Gå til innhold
Hundesonen.no

Meninger om valg av rase - hva opplever du, og hvem mener det?


mene
 Share

Recommended Posts

Starter denne tråden da jeg ikke ønsker å kuppe denne meget aktuelle tråden. Som eier av boerboel har jeg møtt mange som mener noe om rasevalget mitt, og derfor har jeg blogget om dette. Her er kopi av innlegget jeg skrev i forannevnte tråd:

Da har jeg latt meg inspirere (!) til å blogge om bakgrunnen for mitt rasevalg - og jeg har tillatt meg å linke til denne tråden. :)

Her er'n, hvis noen gidder :)http://www.nurkonnet.blogspot.com/ - og det er ikke noe forsøk på å kuppe tråden altså.

Jeg opplever at "alle" (og med "alle" her mener jeg folk fra alle samfunnslag og alle miljø) mener noe om mitt valg av rase. Ofte får jeg spørsmål om hvorfor jeg valgte en så tøff hund. Det aksepteres overhodet ikke at Ilunga ikke er tøff, han ser jo tøff ut. Det aksepteres heller ikke at målene mine for mitt hundehold da jeg skaffet meg en boerboel passet rasens egenskaper som hånd i hanske. Jeg har en opplevelse av at hvis jeg nå engang har skaffet meg denne typen hund, så er det fordi jeg har behov for å hevde meg på en eller annen måte, gjennom hvordan hunden min ser ut???

Til orientering var min forrige rase cocker spaniel. Jeg har hatt to. Da var synspunktene at det var verdens søteste og snilleste hunder - hvilket mine også var.

Jeg er en smule sjokkert over hvordan folk tillater seg å uttale seg om mitt rasevalg jeg. Nå opplever vi ikke dette lenger, det skjedde mest før jeg fikk Nurk i hus, og mens han var valp. I dag trur jeg rett og slett ikke folk tør å uttale seg lenger. Men, det hender noen sniker seg innpå mannen min, når jeg og Nurk er en bit unna, og hvisker konspiratorisk gjennom munnviken; "Er ikke helt god den der vet du..." Kommer til å bli gal en dag. Må ikke leke med den - da kommer den til å bite etterhvert." osv. osv.

Så. Har dere lignende opplevelser - eller opplever dere det motsatte?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instr

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før de

Jeg vet ikke om det er svar på spørsmålene dine, men jeg får av og til høre at det må være deilig å ha berner, for rasen krever jo ingenting. Altså at det må være deilig å ha en hund som er fornøyd om den får ligge i sofaen hele dagen og servert mat etter behov. Og det synes jeg er en veldig urettferdig holdning mot rasen, som synes det er sååå moro å få jobbe, som fortjener å være i aktivitet, og som faktisk er ganske greie å jobbe med på et ikke altfor ambisiøst nivå.

Det er leit at folk ikke ser potensialet i rasen, og tror det er utelukkende en stor kosebamse.

De som sier sånt, er skremmende nok av og til folk som er interessert i valp av den rasen - men det kan også være random turgåere vi møtte i Oslo med hunder som er for mye for dem, som ikke oppfører seg på tur og som sto i sterk kontrast til min hund som hadde lært seg hvordan jeg ønsket å passere andre hunder (ignorere de andre, søke kontakt med meg). Men at min hund hadde lært det, betyr jo ikke at den ikke er interessert i lek med andre, ikke kan løpe fort, ikke har nysgjerrighet, etc.

For de som er interessert i rasen og har den innstillingen, smører jeg kanskje litt på, og legger ut om krevende tenåringstid, sta bernere med mye meninger og noen skremselshistorier - de kan få tenke seg to ganger om. Jeg prøver også å beskrive mitt hundehold, og understreke hvor GODT det er for hunden å få brukt hode og kropp på alle måter.

Ellers er selvfølgelig en klassisk holdning en kan bli møtt med at de sikler mye, røyter hele tiden og spiser enorme mengder mat. De som tror de sikler mye, tror som regel også at det er en st. bernhardshund, så... Det er nok mest ikke-hundefolk som er opptatt av røytingen, men jeg har også diskutert pels og røyting med eiere av korthårshunder som aldri opplever o store hybelkaniner utover hele gulvet to ganger i året, men kanskje må plukke korte hår ut av sofa og klær hele året.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er selvfølgelig en klassisk holdning en kan bli møtt med at de sikler mye, røyter hele tiden og spiser enorme mengder mat.

men jeg har også diskutert pels og røyting med eiere av korthårshunder som aldri opplever o store hybelkaniner utover hele gulvet to ganger i året, men kanskje må plukke korte hår ut av sofa og klær hele året.

