Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan du gi meg en logisk vitenskapilig forklaring på dette?


Recommended Posts

Skrevet

Det er ikke en yttervegg nei, den grenser inn til barnerommet, og der var det ingen barn i natt (de lå nede).

Skulle gjerne ha vært vitne til det ja (bare jeg ikke hadde sittet rett under det....).

Jeg er tilbøyelig til å tro på de fysikk-relaterte svarene, jeg.

Jeg er en person som definitivt tror at det er mer mellom himmel og jord enn vitenskapen kan bevise (energier i forskjellige former), men akkuratt i dette tilfellet er jeg litt usikker altså, og har mest lyst til å finne en vitenskapelig forklaring (selvom jeg må innrømme at jeg ble litt redd i natt).

Skrevet

Morsom tanke med spøkelser, poltegeists og sånt - men neppe sannsynlig her.

MIN første tanke hadde vært om det lå en hund i sofaen som fikk den på seg idet det falt ned - hunden spretter opp og derfor lander bildet såpass langt bort.

Alt. nr 2 er ganske enkelt at bildet falt ned, traff sofaen/en pute, vinklet seg så at det "rullet" over på bordet. Okey, firkantede ting ruller dårlig, men et par "rull" er eg. det som trengs og det bør den kunne gjøre da jeg antar at bildet er såpass lett - og den har falt fra såpass høyt...

Men joda - hadde sikkert vært kult å fått dit en sånn "åndenes makt"-dame som forteller om folk som bor i huset og som bare strengt tatt er sutrete og irriterendes..

Susanne

Skrevet

Morsom tanke med spøkelser, poltegeists og sånt - men neppe sannsynlig her.

MIN første tanke hadde vært om det lå en hund i sofaen som fikk den på seg idet det falt ned - hunden spretter opp og derfor lander bildet såpass langt bort.

Tenkte litt på det jeg også.

Eller som det brått foregikk her i huset: Talli min sine gode ideer hoppet opp mot veggen og plukket ned sløyfer o.l. for å "se på det". Men nå er det jo to voksene damer du har i hus, så rart om de brått skulle begynnte med det.

Skrevet

Definitivt ingen hund som er årsaken her. Mille lå innestengt på kjøkkenet med valpene sine uten mulighet til å komme ut i stua. Luna lå nede i sengen sammen med oss.

Skrevet

Den logiske og vitenskapelige forklaringen må jo være at at bilde har svaiet litt på veggen før det ramlet helt ned, ramlet slik at det har fått en sprett og landet på stuebordet slik det er på bildet du tok :)

Eller så har en av dere tobeinte kanskje gått litt i søvne og flyttet det til bordet hvis det hadde ramlet på sofaen f.eks.

Uansett om det er spøkelser, poltergeist eller noe mer matriellt ville jeg ihvertfall hengt det opp igjen og forsikret meg om at bildene ikke løsner og faller ned når det er noen tobeinte eller firbeinte under på sofaen.

Skrevet

prøv å "mist" bilde på putene for å se om det faktisk "spretter" så mye at det kan lande oppå bordet. jeg tviler på det :P men det kan jo hende..

Skrevet

Helt OT, men. Jeg har slitt med og tro på slike ting, men samtidig har jeg aldrig vært særlig begeistret for og se skrekkfilmer når jeg er alene osv, så helt trygg er jeg ikke. Men der jeg bodde før brukte jeg en boom blaster til radiovekking så den sto ved senga, en dag da jeg hadde lagt meg var det mye støy i høytalerne, litt sånn dump lyd som kan komme i stereoen med det samme man slår den på, bare at det fortsatte og fortsatte uten at spillern sto på. Tenkte ikke serlig over det etter som den sto i stikkontakten så er det jo strøm der. Jeg prøver og ignorere, men etter et par minutter begynner cd platen og snurre inni spillern. Jeg blir amper og drar ut ledningen(ingen batterier i spilleren), meen cd'en fortsetter og snurre og høytalerne fortsetter og bråke... Jeg såv på sofaen i to uker før den ga seg.. Ikke kult!

Skrevet

Eg har ingen tvil overhode om at eit bilete som ramlar ned frå den høgda og ned på ein stram skinnsofa får nok sprett til å hoppe over på bordet der. Og som nemnt før, det har treft anten biletet under eller sofaryggen før det traff sofaen, og dermed snudd 180 grader, slik at det ligg "feil" veg. Morosamt med spøkelse o.l., ja, men her må vi nok vere littegranne realistiske :ahappy: .

Eg er forresten kristen, så eg trur absolutt det finst ting vi ikkje kan sjå. Men eg trur ikkje desse driv og dyttar bilete ned frå veggar... Kristen skeptikar, kanskje? :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...