Gå til innhold
Hundesonen.no

Meninger om valg av rase - hva opplever du, og hvem mener det?


mene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instr

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før de

Hadde akkurat flyttet til ny by, og skulle på den lokale hundeklubben for første gang. Det første jeg møter er en eier(som senere viser seg å være instruktør) med sine 2 bc'er.

Hvor hun kommenterer da hun ser Simba: ''Åååå, jeg har alltid ønsket meg hund med stort hode, men føler ikke jeg har kunnskap nok til å ha en enda'' :blink:

Jeg ler meg ihjel! :lol:

Jeg kom gående med Chicka i kobbel på en sti i området hvor jeg bor og oppdaget et mann sammmen setteren sin som stod inne i skogkrattet som var veldig tett.

"Er DET DER en blandingshund?"

"Ja" Sier jeg

"Min hund får ikke lov til å hilse eller leke med blandingshunder, kun renrasede hunder"

"Ja vel, vi vil ikke hilse eller leke med dere heller" sier jeg og går videre...

:lol: Herregud er det virkelig mulig???!

Jeg må ærlig innrømme at jeg overhodet ikke ser på det som noen "myte" at bernere sikler og røyter mye, at polarhunder ikke er spesielt begeistret for varme, at mops har pusteproblemer, at en del gjeterhunder er nervøse eller at dalmatinere har mye allergier... Dessverre...

Men hvor har du det fra egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor har du det fra egentlig?

Av folk som har hatt rasen og kjenner både rasen og miljøet godt. Ei god venninne kjøpte valp fra tilsynelatende seriøs oppdretter (aktiv og godt likt i raseklubben). Valpen fikk kraftig furunkulose og måtte holdes i ro, ikke bli stresset og få sprøyter daglig. Senere fant hun ut at oppdretter visste at avlstispa hadde furunkulose og fikk avkom med sykdommen, men siden det var såpass utbredt problem med allergi på rasen var det "ikke noe å vektlegge".

Når det er sagt skal man ikke dra alle oppdrettere under en kam. Det finnes noen som kjemper hardt for hunders helse, men lange vinnertitler har en tendens til å overskygge "litt allergi".

Jeg mener ikke å kritisere enkelte hunder, men jeg synes man skal tenke seg om en gang ekstra før man kjøper hunder med pels som dekker øynene, eller så slapp hud at øynene dekkes av hud og kun rødt "kjøtt" synes i øynene (det finnes sikkert et eget ord for denne lidelsen - cherry eye?), slik som ikke er uvanlig hos basset, flat, bulldog og mange mange flere raser... Jeg mener ikke bare å kritisere andres raser. "Mine" raser sliter f.eks med redsel for høye lyder og det er (i mine øyne) alt for lite fokus på å forhindre at dette videreføres.

Og for å være litt klarere: jeg kritiserer ikke at man kjøper seg raser som er friske og fine, jeg bare sier at det er verdt å kritisere valpekjøp der man støtter oppunder avl på dyr som lider pga dets eksteriør eller annen ekstrem avl. Dette trenger ikke å gjelde hverken GD, berner eller dalmatiner, men jeg ser og hører en del uønskede egenskaper jeg synes vi burde vært flinkere til å styre unna!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da definerer vi sikkel forskjellig. Berner var kanskje et litt dårligere eksempel enn f.eks st.bernard ift til å sikle mye. Jeg har aldri påstått at sikkel er noen stor fysisk plage for hunden.

Da gjør vi sikkert det - og det er jo viktig å få definert slike ting for å vite hva den andre snakker om.

Men jeg må få lov til å synes at det er rart at du ikke bare en gang, men to ganger, nevner berner i innlegg hvor du snakker om ekstremavl, raser med deformiteter, avl på syke dyr og slikt. Jeg kjenner meg ikke igjen.

