Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper for første gang? *Litt veiledning takk* :)


Anne-Lene Amundsen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg betviler ikke din trygghet, sikkerhet, kunnskap og erfaring - men ikke alle er som deg. Nei, ikke alle klarer å kjenne etter om det er flere igjen. Nei, ikke alle vet hva de skal se etter som fa

Nei, det høres grusomt ut. Nå syns jeg forøvrig TS er ganske modig som kommer hit med sine spørsmål. Skal vi prøve å ta imot henne på en hyggelig måte og dryppe vår kunnskap og våre synspunikter l

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede? Klart alle hunder er like verdifulle, men jeg tror ikke helt d

Posted Images

Vi spurte dyrlegen om sterilisering og hun sier at det ikke er lov i Norge på tisper foruten om sykdom?!

Neida, jeg kastrerte (ikke bare kutta eggledere, men fjerne hele reproduksjonsinnmaten) edste tispa mi nå i høst bare fordi jeg hadde "lyst", så hvis du tar deg en ringerunde og er villig til å betale hva det koster (for billig er det ikke!), og forklarer hva tispa har gått gjennom, så er det garantert noen som opererer henne for deg. :)

Og det er ikke bare tispa deres som har som "instinkt" at hun skal stikke av for å finne seg kjepp når hun er høyløpsk, så med en gang hun begynner å blø, må du IKKE ha henne løs før hun har tørka ut helt etter 3-4 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til trådstarter: Dersom hunden stakk av 15. oktober er det nok ikke valper på gang, da har dere nemlig passert disse 63 dagene med god margin! (ca 30 dager i mnd, det vil si at vi da snakker om midt i desember..)

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede?

Det er stor forskjell på veterinærer, du finner nok noen som lett steriliserer henne. Vet om mange som har sterilisert sine uten at den har vært syk. :-)

Å oppfordre til lovbrudd er et lovbrudd i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til trådstarter: Dersom hunden stakk av 15. oktober er det nok ikke valper på gang, da har dere nemlig passert disse 63 dagene med god margin! (ca 30 dager i mnd, det vil si at vi da snakker om midt i desember..)

Hehe, det har du faktisk helt rett i, og ingen av oss har engang lagt merke til det... :icon_redface:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først til trådstarter: Dersom hunden stakk av 15. oktober er det nok ikke valper på gang, da har dere nemlig passert disse 63 dagene med god margin! (ca 30 dager i mnd, det vil si at vi da snakker om midt i desember..)

Hehe helt rett men her har det gått helt i surr, var vanskelig å huske men har funnet ut at det var den 9.nov og at termin er 11.jan, jeg drev å tenkte ut i fra når min far var på besøk jeg for når de dro så hadde de klart og slippe ut bella uten å si i fra til oss og jeg mente det var rundt bursdagen til lille jenta vår men i stedet så var det når min bestemor fikk hjerteinfarkt.. Pappa bor langt unna skjønner dere så derfor drev jeg og husket etter det :P Men har tenkt fra feil gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei, nei.... Veterinærer er for nødsfall. En normalt bygget, frisk og oppegående tispe ordner detter helt utmerket selv! Vel å merke om hun får en uforstyrret, trygg plass å føde. Og eier blander seg minst mulig inn. Jo mer man styrer og maser rundt tispa, jo større sjangs er det for at ting går i stå. Å lese seg litt opp på normalt fødselsforløp er lurt. Så gjenkjenner du tegnene på hvilke faser tispa er inne i. Og følger med, uten å blande deg inn... De aller aller fleste jeg kjenner (innkludert meg selv for mange år siden) som har hatt trøbbel i forbindelse med hundefødsler, kan kun skylde på seg selv når ting stopper opp - fordi man har styret for mye rundt tispa!

Selvfølgelig drar man til veterinær med drektige tisper. Fødselen kan de gjøre selv, så langt det ikke blir komplikasjoner, men man er da til vetrinær og tar ultralyd, sjekker at det står bra til med mor og valper osv i løpet av drektigheten..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg kastrerte (ikke bare kutta eggledere, men fjerne hele reproduksjonsinnmaten) edste tispa mi nå i høst bare fordi jeg hadde "lyst", så hvis du tar deg en ringerunde og er villig til å betale hva det koster (for billig er det ikke!), og forklarer hva tispa har gått gjennom, så er det garantert noen som opererer henne for deg. :)

Hva legger du i "lyst"? For meg er det en uting å kastrere hunder, han-hunder eller tisper, "bare" for slippe løpetidsstress og uønskede parringer. Det stiller jeg på samme linje som kupering av hale/øre for utseendes skyld. Det er en grunn til at det er ulovlig å operere på friske dyr.

