staffen har jo faktisk "mye" HD, men siden det ikke er lenge siden man begynte å røntge så vet man ikke helt hvordan arvegangen er, og hvor mye som skyldes arv og miljø.

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant? Men der har ikke HD problematikken blitt borte, eller i det hele tatt forminsket? Det vil jo da si at det ikke er så sabla arvelig? Men hvor kommer det fra da? Alle Schæfer eiere driver ikke bikkja si så hardt at dem utvikkler HD? Så det er jo klart forskjell fra rase til rase?

Det rare med akkurat Schäferhund er jo at brukslinjen har mye bedre statestikk enn "show" hundene. De blir jo gjerne drevet hardere fra ung alder også og mer nøye med å få gjennomrøntget hele kull.

Om man ser på de enkelte kennelene i Norge/sverige så er det mange flere som blir helhetlig røntget av de som er "brukslinjer" enn de som er "show".

Desverre virker ikke linken lengre til en som hadde ført statestikk over dette og sammenlignet forsjellen, så vidt jeg vet så mottok hun endel "trussler" pga sin statestikk. Men jeg skal prøve finne ut om noen andre har lagt ut noe slikt.

Endret av Jonna
Skrevet

Der sier dere noe viktig som absolutt ikke datt ned i hodet mitt idag :lol: Slekta ja, den har jo mye å si den og! Så glem mitt innlegg :lol:

Skrevet

Det emne her interreserer meg veldig, Staffen har jo faktisk "mye" HD, men siden det ikke er lenge siden man begynte å røntge så vet man ikke helt hvordan arvegangen er, og hvor mye som skyldes arv og miljø.

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant? Men der har ikke HD problematikken blitt borte, eller i det hele tatt forminsket? Det vil jo da si at det ikke er så sabla arvelig? Men hvor kommer det fra da? Alle Schæfer eiere driver ikke bikkja si så hardt at dem utvikkler HD? Så det er jo klart forskjell fra rase til rase?

Just my 2 cent en Søndagskveld hvor jeg egentlig er så sliten at jeg helt sikkert bare babler tull :lol:

Du får melde deg inn i tråden: Teselskap for oss som liker å bable tull. Det er jo der de fleste på det forumet holder til.

Ja dine har jo grad C. Selvfølgelig er det arvelig, likevel kan miljøet gjøre skaden som med fòring der det blir skjelett skader. HD er i skjelettet.

Skrevet
Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant?

De har vel tillatt å bruke hunder med HD C i avl på schäfer.

I min rase startet man å røntge både avlshunder og avkom ganske rutinemessig allerede på 80-tallet som følge av at mange hunder hadde problemer med hoftene, ble røntget og fant at hundene hadde HD. Da man begynte å bruke kun frirøntgede hunder i avlen, sankt forekomsten av HD dramatisk, men den forsvant ikke helt. Siden 90-tallet har HD-forekomsten på briard holdt seg nogen lunde stabilt på mellom 20-25 %. Jeg tror ikke vi greier å få denne forekomsten lavere ved kun vanlig utvalgsavl slik det drives i dag - MEN - jeg tror vi har greid å begrense utbredelsen av HD på rasen ved å kjøre en streng avlspolitikk på dette. I land som ikke har hatt slike begrensninger på HD hos avlsdyr ser vi en helt klart høyere HD-prosent i rasen. Dette sier meg at HD langt på vei er en arvelig faktor.

Vi har jo også sett at enkelte avlshunder har gitt svært dårlige HD-resultater sammenlignet med gjennomsnittet for rasen. En hund hadde så mye som 70% HD hos sine avkom, flere med D og E (fordelt på ganske mange kull i flere ulike land). Jeg kan ikke tenke meg at alt det skyldtes dårlig fôring hos eierne.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke veldig peiling på alt dette her, men leste at antallet st.bernharder med hd har gått drastisk nedover etter oppdrettere ble flinkere å bruke linjer som var hd frie. Så om det stemmer så bør jo absolutt gener ha noe å si.

Skrevet

Du får melde deg inn i tråden: Teselskap for oss som liker å bable tull. Det er jo der de fleste på det forumet holder til.

Ja dine har jo grad C. Selvfølgelig er det arvelig, likevel kan miljøet gjøre skaden som med fòring der det blir skjelett skader. HD er i skjelettet.

Men altså, trodde du virkelig at da du meldte deg inn her så var det bare du som hadde vettu og riktig kunnskap som du skulle lære bort på dette forumet, men at du ikke har mer å lære av noen av oss her inne eller? Siden du sier at de fleste av oss bedriver teselskap og babler tull?

