Valper for første gang? *Litt veiledning takk* :)

[Krelise]

Men psssst, hva betyr TS??

TS er en forkortelse av "trådstarter"

Lykke til med fødsel og valper

Edit: Hehe, for sen der ser jeg.

[Anne-Lene Amundsen]

TS er en forkortelse av "trådstarter"

Lykke til med fødsel og valper

Edit: Hehe, for sen der ser jeg.

Takk for det Hehe, ja

[SandyEyeCandy]

Vi spurte dyrlegen om sterilisering og hun sier at det ikke er lov i Norge på tisper foruten om sykdom?!

Neida, jeg kastrerte (ikke bare kutta eggledere, men fjerne hele reproduksjonsinnmaten) edste tispa mi nå i høst bare fordi jeg hadde "lyst", så hvis du tar deg en ringerunde og er villig til å betale hva det koster (for billig er det ikke!), og forklarer hva tispa har gått gjennom, så er det garantert noen som opererer henne for deg.

Og det er ikke bare tispa deres som har som "instinkt" at hun skal stikke av for å finne seg kjepp når hun er høyløpsk, så med en gang hun begynner å blø, må du IKKE ha henne løs før hun har tørka ut helt etter 3-4 uker.

[Heidihj]

Vil bare si lykke til med valping! Håper alt går fint, og at dere får fine, friske valper som kommer til gode hjem

Vil gjerne høre hvordan det går, og kom veldig gjerne med bilder av valpene etterhvert !

[Pan]

Først til trådstarter: Dersom hunden stakk av 15. oktober er det nok ikke valper på gang, da har dere nemlig passert disse 63 dagene med god margin! (ca 30 dager i mnd, det vil si at vi da snakker om midt i desember..)

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede?

Det er stor forskjell på veterinærer, du finner nok noen som lett steriliserer henne. Vet om mange som har sterilisert sine uten at den har vært syk. :-)

Å oppfordre til lovbrudd er et lovbrudd i seg selv.

[SandyEyeCandy]

Først til trådstarter: Dersom hunden stakk av 15. oktober er det nok ikke valper på gang, da har dere nemlig passert disse 63 dagene med god margin! (ca 30 dager i mnd, det vil si at vi da snakker om midt i desember..)

Hehe, det har du faktisk helt rett i, og ingen av oss har engang lagt merke til det...

[Anne-Lene Amundsen]

Først til trådstarter: Dersom hunden stakk av 15. oktober er det nok ikke valper på gang, da har dere nemlig passert disse 63 dagene med god margin! (ca 30 dager i mnd, det vil si at vi da snakker om midt i desember..)

Hehe helt rett men her har det gått helt i surr, var vanskelig å huske men har funnet ut at det var den 9.nov og at termin er 11.jan, jeg drev å tenkte ut i fra når min far var på besøk jeg for når de dro så hadde de klart og slippe ut bella uten å si i fra til oss og jeg mente det var rundt bursdagen til lille jenta vår men i stedet så var det når min bestemor fikk hjerteinfarkt.. Pappa bor langt unna skjønner dere så derfor drev jeg og husket etter det Men har tenkt fra feil gang

[Malamuten]

Nei, nei, nei.... Veterinærer er for nødsfall. En normalt bygget, frisk og oppegående tispe ordner detter helt utmerket selv! Vel å merke om hun får en uforstyrret, trygg plass å føde. Og eier blander seg minst mulig inn. Jo mer man styrer og maser rundt tispa, jo større sjangs er det for at ting går i stå. Å lese seg litt opp på normalt fødselsforløp er lurt. Så gjenkjenner du tegnene på hvilke faser tispa er inne i. Og følger med, uten å blande deg inn... De aller aller fleste jeg kjenner (innkludert meg selv for mange år siden) som har hatt trøbbel i forbindelse med hundefødsler, kan kun skylde på seg selv når ting stopper opp - fordi man har styret for mye rundt tispa!

Selvfølgelig drar man til veterinær med drektige tisper. Fødselen kan de gjøre selv, så langt det ikke blir komplikasjoner, men man er da til vetrinær og tar ultralyd, sjekker at det står bra til med mor og valper osv i løpet av drektigheten..

[Bård]

Neida, jeg kastrerte (ikke bare kutta eggledere, men fjerne hele reproduksjonsinnmaten) edste tispa mi nå i høst bare fordi jeg hadde "lyst", så hvis du tar deg en ringerunde og er villig til å betale hva det koster (for billig er det ikke!), og forklarer hva tispa har gått gjennom, så er det garantert noen som opererer henne for deg.

