Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det som gjør pannekaker og vafler så godt?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Guest Yellow

Men at hunder i alminnelighet hadde et mye kortere liv i gamle dager har jeg liten tro på :)

Det vet jeg heller lite om, men igjen - de vanligste tørrfôrkuler som er så vanlig i dag, er heller ingen omtimal kost for en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det så farlig da, å gi litt pannekaker og vafler som belønning? Syns folk er litt hysteriske i blant - tenker dere like mye på hva dere stapper i dere selv som hva dere gir hunden? Jeg bruker m

Å kjærevene og herremin sier jeg bare. Kjør på med vafler, ha i ekstra smør og nyt en hund som jobber . Hunder dævver ikke av litt salt heller faktisk - såfremt de ikke har nyreproblemer, og da er det

Hvis ikke hunden min tåler å få pølsebiter/kjøttkakebiter/vaffelhjerte på trening i ny og ne så ville jeg virkelig ha revurdert rasen min og hva utviklingen på den er om det skal så lite til for at hu

Ja det er riktig at hunder hadde kortere levetid før.

Det er mange raser som i dag har lenger levetid enn de hadde for 20 år siden.

Kan du bestemme deg for hva du egentlig mener eller? Har du noe litteratur som støtter dine påstander om dette? Jeg har overhodet ikke noen peiling på om hunder nå lever kortere eller lengre enn fortidens hunder.

Men rent kjøtt med mye smak (fett) har jeg til gode å se at en hund ikke gidder, og er fullt mulig å lete etter alternativer som er sunne, men alikevel av god smak for hunden. Har kjennskap til flere hunder jeg har trent/passet tidligere også der eierene sier at det er umulig å trene dem, siden de er så kresne, eller andre grunner, men har som sagt til gode å se alikevel at en hund ikke elsker smaken av fett.

Jeg begynner å ha trent noen hunder opp gjennom årene, og det er ingen tvil om at de fleste av hundene har ting de prefererer å bli belønnet med framfor andre ting. Han jeg trener mest med nå er veldig lett å belønne. Han spiser alt, liker å leke med både ball og ha drakamp, så jeg er kjempeheldig på det viset. MEN - det er ingen tvil om at det er enkelte godiser han er ekstra gira på å få og dermed yter mer for å få tak i en andre. For denne hundens del gjelder det Svenska Kjöttbullar. Sikkert alt for krydret, men er det det som skal til for å få dyret til å yte maks i vanskelige situasjoner, så bruker vi det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Det vet jeg heller lite om, men igjen - de vanligste tørrfôrkuler som er så vanlig i dag, er heller ingen omtimal kost for en hund.
Jeg har ingen anelse om hva som er optimal kost - jeg tipper at det varierer fra hund til hund. Selv mener jeg at jeg spiser nokså ordinær "husmannskost" med "noggo attåt" ved enkelte anledninger. Enn så lenge har jeg ikke merket noen bivirkninger - men om kosten er "optimal" tviler jeg på fordi jeg ikke aner hva som er "optimal kost" for meg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var selv uhyre kresen da han var yngre, selv om noen andre tilba han all verdens hundegodis, kokt skinke o.l nektet han å spise dette, tror ikke han liker det nå heller.

Men rent kjøtt med mye smak (fett) har jeg til gode å se at en hund ikke gidder, og er fullt mulig å lete etter alternativer som er sunne, men alikevel av god smak for hunden. Har kjennskap til flere hunder jeg har trent/passet tidligere også der eierene sier at det er umulig å trene dem, siden de er så kresne, eller andre grunner, men har som sagt til gode å se alikevel at en hund ikke elsker smaken av fett.

Jeg har ei som rynker på nesa av fett, og rått rent kjøtt generelt, til tider også V&H, leverpostei, kjøttdeig osv. Men gulost, eller risengrynsgrøt, det kan hun gå gjennom ild og vann for. Alltid. Jeg er generelt opptatt av helse på hundene mine, men fokuset ligger på det de spiser hver dag, år ut og år inn, legger heller penger og energi i å finne et bra for som alle tre funker på, enn å lete med lys og lykte etter sunne gobiter de gidder å jobbe for, som de uansett får en begrenset mengde av.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var selv uhyre kresen da han var yngre, selv om noen andre tilba han all verdens hundegodis, kokt skinke o.l nektet han å spise dette, tror ikke han liker det nå heller.

Men rent kjøtt med mye smak (fett) har jeg til gode å se at en hund ikke gidder, og er fullt mulig å lete etter alternativer som er sunne, men alikevel av god smak for hunden. Har kjennskap til flere hunder jeg har trent/passet tidligere også der eierene sier at det er umulig å trene dem, siden de er så kresne, eller andre grunner, men har som sagt til gode å se alikevel at en hund ikke elsker smaken av fett.

Å si at det gjør oss intolerante, ignorante og uerfarne - da får dere isåfall bare synes det, men for meg er det alikevel hva man selv gjør det til, og ikke minst "gidder".

