Gå til innhold
Hundesonen.no

Bordeaux Dogge


FranskDogge
 Share

Recommended Posts

Det må du, hvertfall av den rasen. Av alle de hundene som blir feil fòret av uerfarne eiere.. Så er det ikke rart de fyller opp statistikken. Jeg har kontakt med en haug av eiere til rasen. Jeg vet at de som blir fòret riktig ikke sliter.

En statistikk av HD og AD har ingen betydning. Det kan være arvelig, likevel er det ikke det som er vanen. Feilbehandling av kroppen er rette ordet.

Der satt jeg kaffen i halsen gitt.

"However, in dogs without a genetic pre- disposition to development of HD, environmental factors alone will not cause the disease."

Journal of the American Veterinary Medical Association

September 1, 2000, Vol. 217, No. 5, Pages 675-680

Effect of dam and sire qualitative hip conformation scores on progeny hip conformation

"Gene expression in affected individuals may be modified by a number of environmental factors. These factors do not cause hip dysplasia, but they alter manifestations of the trait and its severity. "

Can Vet J. 1995 August; 36(8): 494–502.

The pathogenesis and diagnosis of canine hip dysplasia: a review.

C L Fries and A M Remedios

"Like many quantitative traits, variation in the CHD phenotype is further determined by environmental factors such as food consumption".

Journal of Heredity, 1990, volum 90

An outcrossed canine pedigree for linkage analysis of hip dysplasia

Todhunter et al.

"While environmental factors play a role in the developement of CHD, the disease is known to be hereditable, posessing a polygenetic mode of transmission.

Journal of Heredity, 1999, 90

Analysis of randomly amplified polymorphic DNA (RAPD) for identifying genetic markers associated with canine hip dysplasia

Wang et al.

"... in dogs genetically predisposed to cCHD may be modified by important environmental factors"

American Journal of Veterinary Research

February 2005, Vol. 66, No. 2, Pages 307-312

Incidence, risk factors, and heritability estimates of hind limb lameness caused by hip dysplasia in a birth cohort of Boxers

"Several studies have concluded that HD, as assessed by radiographic screening without considering clinical signs, has a genetic basis with heritability estimates ranging from 0.2 to 0.6. In addition, environmental factors such as weight gain and food consumption influence the occurrence and severity of HD."

Association between radiographic assessment of hip status and subsequent incidence of veterinary care and mortality related to hip dysplasia in insured Swedish …

S Malm, F Fikse, A Egenvall, BN Bonnett… - Preventive veterinary …, 2010 - Elsevier

...

Men hva vet vel forskerne? :whistle:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Der satt jeg kaffen i halsen gitt. "However, in dogs without a genetic pre- disposition to development of HD, environmental factors alone will not cause the disease." Journal of the American

Du har jo! Vil se ! Utrolig fin rase altså

Oh, da må basenji eiere være flinke til å fôre hundene sine, iogmed at det er en rase som regnes som HD fri!

Posted Images

.

HD kan komme av miljø og foring, ikke bare arveligheter.

Dette er en påstand som er svært interessant for flere av oss hundeeiere. Jeg kunne godt tenke meg å lese mer om det. Kan du være så snill å legge ut en link, eller fortelle hvor du har lest dette?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere snart slutte med den dokumentasjon preiken deres! Vil dere ikke ha meg her inne så send det på PM. Jeg melder meg ut frivillig det fortsetter å hagle inn dokumentasjon forespørsler. Det kan dere lett google selv.

http://www.avl.no/Kosthold_skjelett.pdf

I linken du la ved står det følgende: "Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert. ". Ergo må det foreligge en disposisjon for at HD skal utvikles.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere snart slutte med den dokumentasjon preiken deres! Vil dere ikke ha meg her inne så send det på PM. Jeg melder meg ut frivillig det fortsetter å hagle inn dokumentasjon forespørsler. Det kan dere lett google selv.

http://www.avl.no/Ko...ld_skjelett.pdf

Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

Hentet fra din dokumentasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere snart slutte med den dokumentasjon preiken deres! Vil dere ikke ha meg her inne så send det på PM. Jeg melder meg ut frivillig det fortsetter å hagle inn dokumentasjon forespørsler. Det kan dere lett google selv.

http://www.avl.no/Ko...ld_skjelett.pdf

Dessverre kan jeg ikke lese dokumentet på denne pcen, men jeg skal skrive det ut på jobben i morgen. Takk skal du ha :)

De sinnagreiene dine vet jeg ikke noe om. Så klart jeg vil vite mer om noe jeg finner interessant. I og med at det er en ganske kontroversiell påstand, gikk jeg ut fra at du hadde lest om det et sted og det hadde du. Greit det, vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I linken du la ved står det følgende: "Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert. ". Ergo må det foreligge en disposisjon for at HD skal utvikles.

