Gå til innhold
Hundesonen.no

HD - på grunn av foring,miljø,arvbarhet?


Anette
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke sagt at HD ikke er arvelig, jeg sa at det ikke var vanen.. At den ble arvet.. Mye skyldes miljøet, og mye av den lille HDèn forverres av miljøet når de først har den.

Men det er vel nettop det folk er uenig med deg i, at det mest vanlige er at HD er arvelig (som mange før meg allerede har dokumentert), men at miljøfaktorer forverrer situasjonen. En hund som ikke har genene for HD vil ikke få HD bare fordi du kjører på med masse mat, og lar den bli tykk. Det må være en "genetic predisposition" der, som da forverres av miljøfaktorene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Leser du egentlig noen andres innlegg enn dine ene?

Teselskapet på Canis er ikke bare en lang tråd. Det er minst tre, og en gruppe mennesker som møtes og trener og koser seg og prater hund sammen og fra hverandre. Men det er ingen som tar ting for god

At avlsdyrene er røntget fri gir så absolutt ingen bedring i statistikken om slekta ikke er fri. Det hjelper ikke om mor og far har A-hofter om det er C-, D-, og E-hofter blandt onkler, tanter, og ell

Jeg har ikke sagt at HD ikke er arvelig, jeg sa at det ikke var vanen.. At den ble arvet.. Mye skyldes miljøet, og mye av den lille HDèn forverres av miljøet når de først har den.

Nei men slik du skriver så har jeg inntrykket av arven er det som spiller minst inn for at det skal bli HD. Mye bedre å skylde på eier for feilforing, feilbelastning osv. Syns det er en veldig "enkel" unnskyldning som ofte kommer fra oppdrettere som har en gjennomsnittlig høy HD prosent på sin avl.

HD kan komme av miljø og foring, ikke bare arveligheter.

Det må du, hvertfall av den rasen. Av alle de hundene som blir feil fòret av uerfarne eiere.. Så er det ikke rart de fyller opp statistikken. Jeg har kontakt med en haug av eiere til rasen. Jeg vet at de som blir fòret riktig ikke sliter.

En statistikk av HD og AD har ingen betydning. Det kan være arvelig, likevel er det ikke det som er vanen. Feilbehandling av kroppen er rette ordet.

Saken er den at vitenskapen er enig i at det grunnleggende er arven, så spiller det andre inn. Og noen ganger så kan du gjøre alt så korrekt du vil og alikavel så kommer det HD. Nettopp pga arven ligger til bunn om hundene er disponibel for HD eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i min rase ser vi helt klart på statistikken at linjer som er røngtet, og selektert i henhold til dette, har mye mindre HD enn linjer som ikke er røngta. Parrer man to fra linjer som er røngtet i generasjoner, og hvor man ikke har avlet på sterk HD, så får man en bedre HD statistikk, enn om man parrer en hund fra samme linje med en hund hvor linjene ikke er røngta bakover..

Så HD er jo arvelig i stor grad. Men selvfølgelig så kan miljøet gjøre det verre.

Men jeg og tror at hunden må være disponibel for HD for å få det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere lærer mer i fremtiden.. Kom tilbake å si dere hadde feil når vi møtes på eldrehjemmet.

Vi og forskersamfunnet som bruker mange år på forsøk og dokumentasjon, men som tydeligvis ikke vet det du vet da eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det emne her interreserer meg veldig, Staffen har jo faktisk "mye" HD, men siden det ikke er lenge siden man begynte å røntge så vet man ikke helt hvordan arvegangen er, og hvor mye som skyldes arv og miljø.

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant? Men der har ikke HD problematikken blitt borte, eller i det hele tatt forminsket? Det vil jo da si at det ikke er så sabla arvelig? Men hvor kommer det fra da? Alle Schæfer eiere driver ikke bikkja si så hardt at dem utvikkler HD? Så det er jo klart forskjell fra rase til rase?

Just my 2 cent en Søndagskveld hvor jeg egentlig er så sliten at jeg helt sikkert bare babler tull :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant? Men der har ikke HD problematikken blitt borte, eller i det hele tatt forminsket? Det vil jo da si at det ikke er så sabla arvelig? Men hvor kommer det fra da? Alle Schæfer eiere driver ikke bikkja si så hardt at dem utvikkler HD? Så det er jo klart forskjell fra rase til rase?