Den første biten der er bare sååååååå velkjent :D Samt at jeg må jo bo i slott iom at jeg har TO stykker.. Klassikeren er også at de har alle leddproblemer pga størrelsen, og så dør de jo så unge. Vel, ikke alle har leddproblemer, og ja, det er et problem med kort levealder. Man må veie fordelene opp mot ulempene.

Ang pels, så klarer jeg ikke hybelkaniner jeg, mens et fint tynt lag med korte stikkehår på gulvet er helt okei :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Mennesker får seg virkelig til å være frekke, er ingen tvil om det.

Men tror de ALLER fleste som uttaler seg, rett og slett ikke har peiling generelt på hund, og iallefall ikke om de større rasene som dette.

Har kun en eneste erfaring med en Boerboel, en diger hanne vi møtte inne hos veterinæren, og for å si det slik, var det ingen bekymring iforhold til min hund, for den hannen var verdens mest rolige og bedagelige hund som såvidt gadd å ense min som kom inn, langt ifra en skummel hund med andre ord.

Moren min (f.eks) er vel noe lik dette med negative holdninger til store/"skumle" raser, men igjen, hun har ikke kunnskap til å uttale seg, og hun vet ikke selv hva hun prater om, eneste hun (og sikkert utrolig mange andre) mener, er at en slik hund kunne de ikke tenkt seg SELV, og sikkert derav ikke forstår hvorfor noen annen kunne tenkt seg en slik rase, må jo være det mye kommer av?

I noe likhet med deg, bare stikk motsatt, har jeg også fått en del ekle kommentarer, kanskje spesielt når han var valp.

Mennesker med større raser spesielt, eller jakthunder, som selv ikke forstår mitt rasevalg, "Hvorfor har du ikke anskaffet deg en ordentlig hund?", kommentarer som "små drittbikkjer" og andre ting, ble en gang også skjelt ut av en veterinær da jeg kom med valpen som den gang hadde skikkelig dårlig mage, og han klandret oss (meg og min mor) for at det var vår feil, for "slike" hunder tåler ingen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen forstår jeg ville ha st.bernhard, røytete siklende beist hehe. De er store og dumme og bare ligger der..hørt dette av mange. Med de små er det jo helst det at de såvidt klarer gå selv, møtte faktisk en fyr som var forbausa over at papillonen min kunne løpe. Så tydeligvis valgt meg hunder som må bæres eller bare ligger i sitt eget sikkel hehe. Jeg bryr meg lite om sånt da, folk får mene hva de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stapper inn svaret mitt fra andre tråden:

"Må bare få kommentere at mine erfaringer i forhold til liknende rasevalg (canario) er nærmest stikk motsatt. Jeg hadde forventet kommentarer om kamphund, farlig hund osv. Men de kom ikke. Tror ikke jeg har møtt et menneske som har sagt noe annet enn positive ting om fleskedyret - hjemme, ute på tur, på sporprøver og i LP-ringen. Så disse fordommene mot "slike" raser må jo komme fra høyere hold? Og kanskje ikke så mye fra mannen i gata? "

Og fortsetter litt på den:

TS: det høres jo ut som om du har vært borte i nok "rasister". Vet ikke helt hvorfor vi har unngått dem. Det gjelder liksom alle typer folk; hundefolk, naboer, ikke hundevandte, hundevandte. Negative er de i hvertfall ikke. Tvert i mot; mange som ønsker seg tilsvarende bikkje (også alle typer folk) noe jeg på ingen måte anbefaler dem :D De værste reaksjonene er liksom: Oi, den var stor.... Da hun var valp fikk jeg riktignok enkelte spørsmål om det var en pitbull. De spørsmålene kom utelukkende fra tøffe smågutter, som nok håpet at hun var det:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er selvfølgelig en klassisk holdning en kan bli møtt med at de sikler mye, røyter hele tiden og spiser enorme mengder mat. De som tror de sikler mye, tror som regel også at det er en st. bernhardshund, så... Det er nok mest ikke-hundefolk som er opptatt av røytingen, men jeg har også diskutert pels og røyting med eiere av korthårshunder som aldri opplever o store hybelkaniner utover hele gulvet to ganger i året, men kanskje må plukke korte hår ut av sofa og klær hele året.

