Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper for første gang? *Litt veiledning takk* :)


Anne-Lene Amundsen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg. Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som fa

Nei, det høres grusomt ut. Nå syns jeg forøvrig TS er ganske modig som kommer hit med sine spørsmål. Skal vi prøve å ta imot henne på en hyggelig måte og dryppe vår kunnskap og våre synspunikter l

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede? Klart alle hunder er like verdifulle, men jeg tror ikke helt d

Posted Images

Vi spurte dyrlegen om sterilisering og hun sier at det ikke er lov i Norge på tisper foruten om sykdom?!

Neida, jeg kastrerte (ikke bare kutta eggledere, men fjerne hele reproduksjonsinnmaten) edste tispa mi nå i høst bare fordi jeg hadde "lyst", så hvis du tar deg en ringerunde og er villig til å betale hva det koster (for billig er det ikke!), og forklarer hva tispa har gått gjennom, så er det garantert noen som opererer henne for deg. :)

Og det er ikke bare tispa deres som har som "instinkt" at hun skal stikke av for å finne seg kjepp når hun er høyløpsk, så med en gang hun begynner å blø, må du IKKE ha henne løs før hun har tørka ut helt etter 3-4 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til trådstarter: Dersom hunden stakk av 15. oktober er det nok ikke valper på gang, da har dere nemlig passert disse 63 dagene med god margin! (ca 30 dager i mnd, det vil si at vi da snakker om midt i desember..)

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede?

Det er stor forskjell på veterinærer, du finner nok noen som lett steriliserer henne. Vet om mange som har sterilisert sine uten at den har vært syk. :-)

Å oppfordre til lovbrudd er et lovbrudd i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til trådstarter: Dersom hunden stakk av 15. oktober er det nok ikke valper på gang, da har dere nemlig passert disse 63 dagene med god margin! (ca 30 dager i mnd, det vil si at vi da snakker om midt i desember..)

Hehe, det har du faktisk helt rett i, og ingen av oss har engang lagt merke til det... :icon_redface:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til trådstarter: Dersom hunden stakk av 15. oktober er det nok ikke valper på gang, da har dere nemlig passert disse 63 dagene med god margin! (ca 30 dager i mnd, det vil si at vi da snakker om midt i desember..)

Hehe helt rett men her har det gått helt i surr, var vanskelig å huske men har funnet ut at det var den 9.nov og at termin er 11.jan, jeg drev å tenkte ut i fra når min far var på besøk jeg for når de dro så hadde de klart og slippe ut bella uten å si i fra til oss og jeg mente det var rundt bursdagen til lille jenta vår men i stedet så var det når min bestemor fikk hjerteinfarkt.. Pappa bor langt unna skjønner dere så derfor drev jeg og husket etter det :P Men har tenkt fra feil gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei, nei.... Veterinærer er for nødsfall. En normalt bygget, frisk og oppegående tispe ordner detter helt utmerket selv! Vel å merke om hun får en uforstyrret, trygg plass å føde. Og eier blander seg minst mulig inn. Jo mer man styrer og maser rundt tispa, jo større sjangs er det for at ting går i stå. Å lese seg litt opp på normalt fødselsforløp er lurt. Så gjenkjenner du tegnene på hvilke faser tispa er inne i. Og følger med, uten å blande deg inn... De aller aller fleste jeg kjenner (innkludert meg selv for mange år siden) som har hatt trøbbel i forbindelse med hundefødsler, kan kun skylde på seg selv når ting stopper opp - fordi man har styret for mye rundt tispa!

Selvfølgelig drar man til veterinær med drektige tisper. Fødselen kan de gjøre selv, så langt det ikke blir komplikasjoner, men man er da til vetrinær og tar ultralyd, sjekker at det står bra til med mor og valper osv i løpet av drektigheten..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg kastrerte (ikke bare kutta eggledere, men fjerne hele reproduksjonsinnmaten) edste tispa mi nå i høst bare fordi jeg hadde "lyst", så hvis du tar deg en ringerunde og er villig til å betale hva det koster (for billig er det ikke!), og forklarer hva tispa har gått gjennom, så er det garantert noen som opererer henne for deg. :)

Hva legger du i "lyst"? For meg er det en uting å kastrere hunder, han-hunder eller tisper, "bare" for slippe løpetidsstress og uønskede parringer. Det stiller jeg på samme linje som kupering av hale/øre for utseendes skyld. Det er en grunn til at det er ulovlig å operere på friske dyr.

