Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthåret, liten smarting..


mara
 Share

Recommended Posts

Etnahunden er fryktelig morsom å jobbe med, og jeg tror nok Lundii fint kunne kommet til iallefall klasse 2 hvis jeg var flinkere til å trene. Jeg har jo planen om å starte i klasse 1 i mars, det er målet, så får vi se om vi når det. Nå har jeg så mye annet som skal på plass straks, at jeg får se hvordan ting går. Men det er målet. Og så skal vi jobbe oss videre. Iallefall veldig lettlært, og har du klart klasse 1 med en whipps, så tror jeg fint du klarer klasse 2, og kanskje også 3 med en vanlig gjennomsnittlig etnahund. :ahappy: Men vil du ha en rase du er helt sikker på at er "lett" å trene med og komme videre med, altså en typisk LP-rase, så må du jo såklart gå for det.

Etnatispene skal være 42-46 cm, med avvik til 50, hannhundene 46-50 cm med avvik til 52, 8-12 kg. Så stort sett er iallefall tispene mindre enn 48 cm, og noen hannhunder. :ahappy:

Lykke til med valget, iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal innrømme at jeg bare har møtt en heeler i mitt liv, så kjenner ikke rasen spes godt. Er den ikke rimelig sjelden? Finnes det i det hele tatt oppdrettere i Norge?

Sjelden er den ikke.. Men den er nok enda bare på prøveordning for FCI, så det kan nok være en grunn til at de ikke er så veldig vanlige kanskje.. Min onkel har en og jeg passer den titt og stadig.. Det er en hund som gjerne jobber det den klarer.. Tøff og virkelig står på.. Lettlært og førerorientert er den også..

Men det skal også sies at den krever nok litt mer enn en whippet da ;) Det er en hund som trenger litt grenser og aktivitet.. Noen hannhunder har også litt kraftig kjønssdrift, men min erfaring der er at det ligger bare at den er litt over gjennomsnitt interessert i damer.. Hardfør er den også (tåler greit lek med mine hunder).

I sverige er nok rasen mer vanlig. Men det finnes oppdrettere i norge også. Det som jeg synes er viktig er at man finner en god oppdretter som virkelig gjør jobben sin og vil forbedre rasen. De vil jo veldig gjerne bli FCI-godkjent, og dermed er avlsarbeidet dog litt viktigere enn kanskje for mange andre "små" hunder :) Min onkel har kjøpt ifra Mongrels i Sverige. Er vist en veldig trivelig dame, som virkelig kan rasen :)

Dette er absolutt en hund du kan komme oppover i klassene med, er min mening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kortpelset hund så må det nesten bli Australsk kelpie spør du meg :) De er små, lette på foten, lettlærte og godt egnet til konkurranse på høyt nivå!

Ellers så har jeg selv sett et par staffer i lpringen og agringen :) Veldig flinke hunder der, krever kanskje litt av eier. Men de er jo lettlærte de også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at hunden må være enkel som en whippet. Da hadde jeg hatt tusen muligheter;-) Sammenliknet str bare, det er snakk om en hund som er trenbar på en helt annen måte enn myndene. Derfor er heeleren aktuell. Og kelpie kanskje? Med all respekt, men f eks etnahund blir for likt det jeg har nå. Vil videre i trening!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at hunden må være enkel som en whippet. Da hadde jeg hatt tusen muligheter;-) Sammenliknet str bare, det er snakk om en hund som er trenbar på en helt annen måte enn myndene. Derfor er heeleren aktuell. Og kelpie kanskje? Med all respekt, men f eks etnahund blir for likt det jeg har nå. Vil videre i trening!