Sånne ting er jo relativt, for iforhold til mine hunder, så gjør de det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne ting er jo relativt, for iforhold til mine hunder, så gjør de det. :)

Joda, men folk tror de spiser gigantiske mengder - og lurer fælt på hvor mye penger det går med for å holde en berner med mat. De ser for seg abnorme mengder og store summer.

Jeg ser du også uthevet sikling i forhold til din hund, og da kan jeg jo opplyse deg om at berner ikke er en siklerase. Hvis papillon heller ikke er det, betyr det at de sikler like mye.

De få bernerne som sikler, har ikke korrekt hode - de er for løse i leppene/har for mye hodehud.

Jeg tenker da ikke på utsondring av væske i forbindelse med mat og fôring - men en berner skal ikke sikle seige strimler, de kan derimot dryppe fukt.

Mens andre raser sikler uavhengig av mat, og det er seigt slim de sikler. Dette forventer enkelte at en berner også gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal plutselig belæres om hund og kan ingen ting. Jeg har å redgjøre for mitt seneste rasevalg i det vide og brede. Dessuten skal jeg ha valpen i veska fordi jeg går gjennom en fase..

Jada, at en med over gjennomsnittlig interesse for hund skaffer seg papillon er nemlig veldig spesielt og uforståelig for enkelte. Sånne marsvin - hva skal man med dem da?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men folk tror de spiser gigantiske mengder - og lurer fælt på hvor mye penger det går med for å holde en berner med mat. De ser for seg abnorme mengder og store summer.

Jeg ser du også uthevet sikling i forhold til din hund, og da kan jeg jo opplyse deg om at berner ikke er en siklerase. Hvis papillon heller ikke er det, betyr det at de sikler like mye.

De få bernerne som sikler, har ikke korrekt hode - de er for løse i leppene/har for mye hodehud.

Jeg tenker da ikke på utsondring av væske i forbindelse med mat og fôring - men en berner skal ikke sikle seige strimler, de kan derimot dryppe fukt.

Mens andre raser sikler uavhengig av mat, og det er seigt slim de sikler. Dette forventer enkelte at en berner også gjør.

For mange er helt sikkert mengden en berner spiser gigantisk :) Fortsatt skeptisk, sier vel seg selv at en hund med mye løsere lepper har lettere for å sikle enn en hund med helt stramme.. Men du må gjerne overbevise meg om det motsatte, jeg har ikke møtt så veldig mange bernere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden kjenner jo alle til, og det er hunden de fleste er oppvokst med (virker det som) eller har hatt i nær familie. Ingen stygge kommentarer der naturlignok.

Malamuten derimot. På tur møter vi mange ulike folk. Mange er veldig fasinert, og syns min tispe er aldeles nydelig. Jeg har faktisk møtt hunderedde to ganger som har bett meg holde hunden godt, men de vil gjerne se litt på henne på avstand, for det er jo ett flott dyr :lol: Det syns jeg bare er morro! De skal få se så mye de vil, og jeg skal ikke skremme vannet av noen ved å tvinge på dem min overlykkelige, sosiale hund.

Desverre møter jeg også ofte barnefamilier eller folk med små hunder som trekker ungene eller hundene sine inntil seg, og er tydelig engstelig for hva min hund kan gjøre. Hun er ikke blandt de største, men tydelig at hun kan skremme folk med sitt utseende.

Jeg har fått en rekke kommentarer på mitt siste rasevalg. Jeg har faktisk fått høre at jeg helst må bo ute eller i en hytte i skogen for å ha den hunden. Den er så nært beslektet med ulv, at den ikke kan befinne seg i siviliserte områder (hørte det på sosialiseringstur i Oslo sentrum :P ). Det er også endel unge gutter som skal være litt tøffe som har spurt hvor jeg har hunden fra, hvor mye den koster og hvor store de kan bli. På Oslo S ble jeg spurt av en tigger om han ikke kunne få hunden til å beskytte seg litt med (hun var da 4 mnd eller noe).

