Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening og dumme mennesker


Bombini
 Share

Recommended Posts

Jeg syns det ble vanskelig da jeg fikk en valp, 'alle' vil hilse på ham. Både med og uten hund. De med hund sier alltid om jeg sier vi trener, at min hund er sååå snill med valper. Jeg er veldig redd for å virke frekk og, så syns det er litt vanskelig. Men vil jo ikke han skal bygge opp forventingene sine for hvert menneske og hund han ser. Så må bare bli bedre til å si ifra, men sist jeg gjorde det himla hundeeieren med øynene og sa stakkars hund som ikke skal få leke med andre hunder hehe..folk er rare altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Løp bort til dem neste gang (bind bikkja først) og gi dem en klem og si: Jeg har såååååå behov for å sosialisere meg. Kan jeg klemme og leke med deg? Kan jeg kan jeg kan jeg? Blir de sure på deg så s

jeg har vært borti situasjoner hvor jeg har sagt at "hunden min skal ikke hilse, for vi trener på passeringer", og de sier "neida, det går bra, han er her så snill atte." også slipper de bikkja si bor

men hvorfor stå der å diskutere tilbake? Jeg har ett lite problem med å forstå problemstillingen kjenner jeg. Jeg er vel som enkelte andre i denne tråden helt tydelig i kroppspråket mitt. Nå snak

Jeg er enig med BP i at må gå aa å si noe om du ser at møtende hundeeier ike tar hintet, men samtidig syns jeg at folk skal klare å lese situasjonen. Om man går tur med en krakilsk to-treåring (barn) som har et trassanfall, kommer ikke andre foreldre med sine to-tre åringer ubedt inn i situasjonen, gjør de vel? Da burde det samme gjelde hundefolk, om man er avvisende og fokusert på bikkja si så blander man seg ikke inn.. I går opplevde jeg dog et slik hjernedød eier, vi gikk langs Nidelva med tre grander (alle på venstre side av stien) og det kom et par med en boxer i møte, de på sin venstre side med hunden til venstre. Mannen roper til oss og spør om våre er greie ved passering, for hans er litt ivrig. Jada svarer vi, de går fint forbi, så bare kom dere :) La meg nå få legge til at klokka var ca 18, dvs mørkt og ingen gatelys, alle våre fire hundene hadde refleksvest og lysbrikker på seg seg, så de var synlige lell.. Akkurat i det boxer med eier har passert meg om mine og er på siden av Balder og Heidi bak meg, kommer det jammen meg en jogger med to settere brasende i mellom oss! De to setterene deler seg, en hilser på mine og en på boxer, og der var hurlumheien igang! Jeg løp framover slik at Balder forhåpentligvis fulgte oss pga Oabbas løpetid (det funket det) og lot boxer og eiere i stikken. Syns synd på den og eier som fikk en slik forstyrrelse midt i en vellykka passering... For hvem i alle dager løper mellom hunder i passering med egne hunder?? Ikkehundefolk hadde aldri tenkt tanken engang...

Og jeg er sånn som smiler og nikker til hundefolk jeg møter på tur, det betyr ikke at jeg vil hilse på alle eiere og bikkjer lell, det betyr bare at jeg er blid og viser at jeg er med i "fellesskapet" lik yrkessjåfører som vinker/ hilser til andre i samme type bil/yrke, selv om de ikke kjenner hverandre.

Iom at jeg har store hunder er det sjeldent jeg opplever at hunder oppsøker oss i bånd, det er "verre" når de er løse. Og for meg er det ikke et prob lenger, så jeg bare går på jeg, mine kommer etter de.