At avlsdyrene er røntget fri gir så absolutt ingen bedring i statistikken om slekta ikke er fri. Det hjelper ikke om mor og far har A-hofter om det er C-, D-, og E-hofter blandt onkler, tanter, og ellers i slekta bakover.

Edit:

Så kan man jo også lure på om (og i såfall hvor mye) den negative utviklingen i schäferens skjelett har noe å si.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det emne her interreserer meg veldig, Staffen har jo faktisk "mye" HD, men siden det ikke er lenge siden man begynte å røntge så vet man ikke helt hvordan arvegangen er, og hvor mye som skyldes arv og miljø.

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant? Men der har ikke HD problematikken blitt borte, eller i det hele tatt forminsket? Det vil jo da si at det ikke er så sabla arvelig? Men hvor kommer det fra da? Alle Schæfer eiere driver ikke bikkja si så hardt at dem utvikkler HD? Så det er jo klart forskjell fra rase til rase?

Det rare med akkurat Schäferhund er jo at brukslinjen har mye bedre statestikk enn "show" hundene. De blir jo gjerne drevet hardere fra ung alder også og mer nøye med å få gjennomrøntget hele kull.

Om man ser på de enkelte kennelene i Norge/sverige så er det mange flere som blir helhetlig røntget av de som er "brukslinjer" enn de som er "show".

Desverre virker ikke linken lengre til en som hadde ført statestikk over dette og sammenlignet forsjellen, så vidt jeg vet så mottok hun endel "trussler" pga sin statestikk. Men jeg skal prøve finne ut om noen andre har lagt ut noe slikt.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det emne her interreserer meg veldig, Staffen har jo faktisk "mye" HD, men siden det ikke er lenge siden man begynte å røntge så vet man ikke helt hvordan arvegangen er, og hvor mye som skyldes arv og miljø.

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant? Men der har ikke HD problematikken blitt borte, eller i det hele tatt forminsket? Det vil jo da si at det ikke er så sabla arvelig? Men hvor kommer det fra da? Alle Schæfer eiere driver ikke bikkja si så hardt at dem utvikkler HD? Så det er jo klart forskjell fra rase til rase?

Just my 2 cent en Søndagskveld hvor jeg egentlig er så sliten at jeg helt sikkert bare babler tull :lol:

Du får melde deg inn i tråden: Teselskap for oss som liker å bable tull. Det er jo der de fleste på det forumet holder til.

Ja dine har jo grad C. Selvfølgelig er det arvelig, likevel kan miljøet gjøre skaden som med fòring der det blir skjelett skader. HD er i skjelettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant?

De har vel tillatt å bruke hunder med HD C i avl på schäfer.

I min rase startet man å røntge både avlshunder og avkom ganske rutinemessig allerede på 80-tallet som følge av at mange hunder hadde problemer med hoftene, ble røntget og fant at hundene hadde HD. Da man begynte å bruke kun frirøntgede hunder i avlen, sankt forekomsten av HD dramatisk, men den forsvant ikke helt. Siden 90-tallet har HD-forekomsten på briard holdt seg nogen lunde stabilt på mellom 20-25 %. Jeg tror ikke vi greier å få denne forekomsten lavere ved kun vanlig utvalgsavl slik det drives i dag - MEN - jeg tror vi har greid å begrense utbredelsen av HD på rasen ved å kjøre en streng avlspolitikk på dette. I land som ikke har hatt slike begrensninger på HD hos avlsdyr ser vi en helt klart høyere HD-prosent i rasen. Dette sier meg at HD langt på vei er en arvelig faktor.

Vi har jo også sett at enkelte avlshunder har gitt svært dårlige HD-resultater sammenlignet med gjennomsnittet for rasen. En hund hadde så mye som 70% HD hos sine avkom, flere med D og E (fordelt på ganske mange kull i flere ulike land). Jeg kan ikke tenke meg at alt det skyldtes dårlig fôring hos eierne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke veldig peiling på alt dette her, men leste at antallet st.bernharder med hd har gått drastisk nedover etter oppdrettere ble flinkere å bruke linjer som var hd frie. Så om det stemmer så bør jo absolutt gener ha noe å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får melde deg inn i tråden: Teselskap for oss som liker å bable tull. Det er jo der de fleste på det forumet holder til.

Ja dine har jo grad C. Selvfølgelig er det arvelig, likevel kan miljøet gjøre skaden som med fòring der det blir skjelett skader. HD er i skjelettet.

