Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening og dumme mennesker


Recommended Posts

Skrevet

Det er umulig å gå videre når en hund i flexi spurter bort til deg. I alle fall i de fleste tilfeller, nettopp fordi jeg går i grøfta og hunden da krysser foran meg for å få hilse. Enkelt og greit. For eierne kommer jo ikke bort sammen med hundene i begynnelsen, de slipper flexien så hunden er 5 meter foran de og der står bikkja deres omtrent oppå min i løpet av få sekunder. Gi det noen sekunder til, så er flexilina snurra rundt båndet mitt også.

Men hvorfor gjør du så mye dill ut av det? :icon_confused: Hva skal du i grøfta å gjøre, liksom? Hvorfor ikke bare gå rett frem, uten å hilse, uten å se på bikkja som kommer mot deg, uten å se på eieren? Om eieren ikke forstår et avslag, så er i det minste kjøteren som luftes god på kroppsspråk og vil skjønne at den blir avvist. Og hvis kjøtern kommer bort fordi det er en gjøk som ikke veit hvor stoppknappen er, så tar du bikkja i en hånd, og flexilina i en annen, også fortsetter du å gå til det ikke er mer flexiline igjen før du slipper den. Det er ikke så vanskelig som du skal ha det til, altså..

Nå kan det også hende man møter på helt forskjellige folk. Jeg bor i en liten by der folk ikke møter hund sååå ofte, da er de ofte ivrigere på å hilse. Jeg har aldri problemer med å gå tur med bikkja der det er mer folk. Der er de mer vant til hund og tar det ikke så tungt om de ikke får hilse. Her virker det som om det er kriiiise om de ikke får hilse på alt som rører på seg.

Her jeg bor er det rett nok mye hunder, men det er ikke en liten by engang. Vi går også innimellom i den lille byen som er i nærheten her, og stadig vekk går vi tur på et tettsted som er mindre enn tettstedet vi bor på. Min konklusjon er jo da at alle burde bodd her i området, for her i området så er idiotene unntakene, ikke regelen. På den andre siden, skal alle flytte hit, så blir det jo idioter her også, så bare hold dere der dere bor, dere :aww::P

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Løp bort til dem neste gang (bind bikkja først) og gi dem en klem og si: Jeg har såååååå behov for å sosialisere meg. Kan jeg klemme og leke med deg? Kan jeg kan jeg kan jeg? Blir de sure på deg så s

jeg har vært borti situasjoner hvor jeg har sagt at "hunden min skal ikke hilse, for vi trener på passeringer", og de sier "neida, det går bra, han er her så snill atte." også slipper de bikkja si bor

men hvorfor stå der å diskutere tilbake? Jeg har ett lite problem med å forstå problemstillingen kjenner jeg. Jeg er vel som enkelte andre i denne tråden helt tydelig i kroppspråket mitt. Nå snak

Skrevet

Jeg kan vel ikke akkurat påberope meg av å bo i en storby jeg heller, men bygdetullingene her har visst mer folkeskikk enn resten av landet ser det ut som :lol: Eller har det kanskje noe med hva slags folk som surver og griner her inne :whistle:

Skrevet

Mitt inntrykk er også at "tvangshilsing" er vanligere i Oslo, særlig i sentrum. I begynnelsen irriterte og stresset jeg mer over dette, men jeg tar bare hunden inntil meg, ser rett frem og går forbi, og det funker ypperlig i 99% av tilfellene. Høydepunktet i nabolaget er 4 små gneldrebeist snerrende i enden av hver sin flexiline + en løs gammel tibbetispe, fordelt på to damer som gjerne står parkert på hver sin side av parkstien. Bare pust rolig, og gå rett gjennom!

