Gå til innhold
Hundesonen.no

Fuglene mine


Ara
 Share

Recommended Posts

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ønsker dere alle en kjempefin påske

Polly er sexy og vet det, god helg

Jeg har hele 10 fugler, hatt fugler siden jeg var rundt 10 år,. Så blir snart 22 år jeg har hatt fugler i hus og kunne ikke levd uten. Er herlige vesner, smarte lettlærte og morsomme. Selvsagt en del

Veldig heldig er du, som har tid til så mange papegøyer :)

Hadde jeg hatt tid og plass skulle jeg hatt jeg og, har jobbet med mange forskjellige varianter, blå araer, kakaduer(hvit og sort), edelpapegøyer, jackoer og regnbuelorris og flere.. herlige dyr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om flere som har sele på mindre fugler. Eneste selen jeg ville brukt da er en Aviator sele, jeg tror desverre ikke det går å få tak i dem i norge lengre da nettbutiken som hadde dem la ned nylig. Avaitor selen er utformet slik at den følger fuglens bevegelser og ikke ligger rett over kroa som andre seler gjør. Så fuglen fritt kan spise og kose seg med den, andre seler ligger ofte over kroa som jo utvider seg når fuglen spiser, så det er ikke helt heldig. De kan kjøpes her : http://theparrotuniv...tor_harness.php du må da ha størrelse 'petite' Om jeg ikke husker helt feil tror jeg at jeg har en så liten liggende her et sted som jeg ikke bruker. Var noe jeg fikk med i en boks med leker jeg fikk av ei venninne engang. Kan ta å sjekke

Så spennende! Ali følger etter hunden vår Labbe over alt i huset, så jeg er overbevist om at han hadde gjort det ute også, men vil naturligvis ikke prøve det uten sele på han.

Om du vil selge den selen (om du finner den igjen) er jeg veldig interessert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, jeg er Polly-fan! :lol: Han bare: "Jeg er sexy OG synger dritbra!" :lol: Fugl i bur langt utenfor sitt naturlige habitat er ikke noe for meg, men jeg skulle likevel ønske at alle kjæledyrfugler hadde det som dine. :flowers:

Ønsker meg også treningsdagbok med nykommeren!

Skjønner godt du tenker slik. Mange som kaller oss med fugler dyremishandlere. Men det er nå å gå litt langt hehe. Fuglene jeg har er alle oppdrettet her i Norge. Ingen er tatt fra det fri og smuglet inn liksom. Så de vet jo ikke om noe annet. Men jeg tar til tårene iblant når jeg ser dokumentarer av frie papegøyer, skulle jo virkelig ønske mine kunne få opplevd noe slikt. Men tamfugler hadde dødd veldig kjapt om man slapp dem fri desverre, selv der de opprinnelig bor. For noen år siden prøvde de å klargjøre en gjeng med ti papegøyer for naturen igjen, bare 1 av 10 levde to uker etterpå. Så er veldig vanskelig desverre. Og alle papegøyer untatt undulater, dvergpapegøyer og nymfeparakitter er utryddningstruet. Så man burde jo jobbe mye mer med å få dem ut i det fri igjen. Litt vanskelig for oss her i Norge å jobbe med slike ting. Men jeg støtter ikke oppdrettere. Jeg tar meg av de uønska problembarna hehe. Noen må jo ta vare på dem, de kan ikke for de er kommet til verden. Så er jo de fleste med papegøyer veldig flinke til å ikke ha de stort i bur da heldigvis. Så er ikke så ille som det sikkert høres ut for mange, da tenker jeg spesielt for de som kaller det dyremishandling å ha dem i bur. Hvor skulle man gjort av de liksom ? sendt de ut i den sikre død ? nei går jo ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke å gå inn på noen diskusjon med deg og respekterer at du har denne interessen og ikke minst hvor flott du legger til rette for fuglene dine, men det argumentet om at de ville dødd i det fri er litt poengløst, da hele problematikken hadde vært ikke-eksisterende om folk ikke tok fuglene til fange i utgangspunktet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda ser den. Men litt vanskelig å tenke slik også, når de først er her. Derfor så prøver jeg å gjøre livene demmes så bra som mulig i fangenskap. Men selvsagt ikke noe hadde vært bedre enn om de fikk være frie.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det er kommet en nytt flokkmedlem her.

Han heter Golly og er en grå jako papegøye på 10 år. Planen var ikke flere grå, har to stykk fra før. Men han her fallt jeg bare for. Han har plukket nesten hele livet sitt og ser jo ikke ut, men alikevel søt i mine øyne da. Han er frisk men ble ikke så bra behandlet i sitt første hjem. Derfor litt psykiske problemer og er veldig nervøs derav plukkingen. Vi håper vi kan hjelpe ham. Her er det mange fugler som kan holde ham med selskap, at det skjer mye rundt ham kan jo hjelpe på. Han er i karantene nå fra de andre fuglene, til jeg vet han er helt frisk, noen fugler har sykdom liggende latent i kroppen som ikke bryter ut før de opplever stress. Så derfor er karantene så viktig.