Har du medisinke eller adferdsrelaterte grunner til å kastrere så er det selvfølgelig OK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

1. Det er ikke noe som skulle tilsi at man MÅ til veterinær med ei drektig tispe om hun er sunn og frisk. Man må ikke ta ultralyd og man må ikke røntge. MEN - dersom tispen er over 5 år, alternativt veldig ung (under to år) så kan det være lurt å ta en kontroll bare for sikkerhets skyld. Eldre førstegangsfødende tisper kan få problemer, yngre tisper er ikke alltid gode mødre.

2. Det som ER vesentlig er å vite hva man skal gjøre OM ting ikke går som det skal når fødselen er i gang. Dvs. man må ta høyde for at ting kan gå galt og være klar med nummer og navn til vakthavende veterinær når fødselen nærmer seg.

3. Man MÅ ikke ha valpekasse, men det er greit å ha det og det er også greit å ha ett rolig sted der tispen kan være med valpene de første ukene, spesielt når det er andre hunder i husholdningen.

4. Har man ikke hatt valper før kan det være lurt å kontakte en erfaren oppdretter og ta en samtale, eventuelt alliere seg med om man trenger hjelp underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i "lyst"? For meg er det en uting å kastrere hunder, han-hunder eller tisper, "bare" for slippe løpetidsstress og uønskede parringer. Det stiller jeg på samme linje som kupering av hale/øre for utseendes skyld. Det er en grunn til at det er ulovlig å operere på friske dyr.

Har du medisinke eller adferdsrelaterte grunner til å kastrere så er det selvfølgelig OK.

Jeg satte "lyst" i anførselstegn fordi jeg ikke hadde tenkt til å utdype, men kan godt fortelle hvorfor jeg kastrerte Aiko, sjøl om det ikke har så mye i tråden her å gjøre. :) Aiko har en sjelett-defekt som gjør at hun aldri skal avles på. Det i seg sjøl er selvsagt ikke god nok grunn til å kastrere, men det gjorde avgjørelsen lettere å ta. Hun har alltid vært en stjerne-shiba, omgjengelig, glad, sosial og trivelig. Selvsagt har hun vært voldsom og bestemt, men fram til hun var 1.5 år gammel, hadde den eneste utfordringa med henne vært ressursforsvar på ting overfor andre hunder. Lite dramatisk, i mine øyne. Så fikk hun løpetid nummer to, og blei fullstendig krakilsk overfor andre tisper, og direkte aggressiv overfor de som var yngre. Hun prøvde feks å banke opp bestevenninna si. Så roa det seg gudskjelov, men jeg kunne ikke lenger stole på henne overfor yngre tisper (som vi uansett må forholde oss til i hverdagen, sjøl om jeg ikke slipper henne på frislipp). Etter løpetid nummer tre blei hun en tyrann og drage overfor Imouto, min yngste, og hun nekta å spise, var sinna og streng hele tida, og jeg kjente ikke igjen hunden min.

Jeg skal ha en velfungerende flokk, og for å hindre at Aikos hersing overfor Imouto eskalerte inntil sistnevnte til slutt følte hun måtte svare, og ikke minst for at Aiko skal få fortsette å være fornøyd, omgjengelig og glad, røyk reproduksjonsevnen hennes. Ganske utilitaristisk, men som du nok ser, var det verken for å hindre parring eller stresset med blodflekker på gulvet, men rett og slett for å stoppe radikal endring av atferd som verken var godt for Aiko eller noen rundt henne. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satte "lyst" i anførselstegn fordi jeg ikke hadde tenkt til å utdype, men kan godt fortelle hvorfor jeg kastrerte Aiko, sjøl om det ikke har så mye i tråden her å gjøre. :) Aiko har en sjelett-defekt som gjør at hun aldri skal avles på. Det i seg sjøl er selvsagt ikke god nok grunn til å kastrere, men det gjorde avgjørelsen lettere å ta. Hun har alltid vært en stjerne-shiba, omgjengelig, glad, sosial og trivelig. Selvsagt har hun vært voldsom og bestemt, men fram til hun var 1.5 år gammel, hadde den eneste utfordringa med henne vært ressursforsvar på ting overfor andre hunder. Lite dramatisk, i mine øyne. Så fikk hun løpetid nummer to, og blei fullstendig krakilsk overfor andre tisper, og direkte aggressiv overfor de som var yngre. Hun prøvde feks å banke opp bestevenninna si. Så roa det seg gudskjelov, men jeg kunne ikke lenger stole på henne overfor yngre tisper (som vi uansett må forholde oss til i hverdagen, sjøl om jeg ikke slipper henne på frislipp). Etter løpetid nummer tre blei hun en tyrann og drage overfor Imouto, min yngste, og hun nekta å spise, var sinna og streng hele tida, og jeg kjente ikke igjen hunden min.

