Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og skitur?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Dette er en sak jeg har tenkt å spørre hovedsaklig skigående hundemennesker om fordi de har en fot i hver leir og skiløyper kan være et betent tema.. :)

Hva gjør dere med hunden når dere går på ski?

I dag så jeg en dame med en løs hund som gikk rett bak henne og jeg tenkte at det må da være en fin løsning. Men hva med hundespor i sporet, og blir det ikke krise om hunden stopper for å legge en kabel uten at du merker det? Bæsj i løypa er ikke populært har jeg skjønt.. :P

Hva er alternativene, hva fungerer best og hvorfor? Og hvor gammel omtrent må en gårdshund være for å bli med på skitur? Det blir jo fort en times tid med heller høyt tempo..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

For at dette skal fungere bra, er det lurt å lære hunden enkelte kommandoer på forhånd.

Som å trekke fremover i trekksele, ordentlig "stopp"-kommando, og "høyre" når det kommer noen i motsatt felt i fart.

Er nok ikke alle som synes noe om en susende, løs hund i skiløypa, hadde nok lært det inn med trekkbelte. :)

Red: For å være i høyt tempo(løping) i lenger tid, burde hunden være ferdig utvokst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er jo ikke hunden min gammel nok til å trekke noe enda (8,5 mnd), men det er jo planen på sikt. Så han er med på noen småturer, men kun for å trene på kommandoer og da passer jeg på at han ikke trekker. Jeg har flaks og er nabo med lysløypa, så kan luske meg ut på treningstur når jeg vet det er liten sjans for å treffe noen :) Mye av denne treninga kan jo gjøres mens jeg går langs veien, men syns det er greit å øve litt i skisporet også. Endel av treninga vi holder på med går også på å løpe til høyre for skisporet så langt det er mulig.

Snørekjøring er en fantastisk artig aktivitet, og jeg kommer til å fortsette med det (dvs, starte når vovven blir voksen), og da må jeg nesten ha dyret med meg!

Jeg er litt fan av det å ta hensyn jeg. Hvis man som hundeeier passer på at hunden ikke tråkker altfor mye i skisporene, samt plukker opp etter hunden, syns jeg vi absolutt skal få være der. Det er tross alt turterrenget mitt resten av året og, og jeg har tenkt til å bruke det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hundene i magebelte med strikkbånd - bæsjer de plukker jeg opp. Så mye hundefolk som det er ute i løypene og det er grusomt nok hvor nedpissa startområdene etc er.

Hundene får løpe løse om jeg vet det er løyper utenfor alfarvei, jeg slipper alltid hunden i stor nedoverbakker for å unngå ulykker.

Er greit å lære hunden å løpe på begge sider på kommando og forran etc.

Som regel der jeg går er det et midtfelt hundene løper i/du kan skøyte i, og når det er blitt hardt og fint blir dte ikke ødelagte løyper av hundepoter iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg bruker sele og magebelte og har hunden forran meg i løypa. Han har også en kommando for å holde min side sånn at jeg ikke står der med båndet tvers over begge spora, når det kommer noen susende nedover i full fart. Min gjør aldri fra seg i løypa (eller på vei/sti), han braser 10 meter ut i skogen for å gjøre fra seg, og der plukker jeg ikke opp. Går jeg med en annen hund som gjør fra seg i løypa plukker jeg enten opp (og tar med posen hjem, poser med møkk langs sporet er enda mer idiotisk enn møkk i sporet), eller mer sansynlig; jeg vipper bare møkka ut i dypsnøen med en pinne eller skitupp.

Hunden min får tråkke i løypa så mye han vil (men ikke herjeleke i sporet). Han tråkker sporet minimalt i stykker, og det som tråkkes regner jeg som normal slitasje på et skispor. Unger som detter ødelegger også sporet. Sånt skjer.

Red: For å være i høyt tempo(løping) i lenger tid, burde hunden være ferdig utvokst.

Jeg er ikke helt enig i at en hund må være helt utvokst for å kunne være i høyere tempo over tid. Trekke hardt eller spurte etter Northug'er i timesvis ja, men normale skiturer hvor hunden ikke trekker, ser jeg ingen grunn til at en unghund ikke skal kunne være med på. De har ikke vondt av å bevege seg og bli litt slitne, akkurat som menneskebarn og -ungdommer. Ganske ironisk egentlig. Hvordan folk er livredde for at unghundslaskene deres skal løpe litt for langt, men man klager stadig over hvor lite menneskeungdommen beveger seg. Hard trekking osv er selvfølgelig noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hundene i nomesele og meg selv i magebelte. Strikkbånd mellom oss.