Ja, rasen har sine helseissues, og vi jobber med dem. Men for eksempel eksteriøret så SKAL det være harmonisk, balansert og ikke "outrert" på noe som helst måte. Det skal ikke være noen ekstreme deler ved rasen, selv om vi begynner å få noen hoder som blir litt too much (og jeg eier altså et slikt hode selv). Jeg mener altså at min rase ikke har et eksteriør som fører til plager, skader eller sykdommer - men ja, vi har helsespørsmål vi jobber med, og i løpet av 2012 skal det være et stort avlsseminar hvor oppdrettere, hannhundeiere og andre interesserte skal diskutere og komme fram til noen retningssnorer for videre prioritering og fokus. Slike seminar avholdes årlig på rundgang i verden, med et internasjonalt publikum og dyktige forskere som jobber spesifikt med våre issues. Slik kan en få et internasjonalt samarbeid i tillegg - men det i Norge er for den norske populasjonen, for å se om vi har noe spesifikt eller særskilt å jobbe med utover det som det rettes oppmerksomhet mot sett internasjonalt.

For øvrig er shih tzu-gutta vi har hatt de jeg har syntes var minst "appetittelig" å kose med, tidvis, med matrester i barter&skjegg, og stadig våte etter at de hadde drukket vann. Altså, jeg koste gjerne med dem, og det var jo bare å tørke av - men det føltes som mer hazzle med dem enn med noen av bernerne våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da gjør vi sikkert det - og det er jo viktig å få definert slike ting for å vite hva den andre snakker om.

Men jeg må få lov til å synes at det er rart at du ikke bare en gang, men to ganger, nevner berner i innlegg hvor du snakker om ekstremavl, raser med deformiteter, avl på syke dyr og slikt. Jeg kjenner meg ikke igjen.

Ja, rasen har sine helseissues, og vi jobber med dem. Men for eksempel eksteriøret så SKAL det være harmonisk, balansert og ikke "outrert" på noe som helst måte. Det skal ikke være noen ekstreme deler ved rasen, selv om vi begynner å få noen hoder som blir litt too much (og jeg eier altså et slikt hode selv). Jeg mener altså at min rase ikke har et eksteriør som fører til plager, skader eller sykdommer - men ja, vi har helsespørsmål vi jobber med, og i løpet av 2012 skal det være et stort avlsseminar hvor oppdrettere, hannhundeiere og andre interesserte skal diskutere og komme fram til noen retningssnorer for videre prioritering og fokus. Slike seminar avholdes årlig på rundgang i verden, med et internasjonalt publikum og dyktige forskere som jobber spesifikt med våre issues. Slik kan en få et internasjonalt samarbeid i tillegg - men det i Norge er for den norske populasjonen, for å se om vi har noe spesifikt eller særskilt å jobbe med utover det som det rettes oppmerksomhet mot sett internasjonalt.

For øvrig er shih tzu-gutta vi har hatt de jeg har syntes var minst "appetittelig" å kose med, tidvis, med matrester i barter&skjegg, og stadig våte etter at de hadde drukket vann. Altså, jeg koste gjerne med dem, og det var jo bare å tørke av - men det føltes som mer hazzle med dem enn med noen av bernerne våre.

Skjønner godt at det føles som at jeg kritiserer deg og ditt valg, men jeg prøver å holde å diskutere sak, ikke personer. Men hvis jeg absolutt skal si noe om berner: Jeg kan lite om berner og mener ikke at de går innenfor ekstremavl, på tross av at de er svært ulike en ulv mtp tyngde, masse og ører. MEN f.eks. slapp hud rundt øynene har jeg sett for ofte til at jeg synes det er ok å avle på hunder som har det problemet, da det fører til plager og ofte operasjon. Du sier selv at dere har noen helse-issues og det er nettopp disse jeg påpeker. Jeg skriver ikke at det er helt ekstremt og grusomt, jeg bare mener det er kritikkverdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er verdt å kritisere kjøp av en hund hvis rasen har fysiske problemer som medfører smerte. F.eks når man velger en rase med ekstremt eksteriør som dermed har store problemer ift fødsel, leddproblemer, ørebetennelse, øyeproblemer, er ekstremt tunge, har allergier, har så tette og ødelagte luftveier at de knapt orker å løpe, dør tidlig (av ulike sykdommer) osv. Mange hunderaser er avlet til det ekstreme for å se artige eller søte ut og det å kjøpe slike raser støtter oppunder avl på disse.