Har du medisinke eller adferdsrelaterte grunner til å kastrere så er det selvfølgelig OK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

1. Det er ikke noe som skulle tilsi at man MÅ til veterinær med ei drektig tispe om hun er sunn og frisk. Man må ikke ta ultralyd og man må ikke røntge. MEN - dersom tispen er over 5 år, alternativt veldig ung (under to år) så kan det være lurt å ta en kontroll bare for sikkerhets skyld. Eldre førstegangsfødende tisper kan få problemer, yngre tisper er ikke alltid gode mødre.

2. Det som ER vesentlig er å vite hva man skal gjøre OM ting ikke går som det skal når fødselen er i gang. Dvs. man må ta høyde for at ting kan gå galt og være klar med nummer og navn til vakthavende veterinær når fødselen nærmer seg.

3. Man MÅ ikke ha valpekasse, men det er greit å ha det og det er også greit å ha ett rolig sted der tispen kan være med valpene de første ukene, spesielt når det er andre hunder i husholdningen.

4. Har man ikke hatt valper før kan det være lurt å kontakte en erfaren oppdretter og ta en samtale, eventuelt alliere seg med om man trenger hjelp underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i "lyst"? For meg er det en uting å kastrere hunder, han-hunder eller tisper, "bare" for slippe løpetidsstress og uønskede parringer. Det stiller jeg på samme linje som kupering av hale/øre for utseendes skyld. Det er en grunn til at det er ulovlig å operere på friske dyr.

Har du medisinke eller adferdsrelaterte grunner til å kastrere så er det selvfølgelig OK.

Jeg satte "lyst" i anførselstegn fordi jeg ikke hadde tenkt til å utdype, men kan godt fortelle hvorfor jeg kastrerte Aiko, sjøl om det ikke har så mye i tråden her å gjøre. :) Aiko har en sjelett-defekt som gjør at hun aldri skal avles på. Det i seg sjøl er selvsagt ikke god nok grunn til å kastrere, men det gjorde avgjørelsen lettere å ta. Hun har alltid vært en stjerne-shiba, omgjengelig, glad, sosial og trivelig. Selvsagt har hun vært voldsom og bestemt, men fram til hun var 1.5 år gammel, hadde den eneste utfordringa med henne vært ressursforsvar på ting overfor andre hunder. Lite dramatisk, i mine øyne. Så fikk hun løpetid nummer to, og blei fullstendig krakilsk overfor andre tisper, og direkte aggressiv overfor de som var yngre. Hun prøvde feks å banke opp bestevenninna si. Så roa det seg gudskjelov, men jeg kunne ikke lenger stole på henne overfor yngre tisper (som vi uansett må forholde oss til i hverdagen, sjøl om jeg ikke slipper henne på frislipp). Etter løpetid nummer tre blei hun en tyrann og drage overfor Imouto, min yngste, og hun nekta å spise, var sinna og streng hele tida, og jeg kjente ikke igjen hunden min.

Jeg skal ha en velfungerende flokk, og for å hindre at Aikos hersing overfor Imouto eskalerte inntil sistnevnte til slutt følte hun måtte svare, og ikke minst for at Aiko skal få fortsette å være fornøyd, omgjengelig og glad, røyk reproduksjonsevnen hennes. Ganske utilitaristisk, men som du nok ser, var det verken for å hindre parring eller stresset med blodflekker på gulvet, men rett og slett for å stoppe radikal endring av atferd som verken var godt for Aiko eller noen rundt henne. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satte "lyst" i anførselstegn fordi jeg ikke hadde tenkt til å utdype, men kan godt fortelle hvorfor jeg kastrerte Aiko, sjøl om det ikke har så mye i tråden her å gjøre. :) Aiko har en sjelett-defekt som gjør at hun aldri skal avles på. Det i seg sjøl er selvsagt ikke god nok grunn til å kastrere, men det gjorde avgjørelsen lettere å ta. Hun har alltid vært en stjerne-shiba, omgjengelig, glad, sosial og trivelig. Selvsagt har hun vært voldsom og bestemt, men fram til hun var 1.5 år gammel, hadde den eneste utfordringa med henne vært ressursforsvar på ting overfor andre hunder. Lite dramatisk, i mine øyne. Så fikk hun løpetid nummer to, og blei fullstendig krakilsk overfor andre tisper, og direkte aggressiv overfor de som var yngre. Hun prøvde feks å banke opp bestevenninna si. Så roa det seg gudskjelov, men jeg kunne ikke lenger stole på henne overfor yngre tisper (som vi uansett må forholde oss til i hverdagen, sjøl om jeg ikke slipper henne på frislipp). Etter løpetid nummer tre blei hun en tyrann og drage overfor Imouto, min yngste, og hun nekta å spise, var sinna og streng hele tida, og jeg kjente ikke igjen hunden min.