I romjula gikk det ikke like bra, da en løs boerboel lignende sak dukket opp fra intet og bykset på Priscilla til en foreløpig veterinærregning på over 4.000,-

Skrevet

Jeg for min del er et heller nytt medlem i hundesamfunnet og har derfor ingen erfaring med å takle sånne som skal sosialisere hunden for deg. Personlig syns jeg total ignorering av møtende hunder, det å ta fram en godbit og be hunden gå på plass eller sitte er et skilt med store bokstaver på som sier 'vi vil IKKE hilse'. Om de ikke har antenner nok til å se det får vel være fair enough, men når de da ikke respekterer en forklaring lar jeg meg irritere.

Kanskje jeg skal skaffe meg en refleksvest og skrive 'hund i trening, hold avstand' på? ... Hehe. I England har de vester med 'horse and rider, please pass slow and wide'.

Akkurat nå har jeg base på Carl Berner omtrent. Erfaringsvis er folk høfligere på Hovseter og Røa (men nå er det fort ti år siden jeg lufta nabohundene der, da...).

Skrevet

Jeg syns det er vanvittig dårlig gjort av folk å ikke respektere at det her er en liten hund i trening som trenger hjelp for å få det til. Ser de ikke at vi prøver å få til noe når jeg plukker opp litt snadder og ber om 'sitt'?

Jeg lurer på om disse menneskene du skriver om slettes ikke mener det som "dårlig gjort" som forstyrrer dere, men oppførsel som baserer seg på naivitet og uvitenhet.

Det er altså så mange som stopper opp, kommer mye nærmere enn nødvendig og liksom tøyer strikken det de kan, sikkert fordi de aner en mulighet for at deres hund kan få lekt litt. Men ærlig talt, midt på Carl Berner?

Er det mange sånne folk der ute?

Ikke visste jeg at dette var et daglig problem for noen, men hvis du sier så.... ja da er det vel mange sånne folk der ute da?

Noen jeg treffer tar tegninga og spankulerer forbi uten å bry seg. Da klarer valpen jeg passer å utføre oppgaven jeg ber om uten større problemer og får både godbit og litt mestringsfølelse med seg videre. De menneskene får jeg lyst til å kysse på kinnet! :)

Jeg går inn under denne gruppen som ser at andre folk trener.

Hvis det er et stort problem med hundeeiere som kommer bort for å hilse, så kan jo dette løses med at du og valpen blir enda klarere når dere trener. Både med kroppsspråk (avvisende, gi null møtende signaler, går vekk) og verbalt språk ("vi trener", "vi vil ikke hilse" osv). Du kan også trene inn et frisignal som du gir før hunden din mister kontakt, slik at du slipper å ha for høy kravfase ved uunngålige møter. Du kan også da bruke 2 minutter til å opplyse denne hundeeieren om at det finnes folk som trener hundene sine til å IKKE hilse på alle hunder, og heller bevare kontakt med hundefører. På den måten slipper du at de plager deg igjen hvis dere går de samme plassene.

Lykke til videre med treningen!

PS! Kan du sende noen av de kontaktsøkende hundefolka med de oversosiale hunder til mine turområder så gjør det ikke meg, treninga eller bikkja mi noe ;) Jeg synes sånne er bare trivelige i sin uskyldighet og jeg klarer ikke å irritere meg over den gruppen hundeeiere. Som byttehandel så sender jeg ett par dritthundeeiere med hunder med høy bøllefaktor (som eier da ikke klarer å ha særlig kontroll på) tilbake til deg! :P

Skrevet

Med Loke trengte jeg stort sett bare si " han får ikke hilse han", så var hintet tatt. Stort sett..

Ned Pan ( toller) var det ikke så lett.. " han får ikke hilse, vi trener", " men han må ho sosialiseres" etc.. Jeg vet ikke om det var typen hund som gjorde at de ikke tok meg på alvor eller om jeg ikke var myndig nok. Jeg tviler på det siste for med Pan var det viktigere å ikke hilse enn med Loke, siden Pan hadde en lei tendens til å bli angrepet. Til tross for at han var lydigere enn Loke virker det rett og slett som folk antok at jeg ikke ante noe om hund og ikke visste min hunds beste. Jeg måtte ofte bli streng før de tauet inn bikkja.