Litt OT, men tror jeg har møtt på samme menneske selv (han med setterne). Begge ganger på marinen. Da var hans hunder løse, jeg gikk 10-15 meter unna for å få kontroll på kreka mine, men Shensi ga fra seg et bjeff eller to. Hans hunder kommer mot meg og jeg roper at han skal få de til seg, for jeg har en aggressiv hund. Da får jeg tilbake at det er min egen feil at hans hunder kommer, når hundene mine bjeffer :blink: Eh... Andre gangen var det med bare Shensi, hun gikk perfekt med full fokus på meg, han kommer med bikkjene i bånd, men kobler av båndene 10 meter unna oss... jah, det gikk jo ikke bra da :angry:

Ellers BP: Jeg er alt fra guds engel til djevelens yngel ute på tur jeg... Sier ifra så pent som bare det flere ganger, men det hjelper stort sett ikke. Da får jeg som regel bare høre at jeg er en ond eier som ikke lar hundene mine ha sosial omgang med andre hunder... Jeg kan kjefte og rope at personen skal flekke bort hunden sin, men da blir det bare kjefting fordi h*n sin hund er da sååå snill og jeg trenger ikke stå der forbanna bare ford h*n sin hund vil hilse :icon_confused:

Jeg skyr andre hundeeiere som pesten til tider, for det er så mange som ikke skjønner noenting. På sine to år har Shensi blitt flydd på av intet mindre enn 4 hunder og jeg har ikke tall på hvor mange med flexi som bare slipper hundene sine bort. Nå har jeg blitt grusom og nøler ikke ett sekund med å gå fra konseptet hvis noen gjør sånt. Om det betyr å "sparke unna" møtende hund, well so be it! Mine hunder går i fistel pga dårlige møter med andre hunder. Shensi gikk fra å være en hund som ignorerte andre hunder på tur, til å bjeffe fra hun ser den til vi er forbi, på en dårlig dag.

Tror nok det kan være noe i det at jeg har små hunder som gjør det. Og det er som regel andre småhundeiere som alltid skal hilse... Men har også de som bare lar hundene sine stå å stiiiiirre på mine :huh: Stopper opp, gir bikkja et par meter med bånd og der står den å glor uten at jeg kan komme meg forbi. Eneste mulighet er å snu liksom...

:gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sender deg PM Papillon :)

Var akkurat ute på tur og ser en dame som leker med en knøttliten sak på ett jorde vi går fordi. Regner med at hun ta på bånd hvis hun ikke har kontroll for hun ser oss komme og jeg kan ikke drive å rope ut til alle og enhver over lange avstander.

Det lille knøttet ser oss og spurter bort på null komma niks, det var regn og skjer flaks at jeg fikk tak i sela til hunden min selv om jeg var forberedt på det og fikk fiska henne opp før den kom bort. Liten valp på åtte uker, her snakker vi traumer for livet. Fikk snakket til henne og møtte henne senere på turen, med hunden sin i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vil driste meg til å si at rasen din kanskje er noe av grunnen til at det fungerer bedre for deg. Den er større og ser skumlere ut for mange enn hundene jeg har hatt. Fanta var en LITEN toller, og det er jo ingen hemmelighet at tollerne i utgangspunktet er noe som appelerer til mange utseendemessig. Likeså med Monti, som enda er valp. Begge de to har alltid vært sånne hunder som ALLE, og da mener jeg ALLE bare Må hilse på. (Mulig du har hatt andre raser også, i så fall legger jeg meg flat)

Edit: Bare det første avsnittet var til deg, belgerpia.

Hallo liksom - jeg har Fransk bulldog også - den er liten og søt den, og terven ser snill ut. Jeg bor på ett sted hvor det er enormt mye hunder, og jeg har enda tilgode å møte noen som ikke skjønner hva jeg snakker om når jeg sier "det passer dårlig å hilse nå" (på en hyggelig måte).

I tillegg har jeg hatt hund i over 20 år, de første 10 årene hadde jeg hundene med på jobb hver dag - og selv da skjønte folk hva jeg snakket om når jeg gikk gjennom parker osv. med en litt pubertal golden hannhund som ville banke alt han møtte. Selvsagt møtte jeg der innimellom folk som svarte "men min er snill" - men da forklarte jeg bare rolig at min ikke var det. Det var ikke værre.

Og joda, jeg har opplevd at andre hunder har flydd i min hannhund, men uhell skjer - 95% av alle jeg har møtt i løpet av disse årene med hund har forstått og gjort sitt beste for å holde sine hunder unna når jeg har bedt om det.

