Gå til innhold
Hundesonen.no

Meninger om valg av rase - hva opplever du, og hvem mener det?


mene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instr

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før de

Hadde akkurat flyttet til ny by, og skulle på den lokale hundeklubben for første gang. Det første jeg møter er en eier(som senere viser seg å være instruktør) med sine 2 bc'er.

Hvor hun kommenterer da hun ser Simba: ''Åååå, jeg har alltid ønsket meg hund med stort hode, men føler ikke jeg har kunnskap nok til å ha en enda'' :blink:

Jeg ler meg ihjel! :lol:

Jeg kom gående med Chicka i kobbel på en sti i området hvor jeg bor og oppdaget et mann sammmen setteren sin som stod inne i skogkrattet som var veldig tett.

"Er DET DER en blandingshund?"

"Ja" Sier jeg

"Min hund får ikke lov til å hilse eller leke med blandingshunder, kun renrasede hunder"

"Ja vel, vi vil ikke hilse eller leke med dere heller" sier jeg og går videre...

:lol: Herregud er det virkelig mulig???!

Jeg må ærlig innrømme at jeg overhodet ikke ser på det som noen "myte" at bernere sikler og røyter mye, at polarhunder ikke er spesielt begeistret for varme, at mops har pusteproblemer, at en del gjeterhunder er nervøse eller at dalmatinere har mye allergier... Dessverre...

Men hvor har du det fra egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor har du det fra egentlig?

Av folk som har hatt rasen og kjenner både rasen og miljøet godt. Ei god venninne kjøpte valp fra tilsynelatende seriøs oppdretter (aktiv og godt likt i raseklubben). Valpen fikk kraftig furunkulose og måtte holdes i ro, ikke bli stresset og få sprøyter daglig. Senere fant hun ut at oppdretter visste at avlstispa hadde furunkulose og fikk avkom med sykdommen, men siden det var såpass utbredt problem med allergi på rasen var det "ikke noe å vektlegge".

Når det er sagt skal man ikke dra alle oppdrettere under en kam. Det finnes noen som kjemper hardt for hunders helse, men lange vinnertitler har en tendens til å overskygge "litt allergi".

Jeg mener ikke å kritisere enkelte hunder, men jeg synes man skal tenke seg om en gang ekstra før man kjøper hunder med pels som dekker øynene, eller så slapp hud at øynene dekkes av hud og kun rødt "kjøtt" synes i øynene (det finnes sikkert et eget ord for denne lidelsen - cherry eye?), slik som ikke er uvanlig hos basset, flat, bulldog og mange mange flere raser... Jeg mener ikke bare å kritisere andres raser. "Mine" raser sliter f.eks med redsel for høye lyder og det er (i mine øyne) alt for lite fokus på å forhindre at dette videreføres.

Og for å være litt klarere: jeg kritiserer ikke at man kjøper seg raser som er friske og fine, jeg bare sier at det er verdt å kritisere valpekjøp der man støtter oppunder avl på dyr som lider pga dets eksteriør eller annen ekstrem avl. Dette trenger ikke å gjelde hverken GD, berner eller dalmatiner, men jeg ser og hører en del uønskede egenskaper jeg synes vi burde vært flinkere til å styre unna!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da definerer vi sikkel forskjellig. Berner var kanskje et litt dårligere eksempel enn f.eks st.bernard ift til å sikle mye. Jeg har aldri påstått at sikkel er noen stor fysisk plage for hunden.

Da gjør vi sikkert det - og det er jo viktig å få definert slike ting for å vite hva den andre snakker om.

Men jeg må få lov til å synes at det er rart at du ikke bare en gang, men to ganger, nevner berner i innlegg hvor du snakker om ekstremavl, raser med deformiteter, avl på syke dyr og slikt. Jeg kjenner meg ikke igjen.