Jeg mener ikke å kritisere enkelte hunder, men jeg synes man skal tenke seg om en gang ekstra før man kjøper hunder med pels som dekker øynene, eller så slapp hud at øynene dekkes av hud og kun rødt "kjøtt" synes i øynene (det finnes sikkert et eget ord for denne lidelsen - cherry eye?), slik som ikke er uvanlig hos basset, flat, bulldog og mange mange flere raser... Jeg mener ikke bare å kritisere andres raser. "Mine" raser sliter f.eks med redsel for høye lyder og det er (i mine øyne) alt for lite fokus på å forhindre at dette videreføres.

Og for å være litt klarere: jeg kritiserer ikke at man kjøper seg raser som er friske og fine, jeg bare sier at det er verdt å kritisere valpekjøp der man støtter oppunder avl på dyr som lider pga dets eksteriør eller annen ekstrem avl. Dette trenger ikke å gjelde hverken GD, berner eller dalmatiner, men jeg ser og hører en del uønskede egenskaper jeg synes vi burde vært flinkere til å styre unna!

For det første; jeg er ikke uenig med deg. Det er en grunn til at min hund nr 2 er bygget "litt" annerledes enn hund nr 1 (for ordens skyld, førstegangskjøpet var mops, andre var pinscher). Det er ingen tvil om at mopsens ekstremavl fører til lidelser.

Men i trådens kontekst, så opplever jeg mange som tror at mopsen ikke kan løpe i det hele tatt, og blir helt sjokka over å møte min på vei opp fjellet. At enkeltindivider (og her er selvfølgelig ett individ ett for mange!) innen rasen har så store pusteproblemer at de må avlives er helt tragisk, og helt sikkert også opphavet til "myten" at mopser ikke kan løpe, ikke kan være utendørs i mer enn 10 grader, etc. Og det var det jeg oppfatta tråden dreide seg om, ikke atter en ekstremavl-diskusjon.

Og igjen, jeg forsvarer ikke mopseavl på noe slags vis, om noen skulle tro det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvordan i all verden det går an å få det til at en shiba er lik en rev? Det gikk en rev forbi på veien her for noen dager siden,jeg kunne ikke for mitt bare liv se noen likhet med en shiba jeg :geek::icon_redface:

Det har jeg stussa litt på også (nå svarer jeg faktisk på en post uten å ha lest resten av tråden.. må vel være en første gang for alt). For noen dager siden satt jeg og Kuma på tbanestasjonen og venta på linja vår. Det går et par sånn i tyveåra forbi og stirrer skikkelig på Kuma. Etter litt kommer de tilbake og spør "unnskyld, men er det en rev?" Jeg svarte ikke med en gang fordi jeg var litt satt ut, men de fikk en forklaring på hva en shiba er :P

Kan tenke meg at om du ikke har sett en rev før utenom på bilder så vil man nok lett kunne tenke seg til at den ligner en shiba. Selv synes jeg en shiba ligner mer på en dingo enn en rev og det er også ganske far fetched, men man skjønner hva jeg mener når man ser på et google søk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke meg at om du ikke har sett en rev før utenom på bilder så vil man nok lett kunne tenke seg til at den ligner en shiba. Selv synes jeg en shiba ligner mer på en dingo enn en rev og det er også ganske far fetched, men man skjønner hva jeg mener når man ser på et google søk.

Akkurat den likheten har jeg også lagt merke til!