Hentet fra din dokumentasjon.

Ah, det var jo dumt. Jaja, kanskje du har det fra et annet sted, da. Fint om du finner det fram :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere snart slutte med den dokumentasjon preiken deres! Vil dere ikke ha meg her inne så send det på PM. Jeg melder meg ut frivillig det fortsetter å hagle inn dokumentasjon forespørsler. Det kan dere lett google selv.

http://www.avl.no/Ko...ld_skjelett.pdf

Du har fått unødvendig mye pes i andre tråder, men i dette tilfellet synes jeg du gjerne kunne kommet med et direkte svar til de som HAR funnet kilder og uttalelser som motbeviser dine påstander, i stedet for å sutre. Da trenger du ikke engang finne kilder selv, men omså skrive litt mer om hvor uttalelsene dine kommer fra. Når jeg skriver oppgaver på universitetet må jeg gå ut i fra at noen aldri har hørt om det jeg skriver om, selv om det kun er foreleser som kommer til å lese det. Det krever litt mer tid, men det blir så mye bedre.

Men ja, hva sier du til det Hanna skrev ovenfor her? Du trenger ikke vise til kilder. Bare gi en kommentar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I linken du la ved står det følgende: "Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert. ". Ergo må det foreligge en disposisjon for at HD skal utvikles.

Da har du ikke lest alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat: HD kan utvikles under vekst som et resultat av et misforhold mellom styrken i bløtvevet som

støtter hofteleddet og de økte biomekaniske kreftene assosiert med vektøkning. Dette kan

igjen føre til tap av kongruensen mellom lårhodet og hofteskålen. Denne subbluksasjonen

fører til en omdanning av leddet med utgrunning av hofteskål, avflating av lårhodet og tilslutt

artroser.

Ernæring er den miljøfaktoren som har størst betydning for utviklingen av muskel og

skjelettsystemet hos hunder.

Veksten hos hunder og da særlig hunder av store raser forgår raskt i forhold til mange andre

dyr, også mennesker. Hunder har en raskt vekstfase i et ganske kort tidsrom og det gjør at

skjelettet er mer utsatt for skader hvis ernærningen under den kritiske perioden ikke er

optimal.

Ernærningsfaktorer som er av betydning er protein, energi, vitamin D og kalsium. Fra

begynnelsen av 1970-tallet er det gjennomført flere undersøkelser for å belyse betydningen av

ernæring for utviklingen av skjelettsykdommene.

Det ser ut til at perioden fra 3 til 8 måneders alder er viktig og at de første 6 måneder av en

valps liv er kritiske med hensyn til utvikling av HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat: HD kan utvikles under vekst som et resultat av et misforhold mellom styrken i bløtvevet som

støtter hofteleddet og de økte biomekaniske kreftene assosiert med vektøkning. Dette kan

igjen føre til tap av kongruensen mellom lårhodet og hofteskålen. Denne subbluksasjonen

fører til en omdanning av leddet med utgrunning av hofteskål, avflating av lårhodet og tilslutt

artroser.

Ernæring er den miljøfaktoren som har størst betydning for utviklingen av muskel og

skjelettsystemet hos hunder.

Veksten hos hunder og da særlig hunder av store raser forgår raskt i forhold til mange andre

dyr, også mennesker. Hunder har en raskt vekstfase i et ganske kort tidsrom og det gjør at

skjelettet er mer utsatt for skader hvis ernærningen under den kritiske perioden ikke er

optimal.

Ernærningsfaktorer som er av betydning er protein, energi, vitamin D og kalsium. Fra

begynnelsen av 1970-tallet er det gjennomført flere undersøkelser for å belyse betydningen av

ernæring for utviklingen av skjelettsykdommene.

Det ser ut til at perioden fra 3 til 8 måneders alder er viktig og at de første 6 måneder av en

valps liv er kritiske med hensyn til utvikling av HD.

Og så leser vi konklusjonen i artikkelen som er:

Siden utvikling av skjelettlidelser har multifaktoriell etiologi, vil kontroll av ernæring ikke

alene kontrollere lidelsene. Forbedret informasjon om ernæring av hunder i vekst må derfor

bli fulgt av et sterkt ønske om å avle friske hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Energi

Energi er nødvendig for kroppens stoffskifte. Energiinnholdet, kilojoule (kJ), i et produkt

refererer til konsentrasjonen av energi i en gitt vekt eller volumenhet av næringsmidlet.