Ja, rasen har sine helseissues, og vi jobber med dem. Men for eksempel eksteriøret så SKAL det være harmonisk, balansert og ikke "outrert" på noe som helst måte. Det skal ikke være noen ekstreme deler ved rasen, selv om vi begynner å få noen hoder som blir litt too much (og jeg eier altså et slikt hode selv). Jeg mener altså at min rase ikke har et eksteriør som fører til plager, skader eller sykdommer - men ja, vi har helsespørsmål vi jobber med, og i løpet av 2012 skal det være et stort avlsseminar hvor oppdrettere, hannhundeiere og andre interesserte skal diskutere og komme fram til noen retningssnorer for videre prioritering og fokus. Slike seminar avholdes årlig på rundgang i verden, med et internasjonalt publikum og dyktige forskere som jobber spesifikt med våre issues. Slik kan en få et internasjonalt samarbeid i tillegg - men det i Norge er for den norske populasjonen, for å se om vi har noe spesifikt eller særskilt å jobbe med utover det som det rettes oppmerksomhet mot sett internasjonalt.

For øvrig er shih tzu-gutta vi har hatt de jeg har syntes var minst "appetittelig" å kose med, tidvis, med matrester i barter&skjegg, og stadig våte etter at de hadde drukket vann. Altså, jeg koste gjerne med dem, og det var jo bare å tørke av - men det føltes som mer hazzle med dem enn med noen av bernerne våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da gjør vi sikkert det - og det er jo viktig å få definert slike ting for å vite hva den andre snakker om.

Men jeg må få lov til å synes at det er rart at du ikke bare en gang, men to ganger, nevner berner i innlegg hvor du snakker om ekstremavl, raser med deformiteter, avl på syke dyr og slikt. Jeg kjenner meg ikke igjen.

Ja, rasen har sine helseissues, og vi jobber med dem. Men for eksempel eksteriøret så SKAL det være harmonisk, balansert og ikke "outrert" på noe som helst måte. Det skal ikke være noen ekstreme deler ved rasen, selv om vi begynner å få noen hoder som blir litt too much (og jeg eier altså et slikt hode selv). Jeg mener altså at min rase ikke har et eksteriør som fører til plager, skader eller sykdommer - men ja, vi har helsespørsmål vi jobber med, og i løpet av 2012 skal det være et stort avlsseminar hvor oppdrettere, hannhundeiere og andre interesserte skal diskutere og komme fram til noen retningssnorer for videre prioritering og fokus. Slike seminar avholdes årlig på rundgang i verden, med et internasjonalt publikum og dyktige forskere som jobber spesifikt med våre issues. Slik kan en få et internasjonalt samarbeid i tillegg - men det i Norge er for den norske populasjonen, for å se om vi har noe spesifikt eller særskilt å jobbe med utover det som det rettes oppmerksomhet mot sett internasjonalt.

For øvrig er shih tzu-gutta vi har hatt de jeg har syntes var minst "appetittelig" å kose med, tidvis, med matrester i barter&skjegg, og stadig våte etter at de hadde drukket vann. Altså, jeg koste gjerne med dem, og det var jo bare å tørke av - men det føltes som mer hazzle med dem enn med noen av bernerne våre.

Skjønner godt at det føles som at jeg kritiserer deg og ditt valg, men jeg prøver å holde å diskutere sak, ikke personer. Men hvis jeg absolutt skal si noe om berner: Jeg kan lite om berner og mener ikke at de går innenfor ekstremavl, på tross av at de er svært ulike en ulv mtp tyngde, masse og ører. MEN f.eks. slapp hud rundt øynene har jeg sett for ofte til at jeg synes det er ok å avle på hunder som har det problemet, da det fører til plager og ofte operasjon. Du sier selv at dere har noen helse-issues og det er nettopp disse jeg påpeker. Jeg skriver ikke at det er helt ekstremt og grusomt, jeg bare mener det er kritikkverdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er verdt å kritisere kjøp av en hund hvis rasen har fysiske problemer som medfører smerte. F.eks når man velger en rase med ekstremt eksteriør som dermed har store problemer ift fødsel, leddproblemer, ørebetennelse, øyeproblemer, er ekstremt tunge, har allergier, har så tette og ødelagte luftveier at de knapt orker å løpe, dør tidlig (av ulike sykdommer) osv. Mange hunderaser er avlet til det ekstreme for å se artige eller søte ut og det å kjøpe slike raser støtter oppunder avl på disse.