Er det en shiba, eller er det en dingo...? :jump:

20070711_dingo.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Men så er det heldigvis alle oss andre da, Nurket sin fanklubb, som synes han er noe av det skjønneste som går på fire bein. :wub:

Med belgere møter man en del skepsis rundt om kring, men det ble etterhvert lite hundefolk som hadde noe å si, ettersom de fikk treffe Cane og han klatret oppover i klassene. Nå er det egentlig mest ikke-hundefolk (pluss IPO-miljøet, mange av de kan være sneversynte de) som alltid må komme med en eller annen historie om en halvsprø terv som familien har hatt, eller som en bekjent av en bekjent har hørt om. Jeg tar det ikke så tungt, jeg tror til en viss grad at ryktene som raser får oppstår av en grunn, så da er det jo opp til meg å vise mine frem på best mulig måte, og bevise at ting har endret seg, eller ikke er så ille som ryktene skal ha det til.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet:

Jeg synes det er verdt å kritisere kjøp av en hund hvis rasen har fysiske problemer som medfører smerte. F.eks når man velger en rase med ekstremt eksteriør som dermed har store problemer ift fødsel, leddproblemer, ørebetennelse, øyeproblemer, er ekstremt tunge, har allergier, har så tette og ødelagte luftveier at de knapt orker å løpe, dør tidlig (av ulike sykdommer) osv. Mange hunderaser er avlet til det ekstreme for å se artige eller søte ut og det å kjøpe slike raser støtter oppunder avl på disse.

Med hvilken rett? Hvordan kan du uttale dette til en eier som står der med en valp på ti uker f.eks. og si at "den hunden skulle du aldri kjøpt?" Dersom du uttaler deg i forkant av kjøpet, hvor godt kjenner du rasen du mener det er feil på? Hva vet du om akkurat denne eieren har jobbet lenge for å finne en hund av akkurat denne rasen, som har store muligheter til å bli en frisk og lykkelig hund? Hva med å stille spørsmål ved rasevalget, og forarbeidet som er gjort rundt anskaffelsen, før du uttaler deg?

Carina :heart: . Det er så godt når noen ser hvor god han er. :) Når jeg tenker meg om så er det nok kanskje bruksmiljøet vi har fått mest pes av i hundemiljøet, det var liksom ikke en hund som kunne brukes til noe, denne boerboelen. Men derfor måtte vi jo også trene spor, og det er han jaggu sånn brukandes til han. Kanskje jeg skulle gå noen sporprøver? :) En del molossere og amstaff er jo også viltsporchampioner mener jeg å ha hørt... :). Det er rart synes jeg, at etablerte, og såkalt dyktige hundefolk tar seg rett til å være så uhøflig. Og resultatet er jo at "udda" raser ikke brukes i forskjellig typer arbeid, da eierne kanskje opplever seg mobbet ut av miljøet. Jeg kan ikke skjønne at folk tar seg rett til å uttale seg om andres valg av rase, jeg synes det rett og slett er frekt jeg.

Edit: Mente litt mer.

Endret av mene
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk, overraskende nok(siden jeg kun er 21 år og aldri hatt hund før), ikke blitt kritisert eller rakket ned pga valg av rase. Da vi startet på valpekurs i Nidaros Brukshundklubb og fortalte hvilken rase jeg hadde, så sa instruktøren at det var kjempemoro å få en litt uvanlig rase og det skulle bli spennende å jobbe med. Da jeg møtte noen hundefolk der jeg er fra, fikk jeg spørsmålet: "hva i alle dager fikk deg til å velge denne rasen? Så spennende!". Jeg trener også i en annen hundeklubb, og de ble overrasket over hvor flink han var(kanskje fordi de hadde så lave forventninger :lol:).

Eneste jeg ikke liker er at jeg ofte blir stoppet og nedstirret av tvilsomme folk eller narkomane når jeg går i byen.. Ja, også engang jeg gikk inn hos vetrinæren, så snuste min lille valp litt på en dame som sto og betalte, og hun skreik: FÅ DET MONSTRE BORT FRA MÆ! :D

Fra folk som har minimal interesse for hund så hører jeg jo: de sikler jo sånn! Spiser deg ut av hus, og de blir så svære at det skal bli morsomt å gå tur med ja... De kan jo ikke løpe, de ligger bare på sofaen. At de spiser folk om de hadde fått muligheten :D Jeg spør ofte hva de har basert utsagnene sine på, da sliter de fleste med å komme med noe saklig.. :) At uvitende sier slik, bryr meg veldig lite, egentlig, men om hundefolk hadde sagt noe slik, hadde saken vært en annen - tyckar jag!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guri, jeg får jo ofte spørsmål om jentene er lundehunder, men jeg ante ikke at det også gikk motsatt vei! :blink: For ja, HVOR ligner de?!?