Vet du ikke har sagt det altså, bare sammenlignet jeg ;)

Jeg vet jo ikke hvor langt du vil nå.. Vil du opp til toppen, og ha et kjempe potensiale i hunden, og virkelig satse, så er nok kanskje kelpie mer aktuelt enn heeler.. Men er dette for å ha treningskompis og potensiale i en god familiehund, så tror kanskje jeg at kelpie kan fort bli litt mye igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser stadig at heelern blir dratt frem og lovpriset når folk vil ha en liten hund å komme langt med i konkurranse (de er ikke så veldig små btw, de har bare veldig korte bein). Men er det egentlig så mange heelere som har konkurrert i f.eks. lydighet? Jeg kjente ei som jeg tror kunne egna seg godt, hun trenes og gjør det bra i agility, men jeg tror hun kunne egna seg til lp også. Men ellers har vel egentlig ingen av de jeg har møtt vært spesielt gode brukshunder. Dette er ikke en kritikk, jeg kjenner ikke mange nok til å si noe sikkert, men jeg begynner å lure litt når jeg aldri ser dem i ringen eller på resultatlister og de jeg har møtt egentlig har vært litt sære saker som syns det er moro å trene litt, men ikke på noen måte har hatt potensiale til å komme langt. Jeg fikk også inntrykket bekrefta fra ei bruksdame som har kjøpt seg heeler attåt.

Er det noen som kan vise til heelere som har konkurrert over kl 1 og 2 i lydighet (eller bruks)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lurer jeg også på. Har surfet litt oppdrettersider, og ingen har annet enn utstilling + MH-resultater å vise til av de jeg har sett på. Men kan jo også henge sammen med at det er en lite utbredt rase? Iflg rasebeskrivelser skal den jo egne seg til litt av hvert.

Ang hva jeg ser etter: Ønsker i utg punktet en gruppe 1 eller 2-hund. En hund som kan jobbe, uten at det nødvendigvis er et arbeidsjern som ikke finner ro inne. I tillegg ønsker jeg at hunden skal være liten av størrelse, så det er derfor jeg startet tråden. Lurer rett og slett hva som finnes av små, smarte og trenbare hunder? Og da sett i lys av andres erfaringer. Lese rasebok kan jeg :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser stadig at heelern blir dratt frem og lovpriset når folk vil ha en liten hund å komme langt med i konkurranse (de er ikke så veldig små btw, de har bare veldig korte bein). Men er det egentlig så mange heelere som har konkurrert i f.eks. lydighet? Jeg kjente ei som jeg tror kunne egna seg godt, hun trenes og gjør det bra i agility, men jeg tror hun kunne egna seg til lp også. Men ellers har vel egentlig ingen av de jeg har møtt vært spesielt gode brukshunder. Dette er ikke en kritikk, jeg kjenner ikke mange nok til å si noe sikkert, men jeg begynner å lure litt når jeg aldri ser dem i ringen eller på resultatlister og de jeg har møtt egentlig har vært litt sære saker som syns det er moro å trene litt, men ikke på noen måte har hatt potensiale til å komme langt. Jeg fikk også inntrykket bekrefta fra ei bruksdame som har kjøpt seg heeler attåt.

Er det noen som kan vise til heelere som har konkurrert over kl 1 og 2 i lydighet (eller bruks)?

Fort søk viste at

  • Cornetto's Cokette er i elite og "Uppflyttad till Högrespår. ökl 2, " uten at jeg vet hva det betyr på norsk :P
  • Team Smarts Ester-Esparto er i avansert klasse i rally-lydighet

og så fant jeg noen hunder i klasse 2, men du spurte over, så da :P Men dette var bare ved et raskt søk.. finner sikkert flere hvis jeg bruker litt tid :P for jeg aner ikke hvor jeg skal lete hen og bare googler :P

Det lurer jeg også på. Har surfet litt oppdrettersider, og ingen har annet enn utstilling + MH-resultater å vise til av de jeg har sett på. Men kan jo også henge sammen med at det er en lite utbredt rase? Iflg rasebeskrivelser skal den jo egne seg til litt av hvert.

Ang hva jeg ser etter: Ønsker i utg punktet en gruppe 1 eller 2-hund. En hund som kan jobbe, uten at det nødvendigvis er et arbeidsjern som ikke finner ro inne. I tillegg ønsker jeg at hunden skal være liten av størrelse, så det er derfor jeg startet tråden. Lurer rett og slett hva som finnes av små, smarte og trenbare hunder? Og da sett i lys av andres erfaringer. Lese rasebok kan jeg :-P

sheltie er vel også en rase som kan fungere til lydighet, uten at jeg kjenner til rasen noe særlig da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie: For mye pels og for mye gneldring.