Jeg skal ha en velfungerende flokk, og for å hindre at Aikos hersing overfor Imouto eskalerte inntil sistnevnte til slutt følte hun måtte svare, og ikke minst for at Aiko skal få fortsette å være fornøyd, omgjengelig og glad, røyk reproduksjonsevnen hennes. Ganske utilitaristisk, men som du nok ser, var det verken for å hindre parring eller stresset med blodflekker på gulvet, men rett og slett for å stoppe radikal endring av atferd som verken var godt for Aiko eller noen rundt henne. :)

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Nei, man må ingen ting, men man gjør det jo gjerne for og vite at alt er som det skal. Vi mennesker må ikke dra på sjukehuset flere ganger under en graviditet vi heller, men vi gjør det jo uansett. Selv om det er en hund så er det faktisk ting som kan gå galt, selv om det ikke nødvendigvis går liv om man driter i vetten.

Når man i tilegg ikke har hatt kull før så kan det jo iallefall være greit og ha vært i kontakt med vett slik at man har litt og gå etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å "kastrere" friske mennesker, det gjøres nærmest rutinemessig på katter - jeg fatter virkelig ikke hvorfor en hund må ligge for døden før enkelte syns kastrering er OK. Hvorfor er hundene i slik særstilling? Ordlyden i loven ble nylig omgjort, slik at det skulle bli en anelse enklere for veterinærer å gjøre et slikt inngrep om for eksempel det ligger bruksmessige grunner til det.

Vet om flere som kastrerer konkurransedyr for at de skal kunne konkurrere året rundt. Andre kastrerer dyr for å unngå at de går i avl ved omplassering, andre pga unormal hormonell atferd, osv osv.. Det finnes tusen mer eller mindre gode grunner. Nå mener jeg IKKE at man skal kastrere alle tisper rutinemessig, jeg forstår bare ikke helt hvorfor noen får det til å høres ut som et enormt overgrep.

Min tispe er kastrert etter livmorbetennelse på første løpetid. Hun KUNNE blitt frisk av AB, kanskje, men hun ble ikke det raskt nok til at jeg ønsket å utsette et slikt inngrep (som jeg forøvrig anser som rimelig risikofritt). Til gjengjeld har jeg fått en mindre tispete tispe, som en bonus:-P

Edit: For at ikke dette skal være et 100% OT-innlegg (sorry for det) kan jeg jo skyte inn at jeg ville operert ut både valper og livmor i TS sitt ståsted. MEN om hun ikke ønsker det, så håper jeg dere fortsetter å gi de beste råd om fødsel og valper..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

Takk for ditt samtykke. :P

I tilfellet til TS, kan vi jo grovt sett si at det er to alternativer: 1) Hunden omplasseres til noen som ikke slipper henne løs. 2) De kastrerer tispa så hun ikke trenger å bli utsatt for abortsprøyter eller en tung fødsel og bidra til enda flere "uønska" valper.