Hva man "gidder"? Man "gidder" å finne det bikkja jobber best for, og om det viser seg å være vafler, så bruker man vafler. At din hund liker rått kjøtt best av alt, good for you, men det er ikke nødvendigvis sånn for alle andre hunder fordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fanns det hunder for ca 20 - 40 år siden, før tørrfor og vom og hundemat kom på markedet? Og i så fall hva spiste hundene da? Ble "forhistoriens hunder" - om de fanns for 20 - 40 år siden - dårligere og døde tidligere om de ikke fikk ferdigprodusert komsumfôr fritt for alt?

Jeg fikk min første hund for 30 år siden. Da fikk hun Snøgg og rå innmat fra dyrebutikken. Jeg kokte innmaten, for ingen sa at det var best rått :D Snøggen var sikkert ikke så forskjellig fra dagens tørrfôr og blandet med kokt (ja, det var jo litt feil, da) innmat, ble det vel omtrent som jeg fôrer i dag. Jeg gikk forrsten over på Flatazor ganske tidlig. det tror jeg jammen meg jeg brukte i tjue år, jeg. Hunden ble vaksinert årlig, hadde årlig tann- og helsesjekk, ble trent med godbiter og ros, ble aldri nykka i båndet eller slikt. Hun gikk nå stort sett løs, uansett. Vi hadde biler og TV, også :D Hun fikk passe masse mosjon og hodebry. og ble tolv og et halvt.

Min neste hund var Bimbo bedlington. Han fikk jeg for 21 år siden. Han ble fôret på omtrent samme vis. Bortsett fra at jeg ikke lenger kokte råfôret. Han fikk kreft og døde tretten og et halvt år gammel.

Begge hundene ble avlivet hos dyrlege under svært humane forhold. Ja, så kom Solo. Hun er nå ti og et halvt og flyttet hjemmefra sammen med min eldste datter for fem år siden.

De tre hundene vi har hjemme nå eter og lever og har det bra, de og. Purka på sju er uforskammende frisk. De to englebarna på fire og tre, også.

Slik jeg ser det, er det viktigere at man har det gøy med hundeholdet sitt og trener i det hele tatt, enn at man er helt kostholdsfanatiker. De færreste hunder med nogenlunde bevisste eiere dør pga feilernæring.

På den andre siden syns jeg det er fint at noen er så ekstremt opptatt av hva hunden sin får i seg. Det er jo ikke galt, det heller.

Men når man har hunder som spiser bæsj og kebabrester de finner ute, foretrekker sølepyttvann framfor det rene vannet i skåla, blir ikke en vaffel på trening i ny og ne noen big deal.

Edit: Jeg ga forresten den første hunden min benmel og tangmel i fôret de første to årene.

Edit 2. På 30 år, har jeg altså opplevd å miste to hunder. Begge døde gamle.

Men i "eldre tider" igjen, så var det ikke vanlig å dra til veterinærer slik som det er i dag, hundene bodde gjerne utendørs, hvor god innsikt har man eller brydde seg om hundens helse - kontra i dag?

Mener at i dag blir hunder som regel avlivet siden det er det beste for dem, det dukker opp helseproblemer som blir sjekket, nyresvikt, andre organproblemer o.l, ble virkelig dette sjekket opp "før i tiden"?

Hvor eldre tider, tenker du på? Se over.

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvitløk, i likhet med løk, er bevist helseskadelig for hund, og egnes derav iallefall ikke i store doser som "flåttmiddel". Men godt du bare gir det i moderate mengder. :)

Meg bekjent var løk f eks anerkjent og velbrukt som ormekur på hund før farmasien fant ut hvor mye penger de kunne tjene på sånt.

Hunden din må spise kilovis med løk, eller løk jevnt og trutt over lang tid for at det skal være farlig for den, og med sånne forutsetninger våger jeg påstanden om at et hvilket som foremne vil være ugunstig... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det det samme hva man gir hunden som belønning, og man må kunne se litt fornuftig på disse farlig listene over mat. Jeg belønner ikke hunden med sjokoladebiter feks, eller deler opp en løk for å gi den på trening. Men om det er en bit løk i en kjøttkake hunden får etter middag, det tenker jeg ikke over. Eller en sjokoladebit i en bolle hunden får smake på.

Treningsbiter skal jo være veldig små, og gir man hunden MYE godbiter hvis man trener mye, bør man tenke litt på hvilke godbiter det er. Det finns mange ting som ikke er like usunne for hund, som godbiter laget for hund, eller fiskepudding, leverbiter osv. Ost er jo populært også.

Sukker er greit å prøve å unngå pga karies og hull i tennene. (ihvertfall for oss som ikke pusser tennene på hunden).

Fett er vel pga at hunden kan bli tykk. Krydder pga magen, tåler hunden alt, er det jo null problem :) Salt er jo greit å begrense uansett skapning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...