Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer meg? Førstegangseier


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er 24 år og bor foreløpig i en 23 kvadrats hybel midt i byen. Med tiden planlegger jeg å skaffe meg leilighet i eller utenfor sentrum. Jeg arbeider som frilans illustratør, og jobber dermed mye hjemme, men satser på fast ansettelse ved kontor hos firma i fremtiden. Jeg har en avslappet livsstil, med lavt aktivitetsnivå. Familien min hadde en New Foundlandshund da jeg var barn, men utover det har jeg ingen hundeerfaring fra før.

Nå har jeg begynt å vurdere anskaffelse av hund - det er foreløpig kun en vurdering, og jeg er i startfasen av research. Hund har jeg drømt om i mange, mange år, og det frister selvsagt å sette drømmen i live nå. :) Så i første omgang undersøker jeg hvilke hunderaser som vil passe til mine boforhold og levesett.

Jeg skulle helst hatt en gjennomsnitlig stor hund - ala Labrador. Det burde nok være en rase som ikke trenger enorme mengder mosjon, som jakthunder, siden jeg ikke er verdens mest aktive person. Men selvsagt blir det å gå tur hver dag, og hva annet hunden behøver. :) Det er nok bra for min egen del også, hehe.

Ellers er det vel lurt med en grei nybegynnerhund - jeg er klar over at hundens adferd avhenger mye av eieren, men i utganspunktet er vel noen raser bedre egnet enn andre for folk med lite erfaring.

Men jeg vil gjerne høre hva dere med erfaring har å anbefale meg?

Skrevet

Førts så er hvor mye tid tenker du å bruke på pelsstell, mosjon og hjernegymnastikk på hunden. At hunden vil få tur hver dag er for noen fem min men for andre tre timer som er svaret der.. Ønsker du en langhåret en som ikke røyter en som må klippes nappes osv.

Vil du gå dressurkurs valpekurs osv ? Vil du legge mned mye jobb i hunden e to første årene av dens liv for å få et bra individ?

Skrevet

Pelsstell er ikke en faktor jeg anser som avgjørende for meg, men jeg er nok ikke ute etter en hund som har ekstreme pelsstellbehov.

Tur med hunden blir gjerne en times tur hver dag.

Dersom jeg velger en valp, og ikke en ung voksen hund (her må jeg nok gjøre research på hva som vil være best), er valpekurs en selvfølge. Og da også selvsagt hele jobben som følger med å gi valpen en bra oppvekst.

Skrevet

Om du skulle velge en voksen hund, vil jeg også anbefale et enkelt hverdagslydighets-kurs eller lignende, for å få på plass litt ting for dere to, når dere blir kjent. Det er veldig lurt å ta et kurs når du får en hund i hus, bare så du får inputs på hvordan du kan lære inn ting hunden ikke allerede kan, og hvordan du kan passe på at hunden fortsetter å kunne de tingene den kan, at du ikke "avlærer" f.eks. innkallingen. :ahappy:

Ellers, hva med puddel? Enkle, greie hunder, ikke all verdens pelsstell hvis du bare skal ha en kompis, da trenger du en barbermaskin og en saks, liksom, og kanskje en børste, for å skrelle den en gang i mellom. Eller etnahund, som jeg har, men den blir nok kanskje liten for deg, og der må man trene en del innkalling fra begynnelsen av.

Tenker også at labradorer, og andre hunder på den størrelsen, krever mer mosjon enn mindre hunder for å holde seg i kondisjon og ikke bli overvektige.

Nå vet jeg ikke hva du nødvendigvis ønsker av en hund, skal den være veldig opptatt av deg? Skal den kunne gå løs i parken uten å stikke av, uten et år med innkallingstrening først? Skal dere gå mest på tur i skogen? Vil du at den skal like å være ute i all slags vær, eller er det greit om den ikke liker kulde/regn, at den evt må kles på om vinteren? Osv osv. :ahappy:

Masse lykke til med valget av hund, iallefall!