Helt enig ;)

Edit:

Dette fant jeg på ei hjemmeside:

Varför Lancashire Heeler? Jo, de stämmer faktiskt in på det allt för ofta hörda talesättet "Hellre liten och rapp än stor och slapp".

Heelern är en fantastiskt liten, snabb,pigg och alert hund. Snabba aktiviteter gillas och de gillar att hålla igång nästan mest hela tiden.

Nackdelar...i Dolly´s fall skulle jag säga att ljudkänsligheten står högst på listan. Ugglor tex är bland det hemskaste Dolly vet. Varför? Ingen aning men hon kan fortfarande vakna mitt i natten om ugglorna hoar utanför huset.

De har en fantastisk arbetsvillighet och kan jobba länge med stor uthållighet. Plus att de är så fantastiskt söta och bedårande att man nästan svimmar!

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins noe LH resutlater, ble kan du finne noe her på Arbetade Heller 2011 i Sverige, vet ikke om det gjelder "bare" de beste eller ikke.

En finne jeg kjenner, som desverre ikke har hjemmeside, er veldig fornlyd med sin LH. De er ikke helt på høyde med hennes AK, men hun syns de er bra. Desverre har hun måtte avslutte karrieren deres for tidlig pga Partella problemer.

Men om de er en liten hund du er ute etter med kort pels, så er det vel en av de veldig få rasene som kanskje kan ha foreldre med noen form for arbeidsresultater/mentaltester.

Det er forresten fortsatt en variasjon innen rasen ettersom det er en forholdsvis ny rase.

Spørsmålet er hva du er ute etter rett og slett. Av BC/AK/ACD (tisper) Mudi (hannhund og tispe) kan du finne lp/bruks/arbeids resultater bakover og bør finne det på foreldre. Dette er jo mer "tradisonelle" medium raser. Ønsker du mot liten hund så blir det LH/Sheltie o.l. og da må du har litt flaks for å evt finne andre resutlater enn AG på foreldrene/slekt.

Evt så må du over på de andre mer tradisonelle rasene som Belger/Dobermann/BC (som havner midt imellom her) som er større. Men fortsatt hadde jeg holdt på kravene at foreldre skal ha resutlater om du virkelig har tenkt å satse på LP og ha en hund du i teorien kan komme langt med. Kjedelig å kjøpe seg en hund og oppdage at det er hunden som stopper det hele.

Men sakene er det at jo mindre str du vil ha på hunden jo færre arbeidsresutlater finner du jevnt over på rasene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt heeler med tanke på å konkurrere aktivt i LP. Iløpet av tre år med aktiv trening har vi karret til oss en førstepremie i klasse 1. Vi har trent en del andre ting enn LP også, da: spor, blodspor, rundering, litt agility. Har unghund nå som også er plukket ut mtp LP-konkurranse. Muligens kan jeg avansere noe raskere med henne, men jeg har vel konkludert med at dersom jeg virkelig skal satse på konkurranse blir det BC eller kelpie på meg. Dersom du ser på resultatene til heeleren i Sverige og Norge, vil du se at det er flere som gjør det bra i agility, mens de fleste stagnerer i de lavere klasser i LP.

Som liten hund i agility, der det er full fart og raske reaksjoner som gjelder, er heeleren en kjemperase. I Lp der det er veksling mellom full fart og fullstendig ro som gjelder, gjør den det ikke like bra. Generelt synes jeg det blir feil å velge rase til LP utifra hva rasen får til i ag. Det er vidt forskjellige grener, og det er ikke gitt at en rase som gjør det bra i den ene grenen også gjør en tilsvarende jobb i den andre sporten.

Men det finnes visstnok en norsk heeler som er LP-champion. Problemet er vel først og fremst at rasen er så lite homogen, og at det er umulig å finne linjer der foreldredyr har vært brukt aktivt i konkurranse i de høyere klassene. Heeleren er en artig hund å jobbe med altså, men om det er snarveien til elite du er ute etter, så ville jeg valgt en annen rase :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hør på hva Hundeliv sier, hun har god kjennskap til rasen. Jeg skulle faktisk til å kommentere i tråden og anbefale deg å ta kontakt med henne ;)

Ellers kan jeg tenke meg at om du skulle finne ei tøtte som dette eller dette (mor og datter), så tror jeg man kunne komme langt i lp-ringen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...