Jeg mener ikke å kritisere enkelte hunder, men jeg synes man skal tenke seg om en gang ekstra før man kjøper hunder med pels som dekker øynene, eller så slapp hud at øynene dekkes av hud og kun rødt "kjøtt" synes i øynene (det finnes sikkert et eget ord for denne lidelsen - cherry eye?), slik som ikke er uvanlig hos basset, flat, bulldog og mange mange flere raser... Jeg mener ikke bare å kritisere andres raser. "Mine" raser sliter f.eks med redsel for høye lyder og det er (i mine øyne) alt for lite fokus på å forhindre at dette videreføres.

Og for å være litt klarere: jeg kritiserer ikke at man kjøper seg raser som er friske og fine, jeg bare sier at det er verdt å kritisere valpekjøp der man støtter oppunder avl på dyr som lider pga dets eksteriør eller annen ekstrem avl. Dette trenger ikke å gjelde hverken GD, berner eller dalmatiner, men jeg ser og hører en del uønskede egenskaper jeg synes vi burde vært flinkere til å styre unna!

For det første; jeg er ikke uenig med deg. Det er en grunn til at min hund nr 2 er bygget "litt" annerledes enn hund nr 1 (for ordens skyld, førstegangskjøpet var mops, andre var pinscher). Det er ingen tvil om at mopsens ekstremavl fører til lidelser.

Men i trådens kontekst, så opplever jeg mange som tror at mopsen ikke kan løpe i det hele tatt, og blir helt sjokka over å møte min på vei opp fjellet. At enkeltindivider (og her er selvfølgelig ett individ ett for mange!) innen rasen har så store pusteproblemer at de må avlives er helt tragisk, og helt sikkert også opphavet til "myten" at mopser ikke kan løpe, ikke kan være utendørs i mer enn 10 grader, etc. Og det var det jeg oppfatta tråden dreide seg om, ikke atter en ekstremavl-diskusjon.

Og igjen, jeg forsvarer ikke mopseavl på noe slags vis, om noen skulle tro det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvordan i all verden det går an å få det til at en shiba er lik en rev? Det gikk en rev forbi på veien her for noen dager siden,jeg kunne ikke for mitt bare liv se noen likhet med en shiba jeg :geek::icon_redface:

Det har jeg stussa litt på også (nå svarer jeg faktisk på en post uten å ha lest resten av tråden.. må vel være en første gang for alt). For noen dager siden satt jeg og Kuma på tbanestasjonen og venta på linja vår. Det går et par sånn i tyveåra forbi og stirrer skikkelig på Kuma. Etter litt kommer de tilbake og spør "unnskyld, men er det en rev?" Jeg svarte ikke med en gang fordi jeg var litt satt ut, men de fikk en forklaring på hva en shiba er :P

Kan tenke meg at om du ikke har sett en rev før utenom på bilder så vil man nok lett kunne tenke seg til at den ligner en shiba. Selv synes jeg en shiba ligner mer på en dingo enn en rev og det er også ganske far fetched, men man skjønner hva jeg mener når man ser på et google søk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke meg at om du ikke har sett en rev før utenom på bilder så vil man nok lett kunne tenke seg til at den ligner en shiba. Selv synes jeg en shiba ligner mer på en dingo enn en rev og det er også ganske far fetched, men man skjønner hva jeg mener når man ser på et google søk.

Akkurat den likheten har jeg også lagt merke til!