Men altså, trodde du virkelig at da du meldte deg inn her så var det bare du som hadde vettu og riktig kunnskap som du skulle lære bort på dette forumet, men at du ikke har mer å lære av noen av oss her inne eller? Siden du sier at de fleste av oss bedriver teselskap og babler tull?

Kan du alt om hund eller tror du at du kan lære noe av å diskutere med andre på forum? Det er ganske mange interessante temaer her inne som vi ønsker å diskutere, men det betyr ikke at vi nødvendigvis skal koke det ned til at en av oss hadde rett i diskusjonen til slutt?

Det virker som du blir irritert fordi de fleste som skriver i tråden diskuterer med deg og ser ulike vinkler, scenarioer, egne erfaringer og stoff som har blitt forsket på istedet for å bare være enig med deg?Eller?

Du liker ikke spørmål om hvor du har meningene dine fra, men det er da ikke så rart at man spør?

Som i denne tråden der det er en del som har synspunkter, fakta, meninger om dette med HD og arvelighet kontra feilfòring.

Satt på spissen virker det som at du forsøker å banke inn kunskapen din i hodene våre og at vi er dumme nek som ikke tar det til oss og dermed er det teselskap og vås på gang fordi du har rett og vi har feil (neida du har ikke ordrett sagt det, men skal vi gå igjennom trådene dine, samt denne, så virker det sånn).

Jeg synes du er utrolig usakelig og svarer barnslig når du tilsynelatende ikke gidder å høre på motargumenter når du har forsøkt å forsvare synspunktet/meningene/påstandene dine og dermed kommer med tilbakemeldinger som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange faktorer innen for arv og miljø.. fôring som gir HD

HD er jo polygenetisk..og det gjør arvegangen ikke lett å lese

En rapport jeg har lest går på at valpene også allerede før de er 8 uker kan utvikle HD (miljøbetinnget om jeg kan bruke det uttrykket9..

Spesielt de valpene som er størst i ett kull.

Spevalper som dier kraftig spenner/strekker bakbeina ekstra kraftig når de dier glupsk.

Bein og brusk er veldig mykt blir "presset" flater..

Valper med kraftig vekst før 6 mnd er også i faresonen..

Hos SKK kan man få snakke med avleser ..for å få bedre forståelse av hvilken "type" Hd

Feks en C skål kan skyldes at skåla er for grunn i seg selv og kula ligger godt i skåla.. eller om kula kunne vært lengre inn i skål..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hunden må først være disponibel for å få HD. Er den det så vil miljø/föring ha en innvirkning.

Om miljø og föring hadde hatt "overtaket" på det punktet, ville ikke da statestikken vært langt dåligere. På mennesker annses feks HD som mer arvelig og de nevnes svært lite om oppvekst ettersom man faktisk finner ut av dette på mennesker alt ved fødsel:

Jeg er enig her ;) Jeg tror mesteparten av HD'en kommer gjennom arv. At riktig foring og mosjon kan hjelpe hos en disponibel hund kan det nok. Men en hund som ikke har anleggene har rett og slett ikke anlegget for HD og da tror jeg det skal mye til før denne hunden får HD.

Min hund er oppvokst på tørrforet Royal Canin og Eukanuba. Han har gått på large breed mest (RC) :) Han er også blitt ganske mye mosjonert, lange turer i terreng og skog, turer på fjellet, røff lek med andre store hunder. (jeg mener turer i terreng er positivt for en valp/unghund! selvsagt alt på måte). Han er røntget HD/AD fri :) Han fungerer bra på foret!

At du drar frem rottweileren er jo morsomt da! De sliter mer og mer med HD virker det som... Og jeg tror det her er avlen! ikke foret som er problemet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teselskap for oss som liker å bable tull er en lang tråd på Canis. kanskje ikke du skjønte spøken men Trym gjorde

:blink: Dette er Hundesonen, ikke Canis. Da er det ikke så rart at jeg ikke tar spøker fra et annet forum du har vært på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hunden må først være disponibel for å få HD. Er den det så vil miljø/föring ha en innvirkning.

Jeg syns også dette er den beste forklaringen.

Så hva er sant, kan du fore en hund til å få HD? Hva i miljøet kan faktorere inn at hunden får HD?