Ingen tvil om at malamuten trekker til seg oppmerksomhet fra mange forskjellige folk. Vi var på bytur senest i dag, og det er virkelig endel som stopper og ser, eller peker. Det er den positive oppmerksomheten som dominerer heldigvis :D Men tror nok at fordommer kommer til å følge med så lenge jeg har rasen (som forhåpentligvis blir i flere år framover!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk har meninger om det meste. Folk kan blant annet ikke forstå hvorfor jeg vil ha liten hund når jeg behandler den som stor. Hvis man skal ha liten hund, er det jo for å putte den i veska! :D

Men av og til sier jo folk ting av fornuft også. Jeg hadde nok for eksempel bedt og tips her på sonen om jeg skulle skaffe meg valp. Det betyr ikke at man skal høre på eller bry seg om alle som snakker, men noen folk har peiling. Hadde noen jeg har respekt for kommet med en konkret og spesifikt svar på mine tanker om hva som passer/ikke passer meg, hadde jeg latt det ha en inflytelse på valget. Men når alt kommer til alt er det mitt, og bare mitt, valg.

Allikevel tror jeg Havanaislove har litt rett - de aller fleste som mener ting, har egentlig ikke peilig. Det gjelder å skille mellom hvem som vet hva de snakker om, og hvem som tror at de vet det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mange er helt sikkert mengden en berner spiser gigantisk :) Fortsatt skeptisk, sier vel seg selv at en hund med mye løsere lepper har lettere for å sikle enn en hund med helt stramme.. Men du må gjerne overbevise meg om det motsatte, jeg har ikke møtt så veldig mange bernere!

Nå begynner du å minne meg om noen av de en må diskutere sitt rasevalg med!

Men jeg skal gi deg det med teskje: Folk som tror en berner spiser giganitske mengder, ser for seg fem kilo med mat om dagen og slike mengder. De har noen absurde forestillinger om hvor mye en hund på femti kilo spiser, som ikke samsvarer med de klare tallene jeg kan gi for mine hunder. Ja, min berner spiser garantert mer enn din papillon, men det er ikke slike sammenligninger jeg snakker om her - folk ser vel mer for seg et villdyr fra Animal Planet som hiver seg over en nedlagt antilope og gulper nedpå en slik per dag (og nå sier ikke jeg at en tiger spiser en antilope per dag, jeg prøver å gi et bilde av folks vrangforestillinger/manglende kunnskap).

Og som jeg sa i forrige innlegg: En berner SKAL IKKE SIKLE, den skal være strammere i huden enn som så.

Jeg skjønner du ikke har møtt mange bernere, men hvordan skal jeg få overbevist deg når du ikke leser/forstår det jeg skriver?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo noe ala golden feks som vi har. Eller tolleren vi hadde. Der er det riktignok positive holdninger vi får - men det kan være like dustete og dumt det også. Om vi sa at "IKKE ta fra Fanta det der, hun er mataggressiv, la oss gjøre det" så sa de at "åååh, men hun er jo så søt og liten, du gjør vel ikke noen noe?" I mitt hode blir i alle fall sånne holdninger fordommer - de er ofte ganske upraktiske for oss.

Ang det du spør om i din rase så skjønner jeg ikke hvorfor folk spør sånn. Det er vel uvitenhet de lider av, tipper jeg. Og jeg tenkte sånn selv før jeg innså mer fornuftige ting. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner du å minne meg om noen av de en må diskutere sitt rasevalg med!

Men jeg skal gi deg det med teskje: Folk som tror en berner spiser giganitske mengder, ser for seg fem kilo med mat om dagen og slike mengder. De har noen absurde forestillinger om hvor mye en hund på femti kilo spiser, som ikke samsvarer med de klare tallene jeg kan gi for mine hunder. Ja, min berner spiser garantert mer enn din papillon, men det er ikke slike sammenligninger jeg snakker om her - folk ser vel mer for seg et villdyr fra Animal Planet som hiver seg over en nedlagt antilope og gulper nedpå en slik per dag (og nå sier ikke jeg at en tiger spiser en antilope per dag, jeg prøver å gi et bilde av folks vrangforestillinger/manglende kunnskap).

Og som jeg sa i forrige innlegg: En berner SKAL IKKE SIKLE, den skal være strammere i huden enn som så.

Jeg skjønner du ikke har møtt mange bernere, men hvordan skal jeg få overbevist deg når du ikke leser/forstår det jeg skriver?