Er det en shiba, eller er det en dingo...? :jump:

20070711_dingo.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Men så er det heldigvis alle oss andre da, Nurket sin fanklubb, som synes han er noe av det skjønneste som går på fire bein. :wub:

Med belgere møter man en del skepsis rundt om kring, men det ble etterhvert lite hundefolk som hadde noe å si, ettersom de fikk treffe Cane og han klatret oppover i klassene. Nå er det egentlig mest ikke-hundefolk (pluss IPO-miljøet, mange av de kan være sneversynte de) som alltid må komme med en eller annen historie om en halvsprø terv som familien har hatt, eller som en bekjent av en bekjent har hørt om. Jeg tar det ikke så tungt, jeg tror til en viss grad at ryktene som raser får oppstår av en grunn, så da er det jo opp til meg å vise mine frem på best mulig måte, og bevise at ting har endret seg, eller ikke er så ille som ryktene skal ha det til.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet:

Jeg synes det er verdt å kritisere kjøp av en hund hvis rasen har fysiske problemer som medfører smerte. F.eks når man velger en rase med ekstremt eksteriør som dermed har store problemer ift fødsel, leddproblemer, ørebetennelse, øyeproblemer, er ekstremt tunge, har allergier, har så tette og ødelagte luftveier at de knapt orker å løpe, dør tidlig (av ulike sykdommer) osv. Mange hunderaser er avlet til det ekstreme for å se artige eller søte ut og det å kjøpe slike raser støtter oppunder avl på disse.

Med hvilken rett? Hvordan kan du uttale dette til en eier som står der med en valp på ti uker f.eks. og si at "den hunden skulle du aldri kjøpt?" Dersom du uttaler deg i forkant av kjøpet, hvor godt kjenner du rasen du mener det er feil på? Hva vet du om akkurat denne eieren har jobbet lenge for å finne en hund av akkurat denne rasen, som har store muligheter til å bli en frisk og lykkelig hund? Hva med å stille spørsmål ved rasevalget, og forarbeidet som er gjort rundt anskaffelsen, før du uttaler deg?

Carina :heart: . Det er så godt når noen ser hvor god han er. :) Når jeg tenker meg om så er det nok kanskje bruksmiljøet vi har fått mest pes av i hundemiljøet, det var liksom ikke en hund som kunne brukes til noe, denne boerboelen. Men derfor måtte vi jo også trene spor, og det er han jaggu sånn brukandes til han. Kanskje jeg skulle gå noen sporprøver? :) En del molossere og amstaff er jo også viltsporchampioner mener jeg å ha hørt... :). Det er rart synes jeg, at etablerte, og såkalt dyktige hundefolk tar seg rett til å være så uhøflig. Og resultatet er jo at "udda" raser ikke brukes i forskjellig typer arbeid, da eierne kanskje opplever seg mobbet ut av miljøet. Jeg kan ikke skjønne at folk tar seg rett til å uttale seg om andres valg av rase, jeg synes det rett og slett er frekt jeg.

Edit: Mente litt mer.

Endret av mene
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk, overraskende nok(siden jeg kun er 21 år og aldri hatt hund før), ikke blitt kritisert eller rakket ned pga valg av rase. Da vi startet på valpekurs i Nidaros Brukshundklubb og fortalte hvilken rase jeg hadde, så sa instruktøren at det var kjempemoro å få en litt uvanlig rase og det skulle bli spennende å jobbe med. Da jeg møtte noen hundefolk der jeg er fra, fikk jeg spørsmålet: "hva i alle dager fikk deg til å velge denne rasen? Så spennende!". Jeg trener også i en annen hundeklubb, og de ble overrasket over hvor flink han var(kanskje fordi de hadde så lave forventninger :lol:).

Eneste jeg ikke liker er at jeg ofte blir stoppet og nedstirret av tvilsomme folk eller narkomane når jeg går i byen.. Ja, også engang jeg gikk inn hos vetrinæren, så snuste min lille valp litt på en dame som sto og betalte, og hun skreik: FÅ DET MONSTRE BORT FRA MÆ! :D

Fra folk som har minimal interesse for hund så hører jeg jo: de sikler jo sånn! Spiser deg ut av hus, og de blir så svære at det skal bli morsomt å gå tur med ja... De kan jo ikke løpe, de ligger bare på sofaen. At de spiser folk om de hadde fått muligheten :D Jeg spør ofte hva de har basert utsagnene sine på, da sliter de fleste med å komme med noe saklig.. :) At uvitende sier slik, bryr meg veldig lite, egentlig, men om hundefolk hadde sagt noe slik, hadde saken vært en annen - tyckar jag!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guri, jeg får jo ofte spørsmål om jentene er lundehunder, men jeg ante ikke at det også gikk motsatt vei! :blink: For ja, HVOR ligner de?!?