Hva legger du i "lyst"? For meg er det en uting å kastrere hunder, han-hunder eller tisper, "bare" for slippe løpetidsstress og uønskede parringer. Det stiller jeg på samme linje som kupering av hale/øre for utseendes skyld. Det er en grunn til at det er ulovlig å operere på friske dyr.

Har du medisinke eller adferdsrelaterte grunner til å kastrere så er det selvfølgelig OK.

[Guest Belgerpia]

1. Det er ikke noe som skulle tilsi at man MÅ til veterinær med ei drektig tispe om hun er sunn og frisk. Man må ikke ta ultralyd og man må ikke røntge. MEN - dersom tispen er over 5 år, alternativt veldig ung (under to år) så kan det være lurt å ta en kontroll bare for sikkerhets skyld. Eldre førstegangsfødende tisper kan få problemer, yngre tisper er ikke alltid gode mødre.

2. Det som ER vesentlig er å vite hva man skal gjøre OM ting ikke går som det skal når fødselen er i gang. Dvs. man må ta høyde for at ting kan gå galt og være klar med nummer og navn til vakthavende veterinær når fødselen nærmer seg.

3. Man MÅ ikke ha valpekasse, men det er greit å ha det og det er også greit å ha ett rolig sted der tispen kan være med valpene de første ukene, spesielt når det er andre hunder i husholdningen.

4. Har man ikke hatt valper før kan det være lurt å kontakte en erfaren oppdretter og ta en samtale, eventuelt alliere seg med om man trenger hjelp underveis.

[SandyEyeCandy]

Hva legger du i "lyst"? For meg er det en uting å kastrere hunder, han-hunder eller tisper, "bare" for slippe løpetidsstress og uønskede parringer. Det stiller jeg på samme linje som kupering av hale/øre for utseendes skyld. Det er en grunn til at det er ulovlig å operere på friske dyr.

Har du medisinke eller adferdsrelaterte grunner til å kastrere så er det selvfølgelig OK.

Jeg satte "lyst" i anførselstegn fordi jeg ikke hadde tenkt til å utdype, men kan godt fortelle hvorfor jeg kastrerte Aiko, sjøl om det ikke har så mye i tråden her å gjøre. Aiko har en sjelett-defekt som gjør at hun aldri skal avles på. Det i seg sjøl er selvsagt ikke god nok grunn til å kastrere, men det gjorde avgjørelsen lettere å ta. Hun har alltid vært en stjerne-shiba, omgjengelig, glad, sosial og trivelig. Selvsagt har hun vært voldsom og bestemt, men fram til hun var 1.5 år gammel, hadde den eneste utfordringa med henne vært ressursforsvar på ting overfor andre hunder. Lite dramatisk, i mine øyne. Så fikk hun løpetid nummer to, og blei fullstendig krakilsk overfor andre tisper, og direkte aggressiv overfor de som var yngre. Hun prøvde feks å banke opp bestevenninna si. Så roa det seg gudskjelov, men jeg kunne ikke lenger stole på henne overfor yngre tisper (som vi uansett må forholde oss til i hverdagen, sjøl om jeg ikke slipper henne på frislipp). Etter løpetid nummer tre blei hun en tyrann og drage overfor Imouto, min yngste, og hun nekta å spise, var sinna og streng hele tida, og jeg kjente ikke igjen hunden min.

Jeg skal ha en velfungerende flokk, og for å hindre at Aikos hersing overfor Imouto eskalerte inntil sistnevnte til slutt følte hun måtte svare, og ikke minst for at Aiko skal få fortsette å være fornøyd, omgjengelig og glad, røyk reproduksjonsevnen hennes. Ganske utilitaristisk, men som du nok ser, var det verken for å hindre parring eller stresset med blodflekker på gulvet, men rett og slett for å stoppe radikal endring av atferd som verken var godt for Aiko eller noen rundt henne.