Jeg skal ha en velfungerende flokk, og for å hindre at Aikos hersing overfor Imouto eskalerte inntil sistnevnte til slutt følte hun måtte svare, og ikke minst for at Aiko skal få fortsette å være fornøyd, omgjengelig og glad, røyk reproduksjonsevnen hennes. Ganske utilitaristisk, men som du nok ser, var det verken for å hindre parring eller stresset med blodflekker på gulvet, men rett og slett for å stoppe radikal endring av atferd som verken var godt for Aiko eller noen rundt henne. :)

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Nei, man må ingen ting, men man gjør det jo gjerne for og vite at alt er som det skal. Vi mennesker må ikke dra på sjukehuset flere ganger under en graviditet vi heller, men vi gjør det jo uansett. Selv om det er en hund så er det faktisk ting som kan gå galt, selv om det ikke nødvendigvis går liv om man driter i vetten.

Når man i tilegg ikke har hatt kull før så kan det jo iallefall være greit og ha vært i kontakt med vett slik at man har litt og gå etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å "kastrere" friske mennesker, det gjøres nærmest rutinemessig på katter - jeg fatter virkelig ikke hvorfor en hund må ligge for døden før enkelte syns kastrering er OK. Hvorfor er hundene i slik særstilling? Ordlyden i loven ble nylig omgjort, slik at det skulle bli en anelse enklere for veterinærer å gjøre et slikt inngrep om for eksempel det ligger bruksmessige grunner til det.

Vet om flere som kastrerer konkurransedyr for at de skal kunne konkurrere året rundt. Andre kastrerer dyr for å unngå at de går i avl ved omplassering, andre pga unormal hormonell atferd, osv osv.. Det finnes tusen mer eller mindre gode grunner. Nå mener jeg IKKE at man skal kastrere alle tisper rutinemessig, jeg forstår bare ikke helt hvorfor noen får det til å høres ut som et enormt overgrep.

Min tispe er kastrert etter livmorbetennelse på første løpetid. Hun KUNNE blitt frisk av AB, kanskje, men hun ble ikke det raskt nok til at jeg ønsket å utsette et slikt inngrep (som jeg forøvrig anser som rimelig risikofritt). Til gjengjeld har jeg fått en mindre tispete tispe, som en bonus:-P

Edit: For at ikke dette skal være et 100% OT-innlegg (sorry for det) kan jeg jo skyte inn at jeg ville operert ut både valper og livmor i TS sitt ståsted. MEN om hun ikke ønsker det, så håper jeg dere fortsetter å gi de beste råd om fødsel og valper..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

Takk for ditt samtykke. :P

I tilfellet til TS, kan vi jo grovt sett si at det er to alternativer: 1) Hunden omplasseres til noen som ikke slipper henne løs. 2) De kastrerer tispa så hun ikke trenger å bli utsatt for abortsprøyter eller en tung fødsel og bidra til enda flere "uønska" valper.

Jepp, jeg er i slaget i dag... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke rett person for å si hvor terskelen går for kastrering, men i min mening hadde du en skjellig grunn. Men å oppfordre TS til å (iallefall vurdere å) kastrere en hund uten medisinske eller adferdsrelaterte (så vidt vi vet) problemer er ikke helt heldig.

Jeg må egentlig si meg enig her. Man kastrerer ikke fordi man ikke gidder og passe på en hund som man vet stikker av i løpetida.. Det er jo da 2-3 uker man må passe på og holde hunden i bånd, og det klarer man..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei, nei.... Veterinærer er for nødsfall. En normalt bygget, frisk og oppegående tispe ordner detter helt utmerket selv! Vel å merke om hun får en uforstyrret, trygg plass å føde. Og eier blander seg minst mulig inn. Jo mer man styrer og maser rundt tispa, jo større sjangs er det for at ting går i stå. Å lese seg litt opp på normalt fødselsforløp er lurt. Så gjenkjenner du tegnene på hvilke faser tispa er inne i. Og følger med, uten å blande deg inn... De aller aller fleste jeg kjenner (innkludert meg selv for mange år siden) som har hatt trøbbel i forbindelse med hundefødsler, kan kun skylde på seg selv når ting stopper opp - fordi man har styret for mye rundt tispa!