Den får vi også, ganske ofte. Og kanskje særlig etter at vi flyttet til Lofoten. Her forventer tilreisende å få se lundehunder. Dem er det ikke mange av her.... Tinja er en spinkel type, og jeg kan se at hun kan minne i kroppen (på avstand) om lundehund. På nært hold derimot...ikke særlig like. Jeg har også møtt endel, gjerne litt eldre folk, som tror Tinja er blanding av buhund og lundehund. De har nemlig selv vokst opp med slike blandinger, og forteller at de så akkurat ut som henne. Det kan jeg igrunnen se for meg. Noen som har sett denne blandingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg stussa litt på også (nå svarer jeg faktisk på en post uten å ha lest resten av tråden.. må vel være en første gang for alt). For noen dager siden satt jeg og Kuma på tbanestasjonen og venta på linja vår. Det går et par sånn i tyveåra forbi og stirrer skikkelig på Kuma. Etter litt kommer de tilbake og spør "unnskyld, men er det en rev?" Jeg svarte ikke med en gang fordi jeg var litt satt ut, men de fikk en forklaring på hva en shiba er :P

Kan tenke meg at om du ikke har sett en rev før utenom på bilder så vil man nok lett kunne tenke seg til at den ligner en shiba. Selv synes jeg en shiba ligner mer på en dingo enn en rev og det er også ganske far fetched, men man skjønner hva jeg mener når man ser på et google søk.

Nettopp, likheten med dingo er påfallende etter min mening :D

Når det gjelder likheten med rev så kan jo fargen være veldig lik. Kjente godt igjen det som ble skrevet tidligere i tråden, om folk som tror de er den første til å oppdage at hunden ligner en rev. Det er så godt som hvert eneste menneske som stopper opp for å se på hunden. Jeg har begynt å jatte med dem, enklest sånn :ahappy:

Min samboer ble til og med anklaget for å holde rev i fangenskap en gang han var ute og gikk med Tinja. Folka nekta for at det kunne være snakk om en hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av folk som har hatt rasen og kjenner både rasen og miljøet godt. Ei god venninne kjøpte valp fra tilsynelatende seriøs oppdretter (aktiv og godt likt i raseklubben). Valpen fikk kraftig furunkulose og måtte holdes i ro, ikke bli stresset og få sprøyter daglig. Senere fant hun ut at oppdretter visste at avlstispa hadde furunkulose og fikk avkom med sykdommen, men siden det var såpass utbredt problem med allergi på rasen var det "ikke noe å vektlegge".

Når det er sagt skal man ikke dra alle oppdrettere under en kam. Det finnes noen som kjemper hardt for hunders helse, men lange vinnertitler har en tendens til å overskygge "litt allergi".

Det er absolutt kritikkverdig, har ikke fått med meg at det har blitt gjort jeg (og jeg tror jo at jeg pleier å få med meg mye, men kanskje jeg ikke gjør det likevel.)

Jeg skal ikke blånekte, og si at dalmatineren ikke sliter med allergi, for jeg har ikke nok å basere det på.Men for meg virker det som at disse ryktene kommer fra folk som kjenner folk som har vært uheldige, eller som har vært uheldige selv, og på den måten generaliserer hele rasen uten å egentlig ha noe godt grunnlag for det. For det finnes vel egentlig ingen statistikk på dette, ingen tvil om at det er mørketall, men ut i fra hvordan jeg kjenner rasen, oppdrettere og mange dalmatinereeiere, så virker det på meg ikke som det er et veldig utbredt problem, og ikke større enn hos de aller fleste raser. Men når det er sagt så er jo ikke det noen grunn til å ikke jobbe med å få det bort, ikke det jeg mener, men på meg virker det som om dalmatineren har fått et litt ufortjent stempel på seg, og det fra folk som ikke har godt nok grunnlag til å uttale seg på.

