Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper for første gang? *Litt veiledning takk* :)


Anne-Lene Amundsen
 Share

Recommended Posts

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg. Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som fa

Nei, det høres grusomt ut. Nå syns jeg forøvrig TS er ganske modig som kommer hit med sine spørsmål. Skal vi prøve å ta imot henne på en hyggelig måte og dryppe vår kunnskap og våre synspunikter l

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede? Klart alle hunder er like verdifulle, men jeg tror ikke helt d

Posted Images

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg.

Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som faresignal. Nei, ikke alle klarer å se om tispa si er drektig eller ei.

Jeg kan også si at ja, noen sliter ned dørterskelen hos veterinær mer enn nødvendig er.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg.

Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som faresignal. Nei, ikke alle klarer å se om tispa si er drektig eller ei.

Jeg kan også si at ja, noen sliter ned dørterskelen hos veterinær mer enn nødvendig er.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

Veldig enig,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp. Det er også greit å få opprettet en kontakt og kartlagt hvem som jobber når om det oppstår noe akutt på kveldstid. Og det gjør det jo gjerne, det virker som om brorparten av alle keisersnitt skjer etter kontortid ;)

Nja, jeg synes uansett at å fly til dyrlegen med en frisk og oppegående drektig tispe er overflødig. (og ang å få vite antall valper hos vet, er vel feil informasjon vanligere enn det motsatte, faktisk) Å tilegne seg litt kunnskap om fødsel, og sjekke hvilken dyrlege som har vakt når, derimot, er jo klart en fordel - i tilfelle ting skulle gå galt;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare komme med en liten korrektur. Jeg tok røntgen på Mille i forkant av fødselen, ikke UL.

UL er ikke et godt verktøy for fast-settelse av antall, kun for bekreftelse eller avkreftelse av drektighet.

Røntgen er mye sikrere når det gjelder fastsettelse av antall, men heller ikke dette er 100 % sikkert.

Allikevel er jeg sjeleglad for at jeg tok røtngenbilder denne gangen. Tispa var helt ferdig etter 1. valp, hun, og valpen lå "midt inni" en oppblåst mage med sprengte pupper, så veldig vanskelig å kjenne, selvom jeg er erfaren der, og kjente etter etter alle kunstens regler.

Hadde jeg ikke tatt røntgen ville jeg nok ha slått meg til ro med at det kun var en valp, hvilket med stor sannsynlighet ville ha ført til at valpen som var igjen hadde dødd, og i værste fall forgiftet / drept tispa.

Nå hører dette riktignok til sjeldenhetene, men dog.

Hvordan er du forresten sikker på hvem som er far til kullet? Så du parringen?

Optimalt skal jo avlen fremme en rase. Man skal passe på at helsa er god i generasjoner bakover, og tester for alt av relevanse. Man passer på at avlsdyrene har et godt og rasetypisk gemytt, slik at kjøperne i stor grad vet hva de går til.

Man planlegger gjerne generasjoner fram i tid, og bruker lang tid på å finne den rette kombinasjoen som lager de beste individene når det kommer til helse, eksteriør, type, bruksområde og gemytt.

Vil du si at det er gjort i dette området?

Blandingsvalper av en uhellskombinasjon er kanskje like mye verdt fordi de er innmari søte, også er det jo utrolig spennende å se hva man får tilslutt?

Kanskje man får gjetingen til BC'en? Iblandet litt jaktinnstink? (Oh joy, den kan gjete inn OG jage på en og samme gang! Her er det snakk om et varp og to fluer i en smekk. Hvis man er ordentlig heldig får den kanskje litt vokt i den også, som er blandet med litt reserverthet så den blir innmari forutsigbar.)

Jeg skjønner du gleder deg, og når situasjonen er kommet så langt som den er nå: Gjør det beste ut av det, kos deg med valpene og håp at alt går bra og problemfritt, også hadde jeg passet på som en hauk resterende løpetider.

Lykke til.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det høres grusomt ut.

Enig. Senaborter er grusomme.