Igjen må jeg nesten referere til valpetråden til Yodel her inne. Hun tok ultralyd på tispa, ultralyd viste to valper. Ved fødsel kom det bare en valp, og tispa virket ferdig. Hva om hun ikke hadde tatt ultralyd og ikke tenkte mer over det? Da bar det til veterinær og keisersnitt, for det VAR jo selvsagt en valp til inni der. Innmari greit med veterinær, altså!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for ditt samtykke. :P

I tilfellet til TS, kan vi jo grovt sett si at det er to alternativer: 1) Hunden omplasseres til noen som ikke slipper henne løs. 2) De kastrerer tispa så hun ikke trenger å bli utsatt for abortsprøyter eller en tung fødsel og bidra til enda flere "uønska" valper.

Jepp, jeg er i slaget i dag... :P

Jeg må egentlig si meg enig her. Man kastrerer ikke fordi man ikke gidder og passe på en hund som man vet stikker av i løpetida.. Det er jo da 2-3 uker man må passe på og holde hunden i bånd, og det klarer man..

En abortsprøyte eller to er ingenting imot en operasjon der man går inn å tar ut vitale deler av en frisk hund. Nå vet jeg ikke mental status på TS's hund pdd, men kastrering kan også få negative konsekvenser ved hundens adferd.

Og som Malamuten sier; det er et par-tre uker i året man ikke kan slippe tispa løs, og dersom man ikke klarer det så må man finne seg i å få valper med jevne mellomrom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En abortsprøyte eller to er ingenting imot en operasjon der man går inn å tar ut vitale deler av en frisk hund. Nå vet jeg ikke mental status på TS's hund pdd, men kastrering kan også få negative konsekvenser ved hundens adferd.

Det har du selvsagt helt rett i.

Og som Malamuten sier; det er et par-tre uker i året man ikke kan slippe tispa løs, og dersom man ikke klarer det så må man finne seg i å få valper med jevne mellomrom.

Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å "kastrere" friske mennesker, det gjøres nærmest rutinemessig på katter - jeg fatter virkelig ikke hvorfor en hund må ligge for døden før enkelte syns kastrering er OK. Hvorfor er hundene i slik særstilling? Ordlyden i loven ble nylig omgjort, slik at det skulle bli en anelse enklere for veterinærer å gjøre et slikt inngrep om for eksempel det ligger bruksmessige grunner til det.

Det er en viss forskjell på katter, hunder og ikke minst mennesker. Mennesker har egen fri vilje, de aller, aller fleste katter er utekatter og som gjør egentlig hva de vil til alle døgnets tider. Og å holde en utekatt innesperret i x antall uker i året er ikke enkelt.

At en lov, som mange veterinærer ikke bryr seg om, har blitt mildere ser jeg ikke på som en positiv ting. Da nærmer vi oss amerikanske tilstander der normalen ER å kastrere hunden.

Beklager OT og at det ble flere poster utav det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.

Det er jeg enig i. Det er faktisk ikke så vanskelig og som noen sa tidligere, 1 gang er et uhell, 2 ganger på 2(?)år er i beste fall uforsiktighet/dumskap. Men klart, alle kan gjøre feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.

Det er jeg enig i. Det er faktisk ikke så vanskelig og som noen sa tidligere, 1 gang er et uhell, 2 ganger på 2(?)år er i beste fall uforsiktighet/dumskap. Men klart, alle kan gjøre feil.

Helt klart. Men da må enten samtlige hundeeiere opp på en nivå med selvinnsikt som jeg anser som urealistisk, for at de skal innse at de ikke er skikkede hundeeiere, eller så må det komme en eller annen lov om avl av hunder som omfatter sånne problemstillinger. Ingen av disse scenarione har hold i virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det vekker irritasjon hos mange og det er mange sterke meninger om sånt. Men nå er jo ting som de er, så da er det bare å spre kunnskapen. Selv har jeg ingen kunnskap å spre men ville bare ønske dere lykke til og be pent om bilder etterhvert jeg også :innocent:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...