Nei, det funker ikke alltid og si ifra. Er bare en uke siden det kom to løse hannhunder springende til oss hvorpå eieren bare lot de gjøre det, prøvde et halvhjertet rop og thats it. Etter og ha prøvd og bare gå videre med en illsint hund og tydelig vi er ikke interessert i dette språk, så spurte jeg om de ikke kunne ta vekk hundene ettersom min er i bånd og han liker aldeles ikke andre hanner. Men nei, det gjorde de ikke, for hundene deres var jo så snille... :icon_confused: Jaja, da ble jeg sint så jeg slapp min så han fikk brøla fra seg og da kom de og henta bikkjedyrene gitt.

Igjen - unntak finnes - men de aller fleste respekterer å få beskjed og de skjønner hva man snakker om dersom man bare tar seg bryet med å forklare på en ordentlig måte. Nei - jeg synes ikke "han liker ikke hannhunder" er en ordentlig måte. Da er det naturlig å svare "men min er snill og bråker ikke" - det er bedre å si "jeg forsøker å unngå møter en periode nå fordi han er i ferd med å bli uttaggerende" - det er lettere for folk å fatte. Nei, de får ikke hilse for jeg trener litt på at man ikke alltid kan leke med alle.

Igjen - har enda ikke møtt noen som ikke forstår hva jeg sier - men jeg har nok vært heldig med stedene jeg har bodd på tenker jeg. For jeg klarer ikke å se på uhell som at eierne er kørka - uhell skjer, men ikke spesielt ofte. I alle fall ikke der jeg har bodd.

Hvor finner dere egentlig alle disse idiot eierene? Jeg må virkelig bo på et flott sted, for her spør jaggu folk om hundene kan hilse, og de tar et hint hvis jeg sier at idag så skal vi ikke hilse.

*thumbs up* De er smarte der jeg bor også :)

Jeg syns det ble vanskelig da jeg fikk en valp, 'alle' vil hilse på ham. Både med og uten hund. De med hund sier alltid om jeg sier vi trener, at min hund er sååå snill med valper. Jeg er veldig redd for å virke frekk og, så syns det er litt vanskelig. Men vil jo ikke han skal bygge opp forventingene sine for hvert menneske og hund han ser. Så må bare bli bedre til å si ifra, men sist jeg gjorde det himla hundeeieren med øynene og sa stakkars hund som ikke skal få leke med andre hunder hehe..folk er rare altså.

Ja, det er vanskelig når man har valp. Jeg slet veldig når jeg flytta dit jeg bor nå med to belgervalper på 10 uker. Vi ble stadig overfalt av "ååååå næmmen" folk. Og fordi turgåing i bånd var både båndtrening og sosialisering så syntes jeg det var greit at de fikk hilse. Jeg visste jo at det kom til å gå over når de bare vokste til. Problemet var jo bare at hundene ble vant til å hilse på alt og alle så da hadde vi en lengre periode hvor jeg sa nei om noen spurte også.

Og ja, det føles kjipt å nekte folk å hilse på søte valper - men de fleste forstår deg når du sier at du må trene på at den ikke får hilse på alt og alle fordi en dag blir den stor, og når den blir stor så vil ikke folk sette pris på at den børner bort til alt og alle... Det forstår folk.

Når jeg går tur nå og folk ønsker å hilse på Hermine (spesielt barn) så sier jeg av og til nei, det passer ikke nå - men du kan få lov neste gang vi møtes. Og det takler til og med unger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo liksom - jeg har Fransk bulldog også - den er liten og søt den, og terven ser snill ut. Jeg bor på ett sted hvor det er enormt mye hunder, og jeg har enda tilgode å møte noen som ikke skjønner hva jeg snakker om når jeg sier "det passer dårlig å hilse nå" (på en hyggelig måte).