Gleder meg til han kan få treffe de andre, tror det vil hjelpe mye på. Han har ikke sett en anna fugl på 10 år stakkars. Tror det blir veldig bra for ham :)

Plukkingen vet vi jo ikke om vi får has på, siden for noen av dem blir det en for sterk uvane (som når vi biter negler feks) Men vi skal gjøre vårt beste iallefall.

Image10-4.jpg

Image8-12.jpg

Image7-13.jpg

Image12-4.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Oi, trodde mange av papegøyene i diverse dyrebutikker var ihjelplukket, men denne har jo ikke noe igjen.

Virkelig godt at han fikk komme til deg som kan gi han det beste livet han kunne fått!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest gjennom hele tråden og er dypt imponert og fascinert! Fantastiske fugler!

(også fant jeg ut at vi har en felles bekjent, hun som eide Alex før. Hun har tidligere vist meg klipp av Polly, jeg syns han så så kjent ut, men tok litt tid før jeg koblet :) )

Edit: Gleder meg forresten til å følge fortsettelsen på nykommeren. Det er noe spesielt med de som ikke har hatt det så bra. Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maria ja :)

Alex er jo desverre død. Bare fallt om her, obduksjonen viste medfødt hjertefeil, et par feil faktisk med hjertet. Stakkars liten, ble bare 4 år. Mye pga han jeg fallt for Golly, for Alex var også en nervøs fugl, og jeg lærte mye av ham. Som jeg nå kan bruke på Golly. Savner Alex veldig, han ble utrolig spesiell for meg. Men bedre han døde sånn plutselig uten noen tegn på lidelse da, så prøver trøste meg med det. Han hadde det fint til siste slutt iallefall. Men kommer alltid til å savne ham.

Nå håper jeg bare Golly vil trives her, og få seg en kompis eller to. At det vil hjelpe ham å glemme litt denne plukkinga, hadde vært så moro om han kunne få flydd igjen... er fælt når de ikke kan fly syns jeg. Og vil aldri forstå de som vingeklipper papegøyene sine..Men som sagt så kan det bli vanskelig siden han har holdt på i hele 9 år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker filmene dine :wub: Herlige fulger! :ahappy:

Det er kommet en nytt flokkmedlem her.

Han heter Golly og er en grå jako papegøye på 10 år. Planen var ikke flere grå, har to stykk fra før. Men han her fallt jeg bare for. Han har plukket nesten hele livet sitt og ser jo ikke ut, men alikevel søt i mine øyne da. Han er frisk men ble ikke så bra behandlet i sitt første hjem. Derfor litt psykiske problemer og er veldig nervøs derav plukkingen. Vi håper vi kan hjelpe ham. Her er det mange fugler som kan holde ham med selskap, at det skjer mye rundt ham kan jo hjelpe på. Han er i karantene nå fra de andre fuglene, til jeg vet han er helt frisk, noen fugler har sykdom liggende latent i kroppen som ikke bryter ut før de opplever stress. Så derfor er karantene så viktig.

Gleder meg til han kan få treffe de andre, tror det vil hjelpe mye på. Han har ikke sett en anna fugl på 10 år stakkars. Tror det blir veldig bra for ham :)

Plukkingen vet vi jo ikke om vi får has på, siden for noen av dem blir det en for sterk uvane (som når vi biter negler feks) Men vi skal gjøre vårt beste iallefall.

Image10-4.jpg

Image8-12.jpg

Image7-13.jpg

Image12-4.jpg

Stakkars :( Håper du holder oss oppdatert om hvordan det går :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til jeg får svar på prøver fra veterinær. Jeg må nødt å være litt nøye pga jeg har så mange fugler. Blitt veldig dyrt om 10 stykk måtte ha medisinsk behandling og selvsagt veldig dumt. Mange som tar risker på dette området, og har hørt om folk som har mistet hele flokken sin med fugler for den nye bar på sykdom. Somregel går det greit, men tørr ikke ta noen sjanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er nervøs. Men virker som han liker jeg koseprater til ham. Spiser fra hånda og har begynt å leke litt oppå buret sitt. Klatrer rundt og virker ganske aktiv ut.

Jeg tar det veldig rolig nå i starten til han får tillit til meg da. Men han virker å ha en sjarmerende personlighet :) Men han har visst aldri sotte på en hånd før, bare bitt folk som har prøvd. Så skal starte å klikkertrene ham , så får vi se hvordan det går fremover og om jeg får ham på hånda.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...