Overskudd av energi lagres som fett.

I den første studien utført vedrørende energi-innholdets påvirkning av skjelettutvikling, ble

hundene inndelt i 2 grupper. Den ene gruppen ble fôret etter appetitt (ad libitum) og den andre

gruppen ble fôret restriktivt. Resultatene viste at de som ble fôret ad lib. vokste hurtigere, og

deres sluttvekt var gjennomsnittlig høyere enn hos den gruppen som ble fôret restriktivt. I

tillegg ble det i gruppen fôret ad lib påvist anatomiske forandringer i brusk og bein som

resulterte i enostose ("vekstsmerter"), for stor vinkling mellom lårhals og resten av lårbeinet,

bruskløsning (OCD) og ustabilitet mellom halsvirvlene ("wobbler"). I denne undersøkelsen

fikk hundene lite mosjon.

Det ble senere utført en tilsvarende studie, men med den forskjell at hundene fikk mosjon.

Aktivitetsulikhetene førte dermed til at hundene i den første studien inntok mer energi som

ble tilgjengelig for vekst. Dette viste seg

som raskere vekst. Det høyere energiinntaket til disse hundene førte også til at de hadde

høyere inntak av andre næringsstoffer. Spesielt kalsiuminntaket var høyt. Resultatene fra den

andre studien kunne dermed ikke påvise så store forskjeller med hensyn på utvikling av

skjelettlidelser.

I en tredje studie med hensyn på energinivå i fôret, fant man at hunder med en vektøkning

over standardkurven for vektøkning innen rasen hadde høyere frekvens og mer alvorlig grad

av HD, enn hunder under standardkurven. HD opptrådte også tidligere i livet hos hundene

med høyt energiinntak. Han konkluderte derfor med at restriktiv fôring er gunstig for å unngå

utvikling av HD.

En fjerde studie fulgte hunder fra avvenning og opp til seks måneders alder. Her fant man at

overfôring akselererte veksthastigheten og førte til økning i både størrelse og volum av

knoklene. Sluttresultatet ble bein med liten resistens mot biomekaniske krefter. I tillegg ble

skjelettet til disse overfôrede hundene belastet med større muskelmasser og økt kroppsvekt.

Kroppsvekten økte relativt mer enn skjelettveksten. Dette førte til et misforhold, og til slutt

overbelastning av skjelettet. En femte undersøkelse så bare på eventuell utvikling av HD i

forhold til energiinntak og konkluderte med at restriktiv fôring hadde positiv effekt for å

hindre utvikling av HD hos voksende hunder. Hundene som ble fôret med 25% mindre fôr

enn de med fri tilgang, hadde "fastere" hofteledd da hundene var 30 uker gamle. Når man

fortsatte fôringsregimet til de var to år, var den fordelaktige effekten fortsatt tilstede.

En korrelasjon mellom hurtig vektøkning og utvikling av HD, betyr ikke nødvendigvis at

vektøkningen er den skadelige faktoren. Funnene støtter allikevel anbefalingene om å unngå

overfôring av hunder i vekst, spesielt raser predisponert for HD.

Fett

1 g fett har en energimengde på 39,5kJ og fett er omtrent dobbelt så energi rikt som proteiner.

Fett er derfor en viktig faktor når man vurderer energiinnholdet i et fôr. Øker man

fettinnholdet, økes både energiinnholdet og smakeligheten i fôret. . Høyt fettinnhold bør

derfor normalt unngås hos hunder i hurtig vekst.

Kalsium

Kalsium inngår i et stort antall fysiologiske prosesser i kroppen, som nerveimpulser,

muskelsammentrekning, enzymaktivitet og blodets koagulasjonsevne. Det er livsnødvendig at

kalsiumkonsentrasjonen i kroppen hele tiden reguleres til et konstant nivå. Reguleringen skjer

ved hjelp av hormoner produsert i biskjoldbruskkjertelen (para-thyreoidea) og vitamin D.

Et forsøk der man ga en gruppe hunder tre ganger så mye kalsium som en kontrollgruppe

førte til for mye kalsium og for lite fosfor i blodet hos forsøkshundene. Kalsiumoverskudd

lagres i skjelettet som i tillegg til å være et passivt bevegelsesorgan, er et "minerallager".