Fordi det ofte blir isklumper mellom tærene uansett hvor bra jeg klipper/smører bruker jeg som regel potesokker.

Nå savner vi snøen, men i fjor snørekjørte vi 2-4 ganger i uka. Helt herlig. *vil ha snø*

Hundene løper foran og trekker meg. Møter vi folk/andre hunder så stopper jeg opp og lager kortere bånd. Hundene mine begynner å bli ganske flinke på å bare løpe rett forbi, men jeg snører inn båndet for å være sikker.

Skjeldent hundene bæsjer midt i sporet, isåfall plukker jeg opp. Normalt så bæsjer de litt på kanten og da kaster/dytter jeg det litt lengre ut med skistaven. Er det et sjenerende sted så plukker jeg opp.

Løse hunder i ski løypa synes jeg er skummelt, da de fort bytter spor etc

Ihvertfall om man går steder hvor man kan treffe andre. Jeg synes det er gøy å snørekjøre og det tror jeg hundene synes også

2010-4.jpg

vinter10-7-jula1.jpg

vinter10-11-mobil%252520hjemme.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går en del ski med hundene når det er føre til det, men viser alltid hensyn! De er i sele med strikk festet til beltet mitt, de holder seg til høyre og vi stopper/går ut av sporet om vi møter noen (med mindre det er en i kondomdress som bare flyr forbi). Jeg plukker også opp etter dem, og lar dem ikke ødelegge sporet - selvom de får løpe i det (er jo relativt lette hunder). Av kommando har vi "over" (hold høyre) og stopp/roooolig.

Håper snøen kommer snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snørekjører mye med mine hunder, og som andre sier, det er lurt å lære hunden å gå på høyre side av løypa slik at den er til minst mulig sjenanse. Jeg har også alltid med pose slik at jeg kan fjerne bæsjen dersom hunden setter seg i løypa (har en som gjerne gjør det, en annen som helst går langt utafor). Jeg tar da opp bæsjen, kaster den så langt som mulig vekk fra løypa, vrenger posen og putter den i lomma :).

Når det gjelder skisporene, så prøver jeg å være flink til å ikke gå når løypene er nykjørt og sporene ikke har satt seg skikkelig. Løse spor i nysnø blir fort ødelagt av hundepotene, men gi løypa noen timer så går det fint.

Og hvor gammel omtrent må en gårdshund være for å bli med på skitur? Det blir jo fort en times tid med heller høyt tempo..

Når du går på ski med hund så MÅ du avpasse farten til hundens kapasitet (det samme med sykling). Det verste jeg ser er hundeeiere som måker på nedover bakken med bikkja halsende 200 m etter. Sånt liker jeg ikke. Man skal ha kontroll på hunden hele tida, og spesielt med unge hunder bør man ikke presse dem for mye (om de ikke har ekstrem trekkvilje), da kan de gå lei.

Det er også viktig å trene opp hunden gradvis. Ikke ta med hunden på 15 km tur i fullt tempo før den har kondisjon til det. Jeg hadde med min valp på skiturer fra han var rundt 7-8 mnd. Da koblet jeg ham til snøre og sele på små strekninger og lot ham trekke sånn at han skulle bli vant til dette (jeg brukte da skogsbilveier eller løyper der vi ikke kom til å møte andre, gjerne på kveldstid med hodelykt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom vi har trekkhund, er det ganske naturlig at vi bruker sele og belte :P Bruker alltid potesokker, fordi jeg er for lat til å drive og smøre og klippe poter hele tida.

Kommandoene vi bruker er gå, venstre/høyre, roe ned farta, øke farta, full stopp (dvs kom til meg) og legg deg. Han må alltid legge seg når jeg trenger å kle av/på meg, eller stoppe for å gjøre noe annet, fordi da kan jeg legge ham godt utenfor løypa, og har kontroll på at han ikke plutselig trekker eller vaser seg inn - og så er det bare å gi ham værsågod og vi er i gang igjen, uten floker og tull.