Jeg vet ikke om denne studien er gjennomført, men her er i hvert fall en litteraturstudie (forberedende studie) på ernæringens betydning for utvikling av skjelettsykdommer. Blant annet sier en studie fra 1992 følgende: «Hundene som ble fôret med 25% mindre fôr enn de med fri tilgang, hadde "fastere" hofteledd da hundene var 30 uker gamle. Når man fortsatte fôringsregimet til de var to år, var den fordelaktige effekten fortsatt tilstede.»

http://www.koinfo.org/erneringens_betydning_04_03[1].pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt alvorlig så tror jeg ikke det er så mange som skjønner at "det" står for Canis... Personlig gir jeg F i canis og de er ikke noe jeg går rundt å tenker på som en hevisning til. Jeg forstå det på akkurat samme måte som *Marvin*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig her ;) Jeg tror mesteparten av HD'en kommer gjennom arv. At riktig foring og mosjon kan hjelpe hos en disponibel hund kan det nok. Men en hund som ikke har anleggene har rett og slett ikke anlegget for HD og da tror jeg det skal mye til før denne hunden får HD.

Min hund er oppvokst på tørrforet Royal Canin og Eukanuba. Han har gått på large breed mest (RC) :) Han er også blitt ganske mye mosjonert, lange turer i terreng og skog, turer på fjellet, røff lek med andre store hunder. (jeg mener turer i terreng er positivt for en valp/unghund! selvsagt alt på måte). Han er røntget HD/AD fri :) Han fungerer bra på foret!

At du drar frem rottweileren er jo morsomt da! De sliter mer og mer med HD virker det som... Og jeg tror det her er avlen! ikke foret som er problemet :)

De har mykt skjelett igjennom hele valpetiden. Gir du den for mye av enten A-vitamin, D-vitamin, fosfor, kalsium så vokser skjelettet feil. Hunden vil vokse mye raskere også med for mye Askenivå så den vil bli ganske tung før muskulaturen er ferdig, som fører til belastningsskader og HD.

Helt alvorlig så tror jeg ikke det er så mange som skjønner at "det" står for Canis... Personlig gir jeg F i canis og de er ikke noe jeg går rundt å tenker på som en hevisning til. Jeg forstå det på akkurat samme måte som *Marvin*.

Har ikke sett noen tråder her inne som heter Teselskap for oss som liker å bable tull... Men på det forumet jeg snakker om er det, og den ble så lang at den er minst delt opp i 3 tråder tilsammen. Alle på Canis kjenner til de trådene. Innlegget siterte jeg ikke til deg og vennene dine, det var sitert til Trym som vet hva jeg mener. Alt jeg siterer til en person skal ikke forståes av hele Sonen.. Det er vel en grunn til at det finnes Sitèr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett noen tråder her inne som heter Teselskap for oss som liker å bable tull... Men på det forumet jeg snakker om er det, og den ble så lang at den er minst delt opp i 3 tråder tilsammen. Alle på Canis kjenner til de trådene. Innlegget siterte jeg ikke til deg og vennene dine, det var sitert til Trym som vet hva jeg mener. Alt jeg siterer til en person skal ikke forståes av hele Sonen.. Det er vel en grunn til at det finnes Sitèr?

Er det noe som ikke skal leses av hele sonen så tar du det på PM - trådene er åpne for alle til å lese og kommentere. Veldig interne saker bør nok unngår, nettopp for at slike misforståelser ikke skal forekomme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett noen tråder her inne som heter Teselskap for oss som liker å bable tull... Men på det forumet jeg snakker om er det, og den ble så lang at den er minst delt opp i 3 tråder tilsammen. Alle på Canis kjenner til de trådene. Innlegget siterte jeg ikke til deg og vennene dine, det var sitert til Trym som vet hva jeg mener. Alt jeg siterer til en person skal ikke forståes av hele Sonen.. Det er vel en grunn til at det finnes Sitèr?

I en debatt så pleier man å holde seg til tema, eller man legger det inn som OT (off topic) eller sender PM til personen.

Med tanke på andre innlegg med "eldrehjem" o.l. så oppfattet jeg ditt innlegg (og flere tydeligvis) som om du mente det var ett "teselskap" her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe som ikke skal leses av hele sonen så tar du det på PM - trådene er åpne for alle til å lese og kommentere. Veldig interne saker bør nok unngår, nettopp for at slike misforståelser ikke skal forekomme.

Har du lest innlegget mitt? Jeg skrev ikke leses! Jeg skrev forståes! Og forståes av alle andre skal det ikke så lenge den jeg sitèrer til forstår det. Finn noe annet å hakk på. Emil i lønneberget var også god til å hakke, men ikke på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...