Nei, for det tror jeg blir vanskelig rent geografisk. :ustol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange er veldig fasinert, og syns min tispe er aldeles nydelig. Jeg har faktisk møtt hunderedde to ganger som har bett meg holde hunden godt, men de vil gjerne se litt på henne på avstand, for det er jo ett flott dyr :lol: Det syns jeg bare er morro! De skal få se så mye de vil, og jeg skal ikke skremme vannet av noen ved å tvinge på dem min overlykkelige, sosiale hund.

Desverre møter jeg også ofte barnefamilier eller folk med små hunder som trekker ungene eller hundene sine inntil seg, og er tydelig engstelig for hva min hund kan gjøre. Hun er ikke blandt de største, men tydelig at hun kan skremme folk med sitt utseende.

Jeg har fått en rekke kommentarer på mitt siste rasevalg. Jeg har faktisk fått høre at jeg helst må bo ute eller i en hytte i skogen for å ha den hunden. Den er så nært beslektet med ulv, at den ikke kan befinne seg i siviliserte områder (...). Det er også endel unge gutter som skal være litt tøffe som har spurt hvor jeg har hunden fra, hvor mye den koster og hvor store de kan bli. På Oslo S ble jeg spurt av en tigger om han ikke kunne få hunden til å beskytte seg litt med (hun var da 4 mnd eller noe).

Ingen tvil om at malamuten trekker til seg oppmerksomhet fra mange forskjellige folk. Vi var på bytur senest i dag, og det er virkelig endel som stopper og ser, eller peker. Det er den positive oppmerksomheten som dominerer heldigvis :D Men tror nok at fordommer kommer til å følge med så lenge jeg har rasen (som forhåpentligvis blir i flere år framover!).

Kunne skrevet akkurat dette om reaksjonen på mine Siberians også!

Dessuten MÅ de jo bo ute, for noe annet er dyreplaging (tror ikke hundene er enige i det).

Ang. matmengde og Berner sennen, hvor mye spiser de egentlig?

mine to Siberians spiser 15kg for til sammen på ca. 6-7 uker. Den forsekken jeg har nå åpnet jeg i begynnelsen av desember, og det er minst 2 uker til med mat oppi der.

OT: jeg møtte en Boerboel valp i Bergen for ca. 12 år siden (bodde der da) og det var verdens herligste "lille" tispevalp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mange som sier så mye om mine raser lenger. :lol: Men om jeg kommer med en av gutta, så blir jeg ikke tatt like seriøst som om jeg kommer med riesendyret. Ligger visst mer tyngde og tilsynelatende kunnskap bak når man har en riesen enn saluki eller basenji. Og så er det jo helt klart flere som ikke liker riesen, både som rase og individ. Det siste har jeg litt, ok periodevis veldig, såre tær for, så der prøver jeg alt jeg kan å lukke øra og tenke at de bare ikke skjønner snuppa mi. Myrsnipe anyone?

Men da Snusern var valp og vi bodde i litt mer siviliserte strøk, så fikk jeg stadig høre hvor hardt jeg måtte "ta den der!" så den ikke skulle bli sjef og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, for det tror jeg blir vanskelig rent geografisk. :ustol:

Men tenk den appetitten de får ved å måtte svømme og løpe så langt hver gang de skal nedlegge en antilope - da går det kanskje med en hel bukk også?

Edit:

Ang. matmengde og Berner sennen, hvor mye spiser de egentlig?

mine to Siberians spiser 15kg for til sammen på ca. 6-7 uker. Den forsekken jeg har nå åpnet jeg i begynnelsen av desember, og det er minst 2 uker til med mat oppi der.

Hvorfor er det interessant? Det finnes sikkert tråder her inne om hvor mye hver enkelts hund spiser, i fall du lurer på flere raser enn berner.

Men for å svare deg, så vil dette variere mye, da det er en rase med stort spekter i størrelse - en liten tispe kan veie 35 kilo og en stor hannhund kan veie godt over 60. Aktivitetsnivå og forbrenning vil også spille inn.

Men når jeg fôrer på kun tørrfôr holder en atten kilos sekk i cirka fire uker for den voksne tispa på drøye 50 kilo.

Når jeg fôrer med vom og hundemat, får hun et kilo per dag.