Jepp, jeg er i slaget i dag... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

Jeg må egentlig si meg enig her. Man kastrerer ikke fordi man ikke gidder og passe på en hund som man vet stikker av i løpetida.. Det er jo da 2-3 uker man må passe på og holde hunden i bånd, og det klarer man..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei, nei.... Veterinærer er for nødsfall. En normalt bygget, frisk og oppegående tispe ordner detter helt utmerket selv! Vel å merke om hun får en uforstyrret, trygg plass å føde. Og eier blander seg minst mulig inn. Jo mer man styrer og maser rundt tispa, jo større sjangs er det for at ting går i stå. Å lese seg litt opp på normalt fødselsforløp er lurt. Så gjenkjenner du tegnene på hvilke faser tispa er inne i. Og følger med, uten å blande deg inn... De aller aller fleste jeg kjenner (innkludert meg selv for mange år siden) som har hatt trøbbel i forbindelse med hundefødsler, kan kun skylde på seg selv når ting stopper opp - fordi man har styret for mye rundt tispa!

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for ditt samtykke. :P

I tilfellet til TS, kan vi jo grovt sett si at det er to alternativer: 1) Hunden omplasseres til noen som ikke slipper henne løs. 2) De kastrerer tispa så hun ikke trenger å bli utsatt for abortsprøyter eller en tung fødsel og bidra til enda flere "uønska" valper.

Jepp, jeg er i slaget i dag... :P

Jeg må egentlig si meg enig her. Man kastrerer ikke fordi man ikke gidder og passe på en hund som man vet stikker av i løpetida.. Det er jo da 2-3 uker man må passe på og holde hunden i bånd, og det klarer man..

En abortsprøyte eller to er ingenting imot en operasjon der man går inn å tar ut vitale deler av en frisk hund. Nå vet jeg ikke mental status på TS's hund pdd, men kastrering kan også få negative konsekvenser ved hundens adferd.

Og som Malamuten sier; det er et par-tre uker i året man ikke kan slippe tispa løs, og dersom man ikke klarer det så må man finne seg i å få valper med jevne mellomrom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En abortsprøyte eller to er ingenting imot en operasjon der man går inn å tar ut vitale deler av en frisk hund. Nå vet jeg ikke mental status på TS's hund pdd, men kastrering kan også få negative konsekvenser ved hundens adferd.

Det har du selvsagt helt rett i.

Og som Malamuten sier; det er et par-tre uker i året man ikke kan slippe tispa løs, og dersom man ikke klarer det så må man finne seg i å få valper med jevne mellomrom.

Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å "kastrere" friske mennesker, det gjøres nærmest rutinemessig på katter - jeg fatter virkelig ikke hvorfor en hund må ligge for døden før enkelte syns kastrering er OK. Hvorfor er hundene i slik særstilling? Ordlyden i loven ble nylig omgjort, slik at det skulle bli en anelse enklere for veterinærer å gjøre et slikt inngrep om for eksempel det ligger bruksmessige grunner til det.

Det er en viss forskjell på katter, hunder og ikke minst mennesker. Mennesker har egen fri vilje, de aller, aller fleste katter er utekatter og som gjør egentlig hva de vil til alle døgnets tider. Og å holde en utekatt innesperret i x antall uker i året er ikke enkelt.

At en lov, som mange veterinærer ikke bryr seg om, har blitt mildere ser jeg ikke på som en positiv ting. Da nærmer vi oss amerikanske tilstander der normalen ER å kastrere hunden.

Beklager OT og at det ble flere poster utav det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.

Det er jeg enig i. Det er faktisk ikke så vanskelig og som noen sa tidligere, 1 gang er et uhell, 2 ganger på 2(?)år er i beste fall uforsiktighet/dumskap. Men klart, alle kan gjøre feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.

Det er jeg enig i. Det er faktisk ikke så vanskelig og som noen sa tidligere, 1 gang er et uhell, 2 ganger på 2(?)år er i beste fall uforsiktighet/dumskap. Men klart, alle kan gjøre feil.

Helt klart. Men da må enten samtlige hundeeiere opp på en nivå med selvinnsikt som jeg anser som urealistisk, for at de skal innse at de ikke er skikkede hundeeiere, eller så må det komme en eller annen lov om avl av hunder som omfatter sånne problemstillinger. Ingen av disse scenarione har hold i virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det vekker irritasjon hos mange og det er mange sterke meninger om sånt. Men nå er jo ting som de er, så da er det bare å spre kunnskapen. Selv har jeg ingen kunnskap å spre men ville bare ønske dere lykke til og be pent om bilder etterhvert jeg også :innocent:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...