MEN, det var jo ikke dette denne tråden skulle dreie seg om tror jeg.

Edit: furunkolose er vel ikke arvelig heller har jeg nå fått høre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk, overraskende nok(siden jeg kun er 21 år og aldri hatt hund før), ikke blitt kritisert eller rakket ned pga valg av rase. Da vi startet på valpekurs i Nidaros Brukshundklubb og fortalte hvilken rase jeg hadde, så sa instruktøren at det var kjempemoro å få en litt uvanlig rase og det skulle bli spennende å jobbe med. Da jeg møtte noen hundefolk der jeg er fra, fikk jeg spørsmålet: "hva i alle dager fikk deg til å velge denne rasen? Så spennende!".

Så flott at de har endret holdning, jeg fikk høre da jeg forhørte meg om valpekurs osv samt medlemsskap der for litt over tre år siden at det ikke var vits, iom at rasen min ikke var brukanes til noe.. Jeg vet at Pim her inne også har fått kommentarer når hun har trent der med sin samojed..

Mene: det er både GD og RR med viltsporchampionat, molosserne kan de også :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det være merkelig at RR er viltsporchampion?

Forøvrig finnes det både whippser og saluki med viltsporchampionat også :)

I enkelte miljøer, ja. Det er jo en molosser, for stor og tung hund osv osv. Det at den sloss med løver og passer gården betyr jo ikke at den er dyktig på å spore vettu ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likheten mellom dingo og shiba var mye større enn likheten med rev ja :yes:

Bare sånn mens vi er inne på hva shiba ligner på. I høst kom det ei jente og sa "Han er jo som en bjørn!" Hadde hørt den når han var liten bamse, men ikke etter at han fylte året så ble jo litt imponert.. det var før jeg sa at navnet hans er bjørn :P Har hatt et par "farkas-kutya" ropt etter meg, det synes jeg er litt sprøtt for er det noe Kuma IKKE ligner på så er det en ulv. Noen har spurt om det er en rev-hund blanding.. vet ikke om det finnes, jeg.

Har hatt et par ungarere som kommer bort til meg og sier at "de hundene er jo gale/farlige/etc", men sånn generelt synes jeg folk har vært veldig flinke til å ikke blande seg inn i mitt valg av rase. De fleste jeg snakker med synes (med rette) at shibaer er flotte hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig det? :P

Det amerikanske myndebladet jeg abonnerer på er full av RR. Klassifiserer de noe annerledes i AKC kanskje?

Det vil jeg tro, er nesten sikker på at RR er molosser i FCI. Må sjekke det nå :lol:

EDIT: er i gruppe 6, drivende sporhunder, men regnes som en molosser ja pga rasene den er dannet av (både mynder og molossere. Visste du at st.bernhard egentlig ikke er en molosser, men er mer i slekt med IU og greyhound??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AKC har en heeelt annen klassifisering. En gruppe som heter "hound", hvor alt fra basset hound til alle mulige mynder (sight hounds) er plassert, samt RR. Myndebladet mitt, Sighthound Review, tar kun med myndene og RR, derimot.

http://www.akc.org/b...hound_group.cfm

Vet forsåvidt at FCI ikke klassiferer RR som en mynde i hvert fall :)

EDIT: Men det kommer i hvert fall klart frem i AKC sin klassifisering at RR er en jakthund:

Most hounds share the common ancestral trait of being used for hunting. Some use acute scenting powers to follow a trail. Others demonstrate a phenomenal gift of stamina as they relentlessly run down quarry. Beyond this, however, generalizations about hounds are hard to come by, since the Group encompasses quite a diverse lot. There are Pharaoh Hounds, Norwegian Elkhounds, Afghans and Beagles, among others. Some hounds share the distinct ability to produce a unique sound known as baying. You'd best sample this sound before you decide to get a hound of your own to be sure it's your cup of tea.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...