Kan du alt om hund eller tror du at du kan lære noe av å diskutere med andre på forum? Det er ganske mange interessante temaer her inne som vi ønsker å diskutere, men det betyr ikke at vi nødvendigvis skal koke det ned til at en av oss hadde rett i diskusjonen til slutt?

Det virker som du blir irritert fordi de fleste som skriver i tråden diskuterer med deg og ser ulike vinkler, scenarioer, egne erfaringer og stoff som har blitt forsket på istedet for å bare være enig med deg?Eller?

Du liker ikke spørmål om hvor du har meningene dine fra, men det er da ikke så rart at man spør?

Som i denne tråden der det er en del som har synspunkter, fakta, meninger om dette med HD og arvelighet kontra feilfòring.

Satt på spissen virker det som at du forsøker å banke inn kunskapen din i hodene våre og at vi er dumme nek som ikke tar det til oss og dermed er det teselskap og vås på gang fordi du har rett og vi har feil (neida du har ikke ordrett sagt det, men skal vi gå igjennom trådene dine, samt denne, så virker det sånn).

Jeg synes du er utrolig usakelig og svarer barnslig når du tilsynelatende ikke gidder å høre på motargumenter når du har forsøkt å forsvare synspunktet/meningene/påstandene dine og dermed kommer med tilbakemeldinger som dette.

Skrevet

Det er nok mange faktorer innen for arv og miljø.. fôring som gir HD

HD er jo polygenetisk..og det gjør arvegangen ikke lett å lese

En rapport jeg har lest går på at valpene også allerede før de er 8 uker kan utvikle HD (miljøbetinnget om jeg kan bruke det uttrykket9..

Spesielt de valpene som er størst i ett kull.

Spevalper som dier kraftig spenner/strekker bakbeina ekstra kraftig når de dier glupsk.

Bein og brusk er veldig mykt blir "presset" flater..

Valper med kraftig vekst før 6 mnd er også i faresonen..

Hos SKK kan man få snakke med avleser ..for å få bedre forståelse av hvilken "type" Hd

Feks en C skål kan skyldes at skåla er for grunn i seg selv og kula ligger godt i skåla.. eller om kula kunne vært lengre inn i skål..

Skrevet

Jeg tror at hunden må først være disponibel for å få HD. Er den det så vil miljø/föring ha en innvirkning.

Om miljø og föring hadde hatt "overtaket" på det punktet, ville ikke da statestikken vært langt dåligere. På mennesker annses feks HD som mer arvelig og de nevnes svært lite om oppvekst ettersom man faktisk finner ut av dette på mennesker alt ved fødsel:

Jeg er enig her ;) Jeg tror mesteparten av HD'en kommer gjennom arv. At riktig foring og mosjon kan hjelpe hos en disponibel hund kan det nok. Men en hund som ikke har anleggene har rett og slett ikke anlegget for HD og da tror jeg det skal mye til før denne hunden får HD.

Min hund er oppvokst på tørrforet Royal Canin og Eukanuba. Han har gått på large breed mest (RC) :) Han er også blitt ganske mye mosjonert, lange turer i terreng og skog, turer på fjellet, røff lek med andre store hunder. (jeg mener turer i terreng er positivt for en valp/unghund! selvsagt alt på måte). Han er røntget HD/AD fri :) Han fungerer bra på foret!

At du drar frem rottweileren er jo morsomt da! De sliter mer og mer med HD virker det som... Og jeg tror det her er avlen! ikke foret som er problemet :)

Skrevet

Teselskap for oss som liker å bable tull er en lang tråd på Canis. kanskje ikke du skjønte spøken men Trym gjorde

:blink: Dette er Hundesonen, ikke Canis. Da er det ikke så rart at jeg ikke tar spøker fra et annet forum du har vært på.

Skrevet

Jeg tror at hunden må først være disponibel for å få HD. Er den det så vil miljø/föring ha en innvirkning.

Jeg syns også dette er den beste forklaringen.

Så hva er sant, kan du fore en hund til å få HD? Hva i miljøet kan faktorere inn at hunden får HD?

Jeg vet ikke om denne studien er gjennomført, men her er i hvert fall en litteraturstudie (forberedende studie) på ernæringens betydning for utvikling av skjelettsykdommer. Blant annet sier en studie fra 1992 følgende: «Hundene som ble fôret med 25% mindre fôr enn de med fri tilgang, hadde "fastere" hofteledd da hundene var 30 uker gamle. Når man fortsatte fôringsregimet til de var to år, var den fordelaktige effekten fortsatt tilstede.»

http://www.koinfo.org/erneringens_betydning_04_03[1].pdf

Skrevet

:blink: Dette er Hundesonen, ikke Canis. Da er det ikke så rart at jeg ikke tar spøker fra et annet forum du har vært på.