Ny edit, rettet feil uketall etter å ha tenkt meg om, jeg har aldri fôret med kun tørrfôr og glemte at halve matinntaket også var vom, altså måtte ukesmengden for en sekk halveres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner du å minne meg om noen av de en må diskutere sitt rasevalg med!

Men jeg skal gi deg det med teskje: Folk som tror en berner spiser giganitske mengder, ser for seg fem kilo med mat om dagen og slike mengder. De har noen absurde forestillinger om hvor mye en hund på femti kilo spiser, som ikke samsvarer med de klare tallene jeg kan gi for mine hunder. Ja, min berner spiser garantert mer enn din papillon, men det er ikke slike sammenligninger jeg snakker om her - folk ser vel mer for seg et villdyr fra Animal Planet som hiver seg over en nedlagt antilope og gulper nedpå en slik per dag (og nå sier ikke jeg at en tiger spiser en antilope per dag, jeg prøver å gi et bilde av folks vrangforestillinger/manglende kunnskap).

Og som jeg sa i forrige innlegg: En berner SKAL IKKE SIKLE, den skal være strammere i huden enn som så.

Jeg skjønner du ikke har møtt mange bernere, men hvordan skal jeg få overbevist deg når du ikke leser/forstår det jeg skriver?

Jepp, da ble jeg en smule mere overbevist ang siklegreiene, det er ikke jeg som kjenner rasen best :) Det eneste du skrev var at folk trodde de spiste gigantiske mengder mat, og jeg svarte på det. Og jeg er tildels enig, for, for MEG er det mye mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mange som sier så mye om mine raser lenger. :lol: Men om jeg kommer med en av gutta, så blir jeg ikke tatt like seriøst som om jeg kommer med riesendyret. Ligger visst mer tyngde og tilsynelatende kunnskap bak når man har en riesne enn saluki eller basenji. Og så er det jo helt klart flere som ikke liker riesen, både som rase og individ. Det siste har jeg litt, ok periodevis veldig, såre tær for, så der prøver jeg alt jeg kan å lukke øra og tenke at de bare ikke skjønner snuppa mi. Myrsnipe anyone?

Men da Snusern var valp og vi bodde i litt mer siviliserte strøk, så fikk jeg stadig høre hvor hardt jeg måtte "ta den der!" så den ikke skulle bli sjef og sånt.

Jeg tror at hvis jeg skal være skikkelig dømmende og overfladisk noen sekunder, hadde jeg tatt en person med saluki mest seriøst. Store, flotte, vakre dyrene! Er få hunder det stråler mer verdighet og respekt av :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, da ble jeg en smule mere overbevist ang siklegreiene, det er ikke jeg som kjenner rasen best :) Det eneste du skrev var at folk trodde de spiste gigantiske mengder mat, og jeg svarte på det. Og jeg er tildels enig, for, for MEG er det mye mat.

Jeg var dum, jeg antok at leserne ville forstå at de gigantiske forslagene var definert som gigantiske ut fra min opplevelse i møtet med disse menneskene satt opp mot hvor mye hundene mine faktisk får. Kontekst, kontekst, kontekst, jeg tok for gitt at forumets brukere så den. My bad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine to Siberians spiser 15kg for til sammen på ca. 6-7 uker. Den forsekken jeg har nå åpnet jeg i begynnelsen av desember, og det er minst 2 uker til med mat oppi der.

OT, men eter de virkelig bare 1 kg hver i uka?? DET var billlig hundehold det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tenk den appetitten de får ved å måtte svømme og løpe så langt hver gang de skal nedlegge en antilope - da går det kanskje med en hel bukk også?

Edit:

Hvorfor er det interessant? Det finnes sikkert tråder her inne om hvor mye hver enkelts hund spiser, i fall du lurer på flere raser enn berner.

Bare generelt nysgjerrig ;) siden noen begynte å snakke om dette.

Har aldri hatt STOR hund, og selv om ikke Berner er den største så er den jo ganske mye større enn mine. Forøvrig synes jeg absolutt ikke at de spiser store mengder i forhod til størrelse ut fra hva du beskrev. Som forventet.

OT, men eter de virkelig bare 1 kg hver i uka?? DET var billlig hundehold det :lol:

Hm... aldri tenkt over det på den måten 1kg hver i uka. Men de gjør nok det for sekken varer i 6-7 uker den, hvis jeg kun forer på tørrfor. Vanligvis får de jo også vom & hundemat så da varer sekken ennå lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...