Jeg mener fremdeles at også fransk bulldog ikke er av de typisk supersukkersøte rasene. Men det er nå meg. Nå beskrev jeg til deg hva jeg gjorde for noe - hva burde jeg gjort annerledes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja går seg nok mer til når han blir større :) De fleste jeg møter på er jo snille forståelsesfulle folk, men møtt en og anna person som blir direkte fornærma. Men det er jo heldigvis unntakene. Jeg må bare bli flinkere å si ifra selv, men syns det er litt vanskelig når noen pent spør om de kan få klappe valpen, å si nei det får du ikke hehe. Men allerede nå så merker jeg han stresser når han ser folk, han tenker nok alle vil kose med ham. Så ja jeg må bli flinkere å si fra, så går det nok fint dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil driste meg til å si at rasen din kanskje er noe av grunnen til at det fungerer bedre for deg. Den er større og ser skumlere ut for mange enn hundene jeg har hatt. Fanta var en LITEN toller, og det er jo ingen hemmelighet at tollerne i utgangspunktet er noe som appelerer til mange utseendemessig. Likeså med Monti, som enda er valp. Begge de to har alltid vært sånne hunder som ALLE, og da mener jeg ALLE bare Må hilse på. (Mulig du har hatt andre raser også, i så fall legger jeg meg flat)

Sorry, men det der var en skrekkelig dårlig unnskyldning. Jeg har gått turer med cocker-valper jeg, det er lite som er så nusselig og bedårende som cocker-valper, og har allikevel aldri hatt et problem med at folk ignorerer at jeg ikke vil at bikkjene skal hilse (ikke engang den gangen, og da var jeg og "ganske ung").

Det er nesten som å dressere hund, dette med å unngå uønska møter - du må være TYDELIG på hva du mener, du må være konsekvent, og noen ganger må man si i fra med store bokstaver. Jeg ser fremover i "kjøreretningen" når jeg møter folk. Jeg kan hilse hvis vedkommende jeg møter hilser, men da er det et kort nikk og et hei, også ser jeg fremover igjen. Jeg fortsetter å gå i samme tempo, og hvis vedkommende prøver å ta ytterligere kontakt, så er jeg avvisende både i kroppsspråk og vokalt - "Vi skal ikke hilse nå!". Hvis folk allikevel insisterer, så forteller jeg dem a) jeg har ikke tid, eller b) min hund er sur.

Jada, jeg veit det er idioter (men som Trym&Tuva sier, det er overraskende få av dem her jeg bor, om man skal ta X antall tråder på sonen om akkurat dette som fasit på hvordan folk egentlig er), men igjen, det er dette med å være TYDELIG. Du må MENE det du sier, og du kan ikke være "unnskyldende". Du VIL ikke hilse. Så enkelt er det. Ikke noen unnskyldning om at man trener eller whatever, du VIL ikke hilse.

2 ganger, på de 25 årene jeg har vasa rundt med bikkjer (av ymse raser) har jeg måtte bli "streng". Den ene gangen var på et tjern like ved her jeg bor, ungene bada, jeg satt og så på de med Herverket og Gubbelille i bånd. Herverket ble kalt Herverket av en grunn, og nå han så andre hunder så ble han VELDIG vokal. Gubbelille brydde seg filla om andre hunder, men han brydde seg om Herverket, så når Herverket snakket høyt, måtte Gubbelille henge seg på, så der satt jeg med en teit tervefaen som brøla og en dust husky som prøvde å løpe i sirkler og peip. Da syns mannen (med akita-hanne, til alt overmål) at de "burde få hilse, så de roa seg ned igjen". Jaaaa, SÆRLIG! Hvorfor han syns det var en god ide å slippe sin digre hanne bort til mine, men jeg var ganske tydelig på at jeg syns det var en dritdårlig ide.

Andre gangen var det en som ville hilse på Dina og Nora, så jeg sa at Dina er sur, og fikk standardsvaret om at hennes var snill. Da svarte jeg at det gir min hund blanke i, og hun biter hull, mens jeg forsatte å gå og se fremover, og da var det problemet løst.

Løshunder er heller ikke et stort problem her, men de takles på samme måte - jeg står foran mine hunder og sier "NEI" med både kropp og stemme. Det er ytterst få hunder som ignorerer det. Men igjen, du må være TYDELIG, og du må MENE det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør jo akkurat det du beskriver. Men utrolig mange, i alle fall her, vet uansett bedre og kommer bort. Samme hva jeg sier, samme hvor klar og tydelig jeg er. De blåser i hva du sier fordi de selv vet best.