Skrevet

Vel, når jeg tenker på hund for meg, er det i utgangspunktet litt store hunder jeg liker. Det vil si, ikke mindre enn collie. Ulempen er jo at mange av dem krever en god del mosjon. Kanskje litt mer enn den timeslange turen og slikt. Men i allefall er det ikke aktuelt å skaffe seg hund før jeg bor i en leilighet med mer størrelse enn hybelen jeg har nå. ;) Puddel kunne kanskje gå an, selv om jeg aldri har falt helt for rasen..? St. Bernhardshund og Berner Sennen er vel mer i retning min smak. St. Bernhard kunne kanskje ligge opp mot mitt aktivitetsnivå og boforhold (i fremtiden), men hvordan er de som førstegangshunder?

Ja, kurs er nok lurt. Det må være en fin måte å bli kjent med hverandre, og som du sier, få den grunnleggende læringen på plass. Spørsmålet vil jo bli om jeg burde få en valp eller en voksen hund. Den avgjørelsen bør jeg nok ta etter å ha satt meg mer inn i ting - tenker å lese bøker o.l. Men en skulle tro det er best med valp - da knyttes båndene fra starten av.

Skrevet

St.Bernhard kjenner jeg ikke veldig mye til, de få jeg har møtt har vært veldig sta hunder, men herlige i gemyttet. Jeg tenker dog sånn at nei, de KREVER ikke så enormt mye. Men disse store rasene BURDE få en del mosjon, for å holde en god muskelmasse for å bære den tunge kroppen sin, det er flere av disse rasene som burde ha mye mer mosjon enn de i gjennomsnitt får. Jo bedre muskulatur de har, jo bedre bærer de seg selv, og jo mindre belastningsskader vil de utvikle.

Ellers i forhold til gemytt, vet jeg fortsatt ikke helt hva du ønsker deg. Jeg personlig har falt mye mer for berneren, enn for de andre store pelsrasene(newfoundlender, st.bernhard, pyreneer osv). Dette fordi jeg føler de er litt mindre og lettere, samt at de virker(på meg) mer førerorienterte, iallefall de jeg kjenner og har møtt.

Nå snakker jo jeg om rasene ut ifra hva jeg foretrekker, såklart, jeg foretrekker puddel mange ganger foran mange andre raser, og det er ikke mange raser jeg ville hatt selv, egentlig, etter å ha jobbet på hundepensjonat i 3 år. Men det er MIN mening, og det som passer meg perfekt kan være helt kræsj med dine ønsker. (og det tror jeg også det er.. :lol: )

Men store, tunge hunder, krever riktig mosjon. Det er også ikke det letteste å ha inne i en by, bo iallefall et sted med heis, eller i første etasje. Dersom hvisomatte for eksempel en berner sennen skulle brekke beinet eller noe(man vet aldri hva som skjer), er det ikke mye morro å bære den opp og ned trappene til 3.etasje..

Igjen, masse lykke til, ta kontakt med oppdrettere av de rasene du er interessert i, treff individer av rasene, og tenk deg godt om. Ikke tenk som så mange førstegangshundeeiere at "såklart jeg klarer en sånn rase, MIN hund skal jo ikke gjøre dumme ting". Det er det mange som har brent seg på. Tenk på alle eventualiteter. :ahappy: Og stort sett går det jo bra, på et vis!

  • Like 1
Skrevet

Det er som Novisclee skriver, de store hundene krever gjerne ikke mye morsjon, men de trenger og bør få det. Så synes du en time er mye tur hver dag bør du iallefall gå drastisk ned i størrelse, og kanskje se på miniatyrhundene.

Ellers så anser jeg f.eks en golden retriever (særlig en tispe) som en ypperlig førstegangshund, men da bør en time om dagen være absolutt minimum (jeg synes nå det gjelder for alle raser. )

Forøvrig synes jeg ikke du skal se på liten leilighet som noen hindring, har bodd på 10 kvm med en 5 mnd gammel valp jeg, ikke noe problem. Er jo ute hunden skal være aktiv, inne skal det være rolig.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk folkens! Dere er til stor hjelp. :) Jeg har forhørt meg på andre forum også, og det ser ut som mange peker ut Berner Sennen. Det er også min type hund. Jeg får ta en runde og gjøre skikkelig research på rasen, snakke med oppdrettere osv. Hva angår mosjon er en time om dagen en selvfølge. Og det vil gjøre meg like godt som hunden. Så får man prøve å legge opp til mer om det trengs. Det har jeg tid til.