Nei, man må ingen ting, men man gjør det jo gjerne for og vite at alt er som det skal. Vi mennesker må ikke dra på sjukehuset flere ganger under en graviditet vi heller, men vi gjør det jo uansett. Selv om det er en hund så er det faktisk ting som kan gå galt, selv om det ikke nødvendigvis går liv om man driter i vetten.

Når man i tilegg ikke har hatt kull før så kan det jo iallefall være greit og ha vært i kontakt med vett slik at man har litt og gå etter.

De gangene jeg var gravid, var jeg på sykehuset en gang i løpet av svangerskapet, og det var i uke 18 for å ta ultralyd. Det er mye mulig at man "må" på sykehuset oftere nå enn før, men det er vel mer for å roe ned hysteriske foreldre enn pga fysisk helse.

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

Og da må jeg referere til Dinas siste kull (orker ikke å finne igjen tråden). UL sa 3, kanskje 4, røntgen sa 4, kanskje 5 valper, og det kom 7. Å stole helt og holdent på hva UL og røntgen sier, burde man uansett ikke.

Men jeg ville ikke anbefalt en som har sitt første valpekull og har fått forberedt seg på dette i kun noen dager å droppe et veterinærbesøk - hvor en hos rett veterinær kan få veldig mye viktig og bra informasjon og hjelp.

Jeg ville heller snakket med en erfaren oppdretter enn en veterinær, for å være helt ærlig. Om det på død og liv må være en veterinær, så burde det være en veterinær som faktisk har sett og vært med på en normal fødsel også, i såfall :)

Til TS, lykke til med kullet. Håper alt går bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at jeg blir en smule hengt her nå men det bryr jeg meg null om ;) Jeg kom hit for å få råd og hjelp fra erfarne og det føler jeg at jeg har fått av noen av dere og det takker jeg for :) Og jeg ringte veterinæren i går og hun så ingen grunn til og komme med tispa dit, siden hun er en frisk hund i sin beste alder, men jeg fikk nr hennes i tilfelle noe gikk galt. Hun sa også det at mest sannsynlig så ville dette gå knirkefritt helt av seg selv, for når tispa har så mye instinkt så er som regel morsinstinktet akkurat der det skal være.

Og til dere som tror at vi ikke passer på henne så mener ikke jeg det er tilfellet, mine hunder er veldig lydige ute og de går alltid løs, det gjorde da tispa under første løpetid og da fant vi ut at hun stikker når det nærmer seg den perfekte tiden selv om vi fotfulgte henne ute, men nå sist så hadde vi henne i bånd hele løpetiden men da hun stakk så var det min far som skulle dra hjem og før han hadde rukket og åpnet døra helt var plutselig hunden ute, så det var et rent uhell..

Helt klart. Men da må enten samtlige hundeeiere opp på en nivå med selvinnsikt som jeg anser som urealistisk, for at de skal innse at de ikke er skikkede hundeeiere, eller så må det komme en eller annen lov om avl av hunder som omfatter sånne problemstillinger. Ingen av disse scenarione har hold i virkeligheten.

Men at jeg ikke er en skikket hundeeier for det vil jeg da virkelig ikke si, jeg elsker hundene mine, passer på de, går turer, gir de mat og kos, men jeg har bare hatt hund i noen år så akkurat dette med valper et nytt for meg, derfor vill jeg gjerne lære! Jeg er da sikker på at dere også måtte "lære" om alt en første gang dere også så at dere henger meg av den grunn syns jeg ikke at jeg fortjener..

Men uansett er ikke her for å diskutere, er her for å snakke med dere som er erfarne og som sakt få kunnskap om dette og lære..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at jeg ikke er en skikket hundeeier for det vil jeg da virkelig ikke si, jeg elsker hundene mine, passer på de, går turer, gir de mat og kos, men jeg har bare hatt hund i noen år så akkurat dette med valper et nytt for meg, derfor vill jeg gjerne lære! Jeg er da sikker på at dere også måtte "lære" om alt en første gang dere også så at dere henger meg av den grunn syns jeg ikke at jeg fortjener..