Nedsatt aktivitet i beincellene og forsinket "modning" av brusk og bein var resultatet i dette

forsøket. Det oppsto forstyrrelse i den normale forbeiningsprosessen, både under leddbrusken

og i vekstplatene. Det utviklet seg osteochondrose og forstyrrelser i lengdeveksten blant annet

i underarmsknoklene. Studiet viste at sykdomsforandringene i skjelettet ikke bare opptrer på

grunn av generell overfôring, men også på grunn av kronisk tilførsel av for mye kalsium. Det

ble konkludert med at tilførsel av for mye kalsium fører til forstyrrelser i den normale

forbeiningsprosessen, og bør unngås. De fant også at hunder fôret på lav kalsium diett utnyttet

det lave innholdet og økte oppsugingen til mer enn 80 % av inntaket. Videre viste de at unge

hunder som kronisk fôres med høye kalsiumkonsentrasjoner, trolig mangler en effektiv

beskyttelsesmekanisme mot overoppsuging. Voksne hunder har derimot en

beskyttelsesbarriere i tarmen som hindrer opptak av for mye kalsium. Konklusjonen på

studiet var at mengden av kalsium i dietten er like viktig som forholdet mellom kalsium og

fosfor. Kalsiumoverskudd i fôret kan også virke negativt på oppsuging av fosfor, magnesium

og trolig sink. Dette kan forårsake mangelsykdommer og andre kliniske sykdommer. For mye

kalsium resulterer i hyperkalsemi som igjen fører til hypoparathyroidisme. Da vil det bli en

forsinket beinutvikling, hemming av osteoklast aktivitet og forsinket brusk modning. Dette

fører til økt sannsynlighet for OCD.

Fôring av mor kan også ha betydning for utvikling av OCD. For mye kalsium er av de

viktigste risikofaktorene for utvikling av osteochondrose og andre skjelettlidelser som opptrer

under veksten. Dette har ekstra stor betydning de første ukene etter avvenning.

D-vitamin

D-vitamin er viktig i reguleringen av kalsiumstoffskiftet, og derved også skjelettutviklingen

hos hunder i vekst. Vitaminet omdannes til aktivt stoff i kroppen og hjelper til med oppsuging

av kalsium fra tarmen og påvirker derved aktiviteten til beincellene. Hunder er avhengige av å

få tilført D-vitaminer via fôret. Ekstra tilførsel av vitamin D kan forstyrre normal

skjelettutvikling hos voksende hunder fordi vitaminet fører til økt oppsuging av kalsium fra

tarmen.

Konklusjon

Konklusjonen av forskningen viser at korrekt ernæring under vekst er viktig for å forebygge

skjelettlidelser. Det er risikabelt å overfôre hunder i vekst. Unngå fri tilgang på fôr. Unngå

tilskudd dersom du fôrer med et fullverdig fôr. For mye kalsium er av de viktigste

risikofaktorene for utvikling av osteochondrose og andre skjelettlidelser som opptrer

under veksten. Dette har ekstra stor betydning de første ukene etter avvenning. Vitamin D er

en viktig del av reguleringen av kalsiumstoffskiftet, unngå tilskudd dersom du fôrer med et

fullverdig fôr. Mengden proteiner i fôret har mindre betydning, men det må overskride et

minimumsnivå og inneholde de nødvendige aminosyrene. Velbalansert fôr med protein av

god kvalitet er av stor betydning.

Hold hunden slank og gi den riktig mosjon.

Siden utvikling av skjelettlidelser har multifaktoriell etiologi, vil kontroll av ernæring ikke

alene kontrollere lidelsene. Forbedret informasjon om ernæring av hunder i vekst må derfor

bli fulgt av et sterkt ønske om å avle friske hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imponerende hunder, utvilsomt! (Og ustyrtelig søte som valper)

Lurer på om de fikk et boost av popularitet etter Turner and Hooch-filmen, jeg. Eller kanskje var Hooch så fryktelig uoppdragen og siklete at folk skjønte at det er myyyye hund i en BD.

De (ytterst) få jeg har sett har i alle fall virket som hyggelige hunder..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Imponerende hunder, utvilsomt! (Og ustyrtelig søte som valper)

Lurer på om de fikk et boost av popularitet etter Turner and Hooch-filmen, jeg. Eller kanskje var Hooch så fryktelig uoppdragen og siklete at folk skjønte at det er myyyye hund i en BD.

De (ytterst) få jeg har sett har i alle fall virket som hyggelige hunder..

Susanne

Jepp, de fikk en boost da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...