[Bård]

Jeg satte "lyst" i anførselstegn fordi jeg ikke hadde tenkt til å utdype, men kan godt fortelle hvorfor jeg kastrerte Aiko, sjøl om det ikke har så mye i tråden her å gjøre. Aiko har en sjelett-defekt som gjør at hun aldri skal avles på. Det i seg sjøl er selvsagt ikke god nok grunn til å kastrere, men det gjorde avgjørelsen lettere å ta. Hun har alltid vært en stjerne-shiba, omgjengelig, glad, sosial og trivelig. Selvsagt har hun vært voldsom og bestemt, men fram til hun var 1.5 år gammel, hadde den eneste utfordringa med henne vært ressursforsvar på ting overfor andre hunder. Lite dramatisk, i mine øyne. Så fikk hun løpetid nummer to, og blei fullstendig krakilsk overfor andre tisper, og direkte aggressiv overfor de som var yngre. Hun prøvde feks å banke opp bestevenninna si. Så roa det seg gudskjelov, men jeg kunne ikke lenger stole på henne overfor yngre tisper (som vi uansett må forholde oss til i hverdagen, sjøl om jeg ikke slipper henne på frislipp). Etter løpetid nummer tre blei hun en tyrann og drage overfor Imouto, min yngste, og hun nekta å spise, var sinna og streng hele tida, og jeg kjente ikke igjen hunden min.

Jeg skal ha en velfungerende flokk, og for å hindre at Aikos hersing overfor Imouto eskalerte inntil sistnevnte til slutt følte hun måtte svare, og ikke minst for at Aiko skal få fortsette å være fornøyd, omgjengelig og glad, røyk reproduksjonsevnen hennes. Ganske utilitaristisk, men som du nok ser, var det verken for å hindre parring eller stresset med blodflekker på gulvet, men rett og slett for å stoppe radikal endring av atferd som verken var godt for Aiko eller noen rundt henne.

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

[Malamuten]

*klipp*

Nei, man må ingen ting, men man gjør det jo gjerne for og vite at alt er som det skal. Vi mennesker må ikke dra på sjukehuset flere ganger under en graviditet vi heller, men vi gjør det jo uansett. Selv om det er en hund så er det faktisk ting som kan gå galt, selv om det ikke nødvendigvis går liv om man driter i vetten.

Når man i tilegg ikke har hatt kull før så kan det jo iallefall være greit og ha vært i kontakt med vett slik at man har litt og gå etter.

[mara]

Det er lov å "kastrere" friske mennesker, det gjøres nærmest rutinemessig på katter - jeg fatter virkelig ikke hvorfor en hund må ligge for døden før enkelte syns kastrering er OK. Hvorfor er hundene i slik særstilling? Ordlyden i loven ble nylig omgjort, slik at det skulle bli en anelse enklere for veterinærer å gjøre et slikt inngrep om for eksempel det ligger bruksmessige grunner til det.

Vet om flere som kastrerer konkurransedyr for at de skal kunne konkurrere året rundt. Andre kastrerer dyr for å unngå at de går i avl ved omplassering, andre pga unormal hormonell atferd, osv osv.. Det finnes tusen mer eller mindre gode grunner. Nå mener jeg IKKE at man skal kastrere alle tisper rutinemessig, jeg forstår bare ikke helt hvorfor noen får det til å høres ut som et enormt overgrep.

Min tispe er kastrert etter livmorbetennelse på første løpetid. Hun KUNNE blitt frisk av AB, kanskje, men hun ble ikke det raskt nok til at jeg ønsket å utsette et slikt inngrep (som jeg forøvrig anser som rimelig risikofritt). Til gjengjeld har jeg fått en mindre tispete tispe, som en bonus:-P

Edit: For at ikke dette skal være et 100% OT-innlegg (sorry for det) kan jeg jo skyte inn at jeg ville operert ut både valper og livmor i TS sitt ståsted. MEN om hun ikke ønsker det, så håper jeg dere fortsetter å gi de beste råd om fødsel og valper..

[SandyEyeCandy]

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

Takk for ditt samtykke.

I tilfellet til TS, kan vi jo grovt sett si at det er to alternativer: 1) Hunden omplasseres til noen som ikke slipper henne løs. 2) De kastrerer tispa så hun ikke trenger å bli utsatt for abortsprøyter eller en tung fødsel og bidra til enda flere "uønska" valper.

Jepp, jeg er i slaget i dag...

[Malamuten]

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

Jeg må egentlig si meg enig her. Man kastrerer ikke fordi man ikke gidder og passe på en hund som man vet stikker av i løpetida.. Det er jo da 2-3 uker man må passe på og holde hunden i bånd, og det klarer man..