Jeg lar ham rett og slett ikke gjøre fra seg når vi går på ski, han får 10-20 minutt med gåtur før og etter (tar litt omveier til sporet) for å tisse og bæsje. Gjør han tegn til å skulle gjøre fra seg mens vi går på ski, sier jeg "Nei" og drar ham bare med meg videre. Så avslutter jeg heller skigåinga ganske kort etterpå, kobler over på halsbånd og lar ham gjøre fra seg før vi gjenopptar skituren. Det er ingenting jeg hater mer enn å gå på snørra fordi bikkja plutselig satte seg ned for å drite midt i en nedoverbakke...

Nansen får ikke lov til å gå til venstre for skiløypa, aller helst vil jeg ha ham på høyre "skulder" hvis det er plass. Startet med veldig kort bånd de første turene, og holdt ham på min høyre side, har etterhvert gitt ham lengre og lengre bånd når han har forstått poenget. Går han over i midtfeltet nå, sier jeg "løype" og bremser, når han er i rett posisjon får han gå igjen. Eneste gangen han får lov til å krysse løypa, er når vi passerer. Da styrer jeg ham med venstre - forbi - løype.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fine med gårdshund er at du kan ta ham med på skitur fra 8- 9 ukers alder. De får nemlig god plass i sekken. :)

Ellers bør de, som de fleste raser, være minst ett år og røntget før de skal gå noe særlig "ordentlig" på ski og trekke mye, og såklart trenes opp gradvis. Vi gikk vel med Odin fra han var 7-8 mnd gammel på korte turer, og tok ham under armen i nedoverbakker (det gjør jeg fortsatt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vinter10-11-mobil%252520hjemme.jpg

Er det mye smartere å ha hundene 'sånn' ( :P ) enn i individuell strikk?

Jeg har en hund som trekker og en som bare trekker innimellom. Ellie kan finne på at hun vil ut av sporet, leke med pinner eller bare trave rolig og pent ved min side.

Hvis hun hadde vært festet slik sammen med Balrog hadde hun kanskje trukket bedre, eller bare ødelagt for Balrog?

Hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea går enten i bånd om det er mye folk i løypene (går pent ved siden av) eller løs på skitur. Det har fungert fint i alle år. Hun venter i nedoverbakker og holder seg ellers ved vår side/bak oss. Hun bryr seg katta om hverken dyr eller mennesker når vi går på ski. Skistavene våre derimot :rofl:

Jeg synes det fungerer veldig fint sånn vi gjør det. Det er ikke båndtvang der vi går om vinteren uansett. Og man har selvsagt et halvt øye på hunden vele tiden, så unger og andre hunder ikke blir noe problem. Min hund trekker aldri i bånd, så magebelte og strikkbånd er ikke vits, hunden går jo helst bak oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både kjørt med sele og strikk og med Marvin løpende løs bak. I starten gjorde jeg det sistnevnte fordi kommandoene var inne og han lystret alltid, men han skjønte ikke bæret av å trekke i strikk foran. Så innimellom at vi trente på det, gjorde jeg det sånn for at det skulle bli noen skikkelige turer på oss også. Og det fungerte fint. Luftet han godt på forhånd og han fulgte tett på meg hele veien. (Vi har nemlig ikke tid til å stoppe for å tulle når mamsen har såppass fart på seg, og dessuten så er det jo så gøy å bare løpe og løpe at vi gjerne kommer med noen gledesbjeff også).

Men vanligvis så trekker han, og jeg har harefot jeg bruker til to hunder. En strikk og en uten. Hvis sporet har fått lagt seg sånn som Siri fortalte, så utgjør ikke noen poter i fart rare ødeleggelsene for løypene. Det ville være skrekkelig om hundeeiere skulle gått på ski mens hunden var hjemme fordi det ble potemerker i snøen :P

Jeg plukker også alltid opp etter meg, og det er ikke akseptabelt med hund som løper over i motsatt løype, stopper andre skigåere for å hilse osv. Jeg tar hensyn til andre og har ikke opplevd noen sure miner hittil.

Den første delen av løpa består av en blanding entusiaster, hobbygåer'n og barnefamilier. Når vi kommer over den første biten er det langt mellom folk i sporene og da er det ingen problem i det hele tatt. Å jeg gleder jeg, har ennå ikke hatt ski på bena denne sessongen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mye smartere å ha hundene 'sånn' ( :P ) enn i individuell strikk?