Igjen, takk!

  • Like 1
Skrevet

Jeg er sikkert litt dum, men å ha hund er så mye mer enn en times tur om dagen. En halv times morgentur, minst en time midt på dagen og så en halv time om kvelden. Dette ser jeg som et minimum, uansett rase og det er for voksne hunder.

I tillegg bør alle hunder få en form for mental stimuli, eller selvfølgelig mens man er ute, likevel. Om man ikke vil bruke hunden til noe spesiellt, skal den uansett ha et minimum av hverdagslydighet inne, for å bli en omgjengelig, håndterbar hund.

Inne skal hunden også ha det godt. Har man et avslappet forhold til pels, sølelabber, tisseflekker (uhell kan skje den beste). løpetidsspor, prumping, spising av truser og møkk etc., eller skal det helst ikke syns at det bor en hund der?

Bor man i byen, er det kanskje lurt å tenke på om man orker å ta turen i skogen noen ganger i uka, eller om man skal holde seg til en rase som er like lykkelig om den får tusle i parken.

Er man avhengig av kollektiv transport, kan det være lurt å velge en rase som ikke opptar en halv buss hver gang man skal noe sted.

Har du pass til hunden hvis du skulle bli syk, skal på ferie, feire nyttårsaften etc. I såfall, hvor mye hund kan passerne takle?

Og så videre...

Skrevet

Ja, dette er ting jeg må tenke gjennom. Jeg vet i allefall at det ikke gjør noe om man ser det bor en hund der. ;) Har man hund, så har man hund, mener nå jeg. Og det kunne vært fint å ta en tur i skogen av og til, det er nok bedre enn å labbe rundt i by og park.

Om jeg tar steget ut og skaffer meg hund når jeg kommer så langt, skal jeg ha ting klart først. Jeg må vite at noen kan passe hunden dersom jeg blir syk osv. Og ha avtalt dette med dem på forhånd. Noe annet ville vært uansvarlig. Men det er veldig bra at du nevner dette, det er mye å tenke på før man tar på seg ansvaret!

Skrevet

For å si det sånn da, jeg har en grand danois (gigant hund), hun er rolig hele dagen selvom vi ikke går noe særlig på tur, men hun orker også lange turer i skogen. Nå er hun fortsatt ung og har et ganske høyt aktivitetsbehov, men det tror jeg de trenger uansett disse store hundene, selvom de virker rolige så er det ikke bra for kroppen å ligge stille hele tiden.

Nå er det riktig nok ikke så store hunder du vurderer men.

Av rase tror jeg det er ganske mange som kan passe egentlig :) Det viktigste er at du finner en rase som passer deg, og lese deg opp på den og se om du kan gi den rasen det den trenger

Edit. ser det kan missforståes over her. Granden er rolig de dagene det ikke skjer noen ting, men vi går stort sett over en time løs i skogen hver dag, eventuelt båndturer (noe vi sjelden gidder..)

Skrevet

Ja, dette er ting jeg må tenke gjennom. Jeg vet i allefall at det ikke gjør noe om man ser det bor en hund der. ;) Har man hund, så har man hund, mener nå jeg. Og det kunne vært fint å ta en tur i skogen av og til, det er nok bedre enn å labbe rundt i by og park.

Om jeg tar steget ut og skaffer meg hund når jeg kommer så langt, skal jeg ha ting klart først. Jeg må vite at noen kan passe hunden dersom jeg blir syk osv. Og ha avtalt dette med dem på forhånd. Noe annet ville vært uansvarlig. Men det er veldig bra at du nevner dette, det er mye å tenke på før man tar på seg ansvaret!

Syns du virker reflektert og klar for å få hund, jeg. For å være aldeles ærlig, fikk jeg min første hund lenge før jeg hadde tenkt gjennom noe som helst. Det gikk aldeles utmerket :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...