[Bananen]

Nei, nei, nei.... Veterinærer er for nødsfall. En normalt bygget, frisk og oppegående tispe ordner detter helt utmerket selv! Vel å merke om hun får en uforstyrret, trygg plass å føde. Og eier blander seg minst mulig inn. Jo mer man styrer og maser rundt tispa, jo større sjangs er det for at ting går i stå. Å lese seg litt opp på normalt fødselsforløp er lurt. Så gjenkjenner du tegnene på hvilke faser tispa er inne i. Og følger med, uten å blande deg inn... De aller aller fleste jeg kjenner (innkludert meg selv for mange år siden) som har hatt trøbbel i forbindelse med hundefødsler, kan kun skylde på seg selv når ting stopper opp - fordi man har styret for mye rundt tispa!

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

[Bård]

Takk for ditt samtykke.

I tilfellet til TS, kan vi jo grovt sett si at det er to alternativer: 1) Hunden omplasseres til noen som ikke slipper henne løs. 2) De kastrerer tispa så hun ikke trenger å bli utsatt for abortsprøyter eller en tung fødsel og bidra til enda flere "uønska" valper.

Jepp, jeg er i slaget i dag...

Jeg må egentlig si meg enig her. Man kastrerer ikke fordi man ikke gidder og passe på en hund som man vet stikker av i løpetida.. Det er jo da 2-3 uker man må passe på og holde hunden i bånd, og det klarer man..

En abortsprøyte eller to er ingenting imot en operasjon der man går inn å tar ut vitale deler av en frisk hund. Nå vet jeg ikke mental status på TS's hund pdd, men kastrering kan også få negative konsekvenser ved hundens adferd.

Og som Malamuten sier; det er et par-tre uker i året man ikke kan slippe tispa løs, og dersom man ikke klarer det så må man finne seg i å få valper med jevne mellomrom.

[SandyEyeCandy]

En abortsprøyte eller to er ingenting imot en operasjon der man går inn å tar ut vitale deler av en frisk hund. Nå vet jeg ikke mental status på TS's hund pdd, men kastrering kan også få negative konsekvenser ved hundens adferd.

Det har du selvsagt helt rett i.

Og som Malamuten sier; det er et par-tre uker i året man ikke kan slippe tispa løs, og dersom man ikke klarer det så må man finne seg i å få valper med jevne mellomrom.

Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.

[Bård]

Det er lov å "kastrere" friske mennesker, det gjøres nærmest rutinemessig på katter - jeg fatter virkelig ikke hvorfor en hund må ligge for døden før enkelte syns kastrering er OK. Hvorfor er hundene i slik særstilling? Ordlyden i loven ble nylig omgjort, slik at det skulle bli en anelse enklere for veterinærer å gjøre et slikt inngrep om for eksempel det ligger bruksmessige grunner til det.

Det er en viss forskjell på katter, hunder og ikke minst mennesker. Mennesker har egen fri vilje, de aller, aller fleste katter er utekatter og som gjør egentlig hva de vil til alle døgnets tider. Og å holde en utekatt innesperret i x antall uker i året er ikke enkelt.

At en lov, som mange veterinærer ikke bryr seg om, har blitt mildere ser jeg ikke på som en positiv ting. Da nærmer vi oss amerikanske tilstander der normalen ER å kastrere hunden.

Beklager OT og at det ble flere poster utav det.

[Malamuten]

Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.

Det er jeg enig i. Det er faktisk ikke så vanskelig og som noen sa tidligere, 1 gang er et uhell, 2 ganger på 2(?)år er i beste fall uforsiktighet/dumskap. Men klart, alle kan gjøre feil.

[Bård]

Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.

Det er jeg enig i. Det er faktisk ikke så vanskelig og som noen sa tidligere, 1 gang er et uhell, 2 ganger på 2(?)år er i beste fall uforsiktighet/dumskap. Men klart, alle kan gjøre feil.

Helt klart. Men da må enten samtlige hundeeiere opp på en nivå med selvinnsikt som jeg anser som urealistisk, for at de skal innse at de ikke er skikkede hundeeiere, eller så må det komme en eller annen lov om avl av hunder som omfatter sånne problemstillinger. Ingen av disse scenarione har hold i virkeligheten.

[Guest Belgerpia]

Kan dere ikke ta kastrering ikke kastrering i en annen tråd. Det er jo ikke det denne tråden handler om liksom...

[Synnikken]

Enig med BP.

[soelvd]

Skjønner at det vekker irritasjon hos mange og det er mange sterke meninger om sånt. Men nå er jo ting som de er, så da er det bare å spre kunnskapen. Selv har jeg ingen kunnskap å spre men ville bare ønske dere lykke til og be pent om bilder etterhvert jeg også