Da er du ikke klar og tydelig nok, for da hadde de ikke trodd at de selv vet best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, uhell skjer, jeg er aldeles ikke den som klikker i vinkel for at folk har et hendig uhell, da sier jeg bare at det gikk fint også går jeg videre. Men når man såvidt rekker og åpne kjeften før hundene er borte for og hilse evt møter på eiere som ikke en gang gidder og fjerne bikkja etter at de har fått beskjed, da er det ikke uhell lengre. Men so be it. Jeg har stor hund og jeg slipper den om slikt skjer. Han dreper ikke andre uansett, men han brøler høyt og det setter som regel en støkk i de fleste. Vertfall eierne om ikke hunden.

Og desverre så er det mange av de her. så mange at jeg føler jeg må bytte side av gaten, gå inn en stikk vei eller rett og slett snu om jeg møter på hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan godt diskutere hvem som er kørka og ikke ....

Her inne bitches det stadig om akkurat dette nemlig. Hvor dumme folk er som ikke skjønner noen ting og det er liksom ikke måte på. Og seriøst - jeg klarer ikke å se at det er hvermansen som er kørka og dum her jeg. Ikke litt engang.

Dere er oppegående, tenkende mennesker som skjelden blir "stumme" når det er noe der vil gulpe opp her inne - hvor ***** vanskelig kan det være å si "Hei, kan du holde hunden din unna - jeg trener skjønner du - den blir så glad i møte med andre hunder så akkurat nå får hun ikke hilse".

Jeg har enda ikke møtt en eneste hundeeier jeg som ikke skjønner det man sier til dem. Og jeg har hatt hund i 20 år og litt til.

Så folkens - istedet for å forvente at folk som ikke har noen annen relasjon til det å ha hund enn at de har en turkompis som de tutler med, skal forstå hva dere "mener" når dere står stumt ved veikanten og stirrer på bikkja - så bruk ordene deres. Snakk, fortell, informer - så skal dere se at de fleste dere møter faktisk er oppegående mennesker.

... og sånn for ordens skyld - i scenarioer som i denne tråden - så definerer jeg ikke hvermansen som den mest kørka...

Stort sett så går det fint an å si ifra. Men jeg har flere ganger møtt folk hvor jeg sier "nei, de kan ikke hilse/leke nå, jeg trener", og hvor de står der å kverulerer og syns det er dårlig av meg at de ikke får lov til å hilse/leke, og noen har attpåtil bare sluppet bikkja bort.

Nå bor jeg heldigvis ikke på et sted hvor det er noe stort problem lenger, men senest i høst/tidlig vinter, luftet jeg hunden min før et kurs jeg skulle på begynte, hvor jeg møter ei med løs hund. Jeg viser t y d e l i g at hunden min ikke trenger selskap av hennes løse hund, og ber henne rope til seg hunden. Og joda, det gjør hun. Men hun kommer helt inntil etterpå og skal få meg til å forklare hvorfor... Hun ville vite hva jeg tenkte... Og da var det snakk om t-skje-metoden av forklaring.

Er det så vanskelig å respektere "Nei, hunden min skal ikke hilse"? Hvorfor må jeg stå å begrunne dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste tar heldigvis et hint når jeg enten sier ifra eller forsvinner langt utenfor stien. Men enkelte er bare helt.... O.o Ei dame som jeg allerede hadde sagt nei til kom løpende etter meg og hunden min med cairnvalpen sin og ropte "jammen de må da sosialiseres!", da var jeg passe forbanna og pubertetslusa mi var oppunder taket av glede over å få en potensiell lekekompis, så jeg holdt meg til å frese "Nei har jeg sagt" og gikk så fort jeg kunne, men hadde jeg ikke hatt kenguruhund i den situasjonen skulle den dama fått en lang leksjon i hva som er god sosialisering og ikke. Gah så sint jeg var. Men de hører heldigvis til sjeldenhetene. De fleste hundefolk rundt der jeg går tur er enige i at hilsing i bånd er ufint, men med de vi møter jevnlig så hender det at vi heller slipper hundene så de får hilst og lekt ordentlig. Men igjen, dette er hunder jeg har greit inntrykk av, og eiere som er trivelige.