Den får vi også, ganske ofte. Og kanskje særlig etter at vi flyttet til Lofoten. Her forventer tilreisende å få se lundehunder. Dem er det ikke mange av her.... Tinja er en spinkel type, og jeg kan se at hun kan minne i kroppen (på avstand) om lundehund. På nært hold derimot...ikke særlig like. Jeg har også møtt endel, gjerne litt eldre folk, som tror Tinja er blanding av buhund og lundehund. De har nemlig selv vokst opp med slike blandinger, og forteller at de så akkurat ut som henne. Det kan jeg igrunnen se for meg. Noen som har sett denne blandingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg stussa litt på også (nå svarer jeg faktisk på en post uten å ha lest resten av tråden.. må vel være en første gang for alt). For noen dager siden satt jeg og Kuma på tbanestasjonen og venta på linja vår. Det går et par sånn i tyveåra forbi og stirrer skikkelig på Kuma. Etter litt kommer de tilbake og spør "unnskyld, men er det en rev?" Jeg svarte ikke med en gang fordi jeg var litt satt ut, men de fikk en forklaring på hva en shiba er :P

Kan tenke meg at om du ikke har sett en rev før utenom på bilder så vil man nok lett kunne tenke seg til at den ligner en shiba. Selv synes jeg en shiba ligner mer på en dingo enn en rev og det er også ganske far fetched, men man skjønner hva jeg mener når man ser på et google søk.

Nettopp, likheten med dingo er påfallende etter min mening :D

Når det gjelder likheten med rev så kan jo fargen være veldig lik. Kjente godt igjen det som ble skrevet tidligere i tråden, om folk som tror de er den første til å oppdage at hunden ligner en rev. Det er så godt som hvert eneste menneske som stopper opp for å se på hunden. Jeg har begynt å jatte med dem, enklest sånn :ahappy:

Min samboer ble til og med anklaget for å holde rev i fangenskap en gang han var ute og gikk med Tinja. Folka nekta for at det kunne være snakk om en hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av folk som har hatt rasen og kjenner både rasen og miljøet godt. Ei god venninne kjøpte valp fra tilsynelatende seriøs oppdretter (aktiv og godt likt i raseklubben). Valpen fikk kraftig furunkulose og måtte holdes i ro, ikke bli stresset og få sprøyter daglig. Senere fant hun ut at oppdretter visste at avlstispa hadde furunkulose og fikk avkom med sykdommen, men siden det var såpass utbredt problem med allergi på rasen var det "ikke noe å vektlegge".

Når det er sagt skal man ikke dra alle oppdrettere under en kam. Det finnes noen som kjemper hardt for hunders helse, men lange vinnertitler har en tendens til å overskygge "litt allergi".

Det er absolutt kritikkverdig, har ikke fått med meg at det har blitt gjort jeg (og jeg tror jo at jeg pleier å få med meg mye, men kanskje jeg ikke gjør det likevel.)

Jeg skal ikke blånekte, og si at dalmatineren ikke sliter med allergi, for jeg har ikke nok å basere det på.Men for meg virker det som at disse ryktene kommer fra folk som kjenner folk som har vært uheldige, eller som har vært uheldige selv, og på den måten generaliserer hele rasen uten å egentlig ha noe godt grunnlag for det. For det finnes vel egentlig ingen statistikk på dette, ingen tvil om at det er mørketall, men ut i fra hvordan jeg kjenner rasen, oppdrettere og mange dalmatinereeiere, så virker det på meg ikke som det er et veldig utbredt problem, og ikke større enn hos de aller fleste raser. Men når det er sagt så er jo ikke det noen grunn til å ikke jobbe med å få det bort, ikke det jeg mener, men på meg virker det som om dalmatineren har fått et litt ufortjent stempel på seg, og det fra folk som ikke har godt nok grunnlag til å uttale seg på.