Så ja, jeg tror rase spiller en stor rolle.

Skrevet

Hvorfor gidde å forklare? Gå din vei istede. sånne folk er ikke vits i å bruke tid på. Akurat når det gjelder sånne ting så driter jeg i om folk synes jeg virker sur og grinete.

Fordi jeg ikke gidder å gå fra den plassen jeg har planer om å trene, pga et dumt kvinnfolk ;)

Går jeg derimot tur så ser jeg nok pottesur ut, og bare går.

Skrevet

Jeg kan vel ikke akkurat påberope meg av å bo i en storby jeg heller, men bygdetullingene her har visst mer folkeskikk enn resten av landet ser det ut som :lol: Eller har det kanskje noe med hva slags folk som surver og griner her inne :whistle:

Det er faktisk ikke så mange her som føler stort behov for å hilse, men de få som har spurt har absolutt ikke respektert svaret mitt. Selv om det skjer sjeldent nå, så ødelegger det treningen med Santo, vi blir jo satt flere steg tilbake de gangene det skjer.

Skrevet

Åååå, vet dere? I går sto jeg nede i kjelleren på Oslo City, utenfor Burger King der og snakket med en Chi- tibetansk terrier blanding på tre måneder og en håndfull stor. Så kommer det et beist av en rottweilerhann, som blir stående og vente på at vimevalpen skal hilse. fra seg. Eieren står overskrevs over ryggen hans og holder ham fast rundt brystet og det hele ser litt voldsomt ut. Så spør eieren av minihunden om rottisen er sinna, siden han sto sånn, men neida, det var bare for å ikke skremme den lille. Dermed får de hilse og valpen som var kanskje på størrelse med den ene pota til rottisen blir superhappy og rottisen er så forsiktig og lar babyen daske seg på snuta og de nusser og japanske turister tok bilder og noen spontane hilsesituasjoner er bare det vakreste i verden :D

Hvordan jeg opplever passeringer med egne hunder, er en helt annen sak. Det har jeg sagt før. Men TS har min fulle sympati. Med Tinka er det enkelt, uansett hvem vi møter, med de andre kunne jeg ønsket at det ikke fantes så mange andre hunder :D

  • Like 3
Skrevet

Åååå, vet dere? I går sto jeg nede i kjelleren på Oslo City, utenfor Burger King der og snakket med en Chi- tibetansk terrier blanding på tre måneder og en håndfull stor. Så kommer det et beist av en rottweilerhann, som blir stående og vente på at vimevalpen skal hilse. fra seg. Eieren står overskrevs over ryggen hans og holder ham fast rundt brystet og det hele ser litt voldsomt ut. Så spør eieren av minihunden om rottisen er sinna, siden han sto sånn, men neida, det var bare for å ikke skremme den lille. Dermed får de hilse og valpen som var kanskje på størrelse med den ene pota til rottisen blir superhappy og rottisen er så forsiktig og lar babyen daske seg på snuta og de nusser og japanske turister tok bilder og noen spontane hilsesituasjoner er bare det vakreste i verden :D

Hvordan jeg opplever passeringer med egne hunder, er en helt annen sak. Det har jeg sagt før. Men TS har min fulle sympati. Med Tinka er det enkelt, uansett hvem vi møter, med de andre kunne jeg ønsket at det ikke fantes så mange andre hunder :D

Så utrolig koselig! :)

Skrevet

Ikke visste jeg at dette var et daglig problem for noen, men hvis du sier så.... ja da er det vel mange sånne folk der ute da?

Prøvd å gå langs akerselva en lørdags formiddag? I dag traff vi ikke mindre enn 9 løse hunder (to av de møtte vi to ganger), hvorpå fire var helt bortpå. Jeg reagerer som sagt ikke så mye lenger, så lenge den andre tar et nei for et nei, ettersom min ikke setter så stor pris på å få fremmede hunder klistret til rompa.