Jeg har en hund som trekker og en som bare trekker innimellom. Ellie kan finne på at hun vil ut av sporet, leke med pinner eller bare trave rolig og pent ved min side.Hvis hun hadde vært festet slik sammen med Balrog hadde hun kanskje trukket bedre, eller bare ødelagt for Balrog?Hva tror dere?

Jeg ville nok hatt dem i en strikk hver dersom de holder veldig forskjellig tempo. Jeg har sett det med mine også nå når Babs har blitt eldre - da henger hun ikke helt med på farten og må få anledning til å regulere mer selv og det er vanskelig i hanefot synes jeg (vel - akkurat nå er hun jo ikke med på skiturer med Willy lenger, det går for fort for henne, men i fjor liksom :D).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mye smartere å ha hundene 'sånn' ( :P ) enn i individuell strikk?

Jeg har en hund som trekker og en som bare trekker innimellom. Ellie kan finne på at hun vil ut av sporet, leke med pinner eller bare trave rolig og pent ved min side.

Hvis hun hadde vært festet slik sammen med Balrog hadde hun kanskje trukket bedre, eller bare ødelagt for Balrog?

Hva tror dere?

Jeg ville nok hatt dem i en strikk hver dersom de holder veldig forskjellig tempo. Jeg har sett det med mine også nå når Babs har blitt eldre - da henger hun ikke helt med på farten og må få anledning til å regulere mer selv og det er vanskelig i hanefot synes jeg (vel - akkurat nå er hun jo ikke med på skiturer med Willy lenger, det går for fort for henne, men i fjor liksom :D).

Når jeg får en til med på ski igjen så tenker jeg å se an hvordan tempoet er i forhold til en felles strikk med hanefot (hvorfor kaller jeg det for harefot? :lol: ) kontra en hver. Men jeg må nesten teste det ut først. Og det er en pitteliten stund til ennå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Tusen takk for mange gode innspill =) Når det gjelder fart er jeg definitivt en som går på skitur for kos og fort går det nok ikke, nei...

Hvorfor plukker du opp hunden i nedoverbakker, Simira? Bare nysgjerrig :)

Og kan en voksen gårdshund trekke overhode? Av typen ta på sele og strikk og bare la det gå sin gang. Jeg ville selvfølgelig gått på selv for full maskin, men kan linen være stram på en så liten rase? Det er vel kanskje ikke værre enn om man ikke jobber med å gå pent i bånd?

Jeg har absolutt vært inne på tanken med ryggsekk og/eller babybjørn sånn at valpenurket kan få være med på både ski- og rideturer fra ung alder :) Funker det altså? Jeg kjenner jeg er litt redd for å falle på valpen når jeg står på ski.... Med hesten kan man aldri si aldri, men jeg har hatt han i 7 1/2 år og sitter kjempestødig fordi vi har grodd inn i hverandres bevegelsesmønster :P Har falt av han én gang og det var rett etter at han ble min (pluss én gang hvor han rulla seg i et vann og en gang da vi dysta og jeg hadde altfor stor hjelm, men det skal jeg ikke gjøre med valp i sekk på ryggen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin trekker som bare det han, når han vil. Nå er han litt redd for skiene, så stort sett løper han ved siden av. Men han trekker meg greit på flatmark, og jeg er ingen lettvekter!

I nedoverbakkene greier han rett og slett ikke å holde følge om vi skal kjøre fort (ref Siri sin kommentar litt over, om hunder som kommer halsbrekkende nedover bakker for å ta igjen eieren), og jeg er ikke sterk nok i bena til å ploge i lange strekk. :P

Jeg ville nok satset på en god sekk på magen heller enn babybjörn, ville ikke følt meg trygg med noe som var laget til menneskebarn, som er litt annerledes bygget.

Ellers vil jeg si meg enig i det Siri sier, med to hunder med ulikt tempo/mønster ville jeg hatt to strikker/bånd, heller enn hanefot. Det blir bare slitsomt for minst en av dem, om ikke begge, pluss eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for å gi dem litt mer "rom" men samtidig bruke hanefot, kan man bruke en litt lenger hanefot, DVS en (kortere) kjørestrikk og en litt lengre hanefot. Hanefot lages lett selv av hulfletta tau, to karabiner og en ring.

Hahaha, selvsagt går det an - det tenkte jeg liksom ikke på engang (jeg lager jo ikke ting selv, bare kjøper, og de jeg har kjøpt har jo vært slike korte - nesten litt for korte til å kjøre med to hunder i, selv om det funker greit når begge drar like mye).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...