Men uansett er ikke her for å diskutere, er her for å snakke med dere som er erfarne og som sakt få kunnskap om dette og lære..

Det var ikke meningen å "henge" deg ut. Jeg snakket mer generelt. Det høres ut som du har vært uheldig med de to parringene, men likevell har til syvende og sist til hundeeier ansvar - selv om det ikke var hundeeier som passet hunden når tispa fikk parret seg. Det viktigeste er hva man gjør med det "ansvaret" når man kommer i en slik situasjon, og synest jeg at du har vært veldig flink.

Lykke til med de små, og last opp bilder og fortell når de har kommet til verden! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke meningen å "henge" deg ut. Jeg snakket mer generelt. Det høres ut som du har vært uheldig med de to parringene, men likevell har til syvende og sist til hundeeier ansvar - selv om det ikke var hundeeier som passet hunden når tispa fikk parret seg. Det viktigeste er hva man gjør med det "ansvaret" når man kommer i en slik situasjon, og synest jeg at du har vært veldig flink.

Lykke til med de små, og last opp bilder og fortell når de har kommet til verden! :)

Takk for det :) Og selvfølgelig skal det komme oppdatering og bilder vettu :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller snakket med en erfaren oppdretter enn en veterinær, for å være helt ærlig. Om det på død og liv må være en veterinær, så burde det være en veterinær som faktisk har sett og vært med på en normal fødsel også, i såfall :)

Siden TS ikke nevner at hun kjenner noen oppdrettere, siden hunden er blandingshund, og siden trådstarter velger å komme hit, antar jeg at TS ikke har noen gode oppdrettere i sin bekjentskap å lene seg på - derfor anbefalte jeg veterinær som i motsetning til ikke å kontakte noen.

Skjønner at jeg blir en smule hengt her nå men det bryr jeg meg null om ;) Jeg kom hit for å få råd og hjelp fra erfarne og det føler jeg at jeg har fått av noen av dere og det takker jeg for :) Og jeg ringte veterinæren i går og hun så ingen grunn til og komme med tispa dit, siden hun er en frisk hund i sin beste alder, men jeg fikk nr hennes i tilfelle noe gikk galt. Hun sa også det at mest sannsynlig så ville dette gå knirkefritt helt av seg selv, for når tispa har så mye instinkt så er som regel morsinstinktet akkurat der det skal være.

Lykke, lykke til!

Som regel går det bra, men ting kan oppstå - jeg hadde et kull i sommer hvor tispa aldri fikk veer. Det er ei sunn, frisk og sprek tispe i sin beste alder, datter av ei tispe som har hatt enkle og fine fødsler tidligere, og fødselsproblem har ikke vært et problem på linjene. Men for henne skar det seg denne gangen. Jeg holdt på å miste valpene - de hadde aldri kommet ut av seg selv, og hadde jeg ikke fulgt med som en hauk hadde de neppe overlevd altfor mange timer etter at vannet gikk. Det ble til slutt keisersnitt, og da definerte veterinær to av valpene som døde da de ble plukket ut. De så heldigvis bare døde ut ved første øyekast - vi fikk gnidd liv i dem, men det krevde litt innsats. Og hadde vi ventet en halvtime hadde de vært døde.

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å gi et eksempel på hva som kan skje.

Tispa var for øvrig en fantastisk mor bare hun fikk våkne opp og komme seg etter keisersnittet, og alle instinktene hennes kicket inn og gjorde henne til Mamma. Men det er ikke de instinktene som avgjør om fødselen får komplikasjoner eller ei.

Ta temp'en på tispa med jevne mellomrom så du kan følge med på når fødsel nærmer seg, ha henne under oppsyn, luft henne i bånd så hun ikke kan stikke av for å finne seg et eget sted å føde, og ta tiden når vannet går - har det gått mer enn to-tre timer uten noen fødsel må du kontakte veterinær.