MEN, det var jo ikke dette denne tråden skulle dreie seg om tror jeg.

Edit: furunkolose er vel ikke arvelig heller har jeg nå fått høre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk, overraskende nok(siden jeg kun er 21 år og aldri hatt hund før), ikke blitt kritisert eller rakket ned pga valg av rase. Da vi startet på valpekurs i Nidaros Brukshundklubb og fortalte hvilken rase jeg hadde, så sa instruktøren at det var kjempemoro å få en litt uvanlig rase og det skulle bli spennende å jobbe med. Da jeg møtte noen hundefolk der jeg er fra, fikk jeg spørsmålet: "hva i alle dager fikk deg til å velge denne rasen? Så spennende!".

Så flott at de har endret holdning, jeg fikk høre da jeg forhørte meg om valpekurs osv samt medlemsskap der for litt over tre år siden at det ikke var vits, iom at rasen min ikke var brukanes til noe.. Jeg vet at Pim her inne også har fått kommentarer når hun har trent der med sin samojed..

Mene: det er både GD og RR med viltsporchampionat, molosserne kan de også :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det være merkelig at RR er viltsporchampion?

Forøvrig finnes det både whippser og saluki med viltsporchampionat også :)

I enkelte miljøer, ja. Det er jo en molosser, for stor og tung hund osv osv. Det at den sloss med løver og passer gården betyr jo ikke at den er dyktig på å spore vettu ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likheten mellom dingo og shiba var mye større enn likheten med rev ja :yes:

Bare sånn mens vi er inne på hva shiba ligner på. I høst kom det ei jente og sa "Han er jo som en bjørn!" Hadde hørt den når han var liten bamse, men ikke etter at han fylte året så ble jo litt imponert.. det var før jeg sa at navnet hans er bjørn :P Har hatt et par "farkas-kutya" ropt etter meg, det synes jeg er litt sprøtt for er det noe Kuma IKKE ligner på så er det en ulv. Noen har spurt om det er en rev-hund blanding.. vet ikke om det finnes, jeg.

Har hatt et par ungarere som kommer bort til meg og sier at "de hundene er jo gale/farlige/etc", men sånn generelt synes jeg folk har vært veldig flinke til å ikke blande seg inn i mitt valg av rase. De fleste jeg snakker med synes (med rette) at shibaer er flotte hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig det? :P

Det amerikanske myndebladet jeg abonnerer på er full av RR. Klassifiserer de noe annerledes i AKC kanskje?

Det vil jeg tro, er nesten sikker på at RR er molosser i FCI. Må sjekke det nå :lol:

EDIT: er i gruppe 6, drivende sporhunder, men regnes som en molosser ja pga rasene den er dannet av (både mynder og molossere. Visste du at st.bernhard egentlig ikke er en molosser, men er mer i slekt med IU og greyhound??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AKC har en heeelt annen klassifisering. En gruppe som heter "hound", hvor alt fra basset hound til alle mulige mynder (sight hounds) er plassert, samt RR. Myndebladet mitt, Sighthound Review, tar kun med myndene og RR, derimot.

http://www.akc.org/b...hound_group.cfm

Vet forsåvidt at FCI ikke klassiferer RR som en mynde i hvert fall :)

EDIT: Men det kommer i hvert fall klart frem i AKC sin klassifisering at RR er en jakthund:

Most hounds share the common ancestral trait of being used for hunting. Some use acute scenting powers to follow a trail. Others demonstrate a phenomenal gift of stamina as they relentlessly run down quarry. Beyond this, however, generalizations about hounds are hard to come by, since the Group encompasses quite a diverse lot. There are Pharaoh Hounds, Norwegian Elkhounds, Afghans and Beagles, among others. Some hounds share the distinct ability to produce a unique sound known as baying. You'd best sample this sound before you decide to get a hound of your own to be sure it's your cup of tea.

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...