Du får melde deg inn i tråden: Teselskap for oss som liker å bable tull. Det er jo der de fleste på det forumet holder til.

Skrevet

Helt alvorlig så tror jeg ikke det er så mange som skjønner at "det" står for Canis... Personlig gir jeg F i canis og de er ikke noe jeg går rundt å tenker på som en hevisning til. Jeg forstå det på akkurat samme måte som *Marvin*.

Skrevet

Jeg er enig her ;) Jeg tror mesteparten av HD'en kommer gjennom arv. At riktig foring og mosjon kan hjelpe hos en disponibel hund kan det nok. Men en hund som ikke har anleggene har rett og slett ikke anlegget for HD og da tror jeg det skal mye til før denne hunden får HD.

Min hund er oppvokst på tørrforet Royal Canin og Eukanuba. Han har gått på large breed mest (RC) :) Han er også blitt ganske mye mosjonert, lange turer i terreng og skog, turer på fjellet, røff lek med andre store hunder. (jeg mener turer i terreng er positivt for en valp/unghund! selvsagt alt på måte). Han er røntget HD/AD fri :) Han fungerer bra på foret!

At du drar frem rottweileren er jo morsomt da! De sliter mer og mer med HD virker det som... Og jeg tror det her er avlen! ikke foret som er problemet :)

De har mykt skjelett igjennom hele valpetiden. Gir du den for mye av enten A-vitamin, D-vitamin, fosfor, kalsium så vokser skjelettet feil. Hunden vil vokse mye raskere også med for mye Askenivå så den vil bli ganske tung før muskulaturen er ferdig, som fører til belastningsskader og HD.

Helt alvorlig så tror jeg ikke det er så mange som skjønner at "det" står for Canis... Personlig gir jeg F i canis og de er ikke noe jeg går rundt å tenker på som en hevisning til. Jeg forstå det på akkurat samme måte som *Marvin*.

Har ikke sett noen tråder her inne som heter Teselskap for oss som liker å bable tull... Men på det forumet jeg snakker om er det, og den ble så lang at den er minst delt opp i 3 tråder tilsammen. Alle på Canis kjenner til de trådene. Innlegget siterte jeg ikke til deg og vennene dine, det var sitert til Trym som vet hva jeg mener. Alt jeg siterer til en person skal ikke forståes av hele Sonen.. Det er vel en grunn til at det finnes Sitèr?

Skrevet

Har ikke sett noen tråder her inne som heter Teselskap for oss som liker å bable tull... Men på det forumet jeg snakker om er det, og den ble så lang at den er minst delt opp i 3 tråder tilsammen. Alle på Canis kjenner til de trådene. Innlegget siterte jeg ikke til deg og vennene dine, det var sitert til Trym som vet hva jeg mener. Alt jeg siterer til en person skal ikke forståes av hele Sonen.. Det er vel en grunn til at det finnes Sitèr?

Er det noe som ikke skal leses av hele sonen så tar du det på PM - trådene er åpne for alle til å lese og kommentere. Veldig interne saker bør nok unngår, nettopp for at slike misforståelser ikke skal forekomme.

  • Like 2
Skrevet

Har ikke sett noen tråder her inne som heter Teselskap for oss som liker å bable tull... Men på det forumet jeg snakker om er det, og den ble så lang at den er minst delt opp i 3 tråder tilsammen. Alle på Canis kjenner til de trådene. Innlegget siterte jeg ikke til deg og vennene dine, det var sitert til Trym som vet hva jeg mener. Alt jeg siterer til en person skal ikke forståes av hele Sonen.. Det er vel en grunn til at det finnes Sitèr?

I en debatt så pleier man å holde seg til tema, eller man legger det inn som OT (off topic) eller sender PM til personen.

Med tanke på andre innlegg med "eldrehjem" o.l. så oppfattet jeg ditt innlegg (og flere tydeligvis) som om du mente det var ett "teselskap" her inne.

Skrevet

Er det noe som ikke skal leses av hele sonen så tar du det på PM - trådene er åpne for alle til å lese og kommentere. Veldig interne saker bør nok unngår, nettopp for at slike misforståelser ikke skal forekomme.

Har du lest innlegget mitt? Jeg skrev ikke leses! Jeg skrev forståes! Og forståes av alle andre skal det ikke så lenge den jeg sitèrer til forstår det. Finn noe annet å hakk på. Emil i lønneberget var også god til å hakke, men ikke på meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...