Som regel vil det gå bra. Men jeg personlig ville hatt det som utgangspunkt, jeg liker å være best mulig forberedt på ulike scenarioer for å slippe improvisering i en hektisk situasjon.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden TS ikke nevner at hun kjenner noen oppdrettere, siden hunden er blandingshund, og siden trådstarter velger å komme hit, antar jeg at TS ikke har noen gode oppdrettere i sin bekjentskap å lene seg på - derfor anbefalte jeg veterinær som i motsetning til ikke å kontakte noen.

Lykke, lykke til!

Som regel går det bra, men ting kan oppstå - jeg hadde et kull i sommer hvor tispa aldri fikk veer. Det er ei sunn, frisk og sprek tispe i sin beste alder, datter av ei tispe som har hatt enkle og fine fødsler tidligere, og fødselsproblem har ikke vært et problem på linjene. Men for henne skar det seg denne gangen. Jeg holdt på å miste valpene - de hadde aldri kommet ut av seg selv, og hadde jeg ikke fulgt med som en hauk hadde de neppe overlevd altfor mange timer etter at vannet gikk. Det ble til slutt keisersnitt, og da definerte veterinær to av valpene som døde da de ble plukket ut. De så heldigvis bare døde ut ved første øyekast - vi fikk gnidd liv i dem, men det krevde litt innsats. Og hadde vi ventet en halvtime hadde de vært døde.

Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men for å gi et eksempel på hva som kan skje.

Tispa var for øvrig en fantastisk mor bare hun fikk våkne opp og komme seg etter keisersnittet, og alle instinktene hennes kicket inn og gjorde henne til Mamma. Men det er ikke de instinktene som avgjør om fødselen får komplikasjoner eller ei.

Ta temp'en på tispa med jevne mellomrom så du kan følge med på når fødsel nærmer seg, ha henne under oppsyn, luft henne i bånd så hun ikke kan stikke av for å finne seg et eget sted å føde, og ta tiden når vannet går - har det gått mer enn to-tre timer uten noen fødsel må du kontakte veterinær.

Som regel vil det gå bra. Men jeg personlig ville hatt det som utgangspunkt, jeg liker å være best mulig forberedt på ulike scenarioer for å slippe improvisering i en hektisk situasjon.

Ja klart det trenger ikke å gå bra, men nå har jeg en veterinær og ringe hvis noe skulle gå galt og det er betryggende syns jeg :) Men jeg håper at dette går helt perfekt :P Tempen skal jeg ta og jeg skal følge med som en hauk! :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er nå fødselen og alt rundt dette - det går som regel fint heldigvis, men det er bra du har en veterinær i bakhånd dersom ting ikke går som det skal.

Neste skritt er jo hva du gjør med valpene videre. Mor og valper bør ha et sted der de får ro og fred de to-tre første ukene. Ikke la fremmede som vil komme for å se på valpene få lov til det før valpene er rundt 3 uker gamle. Du må også tenke på at valpene skal sosialiseres på folk etterhvert som de vokser, de skal håndteres riktig, dere må passe på så de ikke får noen negative opplevelser med barna i huset f eks (skal ungene holde på med valpene så må det skje under overvåkning av dere, og de skal ikke gå rundt og løfte på valpene, de bør helst sitte i ro på gulvet og la valpene styre kontakten). Valpene skal også tas med på kjøreturer i bil, de bør få oppleve andre omgivelser enn de hjemme, men man må også passe på så de ikke blir skremt og redd for ting når de er ute på fremmed sted.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

Om DU er trygg på det, så er det ikke sikkert ANDRE er trygg på det, ikke sant?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ikke sååå enkelt å kjenne om det er en valp igjen der inne. Rett etter fødsel er livmoren fortsatt noe forstørre og kan kjennes ganske knudrete ut. I tillegg så kjenner man andre indre organer som også kan minne om valp. Det letteste er å finne et hode i så tilfellet, men ligger valpen ganske langt bak og i bekkenbeinet til tispa med hodet først så er neimen ikke det så lett heller. Nå er min erfaring riktignok fra katt, men ville ikke tro forskjeller var veldig stor til hund på dette punktet. Livmoren har f.eks. samme fasong og normale fødselsleier for valper er samme som for kattunger etc. selv om selve befruktningsdelen av artenes reproduksjon er veldig ulik, så er ikke selve fødselen og en del av anatomien det.