Skrevet

Prøvd å gå langs akerselva en lørdags formiddag? I dag traff vi ikke mindre enn 9 løse hunder (to av de møtte vi to ganger), hvorpå fire var helt bortpå. Jeg reagerer som sagt ikke så mye lenger, så lenge den andre tar et nei for et nei, ettersom min ikke setter så stor pris på å få fremmede hunder klistret til rompa.

Nope! Der har jeg ikke gått en lørsdags formiddag ;) Jeg hadde nok heller ikke gått på slike steder hvor det er kjent at det er veldig mye løse hunder med en hund som var under trening for passering heller. Men man bør få gå passelig i fred uansett hvor man trør rundt, men hvor tettere det er med hunder der - jo mer daler vel sannsynligheten for at det skjer, tror jeg ;)

Skrevet

Nope! Der har jeg ikke gått en lørsdags formiddag ;) Jeg hadde nok heller ikke gått på slike steder hvor det er kjent at det er veldig mye løse hunder med en hund som var under trening for passering heller. Men man bør få gå passelig i fred uansett hvor man trør rundt, men hvor tettere det er med hunder der - jo mer daler vel sannsynligheten for at det skjer, tror jeg ;)

Ja, det er jeg enig i. Derfor har jeg (nesten) sluttet å bry meg, så lenge den andre hunden har gode sosiale antenner, og det har de stor sett. Jeg ville bare påpeke at det ikke er så uvanlig med mer eller mindre frivillig sosialisering i Oslo (sentrum).

Guest Gråtass
Skrevet

Utifra det jeg leser her så er dere ganske enkelt ikke hurpete nok. Det tar noen noen år å få den rette attityden, kroppspråket og ikke minst kommentarer som matcher framtoningen, men når man får noen år til å øve så vil man på sikt perfeksjonere momentet , hvis man ikke klarer øvelsen så får man senke kriteriene for å lykkes: Da må man flytte til indre gokk uten naboer..

Skrevet

Det vi pleier å gjøre, er å bare se på hunden eller se en annen vei når vi møter på folk. Det fungerer på folk uten hund, men ikke alltid like godt på folk med hund.

Men det største problemet jeg har hatt, er folk som har hunden løs (og null kontroll) eller folk som rett og slett bare slipper båndet eller har evig langt bånd på hunden sin slik at vi rett og slett ikke har noe annet valg enn å la de møtes. Og jeg har ikke lyst til å plukke opp bikkja hver gang noe sånt skjer heller i frykt for at hun skal tro det er farlig, men vi har jo fått det problemet at de tror at så fort de ser en hund så skal de gire seg noe så inni helvette opp. Dakota er jo til og med skummel og knurrer fordi hun blir så gira. Og så girer de hverandre opp og bjeffer og det er et sabla styr hver gang..

Vi har hatt noen treningsrunder på det nå i det siste da, og det virker som at når man intenst har godbiten fremme og det virkelig SER UT SOM at man trener, så skjønner folk flest det. Tror det kanskje var en gang under en slik seanse at en mann med hund allikevel tok kontakt og spurte om de kunne hilse. Da svarte jeg "ja, så lenge du har tålmodigheten til at hunden min skal sitte et par sekunder før hun får lov til å hilse på din, så."

Og det gikk veldig greit. :)

Jeg husker dog godt ei jente på rundt 20-25 år et sted som helt tydelig ville hilse på hundene, hun snakket til dem og så på dem hele tiden, "ååå, så søøøte dere var da! hihihi, awww!" Men jeg bare dro med meg bikkjene og virket sikkert som den største hurpa hun hadde møtt den dagen.. :P Det er en kjip følelse, men jeg ser henne sikkert aldri igjen, så da gir jeg rett og slett beng.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...