Men, min hund, mitt ansvar, og hvis jeg ikke er tydelig i å si ifra kan jeg egentlig bare takke meg selv for at folk kommer bort. Selv om JEG syns at man bør spørre før man hilser, vet jeg at det er mange som ikke tenker i de baner engang, så da er det bare å svelge irritasjonen og være tydeligere neste gang. Evt får jeg rett og slett bare kaste meg rundt halsen på menneskene og kose og klemme og se hvordan de syns det er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett så går det fint an å si ifra. Men jeg har flere ganger møtt folk hvor jeg sier "nei, de kan ikke hilse/leke nå, jeg trener", og hvor de står der å kverulerer og syns det er dårlig av meg at de ikke får lov til å hilse/leke, og noen har attpåtil bare sluppet bikkja bort.

Nå bor jeg heldigvis ikke på et sted hvor det er noe stort problem lenger, men senest i høst/tidlig vinter, luftet jeg hunden min før et kurs jeg skulle på begynte, hvor jeg møter ei med løs hund. Jeg viser t y d e l i g at hunden min ikke trenger selskap av hennes løse hund, og ber henne rope til seg hunden. Og joda, det gjør hun. Men hun kommer helt inntil etterpå og skal få meg til å forklare hvorfor... Hun ville vite hva jeg tenkte... Og da var det snakk om t-skje-metoden av forklaring.

Er det så vanskelig å respektere "Nei, hunden min skal ikke hilse"? Hvorfor må jeg stå å begrunne dette?

Hvorfor gidde å forklare? Gå din vei istede. sånne folk er ikke vits i å bruke tid på. Akurat når det gjelder sånne ting så driter jeg i om folk synes jeg virker sur og grinete.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du ikke klar og tydelig nok, for da hadde de ikke trodd at de selv vet best.

Joda, jeg er klar og tydelig jeg. Hadde også ei som lufta Monti midt på dagen (Floyd her inne), og hun møtte på ei sånn dame. Der måtte hun, som forklarte at det var ikke hennes hund, stå og diskutere og forsvare hvorfor valpen på 10 uker elns ikke fikk lov til å hilse. Jeg har absolutt ingen problemer med å si det jeg mener, være klar, tydelig, etc. Noen folk vil bare ikke høre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hvorfor stå der å diskutere tilbake?

Jeg har ett lite problem med å forstå problemstillingen kjenner jeg. Jeg er vel som enkelte andre i denne tråden helt tydelig i kroppspråket mitt. Nå snakker jeg om bc'n min, sch gjelder ikke. Jeg slet overhodet ikke med klengete folk når jeg hadde kun han. Den eneste forandringen var at folk sluttet å bytte fortau og smilte til oss :P

Så løsning: Skaff dere schäfer, de er bare menneskemagneter frem til de er 5 mnd, etter det blir de skrekkelig farlige dyr som både angriper og biter og ja gudene vet ikke hva. Fæle er dem :)

Endret av Margrete
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser nok ikke spesielt trivelig ut når jeg kommer på tur med mine hunder, antakelig, for det er ytterst sjelden jeg møter på folk med trang til å slippe hundene borttil oss, selv ikke med valper. Når jeg møter folk med hund, tar jeg fram en godbit til hundene og jobber helt tydelig med kontakt mens vi passerer. Folk her på Holter er tydeligvis så oppegående at de skjønner at vi da ikke trenger andre forstyrrelser, og om noen mot formodning skulle gjøre antydning til å ville hilse likevel, så er det jo bare å gå videre? De trenger da ikke å få forklart verken det ene eller det andre?

En gang møtte jeg forøvrig på et nek her... Jeg kom med mine to tisper der den ene mente at andre hunder kunne på (iallefall på avstand), mens den andre gladelig hengte seg på. De stod da altså foran meg på to bein og freste og bjeffa og skumma rundt kjeften da neket spurte om de kanskje ville hilse på lille nuttenutt??? Gahhhh *ler*. Men det er vel omtrent eneste gangen det har skjedd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hvorfor stå der å diskutere tilbake?