Det sagt så har jeg aldri tatt en katt til undersøkelse hos veterinær med annet noe ikke stemmer. Jeg vurderer å gjøre dette med tispa for å få bekreftet hvorvidt hun er drektig eller ikke. Men røntgen kommer ikke til å skje. Jeg har alltid merket på kattene om noe er litt utenfor det normale, og satser på at det gjør jeg også på tispa når den dagen kommer. Må bare "stille klokka" for ting tar normalt mye lenger tid med hund i fødsel enn katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått til innkjøp av boken "Obsterik hos hund og katt" av Astri Indrebø, som en får kjøpt rimelig på feks canis.no. Denne boken beskriver kort og greit perioden fra en hund blir drektig og frem til fødsel, samt hvordan en normal og komplisert fødsel utarter seg. Jeg har vert med på noen fødsler, den første hvor jeg i all hovedsak satt med ansvaret alene, så jeg vet litt om disse tankene som kommer krypende når hunden ikke oppfører seg slik en hadde tenkt og hvor usikker en da fort blir. Da var det godt å ha nevnte bok å slå opp i, bare for å få en bekreftelse og roe ned nervene.

Et lite tips er å ta kontakt med Veterinær og finne ut hvem som har vakt når dagen endelig er kommet. Det sparer en for mye tid om det først skulle gå galt. Personlig hadde jeg privatnummeret til min Veterinær, som om nødvendig ville dratt hjem til meg og hjulpet til om nødvendig, men ikke alle har slike relasjoner til Veterinæren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare gi kred til trådstarteren som holdt ut i tråden til tross for debattering og diskutering :) Virkelig ute etter å høre erfaringer å info tydeligvis, og det er kjempebra. Så regner jeg med det blir ekstra påpasselig på neste løpetid? Så dette virkelig ikke skjer igjen? :innocent:

Håper ting står bra til hos TS og lurer som flere på... Noe nytt?? :icon_confused: Håper fødtsel går knirkefritt for både dere og tispa sin del :D Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Håper fødselen er i gang og at alt går bra siden tiden skal være inne og vi ikke hører noe.

Jeg hatt venner, familie og venner av min sønn som ikke kunne lukke døren og en han hund som stakk og hadde kontroll på når alle tispene i nabolaget på litt over 15000 inbyggere og et område på noen kvadratkm(en og en halv bydel i Skien). Samtidig skullle jeg trene lydighet så jeg trang farta på hunden så han ble ikke kastrert. Det førte til et mas fordi dem ikke var flinke nok til ¨lukke døra og dem forsvant så. Skulle jeg nå ha en hund som stikker for en hver pris i løpetid og som er smart, et liv vedsidenav med ikke hunde interreserte over gjenomsnittet så hadde jeg sterkt vurdert kastrering/sterilisering både for hundens og for mitt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei alle sammen :) Beklager så utrolig mye for manglende oppdatering, det har gått helt i glemmeboken.. Her er det ingen valper nei, og etter at hun plutselig gikk ned igjen i vekt og puppene ble mindre så ringte vi dyrlegen igjen og hun konkluderte med at det var et innbilt svangerskap, selv om hun la på seg(for det var vist et sikkert tegn på at de ikke hadde innbilt) men lille Bella'n vår hadde det like vell så vi priser oss lykkelig for det og puster rolig ut ;)

Men tusen takk for alle gode råd, det var lærerikt og være her inne ;)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mye ståhei for ingenting. :lol:

Men fortsett å stikk innom du Anne-Lene. Dette er et trivelig forum, selv om du kanskje ikke fikk det inntrykket i denne tråden! :)

Hehe ja det kan du si ;) Ja blir værende jeg, syns dere var en trivelig gjeng selv om det ble litt pepper :P Men er ikke så lettskremt at det gjør noe jeg :P Hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...