Jeg har ett lite problem med å forstå problemstillingen kjenner jeg. Jeg er vel som enkelte andre i denne tråden helt tydelig i kroppspråket mitt. Nå snakker jeg om bc'n min, sch gjelder ikke. Jeg slet overhodet ikke med klengete folk når jeg hadde kun han. Den eneste forandringen var at folk sluttet å bytte fortøy og smilte til oss :P

Så løsning: Skaff dere schäfer, de er bare menneskemagneter frem til de er 5 mnd, etter det blir de skrekkelig farlige dyr som både angriper og biter og ja gudene vet ikke hva. Fæle er dem :)

Eller rottweiler :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er deilig med å bo her, finnes ikke slike nek, jeg har hvertfall ikke funnet dem. Men i oslo var det flusst av dem. De fleste tok hintet da jeg gikk i diiiiiiiiiger bue rundt dem, snudde eller krysset gata. Men ikke alle. Ble bedre da snusern ble litt mer voksen da, ikke alle som slipper bikkja si bort til en riesen liksom. :ahappy:

Her er folk fantastisk greie, de hanker inn bikkjene og holder avstand, hvertfall når jeg går med alle tre. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, man må kanskje snakke enda TYDELIGERE:

Jeg gjør jo akkurat det du beskriver. Men utrolig mange, i alle fall her, vet uansett bedre og kommer bort. Samme hva jeg sier, samme hvor klar og tydelig jeg er. De blåser i hva du sier fordi de selv vet best.

Joda, jeg er klar og tydelig jeg. Hadde også ei som lufta Monti midt på dagen (Floyd her inne), og hun møtte på ei sånn dame. Der måtte hun, som forklarte at det var ikke hennes hund, stå og diskutere og forsvare hvorfor valpen på 10 uker elns ikke fikk lov til å hilse. Jeg har absolutt ingen problemer med å si det jeg mener, være klar, tydelig, etc. Noen folk vil bare ikke høre.

Fordi det irriterer meg grenseløst mye at folk ikke bare kan respektere mine meninger og beslutninger.

Du påstår du gjør akkurat det jeg skriver, hvilket du helt åpenlyst ikke gjør, i følge de to neste innleggene dine. Jeg gjentar meg selv:

Det er nesten som å dressere hund, dette med å unngå uønska møter - du må være TYDELIG på hva du mener, du må være konsekvent, og noen ganger må man si i fra med store bokstaver. Jeg ser fremover i "kjøreretningen" når jeg møter folk. Jeg kan hilse hvis vedkommende jeg møter hilser, men da er det et kort nikk og et hei, også ser jeg fremover igjen. Jeg fortsetter å gå i samme tempo, og hvis vedkommende prøver å ta ytterligere kontakt, så er jeg avvisende både i kroppsspråk og vokalt - "Vi skal ikke hilse nå!". Hvis folk allikevel insisterer, så forteller jeg dem a) jeg har ikke tid, eller b) min hund er sur.

Jada, jeg veit det er idioter (men som Trym&Tuva sier, det er overraskende få av dem her jeg bor, om man skal ta X antall tråder på sonen om akkurat dette som fasit på hvordan folk egentlig er), men igjen, det er dette med å være TYDELIG. Du må MENE det du sier, og du kan ikke være "unnskyldende". Du VIL ikke hilse. Så enkelt er det. Ikke noen unnskyldning om at man trener eller whatever, du VIL ikke hilse.

Se på det som er uthevet. Hvis du fortsetter å GÅ, så KAN de ikke diskutere det med deg. Sant? Ergo så stopper du tydeligvis og venter på å få kjeft/å diskutere, og da er du ikke TYDELIG nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må du slutte med :aww: For det hjelper ikke noe og det ødelegger bare din dag :)

Dette ble et rart innlegg :P Jeg er i overkant fascinert over folk generelt, så jeg engasjerer meg nok litt over gjennomsnittet. Men ødelegger dagen gjør det sjeldent ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, man må kanskje snakke enda TYDELIGERE:

Du påstår du gjør akkurat det jeg skriver, hvilket du helt åpenlyst ikke gjør, i følge de to neste innleggene dine. Jeg gjentar meg selv:

Se på det som er uthevet. Hvis du fortsetter å GÅ, så KAN de ikke diskutere det med deg. Sant? Ergo så stopper du tydeligvis og venter på å få kjeft/å diskutere, og da er du ikke TYDELIG nok.

Ok, la meg omformulere, jeg gjør OGSÅ sånn som du sier. Jeg har prøvd utrolig mye rart. Det er umulig å gå videre når en hund i flexi spurter bort til deg. I alle fall i de fleste tilfeller, nettopp fordi jeg går i grøfta og hunden da krysser foran meg for å få hilse. Enkelt og greit. For eierne kommer jo ikke bort sammen med hundene i begynnelsen, de slipper flexien så hunden er 5 meter foran de og der står bikkja deres omtrent oppå min i løpet av få sekunder. Gi det noen sekunder til, så er flexilina snurra rundt båndet mitt også.

Nå kan det også hende man møter på helt forskjellige folk. Jeg bor i en liten by der folk ikke møter hund sååå ofte, da er de ofte ivrigere på å hilse. Jeg har aldri problemer med å gå tur med bikkja der det er mer folk. Der er de mer vant til hund og tar det ikke så tungt om de ikke får hilse. Her virker det som om det er kriiiise om de ikke får hilse på alt som rører på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Jeg bor i Oslo, de daglige turene skjer i og rundt kanten av Frognerparken og jeg har en sukkersøt, sjokoladebrun, ultravennlig dvergpuddeltispe. Prøv å gå tur med den kombinasjonen uten å få alle andre hunder rett i trynet på din hund.... Eneste hunder jeg ikke får rett i fanget er de der eieren er redd de skal spise puddelen til lunsj, og som tviholder på beistet ved passering.

Jeg har ingen problemer ved passering, da min hund ikke på noe vis er aggressiv eller girer seg veldig opp, men jeg trener passering ofte likevel, fordi jeg vil ha en pen passering, på begge sider, mens hunden er løs. Og det må trenes, selv på en liten og veldig enkel hund som jeg har. Og det er fryktelig irriterende å få alle passeringsforsøkene ødelagt av en annens hund som kommer tvers over turveien, gjerne så jeg får båndet tvers foran beina, og rett i trynet på min lille som forsøker å gå som et tent lys ved siden av meg og ignorere den andre hunden. Jeg forsøker signalisere så godt jeg kan, ved å på god avstand kalle inn hunden på plass og fortsette frem på ene siden av turveien mens jeg holder kontakt med hunden min. Likevel tar i underkant av 10% hintet, de prøver ikke engang...

Så nå har jeg i stor grad gitt opp. Passeringer får være passeringer, jeg begrenser det hele nå til å ta inn hunden, be henne være hos meg og så gi "fri" om jeg ser den andre hunden ikke kommer til å passere pent, rett og slett fordi ellers ødelegger jeg hele passeringskommandoen. Heldigvis har jeg en veldig grei hund, og der jeg ser den andre hunden tydelig blir holdt unna oss i bånd har jeg ingen problemer med å unngå at min hund durer bort til den andre hunden, selv nå uten særlig effektiv passeringstrening. Hvordan det må være for andre med mer krevende hunder kan jeg bare forestille meg, og jeg misunner dere ikke!

Hvorfor er det så vanskelig for andre hundeeiere å forstå at man må være høflig og at å spørre eier om det er greit at hundene treffes FØR de faktisk gis mulighet til det burde være helt grunnleggende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Er det ingen i nærheten som har en hund du kan låne? En oppdretter med flere hunder, eller noe? Nå var jo det for min og Odins del, men når jeg ikke orket å konkurrere med ham mer så gikk jo Lisa her på forumet konkurranser med ham. Men ja, livet som hundeeier er jo veldig i faser. Fra valpestadiet og få dem til velfungerende hunder i hverdagen, til å kunne ha dem med på aktiviteter og konkurranser, og så når de ikke er med på alt lengre igjen, og trenger mer oppfølging  helsemessig.
    • Akkurat nå har jeg lyst på en hund som kan henge med på lange fjellturer og som jeg kan konkurrere med, men som kan bo et annet sted så lenge senioren min fortsatt lever. Må jo bare innse at hun er en gammel hund som ikke lengre kan være med på alt jeg har lyst til, men vil jo også gi henne en god alderdom. Så ny hund i huset er uaktuelt så lenge hun er her. Hvorfor må det være så vanskelig...
    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...